Etter min bloggpost om HelseHildes bærtur - eller helsereise som hun selv kaller det - er det blitt en del diskusjon i kommentarfeltet til denne bloggposten, hvor også Hilde Larsen (Hilli) kom med noen innspill.
Det sentrale spørsmålet er: Hva er personangrep, og har jeg gått over streken?
Hilde trekker frem følgende sitat om henne fra nevnte bloggpost:
en farlig og fullstendig bortreist kvinne med en intellektuell kapasitet til å forstå verden rundt seg på høyde med en litt sløv ti-åring
Hun og andre mener at dette er et klart personangrep. Men la oss se litt på sitatet i sin fulle sammenheng. Jeg skrev:
Alt dette våset kan hun få lov til å mene. Men da må hun også tåle at fornuftige mennesker kaller henne en farlig og fullstendig bortreist kvinne med en intellektuell kapasitet til å forstå verden rundt seg på høyde med en litt sløv ti-åring.
Karakteristikken av Hilde er nemlig kvalifisert. Jeg sier ikke at Hilde er slik eller slik. Jeg sier at om hun velger å fremsette fullstendig hårreisende ideer med åpenbare faktafeil, og velger å møte enhver korrigering av hennes beviselig feilaktige helsepåstander med arroganse, så må hun tåle å bli kalt både det ene og det andre. Det er en viktig nyansering. Jeg sier ikke noe om hva Hilde er, men derimot noe om hvordan hun fremstår gjennom sin selvvalgte oppførsel. Jeg sier noe om hvordan mange andre da vil karakterisere henne. Inklusiv meg selv.
Påstanden står altså ikke alene. Den består ikke av en isolert setning hvor jeg skriver at "HelseHilde er en farlig og fullstendig bortreist kvinne med en intellektuell kapasitet til å forstå verden rundt seg på høyde med en litt sløv ti-åring". Nei, jeg bruker derimot først 7-8 avsnitt med konkrete eksempler på hennes uttalelser og reaksjoner på kritikk, for så å konkludere med at alt dette har hun lov å si og gjøre, men konsekvensen av det blir at hun må forvente at folk ikke lenger tar henne seriøst og vil anse henne som mindre intelligent. Ikke hvem som helst. Ikke heiagjengen i Grungbloggen. Ikke aksjonærene i altshop.no eller "Dr" Young sitt alternativimperie. Ikke dem, men oppegående mennesker. Mennesker som ser verdien av å teste sine sannheter mot den objektive verden heller enn å påstå at verden er fylt med rosa enhjørninger bare fordi det føles best slik.
Det er ikke et personangrep. Det er en velargumentert og veldokumentert karakteristikk til skrekk og advarsel.
Men enda viktigere er kanskje dette: Personangrep eller ei så avfeies ikke en eneste av hennes påstander basert på denne karakteristikken av hennes person. Nei, karakteristikken kommer først etter å ha gjennomgått argumentene og påstandene hennes isolert sett, målt mot vitenskap og objektive standarder, uavhengig av hennes person. Ingen av hennes påstander er stemplet som feilaktige eller falske på det grunnlag at HelseHilde er HelseHilde. De er derimot lest, gransket og motsagt med tunge argumenter og gode referanser.
Først når dette er gjort. Først når HelseHilde er avkledd som en fundamentalt kunnskapsløs skribent med et lemfeldig forhold til fakta og dokumentasjon. Først nå hun har skutt seg selv i foten så mange ganger at det bare er skinnfeller igjen. Først da, og bare da, er fundamentet gjort klart, av henne selv, til å reise en høy statue av en klovn, male nesen flammende rød, og skru opp plaketten med "HelseHilde" inngravert.
Dette handler også om patos. Om engasjement. Om følelser. Uten den emosjonelle drivkraft blir tekstene livløse, og meningene utydelige. Men denne drivkraften må temmes, og den giftige hale må aldri få stikke uten at den er festet til en tung kropp av gjennomtenkt, rasjonell, faktafundamentert argumentasjon. Påstandene og "helsefaktaene" til Hilde må skytes ned med patroner av saklig rasjonalitet. Først når det er gjort kan man slippe en fjert i hennes generelle retning.
Vi må tåle at folk som sakte men sikkert maler et bilde av seg selv i det offentlige rom også blir vurdert ut fra dette selvportrettet. Det er mange som mener mye også om meg. Og tro meg, jeg har fått høre mye rart i kommentarfeltet her i bloggen og andre steder. Fordi gjennom alt jeg skriver og gjør, i blogg, på Facebook og på Twitter, maler jeg mitt eget offentlige portrett. Det må jeg tåle at folk vurderer meg ut fra. Det må jeg tåle at folk kommenterer. Alt jeg skriver og gjør er tross alt en del av min person. Jeg er ikke separat fra meningene mine. Men hvis disse personlige kommentarene brukes for å avfeie min argumentasjon, faller de automatisk døde til jorden.
Det samme burde gjelde for HelseHilde. Bare om jeg brukte personkarakteristikk for å avfeie hennes påstander, ville det være skivebom. Når jeg derimot velger å rette en lyskaster på hennes eget selvportrett og rope "slik ser bildet ut!", er det etter mitt syn helt på sin plass.
