I bloggposten Skeptikerens sjekkliste svarte jeg på 8 spørsmål stilt av en anonym bloggende homeopati-tilhenger med fornavnet Roseanna. Et par dager senere svarte hun meg på min bloggpost, eller, hun skrev hvertfall noe som respons, uten at det kan kalles et svar på noe som helst vis, og i kommentarfeltet under den bloggposten har det dukket opp noen påstander jeg gjerne vil kommentere.
Den sveitiske rapport
Roseanna sier hun har studert homeopati i fem år, og er overbevist om at det virker. I kommentarfeltet skriver hun:
In double blind tests homeopathy has been shown to works as well as a placebo, and in a recent “double blind” swiss trial it faired better. A very is a very stringent trial designed to limit placebo effect where neither the individuals or the researchers know the identity of the control group or the experimental group. After all data is recorded and/or analyzed can the researcher learn which individuals where which. Here are two links which relate to your questions on placebo and dbl blind studies. One is from a “natural health” site the other a site neutral to homeopathy: http://www.naturalnews.com/035499_homeopathic_medicine_Swiss_report.html http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/17227746
Den første lenken viser til den etterhvert svært så velkjente sveitiske rapporten om homeopati. Den brukes til stadighet som "bevis" for at homeopati virker, noe som er grunnleggende misforstått og uredelig. Jeg har drøftet denne rapporten i en bloggpost tidligere, og peker her på alle problemene med måten homeopati er vurdert i den rapporten. Kort sagt har denne sveitsiske rapporten i hovedsak bare sett på om homeopati er kostnadseffektivt i det sveitsiske helsevesen, noe som ikke avgjøres av om homeopati faktisk virker eller ikke, og så har de sett på om pasienter føler at homeopati virker for dem, uavengig av om de homeopatiske remediene faktisk har en terapeutisk effekt eller ei.
Det er også flere problemer, og Steven Novella har skrevet litt om dette. Her er et utdrag:
Ullman also does not make clear in his article (although you can see this from reading the references and footnotes) that this report was based upon published studies through 2003, and so is a bit out of date. Further it was largely based on a report prepared for the Swiss government - Effectiveness, Safety and Cost-Effectiveness of Homeopathy in General Practice – Summarized Health Technology Assessment, by Bornhöft G et. al.
The article is essentially a systematic review, and it is clear from the language used by the authors that they are anything but objective. They berate critics of homeopathy for being closed-minded to the clinical evidence based upon misguided plausibility arguments. They also specifically take a different approach to reviewing the evidence, specifically to include weaker forms of evidence - which they acknowledge changes the outcome of reviews from negative to positive.
What they fail to do is put into proper perspective the pattern of evidence in the literature. What we see with homeopathy is what we would expect from testing a treatment that is literally a placebo (a sugar pill with no active ingredient). There is a range of outcomes with the most rigorous studies strongly tending to be negative. You can only get positive results with less rigorous method, where researcher bias can have an effect.
In short - this was a rigged review by homeopathy proponents, and is at odd with other more objective reviews. It is also out of date.
Det er også fascinerende hvordan homeopatitilhengere velger ut denne ene rapporten som tilsynelatende er positiv til homeopati, men ignorerer vesentlig mer rigide rapporter som den britiske "Evidence Check: Homeopathy" fra 2009 som var grusende negativ og konkluderte med "no credible evidence of efficacy for homeopathy".
En svak studie på homeopati og ADHD
Den andre lenken hun viser til er en enkeltstudie med flere potensielle problemer, noe som er drøftet ganske grundig i diskusjonsdelen av studien. Det er en interessant måte å teste homeopati på, hvor man først behandler alle med homeopatiske remedier, altså uten noen kontrollgruppe eller blinding, slik at man får en effekt som man ikke kan vite om er placeboeffekt eller reell effekt av de homeopatiske remediene. Deretter lar man halvparten fortsette homeopatisk behandling, mens den andre halvpart får placebo, og så ser man om effekten forsvinner i pacebogruppen.
Det man så i studien var at det var god effekt av homeopatisk behandling så lenge den ikke var blindet, noe som er forventet av placeboeffekten alene, men straks man blindet behandlingen slik at deltakerne ikke lenger visste om de fikk ekte eller falsk behandling, så ble effekten vesentlig redusert i begge gruppene. Etter den kontrollerte delen av studien gikk alle tilbake til homeopatisk behandling, og da kom effekten tilbake. I de delene av studien som var blindet var altså effekten vesentlig dårligere, og placebogruppen gjorde det faktisk bedre enn de som fikk homeopatiske remedier. Forskjellen mellom gruppene var liten (17%) og bare så vidt statistisk signifikant (P=0.0479), og det på tross av en hel rekke svakheter som kan ha påvirket resultatet i positiv retning.
