Et argument mot massevaksinering av det norske folk har vært at det hadde svært liten effekt og dermed var pengesløseri. Når man også nå ser at det sannsynligvis har ført til noen tilfeller av narkolepsi, blir massevaksinasjonen ekstra kritikkverdig, synes en del.
Et argument mot massevaksinasjon som i det siste har blitt trukket frem er at man i beregninger gjort i Sverige, hvor hele 60% av befolkningen, 5.4 millioner svensker, ble vaksinert, bare regner med å ha spart 6 menneskeliv.
Kritiker av massevaksineringen, Jan Helge Solbakk, uttalte nylig til TV2:
[Vaksinen] har hatt særdeles liten virkning hva angår redusert dødelighet. Tallmateriale fra Sverige f.eks. (hvor 60 prosent av befolkningen tok vaksinen) antyder at kanskje bare seks dødsfall ble unngått som følge av massevaksineringen.
Disse tall tyder på at effekten i Norge har vært enda lavere. Hvis dette medfører riktighet bryter det med alle handlingsregler for forsvarlig bruk av helsekroner.
Det høres ikke særlig effektivt ut. Men hvis man ser litt nærmere på dette tallet, noe man kanskje kunne forvente at en professor i medisinsk etikk ville gjøre før han uttalte seg, ser man at det ikke er helt så enkelt.
Tallene fra Sverige er basert på en datasimulering av hva som ville skjedd uten massevaksinering av det svenske folk. Men tallene gjelder kun for pandemiens tyngdepunkt i 2009, ikke de påfølgende år. Hadde de tatt med sparte menneskeliv i 2010/2011-sesongen ville de kommet til et mye høyere tall, noe jeg har redegjort for i denne bloggposten.
Massevaksinasjonen i Norge sparte også få liv i 2009/2010-sesongen fordi, som i Sverige, kom vaksinen for sent. Begge land fikk vaksinen hvertfall 3 uker senere enn det vi burde for å ha oppnådd best effekt, og en pandemi med et nytt virus som befolkningen mangler immunitet mot sprer seg eksplosivt fort i starten. Kommer vaksinen for sent er løpet i stor grad kjørt for den bølgen man er inne i. Derfor regner man også med i Norge at vaksinen bare sparte samfunnet for rundt 10% flere sykdomstilfeller. Det var derimot i 2010/2011 vi kunne høste den store gevinsten av massevaksineringen.
La oss sette det litt i perspektiv: I januar 2011 var situasjonen i Storbritannia, som bare hadde en vaksinasjonsdekning på ca 11%, slik (min utheving):
The United Kingdom (U.K.) continues to report high rates of ILI and influenza-related hospitalizations. Currently approximately 25% of intensive care beds are occupied by influenza cases and 112 influenza-related deaths have been reported. 95 of 100 fatal cases from which the virus has been sub-typed have been H1N1 (2009) related and the other 5, influenza type B. The majority of severe and fatal cases have been between the ages of 15 and 64 years; only 16% of fatal cases were over the age of 64 years.
En fjerdedel av alle intensivsykeplasser var opptatt med H1N1-syke for bare et år siden! Det er ganske dramatisk.
I Danmark, hvor man bare hadde vaksinert kun 10% av befolkningen, var situasjonen slik i januar 2011 (min utheving):
The percentage of intensive care beds occupied by influenza cases in Denmark has reached 4%, which is as high as it was during the peak of the 2009/2010 influenza season. The pattern seen in severe cases in continental Europe is similar to that seen in the U.K. primarily affecting adults between the ages of 15 and 64 years with 60 - 80% reporting a history of underlying risk factors. In areas where H1N1 (2009) and type B viruses are co-circulating in the community, H1N1 (2009) appears to be disproportionately detected in the severe cases.
Det var altså like mange intensivtilfeller i Danmark i januar 2011 som høsten 2009. I Norge og Sverige så vi ingen slik epidemi i 2010/2011-sesongen, fordi vi vaksinerte så mange som henholdsvis 45% og 60% av befolkningen og dermed slapp dette. Vi sparte dermed også flere titalls menneskeliv, noe den svenske simuleringen ikke beregner inn siden den kun ser på 2009.
I tillegg tok ikke simuleringen i Sverige hensyn til hvem som ble vaksinert. Modellen tok bare utgangspunkt i at alle hadde like stor sjanse for å være vaksinert, enten man var frisk som en fisk eller var i risikogruppen. Som vi vet var det folk i risikogruppene som ble hardest rammet og døde, og som derfor også i størst grad lot seg vaksinere, så derfor presiserer de som står bak denne analysen at tallene på sparte liv nok er for lave.
Man kan også se det på en annen måte. I Norge hadde vi 32 dødsfall høsten 2009. Alle disse var uvaksinerte, dvs at de ble smittet før vi rakk å få vaksinert dem. Hadde vi fått vaksinen tidligere, ville nok en del av, eller kanskje alle, disse livene vært spart, fordi beskyttelsesgraden av vaksinen har vist seg å være god. Danmark som bare hadde en vaksinasjonsdekning på 10% hadde som nevnt like mange intensivsyke i januar 2011 som høsten 2009 da pandemien var på sin topp. Det er vel naturlig å anta at dette også ville gjelde Norge om vi ikke hadde vaksinert, eller bare hadde vaksinert rundt 10% av befolkningen. Ergo er det ikke urimelig å anta at vi hadde hatt omtrent like mange dødsfall i Norge i 2010/2011 som i 2009, altså minst 30 personer, om vi ikke hadde vaksinert så mange året før.
Uansett hvordan man snur og vender på det så kan man med stor sikkerhet anta at en hel del menneskeliv ble spart ved å vaksinere så pas mange. Men ikke bare sparte man mange menneskeliv, man sparte mange unge menneskeliv. Det er en side av saken som dessverre alt for ofte oversees i denne debatten: Målt i antall tapte leveår var faktisk svineinfluensapandemien ganske så alvorlig.
Hvis man bare ser på rene dødstall, noe de fleste synes å gjøre, så virker det som om svineinfluensapandemien tok livet av få mennesker sammenlignet med en vanlig sesonginfluensa. Men medianalderen for de døde lå rundt 50 år lavere enn ved en vanlig sesonginfluensa her i Norge. Det var altså svært unge mennesker H1N1 tok livet av.
Som et lite sidespor så må det også nevnes at folk over 60 år hadde en naturlig restimmunitet fra et lignende virus som herjet i første halvdel av 1900-tallet. Hadde de ikke hatt dette ville denne gruppen mennesker kanskje ha strøket med i samme grad som ved en vanlig sesonginfluensa, og dødstallene ville da blitt ganske mye dramatisk høyere. Så det at relativt få mennesker døde sier ikke så mye om hvor alvorlig viruset i seg selv var, ettersom en naturlig immunitet hos den mest utsatte gruppen sannsynligvis forvrengte trusselbildet en del.
Men tilbake til tapte leveår. Se på dette diagrammet:
Michael Osterholm, direktør ted University of Minnesota’s Center for Infectious Disease Research Policy, har forsvart WHO sine håndtering av pandemien blant annet på grunnlag av dette:
"[…] the average age of deaths in this pandemic was almost 35 years younger than that for seasonal flu," said Osterholm. “So, in terms of number of years of life lost, this pandemic now exceeds the 1968 pandemic, and it’s virtually identical to the number of years of life lost to the 1957 pandemic.”
Målt i antall tapte leveår var altså svineinfluensaen en ganske alvorlig pandemi. Så man kan ikke direkte sammenligne 100 dødsfall av folk i alderen 70-90 år i en vanlig sesonginfluensa, med 100 dødsfall av mennesker i alderen 30-50 år fra H1N1.
Atter en myte som jeg håper folk slutter å spre, og noen aspekter ved svineinfluensapandemien jeg tror kan være nyttige å ta med i beregningen når man skal vurdere verdien av massevaksineringen.
