Hver gang debatten om innvandring, islam, rasisme eller kriminalitet kommer opp i denne bloggen og andre steder, raser det inn med kommentarer hvor folk peker på dette:
Alle overfallsvoldtekter i Oslo blir begått av ikke-vestlige innvandrere!
Påstanden har de selvsagt plukket opp fra ulike medieoppslag, spesielt i perioden 2009-2011. I faksimilen fra Aftenposten øverst i denne bloggposten ser vi at daværende leder for Oslo-politiets volds- og sedelighetsseksjon, Hanne Kristin Rohde, i april 2009 hevdet at innvandrere stod bak alle anmeldte overfallsvoldtekter i Oslo i perioden 2006 til 2008.
NRK Dagsrevyen innledet sin sending den 25. mai 2011 med følgende ord:
– Alle overfallsvoldtektene i Oslo de siste fem årene er begått av menn av utenlandsk opprinnelse.
Dette ble gjentatt av flere andre medier. Men påstanden var feil. Politiet reagerte, og Ingjerd Hansen, seniorrådgiver i Oslo politidistrikt, uttalte følgende:
– Overskriften som NRK Dagsrevyen hadde, stemmer ikke med virkeligheten.
Mistolket statistikk
Påstanden om at alle overfallsvoldtekter i Oslo var begått av innvandrere var nemlig bare korrekt om man plukket vekk over 80 prosent av de anmeldte tilfellene.
Aftenposten-oppslaget baserte seg på Politiets egen rapport, "Voldtekt i Oslo 2007". La oss se litt på disse tallene. I 2007 var det 33 personer som ble utsatt for overfallsvoldtekt. Det var registrert opplysninger om 38 gjerningsmenn, altså ble noen av voldtektene utført av flere på en gang. Av disse var det kun 6 personer som var identifisert og siktet, og alle disse var av "ikke-norsk bakgrunn". Av de uidentifiserte var 26 beskrevet som å ha "ikke-norsk bakgrunn", mens to av dem ble beskrevet som norske. Fire av dem manglet beskrivelse.
Allerede ut fra dette ser vi at selv om menn med ikke-vestlig bakgrunn i aller høyeste grad var overrepresentert, så utgjorde de ikke samtlige gjerningsmenn.
Definisjonen "ikke-norsk" i Politiets rapport er også svært upresis og sier ingenting om at gjerningsmennene er "mørkhudede" eller av ikke-vestlig opprinnelse, og enda mindre om de er asylsøkere, arbeidsinnvandrere, turister eller annet. Politiet følger Statistisk sentralbyrå (SSB) sin definisjon av ikke-norsk: "en person der begge foreldre er født utenfor Norge". Ergo trenger ikke gjerningspersonene som defineres som "ikke-norsk" være hverken asylsøker eller førstegenerasjonsinnvandrer. En "ikke-norsk" i statistikken kan være en person født og oppvokst i Norge, men med innvandrerforeldre.
Legges norsk statsborgerskap til grunn, vil tallene for "norske" være vesentlig høyere, skriver Politiet i sin rapport. Politiets rapporter sier uansett ikke noe klart om at "ikke-norsk" er det samme som "ikke-vestlig". Dermed kan vi ikke si noe om den faktiske etniske tilhørighet til rundt 80 prosent av de som har begått overfallsvoldtekter.
Hva så med 2010? I rapporten "Voldtekt i den globale byen" ser vi at det ble anmeldt 24 overfallsvoldtekter og forsøk på overfallsvoldtekter. Kun 5 av gjerningsmennene ble identifisert, og alle disse var "ikke-norske". Men Politiet skriver:
Inkluderer man de som ikke er identifisert, men kun beskrevet av den fornærmede, oppgis imidlertid flere med nordisk/vestlig utseende.
Igjen ser vi at påstanden om at samtlige gjerningsmenn var "ikke-norske" kun er basert på de rundt 20 prosent gjerningsmenn som faktisk ble identifisert og siktet. De resterende åtti prosent tas elegant ut av regnestykket når folk hevder at samtlige gjerningsmenn er ikke-norske.
