Det kunstige søtningsstoffet aspartam er alltid like kontroversielt selv etter 30 år med forskning som viser at det er trygt. Beveger man seg i sosiale medier vil man jevnlig se folk spre påstander om at aspartam er farlig, og en del styrer unna produkter som inneholder aspartam, for eksempel lettbrus, av frykt for skadevirkninger fra stoffet.
Folkens, la oss ha dette helt klart: Aspartam er trygt. Stoffet er studert ihjel, og man finner ingen skadevirkninger fra det i de doser som er lovlige i dag. Det samme gjelder for nedbrytningsproduktene av aspartam, for eksempel DKP og fenylalanin*.
Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet, EFSA, gjennomgikk nylig på nytt all tilgjengelig dokumentasjon på aspartam, både industrisponsede studier og uavhengige, og konkluderte med at gjeldende grenseverdier er trygge. Det de fant etter å ha gjennomgått all forskning var:
* Studies do not suggest an increased risk associated with aspartame consumption for pre-term delivery in pregnant women, leukaemia, brain tumours or a variety of cancers, including brain, lymphatic and haematopoietic (blood) cancers.
* The weight of evidence suggests that aspartame ingestion has no effect on behaviour or cognitive function.
* There is no evidence that consuming aspartame causes seizures.
* There is no convincing evidence that consuming aspartame causes headaches.
* The weight of evidence shows that aspartame is not associated with allergic type reactions.
In addition, available data do not indicate a genotoxic concern for aspartame (i.e. it does not affect DNA, the genetic material of cells).
Stoffet er hverken kreftfremkallende eller allergifremmende,og har heller ingen andre påviselige effekter på kognitive evner, hodepine eller annet. Grenseverdiene er også svært rause og er satt slik at om du inntok lovlig mengde aspartam hver eneste time ville mengden aspartam i blodet ikke overstige 240 μM (mikromol). Den trygge mengden for aspartam i blodet er ut fra gjeldende forskning beregnet til å være 360 μM. Det betyr altså at grenseverdien er satt slik at selv om man inntar den lovlige mengde aspartam tilsatt i for eksempel lettbrus, og samtidig spiser annen mat som kan gi de samme nedbrytningsprodukter som aspartam, vil man fortsatt ligge langt under det som anses som fullstendig trygt.
Hvordan er disse grenseverdiene satt? Jo, hos mennesker med stoffskiftesykdommen fenylketonuri (PKU), altså de som ikke kan bryte ned fenylalanin skikkelig, har man sett milde bivirkninger når blodnivået er på 600-800 μM, og alvorlige bivirkninger når det når 1100-1200 μM. Det betyr at selv milde bivirkninger først blir synlige når man 3-4-dobler lovlig inntak av aspartam.
Men kan man klare å overskride grenseverdiene da? Vel, la oss sette dette i perspektiv: Hvis lettbrusen du drikker inneholder maksimal lovlig mengde aspartam må du drikke rundt 4 liter lettbrus hver eneste time for å opprettholde et aspartamnivå i blodet som ligger på grenseverdien.
Men det er ikke alt. Lettbrus inneholder sjelden eller aldri maksimal tillat mengde aspartam. Nivået ligger normalt på en brøkdel av maksimalmengde, så i praksis må man drikke minst 10-16 liter lettbrus i timen for å nærme seg grenseverdien. Og da er man kun på den lovlige maksimalmengde aspartam i blodet, altså 240 μM, noe som fortsatt ligger langt under det nivå hvor man har observert milde bivirkninger. Skal du opp i nivået som potensielt kan gi deg milde bivirkinger, må du drikke 30-40 liter lettbrus hver eneste time!
Til sammenligning er et inntak på rundt 3-4 liter rent vann på relativt kort tid knyttet til dødelige utfall, så hvis du forsøker å innta potensielt farlig mengde aspartam ved å drikke lettbrus dør du av vannforgiftning lenge før du er i nærheten av å oppleve bivirkninger fra aspartam.
Folkens, aspartam er trygt slik det forekommer i lettbrus i dag. Slapp av.
* En liten del av befolkningen lider av sykdommen fenylketonuria (PKU) og har en sterkt redusert evne til å bryte ned fenylalanin. Disse skal unngå aspartamholdige varer, på samme måte som de skal begrense inntaket av annen mat som inneholder fenylalanin (kjøtt, brød, egg, fisk, melkeprodukter, nøtter og frø).
NB: Grenseverdiene gjelder for personer over 3 år da lav kroppsmasse naturlig nok vil gi høyere konsentrasjon av aspartam per kilo.
