Som et ledd i markedsføringen av sin nye bok, ja du vet, den femte selvbiografien til den ydmyke jeg-ønsker-ikke-oppmerksomhet-og-alle-andre-er-egoister mangemillionæren fra Snåsa, har Dagbladet i dag noen utdrag fra boka. Jeg har skrevet mye om Snåsamannen tidligere, men tenkte at som mitt lille bidrag til å balansere hans noe svevende påstander, og det trengs virkelig, kan jeg skrive noen ord atter en gang.
La meg derfor bare kommentere to av påstandene som trekkes frem i artikkelen.
1) Ga døv gutt hørselen tilbake
Gjerstad skriver at det er slitsomt å leve med kraften, men at det er en bør han tar med glede. Grunnen til det er evnen til å hjelpe mennesker, som en døv gutt han en dag fikk på besøk:
«Et ektepar hadde fått en sønn som var døv. (...) Ingen lege kunne gjøre noe med guttens hørsel. En dag oppsøkte de meg, og jeg behandlet ham på ti minutter. Etter dette møtet begynte gutten å høre, og det gjør han fortsatt, nesten 30 år etter,» står det i boka.
Det er vanskelig eller kanskje umulig å verifisere en historie som er 30 år gammel, men det er mulig å sette det inn i en kontekst av tilsvarende påstander Snåsamannen har servert tidligere. I markedsføringen av sin forrige biografi var det historien om den blinde jenta som han ga synet tilbake som ble servert om og om igjen. Men da jeg tidligere gikk litt nærmere inn i historien viste deg seg at det var en påstand som krevde ganske så store modifikasjoner. Jenta var aldri blind i ordets rette forstand, men led av diagnosen Stargardt Disease som rammer tenåringer og gir dårligere skarpsyn og fargesyn over tid. Les mer om dette her og her.
Det vil derfor være naturlig å stille spørsmålet om hva Snåsamannen mener med at gutten var "døv", hvis "blind" betyr svekket skarp- og fargesyn? Det er også flere typer varierende hørselstap hos barn, hvor man kan være "døv" men så bli bedre igjen, enten etter behandling eller helt av seg selv. Du vet, naturens gang og alt det der. Det kan skyldes infeksjoner, ørevoks, autoimmune sykdommer i det indre øret, skader i ørekanalen, kusma, hjernehinnebetennelse, mellomørekatarr osv. I valget mellom et overnaturlig mirakel, og antagelsen om at gutten hadde en ikke så veldig sjelden lidelse som gikk over av seg selv, er nok sistnevnte den mest nærliggende forklaring. Men det er klart, den jordnære forklaringen selger mange færre bøker...
Og hvor lenge etter møtet begynte gutten å høre? Omgående? I løpet av noen dager? Uker? Det ligger i menneskets natur at hvis gutten begynte å høre bedre igjen, f.eks. fordi en langvarig infeksjon gradvis gikk over noen dager eller uker etter besøket hos Snåsamannen, så ville healeren fra Trøndelag få æren for miraklet. En kjent logisk tankefeil kalt post-hoc ergo propter hoc.
Enter West Wing:
2) Therese Mari Åkerøy
Han drar selvsagt også frem den ferske saken fra mai i år (ikke i fjor som Dagbladet skriver) hvor han hevder å ha funnet en kvinne som ble tatt av ras i Jamtfjellet i Nordland:
84-åringen skriver også om flere av de forsvunnede menneskene han har hjulpet å finne igjen. Han skriver blant annet om hvordan han fant ut hvor omkomne Therese Mari Åkerøy lå.
Hun var en av de tre søstrene som mistet livet i en skredulykke i Jamtfjellet i Nordland i fjor.
«Med ett kom hele fjellområdet til syne for meg, og jeg fikk en sterk følelse av hvor Therese lå. (...) Midt i det hvite så jeg en liten, grønn flekk blant snø og is. Dette synet varte i fem minutter. (...) Therese ble funnet der jeg sa.»
Vel, så enkelt var det vel ikke, og jeg skrev litt om denne saken i min artikkel om kritisk tenking i Fri Tanke. Her er et utdrag (les hele på side 16 i PDF-utgaven av avisen):
Det er lett å la seg imponere av en slik historie. Helt til vi tar et steg tilbake og ser litt nøyere på hva som faktisk skjedde her. Hvordan kunne Snåsamannen beskrive rasområdet så detaljert? Vel, bilder og videoer fra området var tilgjengelige via internett og TV i mange dager før Snåsamannen fikk sitt «syn». NRK la eksempelvis tidlig ut en omfattende serie med detaljerte bilder fra stedet slik at enhver person med litt forberedelser kunne gitt en svært god beskrivelse av området.
Men hvordan kunne Snåsamannen likevel vite hvor kvinnen lå begravd? Tja, gjorde han egentlig det? Ifølge en avisartikkel i Helgeland Arbeiderblad ble kvinnen funnet bare 4-5 meter fra der hennes søster ble funnet, på et sted hvor letehunder allerede hadde markert kraftig. Letemannskapene hadde allerede lett i dette området i flere dager, så de var bare et spørsmål om tid før de ville få treff.
Når man har med en profesjonell synsk som Snåsamannen å gjøre er en sannsynlig forklaring at såkalt «cold reading» kan ha vært en viktig faktor. Dette er en teknikk hvor den synske plukker opp informasjon fra personen som «leses» (subjektet), og fórer dette tilbake på en måte som får subjektet til å oppfatte det som ny informasjon. Ettersom skredeksperten allerede visste sånn noenlunde hvor kvinnen mest sannsynlig befant seg, ville det være en smal sak for en flink «cold reader» å fiske ut denne informasjon og servere den tilbake som om dette var noe han så på overnaturlig vis. Selv de beste lar seg lure av denne teknikken, og når en litt ærefryktig person snakker med selveste Snåsamannen, er det ganske sannsynlig at han ville kunne la seg lure.
Om Snåsamannen benytter teknikken bevisst eller om det er en ubevisst konsekvens av hans menneske- kunnskap og evner innen kommunikasjon, er umulig for oss å vite. I beste fall kan man kanskje hevde at han fungerte som en katalysator for at skredeksperten skulle klare å fokusere og resonnere seg frem til et mer presist leteområde basert på den viten han allerede satt inne med selv. Men det vi kan være sikre på er at «mysteriet» ikke krever noen mystisk forklaring.
Sånn. Godt å få det ut.
Hvis nå folk bare kunne ha kjøpt en bok som Carl Sagans "The Demon-Haunted World: Science as a Candle in the Dark", heller enn atter en selvbiografi fra atter en healer med akkurat de samme grunnløse påstander som vi har fått servert så mange ganger før, hadde jeg blitt veldig glad...
Men verden vil bedras...
Oppdatering: I denne videoen viser Derren Brown nøyaktig det trikset jeg antar at Snåsamannen har benyttet seg av da han "lokaliserte" den savnede kvinnen. Se "karttrikset" ganske tidlig i videoen (fra 1:15). Ingen mystikk påkrevd, bare mye talent.