En av disse var at man i den kontrollerte delen av studien bare tok med dem som responderte positivt på homeopatisk behandling i den innledende ublindede/ukontrollerte delen av studien. Det gjør at de som ikke hadde noe god effekt av den homeopatiske behandlingen ble eliminert fra studien som en del av studiens design.
Denne studien er altså veldig problematisk i sitt design, og effekten var liten på tross av alle svakheter som kan ha dyttet den i positiv retning. Som bevis for homeopatiens effekt fungerer den altså veldig dårlig. Som vi også vet kan heller aldri enkeltstudier si noe endelig om effekten av en behandling, og derfor er det viktig å se på systematiske gjennomganger og metaanalyser av all forskning på et område. Det er ikke gjort mange studier på effekten av homeopati mot ADHD, men det er gjort noen analyser av disse, og ingen av dem konkluderer med at homeopati er effektiv:
Homeopathy for childhood and adolescence ailments: systematic review of randomized clinical trials.
The evidence from rigorous clinical trials of any type of therapeutic or preventive intervention testing homeopathy for childhood and adolescence ailments is not convincing enough for recommendations in any condition.
Homeopathy: what does the "best" evidence tell us?
The findings of currently available Cochrane reviews of studies of homeopathy do not show that homeopathic medicines have effects beyond placebo.
Cochrane 2007: Homeopathy for attention deficit/hyperactivity disorder or hyperkinetic disorder.
The forms of homeopathy evaluated to date do not suggest significant treatment effects for the global symptoms, core symptoms of inattention, hyperactivity or impulsivity, or related outcomes such as anxiety in Attention Deficit/Hyperactivity Disorder.
Homeopati og dyr
Roseanna fortsetter:
Did you know that homeopathy has also shown to be effective for treating animals? http://www.homeopathy-soh.org/research/evidence-base-for-homeopathy-2/animal-studies/
Websiden hun lenker til har på sedvanlig vis samlet en rekke enkeltstudier på homeopati. Det er en suppe av små studier hvor ikke en eneste av de syv studiene faktisk er en dobbelblind, randomisert studie med kontrollgruppe! Med andre ord er alle studiene meningsløse. I tillegg er det flere som ikke tester homeopati i det hele tatt, men heller om homeopati kan være kostnadseffektivt sammenlignet med annen behandling (forutsatt at det virker), eller om homeopatiske remedier påvirkes av elektromagnetiske felter. Studiene er heller ikke replikerte eller publiserte i noe anerkjent fagfellevurdert tidsskrift.
En av referansene på webside er en systematisk gjennomgang av ultrafortynnede doser med gift gitt til rotter for å se om det har en positiv effekt mot giften i ufortynnet form. Her fant de 105 studier, men bare ni av disse var av høy nok kvalitet til å kunne tas med. Av disse var 2/3 positive med en gjennomsnittlig beskyttende effekt på litt under 20%, men forfatterne presiserer at nye studier må foretas med bedre metodologi, i tillegg til at studiene må replikeres.
På toppen av det hele er ikke dette studier på homeopati i det hele tatt! Den kritiske ristingen mellom hvert ledd i fortynningsprosessen var ikke tatt med, fordi dette var bare en test av fortynninger, ikke homeopatisk tilberedte fortynninger. Vil det si at Roseanna erkjenner at de homeopatiske prinsipper er vås og at det er godt nok å bare fortynne alt i en jafs uten den spesielle ristingen?
Dette er typisk hos homeopatitilhengere. De tar alt mulig de kan grafse til seg av tilsynelatende positive studier, enten de egentlig tester homeopati eller ikke, og helt uavhengig av studienes metodologiske kvaliteter. Det handler utelukkende om kvantitet, ikke kvalitet, i et håp om å blende folk med en tilsynelatende mengde positive vitenskapelige studier på homeopati.
Hvis denne websiden med studier på dyr er det beste homeopatene kan legge frem som dokumentasjon, må konklusjonen bli at slik dokumentasjon ikke finnes, og at dette er et særdeles desperat forsøk på å villede den mer vitenskapelig ukyndige leser.
Alternativ arroganse
En kommentator spør Roseanna hva som må til for at hun ikke skal tro på homeopati, og hun svarer som følger:
What would it take for me to not believe i homeopathy? To give you a really boring answer, to observe no health effect or positive change in either my own or my families health after ingesting homeopathy.