Politiet skriver følgende om de identifiserte gjerningsmenn som endte opp med å bli siktet for overfallsvoldtekter i 2010:
Den etniske profilen varierer innenfor de ulike voldtektstypene, men for samtlige unntatt overfallsvoldtekt er norske gjerningspersoner den største gruppen. Overfallsvoldtektene omhandler imidlertid kun 6 forhold, hvor samme gjerningsmann sto ansvarlig for to (5 unike personer mistenkt/siktet i 6 anmeldelser). I 4 av de seks anmeldelsene (3 unike menn) var gjerningsmannen fra Midt-Østen, i en overfallsvoldtekt var mannen fra Afrika, og i en annen fra Asia. Påstanden om at alle overfallsvoldtekter begås av utlendinger støttes dermed av disse tallene, skjønt basisen for uttalelsen er liten og utvalget spesielt. To av de 5 ulike identifiserte gjerningsmennene bak overfallsvoldtekt var svært unge - under 18 år - og to hadde alvorlige psykiatriske diagnoser. Dersom man utvider materialet med også de 16 overfallsvoldtektene der personen ikke er identifisert, men gitt et signalement fra offerets side, oppstår et annet bilde: 8 av gjerningsmennene hadde afrikansk/mørkhudet utseende, 5 var vestlige/lyse/nordiske og 4 hadde asiatisk utseende. Hvor mange ulike personer som står bak disse beskrivelsene på gjerningsmennene er usikkert, siden gjerningspersonene bak overfallsvoldtekter har en tendens til å begå flere overgrep.
Tall fra 2011 viser at av fem identifiserte gjerningsmenn i overfallsvoldtektssaker var to fra Afrika, to fra Asia, og én fra Norge. Igjen ser vi at påstanden om at alle gjerningsmenn er ikke-vestlige innvandrere er feil. Og Politiet understreker:
Det er ingen grunn til å trekke den konklusjonen at disse er representative verken for resten av gjerningsmennene anmeldt for overfallsvoldtekt eller for de etniske gruppene de har røtter i.
Å trekke konklusjoner om ulike befolkningsgrupper basert på en håndfull menneskers ugjerninger, er statistisk idioti.
Sosioøkonomiske forhold
Vi har altså sett at en del av gjerningsmennene beskrives som "norske". Likevel er det et faktum at de aller fleste ble beskrevet som "ikke-norske" av ofrene. Betyr det at "fremmede" er mer tilbøyelige til å voldta? At de har et råttent kvinnesyn og lav respekt for menneskeverdet? At de er mer kriminelle og voldelige av natur? Nei. Og her er Politiet svært tydelige:
Variasjonene som uttrykkes her er i imidlertid basert på små tall og vil med all sannsynlighet forandres og forsvinne dersom større deler av mørketallet ble inkludert i materialet. Samlet gir materialet støtte til konklusjonene i kriminologisk forskning om at voldtekter og andre forbrytelser har lite å gjøre med innvandrere og kulturelle forskjeller.
Dette utdypes videre i rapporten:
Det er stor sannsynlighet for at forskjellene mellom gjerningsmennene forandres dersom anmeldelsestilbøyeligheten øker eller jevner seg ut mellom ofre for gjerningsmenn med norsk og ikke-norsk bakgrunn. Videre er det sannsynlig, ifølge ny forskning fra Sverige, at den samme forklaringen gjelder for begge gruppene, nemlig sosioøkonomiske faktorer hos foreldre og nabolag, men at dette rammer flere menn med utenlandsk landbakgrunn.
[...]
I gjennomgangen ellers framgår det en forskjell knyttet til at de unge ikke-norske gjerningspersoner oftest anmeldes for voldtektstyper der partene er ukjente for hverandre, som i overfalls- og sårbarhetsvoldtekter samt i noen grad festvoldtekter.
[...]
Samtidig kan også en del av forklaringen være at anmeldelsestilbøyeligheten blant kvinnene er større når uønskede eller krenkende hendelser skjer i tilknytning til ikke-norske personer enn når norske menn står bak. Det er lettere å anmelde ”fremmede” enn personer man kjenner selv eller nettverket til.
Med andre ord: Politiet mistenker at ikke-norsk gjerningsmenn anmeldes oftere enn "norske" gjerningsmenn i saker med overfallsvoldtekter. Men enda viktigere er det at overrepresentasjonen av ikke-norske gjerningsmenn i saker med overfallsvoldtekter kan tilskrives sosioøkonomiske faktorer.
