Denne Dagbladet-artikkelen har blitt trukket frem av flere de siste par dagene, så jeg føler for å kommentere den her i bloggen. Saken handler atter en gang om det kunstige søtningsstoffet aspartam.
Som jeg skrev i en bloggpost for ikke så lenge siden, så ga det europeiske organet for matsikkerhet, EFSA, ut en foreløpig pressemelding om at de ikke så noen grunn til å endre retningslinjene for bruk av aspartam etter at de nylig har gått gjennom all tilgjengelig forskning på stoffet. De mener fortsatt det er trygt i de anbefalte doser, og man skal innta urealistiske store mengder kunstig søtede produkter før man er i nærheten av å nå den dose som teoretisk sett kan gi milde og forbigående bivirkninger.
Likevel er ikke alle fornøyde med dette:
Nå går den britiske professoren Erik Millstone ved Sussex-universitetet til kraftig angrep på EFSA-panelet med krav om at nye funn om aspertam og helserisiko blir nøye gjennomgått, skriver Mail online.
I sin gjennomgang av vitenskapelig litteratur om aspertam kaster EFSA over bord mer enn 20 studier som har pekt på ulike negative helseeffekter av aspertam, som for tidlige fødsler og ulike typer kreft.
Han nevner 20 studier, men trekker frem spesielt to, og disse to er svært godt kjent og brukes alltid av folk som frykter aspartam:
Millstone viser til flere studier som stiller spørsmål om hvor trygt aspartam egentlig er og som understreker behovet for mer forskning på søtstoffet.
Et EU-finansiert prosjekt publisert i 2010 fant at gravide kvinner som drakk kunstig søtet brus har større risiko for å føde for tidlig.
Millstone trekker også fram en uavhengig studie fra Italia, hvor rotter utviklet flere typer kreft etter å ha blitt gitt doser med aspartam som ikke skiller seg veldig fra gjeldende retningslinjer for daglig inntak hos mennesker.
Professoren fremstiller det som om EFSA nesten på ren automatikk har forkastet studier som viser negativ helseeffekt, men har han egentlig rett i det? Nei, selvsagt har han ikke det. Tvert i mot har EFSA redegjort grundig for hvorfor de har "forkastet" de to nevnte studiene.
Rottestudien
I denne artikkelen, publisert i februar 2011, forklarer EFSA hva de mener om de to studiene. Om rottestudien skriver de:
The study by Soffritti et al. (2010) is a long-term carcinogenicity study in mice with transplacental exposure to the artificial sweetener aspartame. The authors concluded that, based on their results, aspartame induces cancer in the livers and lungs of male Swiss mice. EFSA has evaluated this carcinogenicity study and has concluded that, on the basis of the information available in the publication, the validity of the study and its statistical approach cannot be assessed and that its results cannot be interpreted. Furthermore, in view of the generally recognised lack of relevance for human risk assessment of the type of tumours observed in Swiss mice when they are induced by non-genotoxic compounds, EFSA concluded that the results presented in Soffritti et al. (2010) do not provide a sufficient basis to reconsider the previous evaluations by EFSA on aspartame.
En artikkel på Matportalen (som nå er borte men som er gjengitt på politikkavisen.no) forklarer dette på forståelig norsk:
The Europaen Ramazzini Foundation har gjennomført en langtidsstudie på effekten av aspartam i rotter. Studiet konkluderte med at resultatene indikerte at aspartam kan forårsake kreft og at dagens bruksbetingelser og inntak bør revurderes. I studiet ble det brukt flere dyr per dose aspartam, og flere dosegrupper enn det som er vanlig ved dyreforsøk. Studiet hadde derfor potensial til å avdekke effekter som opptrer sjeldent.
EFSA vurderte gjennomføringen av studiet. Det viste seg at et stort antall av dyrene som ble brukt hadde kroniske sykdommer i lunger og andre organer, både i kontrollgruppen og de som fikk aspartam. Disse sykdommene påvirket resultatene.
EFSA konkluderte med at dataene viste at økning i antall krefttilfeller var ikke relatert til aspartam, men sannsynligvis en effekt av lungesykdommen. I tillegg kunne ikke økningen i antall krefttilfeller relateres til større menger aspartam. Andre funn som ble gjort er vanlig i rotter som får høye doser av stoffer, og er ikke relevant for mennesker.
