Dagbladet slår i dag til med ukens mest spekulative overskrift:
Hva tenker du når du leser dette? Min første innskytelse er at Henning Hauger hadde et skadet ben og at møtet med denne tyske "mirakeldoktoren" helbredet ham.
I starten av artikkelen kan vi også følgende:
Men oppholdet i Tyskland ble ikke helt som han drømte om. Smerter i lysk og mage satte ham på sidelinja, og nå er Hauger lånt ut til Lillestrøm.
- Jeg er helt skadefri, sier han utenfor garderoben på Åråsen etter 0-0 mot Viking i går.
Hauger var ute av stand til å spille fotball, men er nå helt skadefri. Tysk mirakeldoktor. Helt skadefri. Tysk mirakeldoktor. Helt skadefri. Vi må vel anta at denne tyske "mirakeldoktoren" altså helbredet Hauger med sine kontroversielle metoder? Det høres slik ut, ikke sant? Hauger beskriver seansen slik:
- Han satt og kjente på meg. Det var av litt spesiell karakter. Han lukket øynene sine og lagde show. Jeg vet ikke helt hva han drev med. Men han levde seg tydeligvis inn i musklene.
Mystisk og fascinerende. Hva er det denne mirakeldoktoren gjør som ikke moderne legevitenskap vet om? Ikke så mye åpenbart, for halvveis ned i teksten får vi høre hvordan det egentlig gikk:
- Det var litt spesielt. Men jeg vil ikke si at han var en mirakelmann. Jeg ble sendt videre til en annen lege som opererte meg. Men problemene dukket opp igjen. Så ble jeg sendt til en ny lege. Og etterpå har det gått greit.
Vent litt, hva? Historien som starter så lovende om denne tyske mirakeldoktoren som har helbredet et lass kjente fotballspillere og som denne norske spilleren også oppsøkte viser seg å være en historie om at god, gammeldags legevitenskap gjorde ham frisk?
Det er dette som er så skummelt med journalistikken i dag. De vet hva som selger. Deres jobb er ikke å beskrive sannheten eller levere solid innhold basert på gode kilder, men derimot å generere klikk. Tittelen "Ble frisk etter operasjon" gir ikke så mange klikk. Men en tittel som antyder at fotballspilleren ble frisk ved å oppsøke en "mirakeldoktor" pirrer nysgjerrigheten. Samtidig bidrar det til å bygge opp under myten om at denne mirakeldoktoren må ha noe for seg, for selv om han ikke egentlig helbredet Hauger, så sitter folk igjen med en hel del informasjon om hvor mange andre han skal ha helbredet
Litt sånn Snåsamannen-aktig. De konkrete og dokumenterbare historiene om at Gjerstad har helbredet noen fra en ikke selvbegrensene sykdom er fullstendig ikke-eksistsrenede, men i hver eneste artikkel om Snåsamannen får vi servert en hel del kontekst om at skal ha hjulpet 50 000 mennesker, at han skal ha mirakuløse evner, og alt det andre vi er vant til å høre om att og om att og om att. Det skaper et bilde i hodene til folk om at Snåsamannen kan helbrede sykdom, selv om artiklene vi leser faktisk aldri kan vise til noen slike eksempler. Alle bare gjentar hverandre i en evig sirkelronk av "hear-say kildehenvisninger" slik at det til slutt er blitt en Sannhet.
Sannhet i Presseland
Vi trenger ikke en presse som klikkhorer seg for hallik Gjerstad eller hallik Müller-Wohlfart. Vi trenger en kritisk presse som unngår å konstruere sine egne Sannheter i Presseland slik at det til slutt fremstår som legitimt å gjengi påstander de selv har konstruert i felles gjensidig forståelse for Klikkets Verdi.
Puh.
Vi trenger journalister som tør bryte sirkelen. Som tør si at vent litt, denne påstanden om at Snåsamannen skal ha hjulpet 50 000 har vi strengt tatt ingen annen grunn til å gjengi annet enn at vi alltid har gjort det sånn. Kan den egentlig verifiseres? Og kan det verifiseres at Müller-Wohlfart har helbredet noen med sine kontroversielle metoder? Hadde han noe med helbredelsen av Henning Hauger å gjøre? Neppe. Hva med å heller være ærlige om det fra starten da slik at dere slipper å konstruere en hel rekke "kontekst" som manipulerer leseren til å tro at Sannhetene i Presseland faktisk representerer virkeligheten på noe vis? Det hadde bidratt til å gjøre verden til et bedre sted.
Pressen har makt til å gjøre noe med den kollektive vrangforestillingen om at Snåsamannen har mirakuløse evner eller at klarsynte kan finne bortkomne hunder. De må starte med å tie dem ihjel. Det er lov å nevne i en bisetning en gang at mange tror Snåsamannen har mirakuløse evner eller at Elvis lever, men ved å kjøre sak etter sak uten noe reellt innhold, kun støttet opp av de kunstige krykkene som den selvkonstruerte kontekst i Presseland gir dem, så skader de samfunnet.
De gjør det motsatte av hva vi trenger pressen til. Vi trenger en presse som er bullshit-detektorer og som rydder opp i samfunnet, ikke en presse som bidrar til forsøpling av folks sinn. Og nå snakker jeg ikke om at de skriver om pupper og Beckham og Tone Damli og fjas, det må de gjerne gjøre. Det er underholdning og presenterer ingen påståtte Sannheter. Men å masseprodusere artikler om mirakuløse fenomener hvor eneste bevis for sannhet er at de selv har skrevet om det som sannheter før, er derimot som å strø Creutzfeldt-Jakobs prioner i hjernen til leserne.
Slutt med det.
Helst nå.
Dere har et ansvar, kjære journalister. Eller skal vi heller si ærede redaktører, fordi til syvende og sist er det dere som tar disse beslutningene. Pressen skal bidra til å forme samfunnet, ikke bare blindt gjengi strømningene i det, uansett hvor usanne og idiotiske. Det gir en forsterkende effekt, for det som står på trykk om og om igjen må vel være sant? Pressen fordummer. Pressen pisser på oss - og tar betalt for det. Vi er alle ofre for en gigantisk Golden Shower, og pressens blære synes å være utømmelig.
Det er på tide å bryte Den Onde Sirkel. Snåsamannen må ties ihjel. Klarsynte må kun nevnes om de faktisk kan legge frem dokumentasjon på at de har gjort noe spesielt. Artikler om hva folk måtte tro og mene om Ting Som Åpenbart Ikke Er Mulig, uten et eneste kritisk innspill, skader oss i det lange løp. Det gjør verden til et verre sted. Det er gjødsel til ugresset i samfunnet. Det er usannheter satt i system, og redaktørene vet egentlig bedre.
Så slutt med det.
Helst nå.
