Enkelte bekymrer seg for at eksperimentene ved LHC skal gå galt:
Dypt under bakken, noen mil utenfor Genève, har europeiske og amerikanske forskere bygget en 27 km lang tunnel. Konstruksjonen går under navnet Large Hadron Collider (LHC) og vil være åstedet for tidenes heftigste partikkelkollisjon. I august skal protoner sendes mot hverandre med enorm kraft i den mektige generatoren. Etter planen. Men det finnes krefter som ønsker å stoppe det gigantiske eksperimentet. De hevder at risikoen forbundet ved å la protoner kollidere med så stor intensitet, ikke er skikkelig utredet. I verste fall kan verden bli slukt opp av et stadig voksende og menneskeskapt svart hull, hevdes det.
Den pensjonerte stråleinspektøren Walter Wagner og vitenskapsjournalisten Luis Sancho står bak et søksmål anlagt mot amerikanske myndigheter. De vil at USA skal stoppe sin finansielle støtte til forskningsinstitusjonen CERN som står bak LHC. I klagen beskylder de institusjonen for å ha skjult risikoene forbundet med forsøket, og for at de ikke har maktet å dokumentere at partikkelkollisjonen er trygg.
Først må det sies at LHC er noe av det mest spennende jeg kan tenke meg. Resultatene av de forsøk som gjøres der vil kunne gi oss ny kunnskap som er uhyre verdifull. Et av målene er blant annet å påvise det hypotiserte Higgs-bosonet som er årsaken til at legemer har masse og treghet. Higgs-bosonet er den siste elementærpartikkel de fysiske teorier har sagt må eksistere men som vi ennå ikke har påvist direkte.
Men er det verdt å finne ut dette for enhver pris? Spesielt når risikoen er at hele vår klode og solsystem kan forsvinne i et sort hull? Vel, personlig kan jeg ikke tenke meg noe mindre skummelt enn nettopp dette. Hvis hele kloden vår ganske spontant skulle slukes av et raskt ekspanderende sort hull ville vi ganske umiddelbart dø og forsvinne for evig og alltid. Dette vil ikke ha noe som helst å si til eller fra for resten av universet, og det ville ikke være noen levende intelligente organismer som ville savne oss, hvertfall ikke av samme art som oss selv. For meg er det en helt absurd tanke å bekymre seg over at vi alle skulle forsvinne ganske spontant, uten lidelse eller noen til å savne oss. Det vil ikke bety noe som helst. Vi vil bare slutte å eksistere om organisk komplekse vesener og that's it.
Det minner meg litt om debatten under denne bloggposten hvor en kommentator mente det var relevant hva som skjedde med ens eget lik etter at man var død. Det er en måte å tenke på som er helt uforståelig for meg og som etter mitt syn forteller at vedkommende ikke er i stand til å ta innover seg hva død er eller i det hele tatt kunne tenke seg et univers uten ens egen bevissthet tilstede på et eller annet plan. Det samme tankesettet er vel også mye av årsaken til at religion og gudstro eksisterer.
Brian Dunning har for øvrig tatt for seg denne frykten for at LHC skal utslette vår klode i sin ukentlige podcast Skeptoid. Anbefales!