Ser vi på hva Vitenskapskomiteen for mattrygghet skrev tilbake i 2005, så er det lite som tyder på at EFSA bare har avvist Soffritti-studien sånn helt uten videre. Tvert i mot har de ivret etter å granske resultatene fra denne studien, og dette har de gjort grundig:
De første resultatene fra en italiensk undersøkelse utført på rotter for å vurdere om aspartam kan ha kreftfremkallende effekt, ble offentliggjort på en pressekonferanse i Bologna i sommer. EFSA gikk da ut med en pressemelding om at de nye resultatene på aspartam vil bli nærmere vurdert av EFSAs vitenskapelige eksperter. EFSA har signalisert at de er klare til å starte dette arbeidet, og at det vil bli gitt høy prioritet, men så lenge de ikke mottar det nødvendige datamaterialet fra de italienske forskerne har de ikke mulighet til å komme i gang med arbeidet. Dette understrekes i et brev fra EFSAs fungerende direktør som ble oversendt til forskningsinstituttet Ramazzini den 29. november. EFSA anslår at de vil trenge fra 3-5 måneder til å gjennomføre en ny risikovurdering av aspartam når de nødvendige dataene er oversendt.
Direktør for sekretariatet i VKM, Kirstin Færden, som er Norges representant i EFSAs Advisory Forum, var tilstede da problemstillingen ble diskutert i London fredag 25. november. Verken EFSA eller representantene fra EU-landenes risikovurderingsorganer ser på det nåværende tidspunkt grunn til å anbefale endringer med tanke på forbrukeres inntak av aspartam, men mener det er viktig å få vurdert de nye resultatene så fort som mulig.
Etter at EFSA hadde gjennomgått Soffritti-studien, konkluderte de allerede i 2006 med at denne ikke ga grunnlag for å endre på anbefalingene om aspartam. Forskning.no skrev dengang:
Krefttilfellene i Ramazzini-rapporten kan ikke ha vært forårsaket av aspartam, og det er ingen grunn til å forandre anbefalingene om daglig inntak av stoffet.
Ekspertgruppa mener det er flere aspekter ved rapporten fra 2005 som ikke stemmer. Rottene i undersøkelsen hadde fått ulike doser aspartam, men det var ingen forskjell i hvor utsatt de var for kreft.
Derimot er det relativt sannsynlig av en organsykdom som herjet blant forsøksdyra kan ha stått bak mange av krefttilfellene.
Det er også stor usikkerhet rundt diagnosene av visse kreftformer, som ikke kunne bekreftes av andre laboratorier.
Disse og andre funn gjør at ekspertgruppa konkluderer med at vi ikke har noen vitenskapelig grunn til å tro at aspartam er helseskadelig.
- På bakgrunn av resultatene er det ikke nødvendig å revidere det tidligere etablerte akseptable daglige inntaket, eller å se nærmere på den helsemessige tryggheten ved inntak av aspartam, sier forsker Iona Pratt til BBC.
Men det er ikke bare EFSA som har kritisert denne studien:
The Soffritti et al findings were reviewed in July 2005 by the expert UK Committee on Carcinogenicity of Chemicals in Food, Consumer Products and the Environment. Members of that Committee characterized aspects of study findings as “implausible,” with other aspects “cast(ing) doubt” on the entire study. The members of the Committee were “critical” of the study design and the statistical approach used. Following a more in-depth review, the expert UK Committee noted, “Overall, members concluded that, in view of the problems in the design of the study and some concerns about the microbiological status of the colony, it was not possible to draw conclusions about the potential carcinogenicity of aspartame from the results.”
Amerikanske næringsmyndigheter, FDA, har også gjennomgått mer enn 100 studier på aspartam og kreft uten å finne noen sammenheng. Det samme har altså EFSA gjort, og flere andre ekspertgrupper, blant annet franske myndigheter. Det er derfor merkelig at denne professoren mener at resultatene fra én enkelt forsker, hvis aspartamstudier de fleste eksperter mener er full av svakheter og feil, skal velte lasset av alle de andre studiene som ikke har funnet noen sammenheng mellom kreft og aspartam.
FDA skriver:
Upon first learning of the ERF study results, FDA requested the data from ERF to evaluate the findings. On February 28, 2006, the agency received only a portion of the study data requested. In June 2006, FDA asked ERF to provide the remainder of the study data initially requested and also offered to review pathology slides from the study. ERF did not submit additional data to FDA and did not agree to FDA's review of the pathology slides.