Politiet skriver:
Igjen må det understrekes at den sterke overrepresentasjonen av personer med minoritetsbakgrunn for flere av voldtektstypene ikke kan tolkes som er resultat av at fremmed kultur er en årsaksforklaring for voldtekt. Anmeldelser gjelder kun et fåtall av de voldtekter som skjer og anmeldelsestilbøyeligheten er ikke lik overfor gjerningsmenn med norsk og annen landbakgrunn. Videre tilsier grundig kvantitativ forskning at den statistiske forskjellen i kriminell adferd mellom etniske grupper forsvinner dersom man kontrollerer for sosioøkonomiske forhold personene har vokst opp med her til lands.
Feilaktige fellesnevnere
Vi mennesker trenger å identifisere farer i klart definerte båser. Det er en overlevelsesmekanisme som kan være nyttig. Fra dyreverdenen vet vi at giftige arter ofte har sterke farger som et signal til andre rovdyr om at de bør styre unna. Dette kan også utnyttes av ugiftige arter som tilpasser seg det faktum at sterke farger får rovdyr til å holde seg borte. Vi har evolvert til å se etter overfladiske og tydelige tegn på fare.
Så hva er den mest åpenbare fellesnevner for de som står bak overfallsvoldtekter? Jo, de er brune i huden. De er "ikke-norske" av utseende. Ergo legger vi intuitivt til grunn at det som gjør disse menneskene til voldtektsforbrytere er at de kommer fra en annen del av verden. De er "fremmede". Enten er denne tendensen til voldtekt kodet inn i genene deres, ellers så stammer det fra deres kultur eller religion.
Men dette er feil. Her spiller hjernen vår oss et puss. Den søker enkle løsninger og tydelige grupper, men bommer fullstendig på hva som er den egentlige fellesnevneren.
Fellesnevneren er nemlig ikke etnisk, kulturell eller religiøs opprinnelse, men derimot hvordan disse menneskene har vokst opp og hvordan de lever her i landet. En ung, arbeidsledig mann med dårlig økonomi vil være mer tilbøyelig til å voldta enn en eldre mann i god jobb. Uavhengig av "hudfarge". Men innvandrere med ikke-vestlig bakgrunn er overrepresentert i gruppen "arbeidsledige, unge menn på trygd", og vil derfor også være overrepresenterte i gruppen "voldtektsforbrytere".
Dette betydelige overlappet av to grupper lurer oss. Gruppen med "unge menn på trygd" overlapper i stor grad med "brune mennesker". Sistnevnte faktor kan vi se med våre egne øyne. Det er en overfladisk og enkelt identifiserbar fellesnevner. Det er derimot ikke så lett å vite om en person er arbeidsledig eller trygdet. Det krever litt mer bakgrunnsinformasjon. Derfor faller vi ned på den enkle løsningen. Den overfladiske. "Brune mennesker er voldtektsforbrytere."
Det samme gjelder all form for voldskriminalitet, men det er like feil der. For å sette det på spissen: Hvis de aller fleste innvandrere fra ikke-vestlige land var 50 år gamle kvinner, så ville ikke-vestlige innvandrere vært sterkt underrepresentert på kriminalitetsstatistikkene.
Så enkelt er det. Fellesnevneren er ikke hudfarge eller religion. Fellesnevneren er kjønn, alder, økonomi og sosiale forhold. Det er en overrepresentasjon av unge menn som mottar sosiale stønader i gruppen av ikke-vestlige innvandrere i Norge. Hvilken hudfarge eller religion disse har, er irrelevant for om de vil bli voldtektsforbrytere eller ikke.
For å unngå å la tabloidenes overskrifter føre til en frykt for "mørkhudede", må man altså tenke et steg lenger enn det magen gjerne vil. Det er det dessverre ikke alle som evner, og derfor oppstår den type irrasjonelle argumentasjon som jeg viste til innledningsvis.
Kvinnesyn som forklaring?
Avisen Utrop skrev i fjor en artikkel med mye av det samme budskapet som jeg har i denne bloggposten, men den fikk dessverre så alt for liten oppmerksomhet. Utrop skrev at Rohde gikk ut og ryddet opp i sine sleivete uttalelser i ettertid. Hun presiserte blant annet at det bare i et lite fåtall av tilfellene var asylsøkere som var gjerningsmenn.
