Fredriksstad Blad har en viktig artikkel i dag. Saken gjelder en bok med seksuelt innhold som ble delt ut på en ungdomsskole, og som mange foreldre reagerte negativt på fordi den var veldig direkte i språket og skrev om sex og vold. Psykologspesialist og spesialist i klinisk sexologi, Anders Lindskog, advarer foreldre mot slike reaksjoner.
– Hvis foreldre vil beskytte barna sine, må de gjøre det på riktig måte, sier han.
Boken Den andre siden, som skal stimulere leselysten til ungdom, inneholder grovt språk og beskrivelser av sex og vold. Lindskog understreker at det er uhyre viktig at samfunnet og foreldre ikke er med på å skape det inntrykket at det er «farlig» å lese om eller snakke om seksualitet.
Etter gårsdagens oppslag i FB sier han det er interessant å se samfunnets reaksjoner:
– De er vanligvis veldig forutsigbare – man vil beskytte barna sine så mye som mulig. Men skal man beskytte barna sine, må man ha en åpen dialog med dem. For hvis barn utsettes for overgrep eller seksuell mobbing, er det viktig for dem å vite at det er lov å snakke om det både hjemme og på skolen, sier Lindskog – som er ansatt ved Distriktspsykiatrisk Senter i Fredrikstad.
– Om samfunnet i stedet lærer barnet at det ikke er lov å snakke om sex – at det er skamfullt og farlig å nevne – og barnet da utsettes for overgrep, kan det ende med at de ikke tør å ta det opp med de voksne, mener han.
Beskytte barna gjør man ved å gi dem seksualundervisning tidlig og ved å prate om sex hjemme når barnet spør, mener han.
– Man vil jo at barnet skal komme og snakke om ting hvis de utsettes for noe de ikke liker.
– Det klassiske som pedofile sier til barn, er jo at «dette er det ikke lov å fortelle om til noen – for da vil det skje fryktelige ting», sier Lindskog.
Han forteller at barn er født med seksualitet og at det er den samme som voksne har – men at ønsker og uttrykk endres med alderen.
– Etter 16 årsalderen skjer det lite spontane endringer. Og i den grad man ønsker å påvirke barnas seksualitet, må man gjøre det innen 16-årsalderen – ellers er det for sent eller i alle fall vanskelig, sier han.
Han understreker at dersom foreldre ønsker at barna skal få et positivt forhold til egen seksualitet, må seksualitet behandles som alle andre positive aktiviteter:
– Som dans eller fotball. Man må gi positive tilbakemeldinger, men samtidig sosialisere barnet. Å sparke fotball er positivt og det er viktig å gjøre det man liker – men man sparker ikke fotball i stuen. I alle fall ikke så hardt, sier han.
[...]
– Negative seksuelle uttrykk behandler man best på samme måte som vold og mobbing i andre former: Ved å snakke om det, lese om det, debattere og formidle en forståelse av det, sier sexologen.
– Folk er ofte redd for en slags smitteeffekt og at barn og unge skal utvikle en negativ seksualitet. For eksempel ved å tro at dersom de leser om voldtekter, så øker risikoen for at de blir voldtektsmenn. Det er en frykt uten rot i virkeligheten, slår han fast.
– Faktorene her er de samme som ligger bak enhver negativ atferd – nemlig at barnet opplever omsorgssvikt, rus og vold i hjemmet. Skal man utvikle seg til å bli en overgriper, må disse faktorene være til stede. Og blir barna i tillegg utsatt for fysiske eller psykiske seksuelle overgrep, blir det riktig ille, sier Lindskog.
– Og omsorgssvikt er det store. Det gir empatiskader, sier han.