FDA could not conduct a complete and definitive review of the study because ERF did not provide the full study data. Based on the available data, however, we have identified significant shortcomings in the design, conduct, reporting, and interpretation of this study. FDA finds that the reliability and interpretation of the study outcome is compromised by these shortcomings and uncontrolled variables, such as the presence of infection in the test animals.
Additionally, the data that were provided to FDA do not appear to support the aspartame-related findings reported by ERF. Based on our review, pathological changes were incidental and appeared spontaneously in the study animals, and none of the histopathological changes reported appear to be related to treatment with aspartame. FDA believes that additional insight on the study findings could be provided by an internationally-sponsored pathology working group examination of appropriate tissue slides from the study.
Considering results from the large number of studies on aspartame's safety, including five previously conducted negative chronic carcinogenicity studies, a recently reported large epidemiology study with negative associations between the use of aspartame and the occurrence of tumors, and negative findings from a series of three transgenic mouse assays, FDA finds no reason to alter its previous conclusion that aspartame is safe as a general purpose sweetener in food.
Gravide og lettbrus
Hva så med den andre studien på gravide? EFSA har også uttalt seg om denne, og de skriver:
Halldorsson et al. (2010) investigated preterm delivery in a cohort of 59 334 pregnant women. The authors concluded that their results show an association between intake of artificially sweetened soft drinks and preterm delivery in the cohort. EFSA assessed this study and concluded that there is no evidence available to support a causal relationship between the consumption of artificially sweetened soft drinks and preterm delivery and that additional studies are required to reject or confirm an association.
Igjen, denne studien avvises ikke bare uten videre, slik professor Millstone synes å antyde. Følger du lenken så finner du en grundig og lang redegjørelse fra EFSA om hvorfor de mener denne studien ikke kan si at aspartam fører til for tidlige fødsler.
I en artikkel på videnskab.dk kan man også lese hva studiens forfatter, Halldorsson, selv sier:
Thorhallur Halldorsson understreger dog, at hans studie stadig mangler at blive be- eller afkræftet af andre forskere. Noget, som kan blive en lang proces, eftersom aspartam og andre sødestoffer bliver brugt i mere end 6.000 produkter - heriblandt i mere end 600 medicinalprodukter til børn.
Med så mange faktorer at tage højde for, er det svært at måle det samlede indtag og på den måde påvise mulige skadelige langtidseffekter i mennesker. Derfor vil aspartam-studier altid være behæftet med en vis usikkerhed, forklarer Thorhallur Halldorsson.
»Det at studere effekten af et individs indtag af et helt bestemt stof er i det hele taget meget svært. Det kræver rigtig mange informationer om kostindtag.«
Dette er kjernen av problemet. I denne type studier er det så mange variabler å kontrollere for at det er tilnærmet umulig å si noe sikkert om årsakssammenheng. Det kan være at de som drakk mer lettbrus pekte seg ut fra resten av befolkningen på andre måter, kanskje at de var mindre fysisk aktive, hadde en noe annerledes diett, eller kanskje det var et annet stoff enn aspartam som var årsaken til problemet. Forskerne så nemlig ikke på aspartam isolert sett, men bare på "lettbrus", som kan være søtet med ulike stoffer eller kombinasjoner av disse.
Aspartaminntak kan altså bare være et "symptom" på en annen livsstilsfaktor som er den egentlige årsak til de for tidlige fødslene. Dette problemet ser vi i alle studier på lettbrus, enten de forsøker å se på sammenheng mellom lettbrus og vekt, eller lettbrus og nyreproblemer, noe jeg har skrevet en del om i denne bloggposten.
Denne ene studien gir grunnlag for videre forskning på fenomenet, men er ikke i seg solid nok til å kunne si noe om en årsakssammenheng. Effekten er også relativt liten. En kvinne vil normalt ha 13% sjanse for en for tidlig fødsel. Denne øker til 17% om hun drikker en lettbrus om dagen, og 22% om hun drikker fire eller flere flasker lettbrus hver dag, skal man tro Halldorsson sine resultater. Men igjen, disse resultatene må bekreftes av andre studier, og gir ikke alene grunn til å spre frykt om aspartam slik den britiske professoren nå gjør, med god hjelp fra Dagbladet.