I en setning avfeier hun placeboeffektens eksistens, og hvor umulig det er for enkeltpersoner å vurdere effekten av behandling uten kontrollerte og systematiske studier, noe jeg gikk langt i å vise med årelatingseksemplet i forrige bloggpost. Selv når hun altså får disse poengene grundig forklart, velger hun å ignorere dem, og svarer i praksis at hun er et unikt individ i menneskehetens historie, et individ som kan vurdere effekten av en behandling utelukkende basert på individuell subjektiv opplevelse. Det er passe arrogant, og om hun hadde rett kunne vi omgående avskaffe all medisinsk forskning, fordi hvis en pasient føler at noe virker for seg, så er det bare å kjøre på og gi medisinen til alle. Og om det viser seg over tid at de fleste blir sykere eller rammes av alvorlige bivirkninger, ja, så er de vel bare ikke sterke nok i troen…
Det er dette som skiller den arrogante alternativtilhenger som innbiller seg å ha umenneskelige observasjonsevner, og den ydmyke skeptiker som erkjenner sine begrensninger og baserer sine slutninger på objektive data. Og de hevder å være de med "et åpent sinn"...
Placeboeffekten og et argument fra autoritet
Roseanna fortsetter med de klassiske argumentene som vi har hørt så alt for mange ganger før. På tide å komme trekkende med nobelprisvinner Luc Montagnier:
The study in question is just one of many examples where placebo is documented as having had a “positive effect” on patients. That is what “placebo effect” means. I find it interesting that something that doesn´t exist can have a measurable effect. Do you?
http://www.huffingtonpost.com/dana-ullman/luc-montagnier-homeopathy-taken-seriously_b_814619.html
Jeg vet ikke helt hva hun prøver å si her. Placeboeffekten er reell, selv om det er omdiskutert hvor stor effekten faktisk er om vi trekker fra andre faktorer som regresjon mot gjennomsnittet og sykdommers naturlige utvikling. Men placeboeffekten kurerer ingen sykdommer. Den kan derimot påvirke opplevelsen av sykdommer, som i det kjente astmaforsøket, eller redusere symptomene fra lidelser som stammer fra stressrespons, f.eks. allergier, psoriasis, eksem, smerter, søvnløshet, fordøyelsesproblemer etc.
Når det gjelder Luc Montagnier så må det påpekes at hans studier hverken er publisert i noe anerkjent fagfellevurdert tiddskrift (det er kun publisert i et tidsskrift hvor han selv er redaktør!), ei heller replikert av andre forskere. På toppen av det hele har Montagnier selv uttalt følgende om sine resultater:
[one] cannot extrapolate it to the products used in homeopathy
Homeopatitilhengere som Dana Ullmann hevder også til stadighet at Montagniers forskning støtter homeopati, men forskningen hadde ingenting med homeopati å gjøre. Ikke bare mangler ristingen, men Montagnier var også langt unna de fortynninger som er vanlige innen homeopatiske remedier. Hans fortynninger er under Avogadros konstant og derfor er det rester av det opprinnelige stoffet i fortynningen, i motsetning til de mest vanlige homeopatiske remedier hvor alt aktivt stoff er borte.
Når Roseanna bruker denne forskningen som dokumentasjon på at homeopati virker, så må man altså anta at hun underkjenner vesentlige prinsipper innen homeopati. Det blir nesten som å skulle dokumentere at UV-stråler fører til hudkreft ved å vise at en lommelykt kan lyse opp et mørkt rom.
Harriet Hall har også skrevet vettugt om Montaignes studier, og skriver som respons til de som hevder han bekrefter at homeopati virker:
"Nope. Sorry, guys. It doesn’t. In fact, its findings are inconsistent with homeopathic theory... Homeopaths who believe Montagnier’s study supports homeopathy are only demonstrating their enormous capacity for self-deception."
She went on to analyze the studies and pointed out a number of flaws, stating:
"...even assuming the results are valid, they tend to discredit homeopathy, not support it...Homeopathy is a system of clinical treatment that can only be validated by in vivo clinical trials."
