Jeg har tidligere skrevet en del om TFT Norway og Mats J Uldal i forbindelse med at jeg har stilt et svært kritisk søkelys mot behandlingsmetoden Tankefeltterapi (TFT). I den forbindelse har jeg også kommunisert med Norsk Smerteforening (NOSF) for å høre bakgrunnen for at de inviterte Uldal til å presentere TFT på deres årlige fagkonferanse. Jeg fikk til slutt et svar fra NOSF i april, og har nå endelig selv fått anledning til å ta opp tråden igjen.
Svaret jeg fikk fra et styremedlem i NOSF lød som følger:
Norsk smerteforening skal støtte smertebehandling og smerteforskning i Norge. Vi ser det som viktig at behandling er evidensbasert. Det er også viktig at vi som smertebehandlere er orientert om hva som skjer innen feltet. Inkludert i dette er kjennskap til metoder vi vet anvendes men som ikke nødvendigvis er godkjente, allment aksepterte eller evidensbaserte.
Det at representanter for tiltak som befinner seg utenfor det etablerte får legge fram sine metoder på en fagkonferanse innebærer verken godkjenning eller forkasting av metoden. Det representerer kun en mulighet for deltakerne på konferansen om å bli orientert om metoder som benyttes i smertebehandling. Man lager ikke referater eller statusrapporter etter slike faglige møter.
Jeg skrev derfor tilbake:
Hei!
Takk for svar og beklager min egen sene tilbakemelding.
Jeg forstår hva du skriver men lurer på hvordan NOSF stiller seg til at dere brukes som "alibi" av TFT Norway for å gi deres kunder inntrykk av at behandlingsmetoden er effektiv og akseptert i fagmiljøene? De skriver bl.a. på sine websider:
Mats J Uldal var invitert som taler ved den nasjonale smertekonferansen på Rikshospitalet, 10.jan-2008. Dette var et resultat av de meget sterke resultatene man har hatt ved smerteklinikken ved TromsøUniversitetssykehus.
og
Foredraget ble tatt vel imot av et 50 talls interesserte spesialister innen smertebehandling og det førte til at 3 sykehus nå har sagt seg interessert i vitenskapelige studier med TFT og behandling av kroniske smerter.
Konferansen ble arrangert på Rikshospitalet i et leid auditorium, men dette vrir TFT Norway til at de har et samarbeid med selveste Rikshospitalet, noe som selvsagt bare er tull. Likevel bygger slike løgner opp et bilde av troverdighet omkring behandingsmetoden, og NOSF er derfor med på å gi kroner i kassen til Mats J Uldal ved å gi ham fri talerett på en slik konferanse.
Spørsmålet blir da hvilke kriterier som ligger til grunn for at dere inviterer talere på fagkonferansen? Vil homeopater bli tatt på alvor? Vil Svein Magne Pedersen bli tatt på alvor? Vil en indiansk healer få presentere sine metoder? Hvis dere ikke har noe som helst vitenskapelig kriterie for hvem dere lar få presentere sine metoder, hvor setter dere da grensen? Er det mengden anekdotiske bevis som avgjør? Pedersen har titusenvis av disse, i følge ham selv...
Et av formålene med NOSF er å "bidra til at helsepersonell, helsepolitikere, pasientforeninger og den allmenne befolkning i Norge blir opplyst om fremskritt i smerteforskning og smertebehandling, samt bidra til at slike fremskritt blir tatt i bruk." Hvordan kan det sies at TFT er et fremskritt når det har falt totalt igjennom i alle forsøk og ikke kan legge frem en eneste vitenskapelig studie som bekrefter effekten utover forventet placebo? Hvordan kan det sies at dere driver opplysning hvis dere gir enhver sjarlatan et talerør?
Mats Uldal farer påviselig med usannheter og gjør sitt ytterste for å unngå kritisk søkelys på de metoder og argumenter han bruker. Derfor synes jeg det er svært trist at dere inntar en så ukritisk og bevisstløs holdning til hans virksomhet. Les hva TFT Norway mener om bruk av TFT mot malaria (!) i U-land. Hvis ikke dette får det til å gå kaldt nedover ryggen på deg, vet ikke jeg hva som skulle gjøre det. Les hva han skriver som svar på mine kritiske spørsmål omkring TFT, og gjør deg opp en mening omkring hvor troverdig denne mannen er.
Jeg håper NOSF i fremtiden vil være mer kritiske til hvilke alternative behandlere dere gir "faglig troverdighet" til. Hvis de kan vise til en eneste solid vitenskapelig studie av interesse, så for all del la dem presentere dette, men når alt de har er anekdoter og gjentatte studier som viser null reell effekt, så synes jeg dere gjør dere selv og fagmiljøene en bjørnetjeneste ved å la dem få eksponering gjennom deres organisasjon.
