Jeg skrev i går en bloggpost om homeopati mot prostatakreft, men glemte et poeng jeg hadde tenkt å si noe om. Man må nemlig spørre seg: Hvorfor velger homeopater å bruke akkurat dvergpalmen som middel mot kreftceller? Hvorfor ikke brennesle, kokospalme, dvergfuru eller blåbærekstrakt?
Vel, det er ikke et helt tilfeldig valg, selv om det strengt tatt ikke gjør saken noe bedre. På nettstedet Urtekilden skriver de blant annet følgende om den plantemedisinske bruken av dvergpalme:
Dvergpalme er imidlertid mest kjent som et middel mot godartet forstørrelse av prostatakjertelen (blærehalskjertelen), en lidelsen som betegnes ”benign prostata hyperplasi” (BPH). Når prostatakjertelen blir stor, trykker den på urinrøret slik at det blir vanskelig å late urinen. Da kan det lett samle seg for mye urin i blæren, og denne blir utvidet og svekket. En del urin kan derved bli presset tilbake til nyrene og forårsake infeksjon. Det kan også oppstå betennelsestilstander i blærehalskjertelen. BPH vil statistisk ramme 50% av alle menn over 50 år. Disse vil oppleve symptomer som økt trang til vannlating, redusert urinstrålestyrke og minsket urinvolum. Ofte må menn med BPH stå opp for å gå på do 3-5 ganger hver natt, noe som fører til forstyrret søvn og generelt nedsatt livskvalitet.
De nevner også homeopatisk bruk av planten:
Et homeopatisk preparat, Sabal, fremstilles av friske, modne frukter som finhakkes og trekkes i alkohol. Homeopater gir middelet hovedsakelig for blære- og urinveisproblemer. Blant typiske symptomer er hyppig vannlating, særlig om natten (eventuelt på grunn av blærekatarr), vanskelig, avbrutt vannlating, samt betennelse i sædlederne. Et annet typisk symptom er en fornemmelse av kulde i blæren som evt. brer seg til de ytre kjønnsorganer. Sabal brukes også for seksuell eller generell utmattelse. Middelet kalles ofte for "det homeopatiske kateter".
Det er her vi kommer til det som er så absurd, for hvorfor i all verden skulle det være en sammenheng mellom en effekt som påvirker størrelsen til prostata og påvirker vannlating, til kreftceller i prostata? Dette minner om alternativmedisinen signaturlære hvor en plante, frukt, blad eller rot som ligner på en kroppsdel også antas å ha en medisinsk effekt på den samme kroppsdel. En usedvanlig infantil tankegang, men åpenbart noe som fenger enkelte. Valnøttkjerne minner om en hjerne, og brukes derfor til lidelser relatert til hjernen. Et hjerteformet blad brukes mot hjerteproblemer. En plante med nyreformede blader skal hjelpe mot nyrerelaterte problemer.
I tilfellet med dvergpalme og prostatakreft er visst tanken til homeopater at hvis en plante har vært brukt mot en lidelse i en kroppsdel tidligere, så må det vel også virke på alle lidelser knyttet til den kroppsdelen - som om alle sykdommer relatert til samme kroppsdel var bare ulike sider av samme sak.
Ideen om at dvergpalme skal hjelpe mot kreft i prostata fordi samme plante påstås å ha effekt mot andre prostatarelaterte lidelser (noe den for øvrig ikke har), er helt absurd. Dermed er hele utgangspunktet for påstanden om at det homeopatiske middelet laget av fruktene til dvergpalmen, Sabal serrulata, skulle ha noen effekt mot kreft i prostatakjertelen basert på en meningsløs overtro uten rot i biologien. Skulle forskningen vise en slik effekt ville det være et tilfeldig sammentreff av dimensjoner.
En kreftsvulst må behandles med andre virkemidler enn en hormonforstyrrelse. En bakterieinfeksjon er noe annet enn en virusinfeksjon som igjen er noe annet enn en blødning eller blodpropp. Ideen om at lidelser kan grupperes basert på kroppsdel heller enn årsak er rett og slett primitiv og tullete. På den annen side vet vi at homeopati også bruker fortynninger av betong fra Berlinmuren som medisin mot en følelse av adskilthet og tilknytningsproblemer fordi, vel, medisin laget av en murvegg må jo selvsagt ha en slik effekt, så sånn sett er kanskje ikke prostataeksemplet blant det mest tåpelige homeopatien beriker oss med...
