Staff har igjen vært ute og slengt med kjeften. Og ære være ham for det. Nok en gang sier han det som må sies. Alt det som resten av samfunnet ser ut til å ha glemt i sin primitive orgie av hat. Og nok en gang vrir og vrenger media hans uttalelser for å skape overskrifter. Noe Staff for øvrig ikke ser ut til å direkte mislike ettersom han ønsker en debatt og reaksjon, og han ikler seg da mer enn gjerne skjorten med påmalt blink slik at kritikerne kan fyre løs.
Denne gangen handler uttalelsene om Josef Fritzl og hans groteske overgrep mot egen familie i Østerrike. Først må vi se på hva Staff har sagt og hva han ikke har sagt. Som gjest i NRK Ukeslutt skal han ha uttalt uforståelige ting som:
- Han er ikke noe helt spesielt, bare litt ytterliggående kanskje.
- Dette er ikke et fengsel, men en liten leilighet i en underetasje, sier Staff om stedet de fire personene var sperret inne i.
- Han lager en festning, men innenfor den festningen så søkes det å være familiære forhold. Det ser ut til å være en helt grei, liten lavtaket leilighet, med atskillig omhu for hygge.
- De har prøvd å gjøre det hyggelig og koselig, skapt en hjemlig atmosfære. Dette er et lite hjem.
Staff påpeker at Josef Fritzl ikke er et monster, men et menneske med flere sympatiske og pene trekk. Advokaten beskriver han som en mann som på mange måter «verner om sin familie».
- Han reddet faktisk tre av sine egne barn fra kjelleren. Det er et uttrykk for omsorg, sier Staff. Han mener også at det kan sees på som en formildende omstendighet at Fritzl selv tok med seg datteren til sykehuset da hun var alvorlig syk.
Hvordan kan noen si noe slikt? Hvordan kan noen gå den grusomme Fritzl i forsvar på denne måten? Vel, det Dagbladet og de fleste andre medier som gjenga saken glemte å nevne, var at hans uttalelser kom som svar på direkte spørsmål fra programlederen om hvilket bilde han ville prøvd å male av Fritzl dersom han var hans forsvarer i en rettsak.
Dette dreier seg altså ikke først og fremst om at Staff selv går ut og tar Fritzl i forsvar, men at han tvert i mot oppfordres av media selv til å komme med disse uttalelsene, for så deretter å bli dømt av media selv.
Men Staff er ikke noe offer. Han står fullt og helt for det han har sagt og gleder seg over oppmerksomheten han får. Ikke fordi han nyter offentlig slakt, men fordi noen må si det som ingen andre tør si: Fritzl er et menneske. Det finnes formildende omstendigheter. Det går an å nyansere og se dette i et større perspektiv.
I Lommemannen-saken var Staff en av de få som var i stand til å nyansere bildet av seksuelle overgrep litt. Overraskende nok gikk dette de fleste motdebattanter hus forbi. De var overhodet ikke i stand til å se at det skal og må være forskjell i måten en mann straffes basert på om han har latt en gutt tafse ham på tissen eller om han har voldtatt en toåring analt. Jeg registrerer med gru at historien gjentar seg. Også i denne debatten går Staffs poenger folk flest rett over hodet. Bor jeg i et land med kålhoder? Dette er da virkelig ikke så vanskelig å forstå med mindre man har et egoistisk behov for å dyrke fordømmelsen av et annet menneske. Alle dere som roper på kristne grunnverdier i dette landet - er det bare Staff som har lært noe som helst av Jesus Kristus?
