En bekymret far skriver i et leserinnlegg i Aftenposten at hans datter på 12 får flere seksuelle henvendelser i uken via MSN, og politiet gjør ingenting.
Min datter på 12 år er på nettet. Og prater med klassekompiser på Facebook, der det er 13-årsgrense. Eller på MSN. Der min datter ikke én, ikke to, men tre ganger er blitt kontaktet av menn mellom 20 og 50 år. Tre ganger ukentlig, altså! Av menn som vil ha virtuell sex med henne, selv om profilen hennes klart sier at hun er 12 år gammel.
La meg først si at det ikke er akseptabelt at voksne menn oppsøker så unge jenter med den hensikt å få dem til å utføre seksuelle handlinger på webcam eller møte dem i det vanskelige rommet som kalles den virkelige verden.
Men jeg stusser likevel på denne farens bekymring. Seksuelle henvendelser via MSN? MSN er da ikke en åpen chattekanal hvor hvem som helst kan kontakte hans datter. På MSN legger man selv til de menneskene man ønsker å kommunisere med. Hvis hans datter plages av menn som vil snakke om sex på MSN, må hun selv ha lagt dem til der. Frivillig.
Og dette er et viktig poeng, fordi det er så alt for vanlig å beskrive internett som et sted hvor man har null kontroll, og overgripere kan om ønskelig krype gjennom bredbåndet (hvis det er bredt nok), ut gjennom skjermen, og forgripe seg på våre små uskyldige barn som sitter maktesløse bak sitt tastatur. Men slik er det ikke. Det krever en aktiv deltakelse av barnet selv. Hvis noen har plaget kronikkforfatterens datter på MSN, er det altså hun selv som har lagt til rette for at de skal kunne gjøre det.
Hvordan kan dette ha seg? Kan det hende, gud forby, at jenta faktisk synes det er spennende å prate om sex? At en gryende pubertet vekker nysgjerrigheten for dette spennende tema som får det til å krible litt rundtomkring når hun snakker om det? Kan det hende at det å oppleve at voksne menn finner henne attraktiv og spennende gir henne et kick? Noe som hun ikke kan finne andre steder, og noe hun føler hun kan utforske trygt på nettet heller enn på fest med tafsende, uvitende skolekamerater?
Kan det rett og slett hende at jenta har møtt disse menn på åpne chattekanaler og lagt dem til på sin MSN fordi hun ønsker å prate om sex? Kan det virkelig det? Er det så utenkelig?
Selvsagt ikke. Jeg stjal min onkels pornoblader og var intenst nysgjerrig på sex fra jeg gikk i barneskolen. Vi hadde ikke internett den gang, men hadde vi hatt det hadde jeg vært en av dem som ville ha chattet om sex med de som ville chatte om det. Og om voksne ville ha chattet med meg om dette spennende temaet, hadde jeg nok vært i skyene av kåthet og glede. For en lykke!
Faren nevner også Facebook. Men her gjelder nøyaktig det samme. Jenta velger selv hvem hun vil la se sin profil og hvem hun vil motta meldinger fra eller chatte med. Voksne menn har ingen anledning til å plutselig poppe opp et webcambilde med tilhørende erigerte penis rett i trynet hennes, om hun ikke selv har valgt å legge til denne personen og åpne for denne type kommunikasjon via andre kanaler.
Men noen går lenger:
En av mennene ble så plagsom og innpåsliten at han ville møtes i virkeligheten. Og der gikk han over grensen som skiller mellom pappa som reagerer og politiet som må hjelpe til. Forholdet ble politianmeldt etter paragraf 201 «seksuelt krenkende/uanstendig adferd via datasystemer». Det skjedde ca. 1. mars. PC-en ble beslaglagt for å undersøkes for bilder, loggfiler osv.
Det er her oppdragelse kommer inn i bildet. At jenta har lagt til en 25 år gammel mann på sin MSN for å kunne chatte om sex med ham, er et valg hun har tatt. Drevet av nysgjerrighet og spenning, må man anta. Dette er fullstendig ufarlig i seg selv, og erstatter nok i stor grad en naturlig trang til dialog om sex som dessverre samfunnet undertrykker, nettopp på grunn av pedo-hysteri og samfunnets frykt for barns seksualitet. Når mannen derimot ønsker å møte den unge jenta, må hun vite at grensen er nådd. Dette bør hennes foreldre ha prentet inn i henne. Og i dette tilfellet har de nok også gjort det, fordi jenta sier heldigvis fra til sin far.