Men Rohde bommet også grovt på et annet punkt da hun uttalte seg til Aftenposten i 2009:
Hanne Kristin Rohde sier til NRK at gjerningsmennene enten er traumatiserte eller psykisk skadet, eller at de kommer fra et land der vold mot kvinner er vanlig.
- Vi ser at flere av dem har et kvinnesyn som tilsier at de når som helst kan ta kontroll over andre personer, da helst kvinner, sier Rohde.
Men Politiets rapporter understøtter ikke dette. De påpeker tvert i mot at man ikke kan gjøre slike generaliseringer, og at den eneste fellesnevner for gjerningsmennene ser ut til å være sosioøkonomsike faktorer. Politiet skriver i sin 2011-rapport:
Grove generaliseringer om at Oslos voldtektsmenn er utlendinger og i hovedsak muslimer, er både feilaktig, utilstrekkelig og uheldig.
Nettopp. Det er ufattelig trist å tenke på hvor mye skade disse uheldige uttalelsene fra Rohde har medført når Politiets egne rapporter sier det motsatte av henne.
Konklusjon
Hva betyr så alt dette? Vel, først og fremst betyr det at påstanden om at samtlige overfallsvoldtekter begås av ikke-vestlige innvandrere er feil. Både i 2007, 2010 og 2011 var det beskrevet flere gjerningsmenn med norsk (eller vestlig) utseende. I tillegg antar politiet at de med ikke-vestlig utseende oftere anmeldes enn de med norsk eller vestlig utseende, ofte fordi dette kan være folk man kjenner og dermed ikke er like tilbøyelig til å anmelde. Påstanden om at samtlige overfallsvoldtekter begås av ikke-vestlige innvandrere må legges død nå.
Det andre vi kan lære av dette er litt mer komplisert, og her er nok kjernen til svært mye rasisme og fremmedfrykt i Norge i dag: Det er ikke etnisk opprinnelse, religion eller kultur som avgjør om man blir voldtektsforbryter eller ikke. Det er derimot oppvekstforhold og leveforhold.
Som vi så i tallene for 2010 var også gjerningsmennene enten svært unge, eller de hadde alvorlige psykiatriske diagnoser. I 2011 var 4 av 5 identifiserte gjerningsmenn uten arbeid og mottok trygd eller sosial stønad. Den siste var under utdanning. Fire av fem var også kjent av politiet og tidligere mistenkt eller siktet for tidligere kriminelle forhold.
I rapporten "Voldtekt i den globale byen 2011: Anmeldelser og medieoppslag" understreker politiet:
Det må også understrekes at enhver ”overrepresentasjon” av enkelte grupper omhandler en vanskelig sammenlikning basert på bofast befolkning, mens byen til enhver tid brukes av et stort oppland og til- og gjennomreisende med ulike opphav.
Dette er viktig å merke seg. Ikke noe sted i politiets rapporter fastslår man at gjerningsmenn er asylsøkere, innvandrere eller fastboende. De som er "ikke-norske" kan både være gjennomreisende, asylsøkere, innvandrere, turister, eller gutter/menn som er født og oppvokst i Norge, men med to foreldre som er født i et annet land, alt fra Sverige til Irak.
Innenfor den ørlille, men dog så alvorlige, fliken av kriminalitet merket overfallsvoldtekt, ser vi altså en svært sterk overrepresentasjon av ikke-vestlige gjerningsmenn. Men antall gjerningsmenn er svært få, og de er ikke representative for sin gruppe. Å bruke denne marginale gruppen mennesker til å generalisere rundt alle andre som ser like ut på overflaten, er fullstendig meningsløst.
Ergo kan man i beste fall bruke tallene for overfallsvoldtekter til å føre en debatt rundt integreringspolitikk eller hvordan vi tar vare på psykisk syke. Men man kan ikke under noen omstendigheter bruke tallene for overfallsvoldtekter til å begrunne sine innvandringsfiendtlige holdninger, til å begrunne rasisme, eller til å hevde at innvandring er et problem for Norge. Statistikken for overfallsvoldtekter sier nemlig ingenting om dette.
Oppdatering:
Det kan også være verdt å merke seg tallene for 2012 som viser en nesten 50/50 fordeling mellom gjerningsmenn med "nord-europeisk" opphav og "ikke nord-europeisk" opphav:
