Jan Simonsens blogg er interessant lesning. Jeg har tidligere kommentert hans tanker om hvor farlig det er for barn på internett fordi det lurer en pedofil overgriper bak annenhver alfakrøll.
I dag skriver han en bloggpost med overskriften: "Stor støtte til terrorisme blant danske muslimer"
Her gjengir han resultatene fra en dansk undersøkelse:
Et overveldende flertall av den danske befolkningen tar klart avstand fra terror. Men i gruppen av muslimer er tallet ikke så høyt som i resten af befolkningen, melder Dansk Radio torsdag.
Spør man den ikke-muslimske delen av befolkningen sier 97 prosent at terror er uakseptabelt, men kun 82 prosent av muslimene tar klar avstand fra terror, viser en måling som Capacent har utført for DR Nyheter.
Resten av muslimene vil derimot ikke direkte ta avstand fra terror. Seks prosent er enig i at terror kan være akseptabelt, melder radiostasjonen.
Skremmende, ikke sant? Vel, det Simonsen ikke tar med er følgende nyansering av resultatet:
Terrorforsker Jørgen Staun fra Dansk Institut for Internationale Studier er dog knap så bekymret som ministeren.
- Det kan være, at dem, der er spurgt, har en anden opfattelse end det, man har her i landet af, hvad der er terror. Det kan være, de ikke synes, det er terror, men befrielseskamp, siger han til Radioavisen.
Og dette er uhyre viktig. Hadde man spurt nordmenn om det samme under 2. verdenskrig, så tror jeg ikke resultatet hadde vært så mye annerledes. Dette handler faktisk ikke så mye om religion, som det at man sammenligner meningene til frie mennesker som bor i et land uten krig, konstante brudd på menneskerettigheter, fattigdom og undertrykking, med folk som har opplevd dette i hele sin oppvekst, og som fortsatt opplever at deres familier i hjemlandet utsettes for kontinuerlige overgrep og lever i fattigdom og frykt.
Simonsen rapporterer videre at
...leder for Demokratene, Vidar Kleppe, synes resultatene fra den danske undersøkelsen er skremmende. Han mener det er viktig å foreta en liknende kartlegging av ekstremistiske holdninger blant norske muslimer. “Det vil kunne gi oss et bedre bilde av hvor langt radikaliseringen av de muslimske miljøene er kommet,” sier han.
Men en slik undersøkelse er allerede gjort. TV2 Nettavisen foretok i 2006 en undersøkelse som viste at også i Norge svarte 6% av de spurte muslimene nei på spørsmålet om de tok avstand fra bombeaksjonene i London og Egypt i 2005. Å kalle dette en pågående "radikalisering av muslimske miljøer", slik Kleppe gjør, er helt meningsløst. Ingenting tyder på at det foregår noen form for radikalisering. Jeg klarer ikke med min beste evne å finne det overraskende at en ørliten andel mennesker fra en krigsherjet del av verden synes at dødbringende frihetskamp kan være akseptabelt i kampen mot det de oppfatter som grov urettferdighet og vestlig imperialisme.
Følgende uttalelse fra den danske justisminister Brian Mikkelsen overrasker meg også:
- Vi bor i et retssamfund og et demokrati. I et samfund som vores burde det være alle muslimer uden undtagelse, der tog skarpt afstand til terrorisme.
Så det er akseptabelt at 3% av den ikke-muslimske befolkning støtter terrorhandlinger, men hos muslimer skal vi forvente 0%? Hvorfor skrives det ikke mer om de 3% ikke-muslimer som støtter terror? Hva slags mennesker er dette? Hvilken bakgrunn har de for å ikke ta avstand fra terrorhandlinger?
Undersøkelsen sier at 18% av muslimene ikke tar klar avstand fra terror. Men det er likevel bare 6% som mener at terror kan være akspetabelt under visse omstendigheter. Jeg mener det er stor avstand mellom det standpunkt å ikke ta klar avstand fra terror eller å sympatisere med spesifikke terrororganisasjoner, og det å støtte konkrete terrorhandlinger.
Når det gjelder støtte til terrororganisasjoner, så skriver Simonsen videre:
Hele seks prosent av danske muslimer sympatiserer med al-Qaeda, og enda flere, 18 prosent, støtter terroristsorganisasjonen Islamsk Jihad som er kjent for å sprenge israelere i luften ved hjelp av selvmordbombere.
