Både VG og Dagbladet slår i dag opp at det har vært innrapportert mange bivirkninger etter at folk fikk Pandemrix i 2009/2010. Det første som slår meg er hvordan overskriftene vektlegger to ulike tall hos de to avisene.
Dagbladet skriver:
Mens VG velger å heller skrive:
VG sitt tall er altså antall personer som har innrapportert bivirkninger, mens Dagbladet velger å fokusere på det totale antallet bivirkninger innrapportert. En person kan rapportere om rennende øyne, svimmelhet, vondt i stikksted og kvalme, og da har man fire bivirkninger som ofte henger sammen, men fortsatt bare én person. Her får VG poeng fra meg for å fokusere på det som er viktig, nemlig antall personer med bivirkninger.
Det dessverre begge avisene bommer på er at de i det hele tatt trekker frem dette tallet som om det skulle være relevant på noe som helst vis. Ja, en del har opplevd bivirkninger, men det er som forventet av enhver form for sprøyte. Folk liker ikke sprøyter. Mange blir uvel av å se en sprøyte, og enda mer av å bli stukket med en. Sammenligner man bivirkningene fra en placeboinjeksjon med en ekte influensavaksine, får man dette bildet:
Grunnet adjuvansen tilsatt i Pandemrix visste man allerede før vaksineringen startet at bivirkningene ville være noe høyere enn med andre vaksiner, nettopp relatert til ømhet, hevelse og rødhet rundt stikkstedet. Men utover det viste de kliniske studiene, og overvåking av de første tusener som ble vaksiner, at mønsteret av bivirkninger var omtrent som med andre influensavaksiner.
Det ser vi også nå i dag, et par år etterpå - med ett unntak: narkolepsi. Narkolepsi er det interessante her. Det er den alvorlig og tidligere ukjente bivirkningen man skulle håpe aldri hadde dukket opp, men som dessverre viste seg å være en realitet. De andre 5477 bivirkningene har vært som forventet.
De umiddelbare reaksjoner på sprøyten, som kvalme, svimmelhet, hodepine etc, har som regel en direkte sammenheng med vaksineringen, og i mindre grad sammenheng med vaksinen. De aller fleste bivirkningene var denne type umiddelbare reaksjoner. Bare en liten andel har blitt rapportert inn i ettertid. Når det gjelder disse alvorlige bivirkningene som er blitt rapportert inn flere måneder etter vaksinasjonen, så vil det som regel handle om post hoc ergo propter hoc-feilslutningen, noe jeg skrev om i denne bloggposten.
Nye tilfeller av kreft oppstår hver dag. Kvinner spontanaborterer. Noen dør. Hver dag dør to barn av alvorlig sykdom. Når slike ting skjer hos noen som har fått vaksinen dager, uker eller måneder i forkant, så blir dette gjerne rapportert inn av folk som er bekymret. Det er bra, fordi man bør rapportere inn mest mulig slik at man kan se etter mønster gjennom statistiske analyser og på den måten avklare en eventuell sammenheng med vaksinen snarest mulig, slik man gjorde med narkolepsi. Men nesten alltid finnes ingen slik sammenheng. Vi kan ikke forvente at tragiske hendelser som kreft og dødsfall skal slutte å skje når noen vaksineres. Det ville vært betydelig mye mer merkverdig. Så livet går sin vante gang, med sykdommer og dødsfall, og en vaksine fått i forkant har nesten aldri noe med tragedien å gjøre. Dette vet vi etter å ha observert milliarder av vaksinedoser gitt sammen med sykdommer og andre hendelser i etterkant hos de vaksinerte.
