Hvorfor, Aftenposten? Hvorfor, Adresseavisen? Hvorfor trykker dere dette mølet? Det at en gammel mann hevder å ha overnaturlige evner, noe vi vet at ikke er sant (vi er da voksne mennesker, er vi ikke?), gjør ikke at han bør eksponeres mest mulig. Nei, det betyr heller at han burde ties i hjel som en del av nasjonens kollektive skam over at forskrudde mennesker skal utvise en slik virkelighetsarroganse og tjene millioner av kroner på det atpåtil.
Det verste av alt er at denne saken ikke inneholder noe som helst av verifiserbart innhold. Det er bare hjernedøde referater fra et forkvaklet sinn, uten kritiske innspill, uten bakgrunnssjekk, uten noen som helst form for saklig kontekst. Det er som om journalisten har vært på fylla kvelden før, våknet opp i senga med Joralf Gjerstad ved sin side, og så har de gjennomført en spyduett rett inn i nettavisens publiseringssystem.
Journalisten ønsker selvsagt å få eksempler på Gjerstads fantastiske spådomsevner, og følgende spørsmål og svar forsøpler tid-rom-kontinuumet i noen sekunder:
– Kommer Steffen og Rosenborg til å vippe Tromsø ned fra tabelltoppen?
– Jeg vet at det beste laget vinner. Og så ønsker jeg Rosenborg lykke til, sier Gjerstad med et ertende smil når Adresseavisen møter ham og kona Signe i Snåsa.
Det beste laget vinner. Merk dere det, folkens. Joralfs spådom er at det laget som vinner, og dermed er best, også vinner kampen. Implisitt ligger det enda en stor spådom i svaret hans, nemlig at det dårligste laget taper. Her får du to innsiktsfulle spådommer for prisen av en. Og for en pris. Hjernen smelter.
Merk også at han føyer til et "lykke til" til Rosenborg, slik at hvis de vinner vil det se ut som om han spådde det, og hvis de taper så kan han si at han egentlig ikke spådde noen av lagene som vinner. Dette trikset mestrer Gjerstad til fingerspissene, og vi ser det igjen og igjen. Diffuse spådommer krydret med spesifikke, slik at han enten kan få feil uten å tape ansikt, få rett i noe som har høy sannsynlighet i en del tilfeller (hvor de spesifikke spådommene overses og glemmes), og en sjelden gang kanskje også få inn en usannsynlig fulltreffer (som da blir slått stort opp).
Mens hjernen smelter av artikkelens salpetersyreidioti, kan det være greit å få med seg også neste perle fra Snåsamannen:
– Jeg tror at ting er i ferd med å snu for Rosenborg. De har vært nede i en bølgedal, men nå ser det ut som de er på vei tilbake, sier han.
Åh, ironien i dette er til å tafse og lukte på. Gjerstad vet nok dessverre ikke at han nettopp har beskrevet mekanismen bak de fleste av sine mirakuløse helbredelser. Når folk er på sitt verste oppsøker de Snåsamannen, og da kan det uansett bare gå en vei - til det bedre. Ergo får Gjerstad æren for å ha helbredet dem, selv om det bare har vært sykdommens naturlige utvikling som har gjort seg gjeldende.
Joralf har altså rett. Et fotballag som har hatt en veldig dårlig periode vil, gitt nok tid, få en opptur igjen. Spåmannen må begynne å bli litt rusten, for mens han pleier å holde seg til spådommer med rundt 50% sjanse for å få rett, hopper han nå på en med 100% sjanse. Vel, hvorfor ikke? Hans ukritiske fans vil uansett la seg imponere.
"I går sa Snåsamannen sa at solen ville stå opp i morgen, og vet du hva, da jeg våknet i morges var det allerede blitt lyst!"
Artikkelen fortsetter med det vanlige oppgulpet av Snåsa-myter som journalisten selvsagt ikke har tatt seg bryet med å sjekke sannhetsinnholdet i. Neida, la oss for all del ikke oppføre oss som mennesker med grunnskole og et normalt grep om virkeligheten. La oss heller sette all virkelighet til side og skrive at en gammel mann fra Snåsa kan overstyre naturens lover og utføre mirakler gjennom en kraft gitt ham av den kristne Gud. I alle andre saker kreves det et minimum av troverdighet og etterprøvbarhet hvis man kommer med konkrete påstander, men når det gjelder Snåsamannen skal vi ikke stille spørsmål. Da skal journalistene bare være klikkhorer som stapper pennen i anus og bruker en diaré av løgner som blekk.
Selv om manglende talent og få muligheter til å drive idrett i barndommen sto i veien for egen karriere, har han langt ifra nøyd seg med å være passiv tilskuer. Han hjalp Petter Northug da skikongen slet med luftveiene under Tour de Ski i 2009.
Hjalp Joralf virkelig Petter Northug med luftveiene? Nei, lite tyder på det. Men Joralf er et menneske født uten selvkritikk og ydmykhet, og løfter aldri en finger for å nyansere eller moderere de mest fantastiske utsagn om hans person. Han gjør heller sitt beste til å alltid bekrefte dem. Han har tross alt et ettermæle å bygge opp på sine siste dager, må vite.
Artikkelen avrundes med følgende:
Mange andre store idrettsprofiler har vært på besøk hjemme hos Gjerstad.
– Jeg har hjulpet mange. OL-deltagere har vært innom før de reiste til lekene, og det gledet meg stort da de etterpå vant. Men besøkene har skjedd i stillhet, sier han.
– Har du hjulpet Rosenborg-spillere også?
– Ja, det har jeg, smiler Snåsakallen.
Jepp. Påstander som ikke kan etterprøves er gull verdt for en mann som vil ivareta et fantastisk image. Skulle journalisten føle for å gjøre jobben sin og faktisk sjekke påstanden, vil han nok finne at idrettsutøvere med størst sannsynlighet for å gjøre det godt også er de med mest press på seg og dermed de som kan finne på å trenge noen trøstende ord fra Snåsamannen. Hvis da en av disse viser seg å ha fått en medalje, kan Snåsamannen triumferende hevde at han hjalp dem. Som om ingen av medaljehåpene ville fått medalje ellers.
Mange hevder at slike artikler som dette ikke er Gjerstads feil. At det ikke er han som søker berømmelse, men at media må ta skylden. Det er tull. Gjerstad har en mulighet til og ikke minst et ansvar for å vise ydmykhet og nyansere påstander om seg selv. Når han blir spurt om han har hjulpet fotballspillere bør han eie nok selvkritikk til å si at det vet han ikke, men han har blitt oppsøkt av fotballspillere som ønsket å snakke med ham. Å si at han har hjulpet dem er en påstand han ikke har belegg for å hevde. Han vet også at han ikke kan konkludere med noen årsakssammenheng mellom å bli oppsøkt av en idrettsutøver, og det at de uker eller måneder senere vinner et OL-gull. Men han viser ingen som helst vilje til å nyansere slik. Tvert i mot bruker han enhver anledning til å kaste bensin på bålet og hause opp mytene rundt seg selv.
Og i kveld vil hans spådom atter en gang se ut til å slå til. Det beste laget vil vinne. Uansett om det er RBK eller Tromsø.