Men, om vi så likevel for argumentets skyld skulle akseptere at Montagniers studier viser at ultrafortynnede stoffer kan ha en mystisk effekt slik han rapporter, så er det et enormt stort sprang over til å si at homeopati kan kurere for eksempel influensa. Det er å trekke en konklusjon fra A til Å uten å bry seg om alle stegene mellom. Noen av spørsmålene et kritisk menneske må stille seg er:
- Hvis homeopatiske fortynninger skulle etterlate et "molekylavtrykk" i vannet, hvorfor skulle det likevel ha noe effekt på menneskets helse? Man kan ikke bare ta det for gitt fordi det passer med et forutinntatt syn om at homeopati virker.
- Hvorfor husker ikke vannet alle stoffer det har vært i kontakt med og dermed har "molekylavtrykk" av et sammensurium av stoffer, alle med ulike helseeffekter?
- Hvordan overføres et molekylavtrykk i væske til en sukkerpille med rigid molekylstruktur når vannet fordamper nesten omgående?
Roseanna demonstrerer at hun både avviser placeboeffekten, eller i det minste ikke forstår den, og misforstår hva Montagniers forskning har vist, for ikke å snakke om hvor ekstremt mange problemer det er med å trekke forskningen hans frem i sammenheng med homeopati i det hele tatt.
Mystisk vann
Den bloggende homeopatitilhengeren skriver videre:
Hi, there were many of you yesterday asking about water and the memory of water. Here´s a short documentary (under 3 minutes) about an interesting experiment conducted by The Aerospace Institute in Stuttgart, Germany. Værsågod!
http://homeopathyresource.wordpress.com/2011/12/28/new-research-from-aerospace-institute-of-the-university-of-stuttgart-scientifically-proves-water-memory-and-homeopathy/
Dette har jeg blogget om, og da tok det meg omtrent 5 minutter med Google for å finne ut at dette var vås. Roseanna vedder sin og sin families helse på at homeopati virker, men har altså ikke tatt seg bryet til å hverken lese og forstå studier hun viser til, ei heller denne YouTube-videoen.
Jeg skal ikke gjenta meg selv, så jeg anbefaler henne bare å lese min korte bloggpost om denne fantastiske forskningen på vann fra dette ikke-eksisterende "Aerospace Institute in Stuttgart": Homeopater tror på de rareste ting
Litt rusk på slutten
Til slutt i debatten (så langt) kaster hun frempå følgende:
Two links which cover some of the other themes we have discussed. From a Homeopathically neutral medical web library in the US.
1. Updated methods for testing the validity of homeopathic medicine: http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/22510227
2. A Trial conducted on treatment of modern allergies using homeopathic medicine: http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/22138796
Both reports are relatively short.
La oss se kjapt på disse:
1) Dette er ikke en studie på homeopati, men et forslag til en metode som burde brukes når man evaluerer studier på homeopati. Jeg vet ikke helt hvorfor hun trekker frem dette, men det faller vel inn under argumentet om at hvis studier ikke viser at homeopati virker, så må det være vitenskapelig metode det er noe galt med heller enn at homeopati kanskje ikke virker.
2) Dette er en studie som ser på effekten av homeopati for allergier. Som jeg har nevnt ovenfor vet vi at placeboeffekten påvirker allergier i svært stor grad, og anses å være den største komponenten i enhver behandling av allergi. Når da homeopatistudien Roseanna viser til er ublindet og uten noen kontrollgruppe, blir den altså fullstendig meningsløs. Den sier bare, som forventet, at det å gi en hvilken som helst behandling som kan trigge en placeborespons gjennom troen på at det virker, vil ha en positiv effekt på allergiene til mange personer.
Konklusjon
Det er deprimerende å registrere at hun ikke forstår hva studiene sier i større grad enn hun gjør når hun samtidig så bombastisk hevder at det finnes mange gullstandard-studier som viser at homeopati virker. Og så ender hun opp med å lenke til studier som overhodet ikke faller inn under denne gullstandard, men tvert i mot stort sett små, ukontrollerte, ikke-replikerte studier uten blinding - ofte på helt andre ting enn homeopati.
Roseanna hevder at hun hater "dogma", og er opptatt av åpen debatt og en ærlig tilnærming til hva forskningen sier - med et åpent sinn. Vel, her har jeg brukt 4-5 timer en lørdags ettermiddag på å lese gjennom og forstå de studier hun har vist til, og ingen av dem holder mål. På den annen side overser hun konsekvent alle studier som viser at homeopati ikke virker, og alle systematiske gjennomganger som ser på alle gode studier og konkluderer med at det ikke kan påvises noen effekt utover placeboeffekt.
For de med interesse for homeopati, og hva forskningen viser, vil jeg anbefale å lese mine tidligere bloggposter om homeopati som er listet opp på denne siden.
