Det er travle dager på jobb, så det er begrenset med tid til blogging (selv om jeg har en hel rekke påbegynte bloggposter som kommer ut etterhvert). I dag rekker jeg derfor bare en liten bloggdask.
Bloggdasken i dag går til journalist i Moss Avis og er ærlig talt en av de verste sakene jeg har sett på lang tid. Atter en gang handler det om en forvirret kvinne som tror hun kan snakke med dyr. Ikke bare er hun så ekstremt lite selvkritisk at hun tror enhver kreativ tanke som strømmer inn i hodet hennes faktisk er et dyr som snakker til henne, men hun skammer seg ikke over å fortelle verden at hun har en evne til selvrefleksjon på nivå med en treåring. Det er til å grine av.
Men la oss heller le. Og daske. Fordi dette er så ille, så ille. Og vet du hva som gjør det ekstra ille? At journalist Trine Urstad gjengir dette som et faktum. Her stilles ingen kritiske spørsmål. Ingen del av teksten formuleres slik at vi forstår det er en subjektiv opplevelse og oppfatning som gjengis. Nei, her slås det fast at "Kathrine snakker med dyr". Uten hermetegn.
Saken har en video hvor vi får følge et samboerpar som får "dyretolk" Kathrine Bakke til å "snakke" med deres hund Zara. Det foregår slik at hunden løper rundt på gulvet, mens Kathrine skriver sine inntrykk og følelser ned på et ark. Deretter leser hun dette opp for samboerparet, som synes det er utrolig søtt å høre at Zara er så fornøyd med dem - og at Joakim er litt rar. Med andre ord, klassiske Barnum-påstander kombinert med cold reading. Det er kanskje til og med å ta for hardt i, fordi det vi får høre Kathrine lese opp i videosnutten er ting som ikke en gang krever det minste hjernearbeid eller talent for å lire av seg. Det er kanskje derfor Kathrine har valgt dette som sitt levebrød.
I videoen slås det også fast at Kathrine har disse paranormale evnene. Innledningsvis får vi høre at hun "har en evne som svært få andre har", og avslutningsvis sier voice-over: "Hvis du lurer på hva kjæledyret ditt egentlig tenker på, så er det altså mulig å få svar. Et ærlig svar." Det stilles ikke et eneste kritisk spørsmål, eller nyanseres på noe vis. Kathrine kan prate telepatisk med dyr, slik er det bare, og Trine Urstad føler at hun må formidle dette til Moss Avis sine lesere som relevant folkeopplysning. På toppen av det hele er Zaras eier Joakim også journalist i Moss Avis, og han sluker dette våset rått. Burde vi ikke forvente en noe større kritisk sans fra en mann i hans yrke?
The circle of bullshit
Kathrine skal visst også "utdanne" seg videre innen enhetsterapi, en alternativ metode utviklet av Audun Myskja. Her får de lære blant annet om:
Anatomi og fysiologi i lys av nyere energiforskning, åndsvitenskap og naturlige lover. Forståelse av de ulike nivåer i vårt kropp-sinn system, via innsikt i energi og aura. Du vil få lære de ulike tilnærminger til aurasyn og sansning av energi. Helbredelse ved tanke og bevissthet – de ulike nivåer. Terapeutisk berøring – påvirkning av kropp og sinn; hvordan skape terapeutiske endringer. Hvordan endre de grunnleggende energisystemer
Alternativverdenen er et vakkert hierarki av okseavføring. Folk som dyretolk Sissel Grana og lærer i "åndelig anatomi" Audun Myskja tar betalt for å lære betalingsvillige studenter som Kathrine Bakke om sitt vås. Så kan Kathrine ta dette våset videre og lure sine kunder i bytte mot mer penger. Den manglende kritiske sans og fullstendige mangel på selvkritikk og etikk skaper et nettverk av fordumming og grådighet som gjør at pengene strømmer jevnt rundt i systemet av lettlurte individer med svak sans for moral.
Kanskje jeg ikke burde irritere meg. Kanskje jeg burde se på det slik Ben Goldacre gjør, som en "frivillig skatt på idioti". Men det plager meg. Det plager meg fordi at ved å kommersialisere dumhet, så gir vi dumheten et solid fotfeste i samfunnet. Ved å sørge for at kunnskapsløshet og naivitet blir en fruktbar virksomhet sementerer vi fast en farlig mentalitet, en uvitenskapelig og antivitenskapelig grunnholdning, som drar med seg skadelige bieffekter. Vaksinemotstand, konspirasjonsteorier, fornektelse av klimaproblemer, fremmedfrykt, og ideen om at objektiv og faktabasert kunnskap ikke lenger er så viktig når man skal fatte viktige avgjørelser for seg selv og samfunnet.
Gründerserien
Det som gjør saken ekstra ille er at denne saken er en del av "Gründerserien" hvor Moss Avis fokuserer på kvinnelige gründere i distriktet sitt. Seriøst. Dette må være tidenes hån mot seriøse kvinner som starter spennende bedrifter og aktiviteter. Kvinner som legger sin kompetanse, sitt talent og sitt blod, sin svette og sine tårer i å skape noe av verdi for samfunnet. Kvinner som vil tilby tjenester til lokalsamfunnet som er nyttige og viktige, hvor de leverer en reell tjeneste eller et ekte produkt for betalingen de får. Og så kommer denne kvinnen med en tepose til hjerne og sier at hun har utdanning innen å det å prate telepatisk med dyr, og at hun derfor føler det er greit å svindle lettlurte mossinger. Moss Avis synes med andre ord at det er riktig å trekke frem en åpenbar svindler som tilbyr tjenesten "lureri", som eksempel på en flott, kvinnelig gründer fra Mossedistriktet. Bravo.
Nei, Trine Urstad. Dette var skammelig. Og en så forferdelig sak som sparker hele det lokale næringsliv i ballene, eller skal vi si i brystene, så hardt, er også en skam for redaktøren av Moss Avis, Pål Enghaug. Hvordan kan han slippe gjennom slikt søppel? Hvordan kan han inkludere en sjarlatan som selv en barneskoleelev forstår er en sjarlatan i en serie om kvinnelige gründere? Finnes det ingen respekt for det lokale næringsliv? Finnes det ingen respekt for journalistikken? Finnes det rett og slett ingen selvrespekt?
Trine Urstad og Pål Enghaug må umiddelbart plasseres i Pressens Paranormale Skammekrok. Dette er ille. Skjerpings!
Takk til @grokoppen for tips!