Industrifinansierte studier
Har han likevel poeng i at "industrifinansierte studier" ikke kan stoles på? Det er et argument vi hører svært ofte fra alt fra vaksinekritikere til homeopater, og nå også fra aspartamkritikerne. Det høres jo ut som et fornuftig argument, men det er nok ikke så enkelt.
Ja, industrifinansierte studier innen medisin har en vesentlig høyere sjanse for å vise positivt resultat for medikamentet enn det uavhengige studier har. Samtidig er ofte industrifinansierte studier av høyere kvalitet enn de uavhengige. Ekspertgruppene som vurderer slike studier tar også med seg dette i vurderingene sine, men kvaliteten på studiene veier mye tyngre enn eventuelle økonomiske bindinger.
Så ja, man skal være obs på denne type økonomiske koblinger, men det som likevel veier tyngst er at vurderingsprosessene er åpne slik at andre kan granske deres arbeid med et kritisk blikk. Og EFSA synes å spille med svært åpne kort. Etter pressemeldingen om aspartam i januar åpnet de for kommentarer og kritikk som de vil publisere åpent og svare på. Den 9. april holdes et møte hvor de vil gjennomgå sine vurderinger og ta i mot innspill og ha en faglig diskusjon rundt dette. Etter at alle innspill fra fagpersoner er mottatt og gjennomgått, vil de til slutt avgi sin endelige vurdring i mai 2013.
Det er derfor vanskelig å se at professoren og andre som kritiserer EFSA for bindinger til industrien eller andre konspiratoriske anklager har så mye å komme med. Her har EFSA virkelig åpnet for at alle kan komme med innspill og kritikk på en fullstendig gjennomsiktig og etterrettelig måte, uansett hvem de er og hva de mener. EFSA publiserer også rapporter og artikler fortløpende hvor de svarer på innspill og kritikk, og vurderingene som ligger til grunn for å inkludere og ekskludere studier er basert på grundige analyser.
Halldorson, forskeren bak graviditetsstudien, har også vært kritisk til EFSA, men denne kritikken avvises blant annet av den danske seniorforsker Alicja Mortensen fra DTU Fødevareinstituttet, Afdeling for Toksikologi og Risikovurdering som sier:
"Aspartam er ikke sundhedsskadeligt i de tilladte mængder. Aspartam har gennemgået meget omfattende undersøgelser på både forsøgsdyr og mennesker og er blevet sikkerhedsvurderet efter nogle helt bestemte regler for evaluering af sikkerhed af tilsætningsstoffer til brug i fødevarer," forklarer Alicja Mortensen.
Om EFSA’s bedømmelse af Halldorssons studie fortæller Alicja Mortensen, at studier af den type ikke er i stand til at afsløre specifikke årsagssammenhænge, men kun kan antyde en såkaldt ’association’, dvs. forbindelse. I dette tilfælde til indtagelse af kunstigt sødede drikkevarer.
"Men det er ikke muligt at afgøre, om effekten skyldes et specifikt sødestof, blandinger af sådanne eller helt andre faktorer, som knytter sig til en speciel – ukendt - livsstil med stort forbrug af disse produkter," siger Alicja Mortensen.
"Halldorssons målte effekter er svage, selv om han selv rapporterer dem som statistisk signifikante, især for kuldioxidholdige kunstigt sødede drikkevarer. Men EFSA vurderer altså ikke, at resultatet giver grund til at lave konkrete tiltag over for et specifikt sødestof som aspartam."
Heller ikke Soffrittis studier var ifølge EFSA's videnskabelige bedømmelse så stærke, som forskeren selv vurderede.
Hun uttaler seg også om påstandene om at industrifinaniserte studier er upålitelige:
Alicja Mortensen afviser kritikken af, at EFSA baserer sine vurderinger på studier betalt af industrien. Hun understreger, at samme strenge krav til sikkerhedsvurderingen gælder, uanset om de studier, firmaet bruger som dokumentation, er udført af forskere, der er betalt af firmaet, eller af uafhængige forskere.
"Man kan derfor ikke sige, at undersøgelser, der er udført af industrien selv, er mere utroværdige end studier, der er lavet af uafhængige forskere. Det er ikke rimeligt," siger hun.