Det han ikke sier er at bare 1% av de spurte "i høy grad" sympatiserte med Al-Qaeda. Det vil si 5 personer av utvalget på 523 spurte muslimer. En prosent støttet Al-Qaeda "i noen grad", mens 4% støttet dem "i mindre grad". Det er et lite tall. Selv jeg kunne vært truende til å svare at jeg støttet Al-Qaeda "i mindre grad", da jeg kan forstå deres frustrasjon over vestens lange historie med utnytting og overgrep mot disse land og kulturer.
Av de 18% som støtter Islamsk Jihad, så er det bare 5% som støtter dem "i høy grad", mens 13% bare støtter dem "i noen eller mindre grad". Og hvorfor støtter danske muslimer slike terrororganisasjoner? TV AVISEN har spurt to unge muslimer om deres syn på dette:
Ehsan Zarar og Abdullahi Mohammed fra Greve Gymnasium tager selv afstand fra islamiske fundamentalister.
Alligevel kan Abdullahi Mohammed godt forstå de muslimer, der støtter organisationerne - fx når det gælder Islamisk Jihads kamp mod Israel.
- Man ser alt det vold og alle de børn og gamle mennesker, som bliver dræbt i Palæstina. Det gør, at man får lyst til at støtte dem, der kæmper derovre, siger han.
Og det er vel nettopp poenget. Når man ser hvor mange nordmenn som sier at de støtter vold mot og/eller drap av pedofile overgripere, så sier det litt om mentaliteten man utvikler når man står ovenfor noe man oppfatter som en reell trussel mot sine egne. Hvis en vesentlig andel nordmenn hadde opplevd at tyskere kom og drepte deres familie og venner, så tror jeg også de hadde støttet dødelig motstandskamp...
De to muslimske ungdommene har likevel reservasjoner:
- Jeg kan godt støtte deres idé med at beskytte folk i Gaza, men jeg kan ikke støtte deres idé med at dræbe uskyldige mennesker, som ikke har noget med krigen at gøre.
Det aner meg at det er dette synet som er representert hos andelen muslimer som støtter terrororganisasjonene i "mindre grad". Ergo blir synet som Simonsen legger frem svært misvisende. Han fremstiller det som om 18% av danske muslimer støtter terror, når undersøkelsen viser at bare 6% støtter terrorhandlinger under helt bestemte forutsetninger, og at de med "terror" gjerne mener "nødvendig frihetskamp".
I går skrev Jan Simonsen også en bloggpost med tittelen: "Danske muslimer stemmer sosialistisk og vil innskrenke ytringsfriheten" Dette er hentet fra den samme danske undersøkelsen, og den viste følgende:
55 prosent av danske muslimer mener det bør være forbudt å kritisere religioner, 64 prosent mener at ytringsfriheten i visse tilfeller bør innskrenkes.
[...]
Muslimenes holdning til kritikk av religion og til ytringsfrihet står i sterk kontrast til de danske velgernes holdninger, Blant dansker som ikke er muslimer sier 20 prosent av det bør være forbudt å kritisere religioner, og kun ti prosent mener at ytringsfriheten i visse tilfeller bør innskrenkes, skriver Jyllands Posten.
Jeg synes også det er skremmende at så mange mennesker vil ha innskrenket ytringsfriheten. Men dette synet er ikke nødvendigvis spesielt utpreget hos muslimer, slik Simonsen vil ha oss til å tro. Aftenposten foretok en undersøkelse i 2005 hvor de undersøkte nordmenns holdning til ytringsfrihet, og den avdekket at 80% av nordmenn ønsket å hindre ekstreme grupper som nazister, rasister og muslimske fundamentalister i å arrangere offentlige møter. Hele 25% av nordmenn mente at kommunister ikke burde få lov til å holde offentlige møter.
Dette dreier seg vel aller mest om hva slags spørsmål man stiller. Nordmenn er er ikke-religiøst folk, så vi ønsker ytringsfrihet når det gjelder religion. Vi er derimot svært preget av andre verdenskrig og den kalde krigen, og er derfor ytterst villige til å begrense ytringsfriheten til grupperinger som minner oss om dette.
Enhver støtte til konkrete terroraksjoner er motbydelig. Men det vi ser på som terror, vil kanskje andre se på som legitim krigføring for en god sak. Og det er milevis forskjell på å sympatisere med idealene til ulike organisasjoner, og det å støtte en konkret drapshandling. Denne nyansen ser ikke Jan Simonsen ut til å evne å ta innover seg.