Men mener Staff virkelig at Fritzls handlinger kan forsvares? Nei, selvsagt ikke! Og jeg har aldri før sett Staff så tydelig på dette punktet. Han har ettertrykkelig presisert at han selvsagt fordømmer handlingene like mye som alle andre. Samtidig ønsker han ikke å gjøre dette til noe sentralt poeng, fordi det er så logisk at det strengt tatt ikke burde være nødvendig å si det. På samme måte som når jeg selv forsvarer en pedofil her i bloggen, så burde det ikke være nødvendig for meg å presisere i hver bloggpost at jeg selvsagt ikke forsvarer pedofile overgrep. Dessverre er folk flest så forutinntatte at man må minne dem på disse åpenbare fakta gang på gang. Staff føler ikke noe behov for å si det alle andre likevel mener. Det er en stemme som allerede høres, og han trenger ikke slutte seg til det hylekoret. Det er derimot det upopulære synet, det medmenneskelige, den dyptpløyende oppfatningen om at alle mennesker har en fortid og en baggasje som preger en.
Selv den verste forbryter har rett til å bli hørt og forstått. Det har en verdi i seg selv å forsøke å forstå. Alt henger sammen. Å forstå mennesker som Fritzl kan være en viktig brikke i å forstå overgrepets vesen, dets årsaker og utspring. Målestokken på vår sivilisasjon er hvordan vi behandler denne type forbrytere. Staff er i så måte en foregangsfigur for det moderne, siviliserte menneske.
Dette henger tett sammen med mitt forsvar av boten Knut Sand Bakken fikk da han overmannet en innbruddstyv tidligere i vinter. Også her så folk flest ut til å mene at boten var et utslag av politiets idioti og at tyven fortjente bank. Det er dette jeg kaller Frp-mentalitet. Denne trangen til å behandle alt helt overfladisk. Finne raske og enkle løsninger. Ikke orke å trenge dypere ned i materien. Følge urinstinktet.
Men ting er ikke sort/hvitt. Alt er nyanser av grått.
Reaksjonen mot Staff bærer også preg av at folk flest ikke forstår de grunnleggende rettsprinsipper som vi er helt avhengige av i et sivilisert samfunn. Det er en ting å kritisere Staffs uttalelser i media, men når de atpåtil kritiserer ham for å ville forsvare forbrytere som Lommemannen eller Fritzl i en rettsal, så blir jeg rett og slett skremt. Har de ikke forstått noenting? Skjønner de virkelig ikke at alle har rett til et forsvar og at man er uskyldig til det motsatte er bevist? Ønsker de et samfunn hvor den kollektive fordømmelse av en person skal være nok til å få vedkommende fengslet?
Til slutt har vi selvsagt de obligatoriske pedofili-anklagene mot Fritzl. Som både Staff og psykolog Thore Langfeldt har presisert, så har man på det nåværende tidspunkt ingen grunn til å hevde at Fritzl er pedofil, selv om ingen vil bli overrasket om det etterhvert kommer frem at han også har utført pedofile overgrep mot sine (barne)barn. Det er likevel trist at ordet pedofil bringes inn i en slik sak som dette nærmest på ren automatikk. Det er en slags desperat kamp etter å finne de verst mulige adjektivene om mannen, og da finnes ikke noe bedre egnet ord enn "pedofil", selv om det er total skivebom.
Jeg gremmes over mine medborgere i dette landet. Jeg gremmes over at det er så til de grader vanskelig for folk å se lenger enn sin egen nesetipp. Staff er klinkende klar på hva han mener, og jeg kan ikke se annet enn at han har rett - igjen. Han er også en av de få som er i stand til å offentlig trekke frem det åpenbare poeng at Fritzl-tragedien på langt nær er noen stor sak sett i et større bilde. Lidelsen til denne familien er bare en dråpe i havet veid mot lidelsen til millioner av barn i u-land, barn som sakte sulter og tørster til døde. I forhold til disse menneskene har Fritzl-familien hatt et tilnærmet luksuriøst liv. Det er et faktum som få andre enn Staff har baller til å trekke frem.
Summen av alt dette gjør at min respekt for Tor Erling Staff atter en gang er styrket og jeg er så uendelig glad for at vi har slike brutalt ærlige og humane personer i dette kongeriket.