Men hva er farens reaksjon? Han politianmelder forholdet slik at datterens PC inndras for gjennomsøking og bevissikring. Og, i sin frustrasjon over at politiet ikke følger opp saken godt nok, truer han med å banke opp mannen.
Hvilket signal gir dette til den unge jenta? Hvilke tanker får hun omkring sin seksuelle nysgjerrighet når det fører til politisak og trusler om vold? Hva er det egentlig faren lærer sin datter? Jeg er ganske overbevist om at hun vil få problemer i forhold til sin egen seksualitet når hennes uskyldige utforsking har ledet til slike alvorlige konsekvenser. Nå skal også politiet lese gjennom chatteloggene hennes, se hennes private bilder, og grave gjennom hennes privatliv og private samtaler med venner og ukjente. Jeg hadde dødd av skam om det hadde vært meg som tolvåring. Det skaper svært uheldige assosiasjoner i et barnesinn, og skaden faren har påført henne kan være verre enn alt hun kunne opplevd gjennom sin kontakt med skumle chattemenn.
Jeg synes denne faren fraskriver seg ansvar og reagerer på en svært uheldig måte. Vi foreldre har et ansvar for å gi våre barn retningslinjer og regler for hvordan de skal oppføre seg på nett. Barn har lært i alle tider at de ikke skal ta i mot godterier fra fremmede menn på gaten. Det samme må gjelde på internett. Barn bør ikke møte voksne menn på denne måten. Jeg sier bør, fordi det finnes mange tilfeller hvor seksuelt nysgjerrige og modne unge jenter og gutter frivillig oppsøker fremmede mennesker for å utforske sex, med sunne og positive erfaringer som resultat. Som regel går det nok greit. Men ingen foreldre ville nok like å vite at deres barn gjorde dette. Så vi setter grenser. Absolutte grenser. Og det er sunt for barnet. Barn trenger grenser. Men når barnets naturlige nysgjerrighet fører til rabiate reaksjoner fra foreldrene, reaksjoner som åpenbart er traumatiserende for barnet, bør man stikke fingeren i jorda og vurdere hva slags signaler man faktisk sender.
I dette tilfellet har en seksuelt nysgjerrig ung jente deltatt aktivt i seksuelt ladet kommunikasjon med en voksen part, en part hun kjente alderen til, og etterhvert har det ført til et ønske om treff fra den voksne part. Hva er løsningen på dette? Blokker og slett mannen fra MSN-kontaktlisten. Verre er det ikke. Barnet har all makt. Det er dette de trenger å lære. De kan ta ansvar over det som skjer på internett. De er ikke hjelpeløse, aseksuelle vesener som må ha politi og pappas muskler for å beskytte dem. Det er mye enklere enn som så. Hvis denne faren hadde hatt nok muskler i hodet til å forklare sin datter disse enkle grep, ville hun i dag nok vært en lykkeligere jente uten denne unødvendige skam påført av en bekymret far.
La oss slutte å fremstille internett som noe forferdelig skummelt som vi må beskytte våre barn mot. La oss slutte å fremstille våre barn som aseksuelle vesener som traumatiseres av å prate om sex. La oss slutte å late som om internett må overvåkes av politiet for at barna skal føle seg trygge. Slik er det ikke. Barna er tryggere på nettet enn på den lokale fritidsklubben. Barna er i høyeste grad seksuelle vesener som har et behov for, og krav på, å få utforske denne nye siden ved seg selv uten at foreldrene skal påføre dem skamfølelse. Og barna kan gjennom helt enkle regler som "ikke ta i mot godterier fra fremmede menn" klare å håndtere dette i stor grad selv. Velger de å møte en fremmed fra nettet går det som regel bra, men da har de samtidig brutt en grunnregel som foreldrene burde ha prentet inn i hodet deres.
Internett er ikke farlig. Hysteriske foreldre er det.
