et barndoms minne
i en gammel låve
kvisthull i vegger
og det tørreste høy
vi hoppet og lekte
lot høystøvet virvle
selv sauene smilte
når vi hadde det gøy
og dagslyset ropte
fra peprede vegger
som gullkledde korder
skar solen vårt tøy
vi voktet oss meget
for solens antenner
der visste vi alle
at støvet stod tett
men re…
Keep reading with a 7-day free trial
Subscribe to Saksynt to keep reading this post and get 7 days of free access to the full post archives.