Dette er vanskelig for mange å svelge, fordi hvis man får kreft, eller noen dør uforklarlig, eller kona spontanaborterer, så vil man ha en forklaring. Mennesker er svært dårlige til å akseptere tilfeldigheter. De som er aller dårligst til å akseptere tilfeldigheter synes også å være de noe mer alternative blant oss, som også ofte er kritiske til vaksiner i utgangspunktet. De har en klokketro på at alt kan kontrolleres bare man spiser de rette kosttilskudd, tenker de rette positive tanker, unngår gluten og hvitt sukker, og mottar jevnlig healing for å balansere chakraene. De aksepterer ikke livets tilfeldigheter. Men livet er tilfeldig. Du kan gjøre alle de riktige tingene, spise den rette maten, være positiv og mosjonere hver dag, og likevel dø av kreft når du er 35 år. Men skulle det skje er en vaksine fin å skylde på. Det er jo det eneste som har skjedd utenom det vanlige i livet, så da må vel vaksinen ha forårsaket tragedien?
Psykologien bak dette er enkel å forstå, men det er selvbedrag, og det er synd at avisene hauser opp om slikt selvbedrag.
Pandemrix-bivirkningene er heller ikke nye tall. Jeg blogget om disse tilbake i mai 2010, med de tallene som forelå bare noen måneder etter vaksineringen, og allerede da var tallet opp i 4290 innraporterte bivirkninger. Husk også at terskelen for å registrere bivirkninger aldri har vært lavere enn ved denne massevaksineringen, så om tallene totalt sett virker høyere enn normalt, er det forventet og forståelig. Denne lave terskelen var nettopp fordi det var kritisk å tidlig avdekke eventuelle alvorlige bivirkninger fra vaksinen ettersom den var produsert fort og inneholdt adjuvans og et nytt virus.
Av de 5512 bivirkninger regnes 393 som alvorlige. Det trenger ikke bety annet enn at pasienten har blitt lagt inn på sykehus etter å ha besvimt eller blitt kvalm av sprøyten, og så kommet seg igjen raskt. Det kan også være allergiske reaksjoner som er alvorlige, men som går fort over med riktig behandling. Men det kan også være så alvorlig som livstruende sykdommer, lammelser, varige skader og død.
Det er to viktige ting å tenke på når det gjelder dette. Når jeg ser folk si at de er glad de ikke tok vaksinen når de ser hvor mange bivirkninger det var, så kan det være greit med perspektiver. Rundt 2.2 millioner nordmenn ble vaksinert. Det er registrert 393 alvorlige bivirkninger. Det betyr at 0.018% opplevde en alvorlig bivirkninger som de selv mener kan ha sammenheng med vaksinen. Eller 1.8 per 10 000 vaksinerte. Risikoen var altså ikke stor. Dette hadde likevel vært en uakseptabel høy risiko hvis disse 393 alvorlige bivirkningene faktisk skyldtes vaksinen. Men det er det liten grunn til å anta i de mest alvorlige tilfellene. De tilfeller av spontanaborter eller dødsfall som har vært undersøkt, og som ligger inne i dette tallet, har ikke vist seg å ha noen sammenheng med vaksinen.
Det man står igjen med som faktiske alvorlige og varige bivirkninger er disse narkolepsitilfellene, hvor rundt 15 per 1 000 000 vaksinerte ble rammet, basert på foreløpige tall. Dette er alvorlig, og disse bivirkningene synes så langt å være en reell konsekvens av vaksinen. Det er trist og noe vi må dra lærdom av. Men la oss ikke forvirre temaet ved å lage skrekkoverskrifter om bivirkninger som ikke har noen som helst rot i virkeligheten. At nesten 500 opplevde kløe etter å ha blitt vaksinert, eller at rundt 300 opplevde søvnforstyrrelse, rastløshet, slapphet eller engstelse etter å ha blitt vaksinert, er ingen sak. Men når man kobler slike store og uspesifiserte tall opp mot alvorlige bivirkninger som narkolepsi, uten helt å virkelig tydeliggjøre hvor enorm forskjellen på disse bivirkningene er, så blir det bare tullete og ødeleggende. Det er så alt for lett å lage sensasjonelle saker ut av folks manglende forståelse statisikk og hvordan bivirkninger registreres og hva de faktisk er.
Over 5500 bivirkninger høres dramatisk ut, men det at om lag én person per 2000 vaksinerte følte seg litt svimmel eller fikk tårer i øynene er slettes ikke dramatisk. Tvert i mot er det akkurat som forventet og varslet - og helt ufarlig.