"Men det er selvfølgelig godt, at der er uafhængige forskere, der undersøger sikkerhedsaspektet. Hvis disse forskere fremkommer med resultater, der stiller spørgsmålstegn omkring sikkerheden af et godkendt tilsætningsstof, vil myndighederne straks gå ind og undersøge sagen - og om nødvendigt trække stoffet tilbage."
[…]
Hun understreger, at hun ligesom alle andre medlemmer af EFSA har underskrevet en erklæring om, at hun ikke ligger under for interessekonflikter.
"Der er ingen hemmeligheder. Vi er åbne om vores arbejde, hvilket også fremgår af EFSA’s hjemmeside," siger hun.
Vurderingene EFSA gjør av studiene er basert på en felles standard som gjelder enten studiene er gjort av uavhengige forskere eller av industrien selv. Dermed kan man ikke hevde at enkelte studier vektlegges mer enn andre bare basert på deres finanisering.
Metanol, formaldehyd og fenylalanin
Studiene på aspartam synes å fokusere på det faktum at aspartam fordøyes og brytes ned til metanol, og senere til formaldehyd i kroppen. Mange synes det høres svært skummelt ut, fordi disse stoffene er jo giftige, må vite. Det de da som regel glemmer er at dette handler om doser, som vanlig. Og man får i seg vesentlig mer metanol av å spise en banan, drikke fruktjuice, eller knaske i seg et eple. Hvis man virkelig fryktet den ørlille mengden metanol som aspartam brytes ned til, så burde man også fraråde folk å spise frukt eller drikke appelsinjuice, fordi man får i seg i snitt 1,5 ganger mer metanol fra fruktjuice som fra samme mengde aspartamsøtet lettbrus.
I tillegg er det slik at aspartam brytes ned så fort at så godt som ingenting av denne metanolen eller nedbrytningsproduktene havner i blodet. Det går rett ut av kroppen igjen. Man må opp i aspartamdoser på over 50 mg/kg/dag, altså høyere enn den anbefalte maksgrensen på 40 mg/kg/dag, for å i det hele tatt klare å måle en økning i metanolnivå i blodet. Til sammenligning ligger gjennomsnittlig inntak av aspartam for nordmenn på 0,8 mg/kg/dag.
Aspartam brytes også ned til blant annet fenylalanin, men også dette er fullstendig uproblematisk for mennesker, med mindre man lider av sykdommen fenylketonuri, PKU. Man får i seg mye mer fenylalanin ved å drikke melk, spise kjøtt eller frukt, så å frykte dette identiske molekylet fra aspartam er rett og slett kunnskapsløst.
Et annet nedbrytningsprodukt er formaldehyd, men ettersom dette igjen kommer fra metanol vil mengden være mye mindre enn det man får i seg av å spise frukt eller drikke fruktjuice, øl eller vin.
Dyreforsøk har vist at doser helt opp til 4000 mg/kg/dag er trygt, så gjeldende anbefalte maksinntak (ADI) er altså satt 100 ganger lavere enn det man har vist er trygt i dyrestudier. Og for å nå ADI må man altså drikke mange titalls liter lettbrus på en time. Ergo er denne risiko bare av hypotetisk art. Det er teknisk sett umulig å få i seg nok aspartam gjennom inntak av lettbrus til at man når opp i mengder som kan være farlige, fordi mengden væske ville være større enn volumet av kroppen vår.
Konklusjon
Professor Millstone sin frykt synes altså å være uberettighet. EFSA sin vurderingsprosess er åpen og gjennomsiktig, og hvis noen mener de virkelig tar feil vil dette komme frem. De to studiene han peker på er grundig analysert av EFSA, men også av flere andre uavhengige ekspertgrupper, og det er med god grunn at EFSA ikke legger vekt på dem i sin vurdering. Uansett om EFSA ikke var uavhengig nok, så er det et problem for Millstone at flere andre uavhengige ekspertgrupper har konkludert likt som EFSA.
Til slutt kommer det faktum at det i bunn og grunn mangler noe godt teoretisk grunnlag for at aspartam skulle kunne være farlig all den tid nebrytningsproduktene er stoffer vi uansett får i oss mye mer av via annen mat, som ikke akkumuleres i kroppen, og som nesten ikke går inn i blodbanen i det hele tatt.
Nei, jeg tror jeg atter en gang må konkludere med at aspartam er trygt, uansett hva Millstone og Dagbladet vil ha oss til å frykte.
