Viser til innlegg om skille av stat og kirke av Per Aarskog.
Først vil jeg påpeke noen faktiske feil i Aarskog sitt innlegg:
Aarskog sier "Kva så med gravferder? Dei som ikkje er medlemmer, kan ikkje verte gravlagde på kyrkjegarden utan å betale store avgifter." Dette er ikke riktig. "Lov om kirkegårder, kremasjon og gravferd (gravferdsloven)" sier at enhver person, uavhengig av livssyn, har rett til fri grav på sin kommunes kirkegård (§6). Jeg kan ikke se noe sted at man har lagt oopp til å endre på dette ved et skille mellom kirke og stat.
Når det gjelder medlemsavgift så er skal dette ligge på samme nivå som staten i dag yter i støtte til kirken. Dette utgjør ca kr 700-800 kr pr år for medlemmer. Medlemmer vil ikke betale en krone mer enn i dag, fordi dette beløpet allerede kreves inn gjennom skattepengene. Eneste forskjell er at beløpet vil bli synliggjort på skatteseddelen ved et skille mellom kirke og stat.
Så over til noen personlige meninger:
Argumentet med at "landet vårt har vore ein kristen stat i over 1000 år" og "Kvifor skal vi forlate den gode tradisjonen vi har hatt?" holder ikke mål. Aarskog kan sikkert selv tenke seg et utall av eksempler på gamle tradisjoner som vi i dag heldigvis har avskaffet. Noen eksempler er kvinneundertrykking, slaveri, diskriminering og overgep mot psykisk syke, miljøødeleggelser osv. Tradisjoner må til enhver tid sees opp mot tiden man lever i og ny kunnskap om verden. Norge er i dag et multikulturelt og opplyst samfunn, og det må vi ta konsekvensene av. Noe annet vil være undertrykkende og stagnerende.
Det overrasker meg at noen kan ta så lett på sitt livssyn at man ønsker å ha flest mulig med bare for "syns skyld". En ny undersøkelse utført av det kristne magasinet Utstyn stilte 1500 nordmenn spørsmålet "Hva mener du er viktigst i den kristne tro?" Hele 63,1% svarte "Å leve et godt liv preget av nestekjærlighet og toleranse." Bare 16,7% svarte enten "Å være døpt og tro at Gud finnes." eller "At den som tror på at Jesus er oppstått fra de døde får evig liv." Resten hadde ingen formening om saken. Er den en slik kirke de kristne ønsker? En kirke full av likegyldige medlemmer som ikke vet hva de faktisk tror på men som synes det er koselig å gå i kirken på julaften? Hvis et skille mellom stat og kirke medfører at folk må bli mer bevisste omkring sitt livssyn og sine valg, så er vel ingenting bedre enn det?
Når Aarskog avslutter med at "Skiljinga vil føre til endå meir avkristning av landet vårt.", så lurer jeg på hva han mener. Har Aarskog så liten tillit til sin egen religion at han tror folk vil miste sin tro hvis stat og kirke skilles? Joh 3,16, revidert utgave: "For så høyt har Gud elsket verden, at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som står i medlemsregisteret til Den Norske Kirke, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv." Nei, hvis Aarskog virkelig tar sin religion og sin gud seriøst, så kan han ikke mene at en kobling mellom stat og kirke har noen praktisk betydning for kristendommen.
Hva frykter Aarskog da med en avkristning av landet? Antyder han at det er en kobling mellom såkalt god moral og kristen tro? At landet vårt vil havne i et umoralsk kaos hvis kirken får færre medlemmer eller flere mister sin kristne tro? Jeg skal ikke spekulere mer i hva Aarskog antyder, men er spent på å høre hvilke faktiske konsekvenser han mener en avkristning av landet vil medføre.
Aarskog sier at "Kyrkja fylgjer oss frå vogge til grav, i fest og høgtid, men også i sorg og saknad." og mener derfor kirkens sterke dominans skal videreføres. Dette argumentet er en form for sirkelargumentasjon. Kirken følger oss i dag i større grad enn mange ønsker, nettopp fordi det ikke finnes gode alternativer. Jeg mener at kirken i dag har et uheldig monopol på disse seremoniene og ikke minst seremonilokalene. Enhver kommune burde ha et livssynsnøytralt seremonibygg til bryllup og begravelser. Det er diskiminerende for oss av andre livssyn at vi ikke har noe godt alternativ til det kristne kirkebygget. Et skille mellom stat og kirke vil kanskje være første steg til å innføre mer rettferdighet også på dette området.
Til slutt bør det nevnes at kirken har drevet et vanvittig medlemsjuks. En kontroll har avdekket at over 100.000 personer som er medlemmer i tros- eller livssynssamfunn utenfor Den Norske Kirke, eller ikke er medlemmer av noe trossamfunn, likevel er oppført i Kirkens medlemsregister. Det er hårreisende at man automatisk er medlem av Den Norske Kirke og aktivt må melde seg ut. Det er enda mer hårreisende at kirken ikke viser respekt for dette og rydder opp i sine registre.
I et demokratisk og fritt samfunn som vi liker å tro at Norge skal være, så må vi kunne velge vårt livssyn fritt. Å bli tvunget inn i enn statskirke er respektløst ovenfor den enkeltes rett til å velge livssyn. Skal vi overleve inn i en ny tid med mange forskjellige kulturer, livssyn og mennesker, må vi vise vilje til å gi plass til alles meninger.
