I følge Fædrelandsvennen tror bare en av tre konfirmanter at Gud skapte verden. Undersøkelsen, som ble foretatt blant konfirmanter i Norge, Danmark, Finland, Sverige, Sveits, Tyskland og Østerrike, avslørte at:
37 prosent tror Gud skapte verden.
38 prosent tror Jesus har stått opp fra de døde.
23 prosent mener troen på Gud hjelper dem i vanskelige situasjoner.
17 prosent føler de får hjelp når de ber.
8 prosent snakker ofte om Gud med andre mennesker.
Selv ungdom som har en dragning mot kristendommen i utgangspunktet, finner ikke Bibelens skapelsesberetning troverdig.
Hmm, lurer på hvorfor. La meg se. Gud sitter i gazillioner av år og gjør ingenting. Så en dag finner han ut at han vil gjøre noe fornuftig. Forandring fryder. En Verden hadde vært noe, tenker han, og tenkte sikkert også at det var godt. Slik han som regel gjør om seg selv og sine brilliante ideer. Men istedenfor å bare knipse, og så er verden der, tar han det heller litt steg for steg over en periode på seks dager. Når han først skal gjøre noe konstruktivt, kan han like gjerne dra det litt ut i tid. Seks dager er passe lenge, tenker han, og syntes vel også det var godt.
Men alt går ikke på skinner. Han gjør noen blemmer som å skape lys før det har en kilde å komme fra, og planter med fotosyntese før det finnes noen energikilde. Han så vel at det ikke var så godt, og skapte derfor Sola litt senere for å skape litt rasjonalitet i verdenen sin. En kausalitet og rasjonalitet han senere kommer til å angre bittert på, fordi det gir grunnlag for det som senere blir kalt "vitenskap" og som skal vise seg å bli hans undergang.
Hav, land, planeter, stjerner, lys, mørke, planter og dyr skaper han, men han ser at noe mangler. Sex og synd. Selv Gud innså at livet ikke var særlig spennende uten sex og synd, så han skaper en mann som ikke eier skam i livet. For å holde ham med selskap og få litt action, tar han et av hans ribben og skaper en kvinne også. Det med ribbenet er spesielt troverdig, fordi hvordan ellers skal han kunne skape et levende menneske uten å bruke noe råmateriale fra et annet levende menneske som han skapte av... ingenting? Heldigvis er også kvinnen helt uten skam, helt til en snakkende slange, som Gud skapte for å lokke henne, gjør nettopp det og får henne til å spise et eple, som Gud for øvrig også skapte og visste at hun kom til å spise, for deretter å straffe resten av menneskeheten med en arvesynd som gjør at uansett hvor snille vi alle er, så må vi frelses av Gud for å ikke bli evig torturert når vi en dag dør. Gud lager altså en uunngåelig felle for Eva, ser på mens hun går i fella, og straffer oss alle for det etterpå. Fin type.
Dette høres jo så logisk ut. Hva er galt med dagens ungdom som ikke tror på denne overbevisende fortellingen som tross alt gir svar på alle spørsmål om universets opprinnelse?
Og Kirken er bekymret:
- Dette er ikke overraskende, jeg vet at det er sånn. Dette er et problem mellom Darwin og Gud, ungdommen godtar ikke at verden ble skapt på seks dager. Dette må vi gjøre noe med, sier Per Oskar Kjølaas, biskop i Nord-Hålogaland.
Ja, la oss gjør noe med det. La oss slutte å undervise ungdom om verden rundt oss. La oss slutte å gi dem redskapene til å tenke selv, og heller sørge for at de blir slaver under Bibelens dogmer som i de gode gamle dager. Den deilige tiden som het... The Dark Ages. Et navn de valgte fordi det var så trivelig og menneskeheten var så opplyst i de dager.
Det er heller ikke et problem "mellom Darwin og Gud". Darwins teorier sa selvsagt ingenting om hvordan verden ble til. Ikke en gang hvordan liv ble til. Problemet står vel mellom ungdommers behov for forklaringer som gir mening og stemmer overens med den virkeligheten de observerer rundt seg, og kristendommens tilbud om forklaringer som er banale eventyrhistorier for mennesker som ikke takler ideen om at de ikke er Universets midtpunkt og at de en dag ikke skal eksistere lengre.
Takke og pris for at den oppvoksende ungdom har mer mellom ørene enn biskopen av Nord-Hålogaland.
