I romjulen fikk jeg en mail som både gledet meg og opprørte meg. Mailen ble sendt av en som ønsket å være anonym. Han har bodd i Sirdal men måtte flytte herifra fordi det negative presset mot hans legning ble for tungt å bære.
Jeg har fått lov av vedkommende å gjengi mailen her i min blogg (mot å fjerne noen småting for å anonymisere enda mer):
Hei Gunnar!
Jeg har i lengre tid fulgt debattene på Sirdølen sine hjemmesider. Jeg har hatt en tilknytning til Sirdal som så og si opphørte for mange år siden. Likevel synes jeg det er av en viss interesse å følge med hva som skjer. Debattene på Sirdølen gir et bilde av hvilke holdninger og hvilke saker som opptar folk. Mye er bra, men mye er mildt sagt sjokkerende! Jeg rømte Sirdal fordi jeg er homofil. Jeg var redd for å leve i et samfunn som var så fordømmende i forhold til meg og den jeg er. Det skremmer meg at disse holdningene får leve som de gjør i dag. Jeg følte at det ikke var rom for meg i Sirdal. I dag lever jeg et godt liv langt borte fra Sirdal og Tonstad - i [...]. Her kan jeg være den jeg er. Jeg er ganske sikker på at mange andre har gjort det samme som meg. Rømt. Jeg vil bli vurdert som det mennesket jeg er. Jeg synes synd på de som vokser opp i et samfunn der man ikke blir godtatt for den man er. Spesiellt må det være tungt for unge mennesker som møter slike holdninger.
Poenget med denne eposten er bare at jeg synes det er prisverdig av deg å skrive om blant annet homofili og respekt. Men det skremmer meg at ikke flere hever røsten og sier i mot fundamentalismen som råder i en del miljøer.
Jeg håper ting kan endre seg også i Sirdal - men jeg ser det er langt igjen! Sirdal ligger på mange måter fryktelig langt etter. I allefall en del av Sirdals befolkning.
[...]
Jeg tror vel neppe det bor noen åpne homofile i Sirdal? Og jeg skjønner godt hvorfor....
Kjære Gunnar! Vil bare få lov til å ønske deg et riktig godt nytt år! Fortsett debattene og ta vare på gløden og de sterke meningene. Slik flyttes grenser.Takk for det du gjør! Dette er viktig og kan være til hjelp for mange.
Mvh Utflytter som desverre ikke lengter tilbake
Dette er altså Sirdal i 2008. Et sted med så sterke kristenkonservative krefter at mennesker som ikke passer inn i det puritanske moralsynet til noen triste syke religiøse fanatiskere regelrett drives ut av kommunen.
Det verste er at nesten ikke et menneske skriker opp om dette! De aller fleste holder kjeft og aksepterer at dette foregår hver eneste dag, like under nesa på dem. Hvor er politikerne som bør sette dette på agendaen? De gjemmer seg i frykt for å støte naboene og velgerne sine. To av de største partiene i Sirdal, Krf og Frp, har til og med som politikk å undertrykke mennesker som ikke passer inn i deres bilde av sunn kjærlighet.
Rådmann og ordfører burde gå ut og ta offentlig avstand for slik menneskeforakt. Kommunens overhoder burde sette et eksempel ved å si at dette vil vi ikke lenger ha noe av. Hvis kirker, bedehus og andre institusjoner vil forbeholde seg retten til å diskriminere andre sirdøler, kan de glemme alt som heter offentlig støtte, samarbeid, velvilje og respekt. Kommunen ville ikke samarbeidet med institusjoner som var rasistiske og diskriminerte sirdøler med en annen hudfarge. Hvorfor i all verden skal da kommunen akseptere at religiøse "rasister" diskriminerer på bakgrunn av seksuell legning?
Hvis vi skal kunne tro på noe som helst av det kirken prøver å lære oss om medmenneskelighet burde de sette ned foten og si at nå er det nok - dette kan vi ikke leve med lengre. Vi kan ikke leve med at homofile utsettes for et så umenneskelig press at de ikke lenger takler hverdagen i sin hjemkommune. Men sier kirken dette? Nei, de er feige, patetiske og medvirkende til denne ondskapen. Ikke en eneste kristen har noensinne offentlig tatt til motmæle mot Hallvard, Astrid og andre. Kirken i Sirdal tør ikke ta et standpunkt. Presten gjemmer seg med hodet i sanden. Hvis Kirken i Sirdal ikke tør ta et standpunkt FOR menneskers uforbeholdne likeverd, så er de ikke verdige noen respekt eller støtte.
Vi lever i virkelighetens Änglagård.
Jeg sendte et lite svar til vedkommende:
Hei!
Takk for din mail, og beklager at jeg ikke har fått svart deg tidligere.
Jeg satte stor pris på din tilbakemelding. Det er oppløftende å høre at noen setter pris på min "kamp". Jeg får stort sett bare negative tilbakemeldinger fra folk som ikke forstår at dette er noe reellt problem. De tror jeg bare diskuterer med et par "skrullinger" (Hallvard og Astrid), uten å forstå at deres mentalitet gjennomsyrer lokalsamfunnet og går igjen hos en alt for stor andel av både unge og voksne i Sirdal. De er på ingen måte unike i sine ideer om homofile og fundamentalistisk kristendom, selv om de er kanskje de eneste to som tør innrømme det offentlig. Jeg rystes stadig av unge sirdøler som innrømmer at de deler Hallvards syn på verden. Det er bare så trist, så trist.
Det er ikke vanskelig å forstå at du valgte å "rømme" fra dalen slik som situasjonen er for tiden. Det er ufattelig at vi skriver 2008, og så kan man fortsatt ikke leve åpent som homofil. Når to av de største partiene i Sirdal aktivt og åpent støtter denne diskrimineringen, og de får så pass mange velgere, blir man litt oppgitt. Jeg er glad du har funnet deg til rette i [...] og kan være deg selv fullt og helt der [...].
Som sagt, det varmer veldig å få en slik positiv tilbakemelding som jeg fikk fra deg. Det inspirerer meg til å fortsette å tale mot fundamentalistene og homofobene. Jeg har likevel et spørsmål - ettersom din mail ble skrevet anonymt, kan jeg få lov til å gjengi det i min blogg? Jeg synes det kan være viktig å vise verden at måten sirdølene (og andre små samfunn) behandler homofile ikke bare er noe perifert og abstrakt, men skaper helt konkrete "ofre", og faktisk driver folk ut av bygda. Jeg tror også din mail vil kunne være en styrke for andre homofile som enten fortsatt lever "i skjul" i Sirdal, eller som har gjort som deg og flyttet ut. [...]
Til slutt vil jeg ønske også deg et godt nytt år, og jeg håper du har det bra i [...]. Jeg deler ditt ønske om at tidene vil forandre seg slik at andre unge sirdøler ikke opplever det samme som deg, men det ligger vel dessverre fortsatt noen tiår frem i tid...
