I dag dukket en tråd opp i min Facebook-strøm som gjorde meg fysisk kvalm. Jeg burde være herdet mot sånt som dette, jeg mener, jeg har et til tider ganske ubehagelig kommentarfelt i bloggen her selv, og jeg har da lest et og annet kommentarfelt på Nettavisen, men jeg slutter likevel ikke å la meg sjokkere av enkelte nordmenns ultraegoisme og nasjonal-narsissisme.
Bakgrunn
Redningsselskapet har klargjort en av sine redningsskøyter for å sendes til havet utenfor Hellas for å redde båtflyktninger. Det er et oppdrag med seks måneders varighet startet opp på Redningsselskapets eget initiativ:
Redningsselskapet dekker selv tre millioner kroner av utgiftene i forbindelse med oppdraget.
- Det gjør vi fordi vi har sett den forferdelige situasjonen som er der nede. Initiativet kom fra våre egne ansatte på redningsskøytene, sier Pedersen.
Han sier mannskapet er svært motiverte.
- De håper den kunnskapen og erfaringen de har med seg fra operasjoner her hjemme vil komme til nytte.
Oppdraget får økonomisk støtte fra Justis- og beredskapsdepartementet, og redningsskøyta bemannes med ekte helter:
- Mannskapet på redningsskøyta vil være tre sivile fra Redningsselskapet, en gresk liaison og to til tre politifolk. Redningsselskapet dekker blant annet selv lønnskostnadene for sitt mannskap, sier han til Maritime.no.
Fremmedfrykt og egoisme
Dette ble visst uspiselig for en del av trådstarterens venner, og i tråden kunne vi se slikt som dette:
Dette er bare et lite utdrag fra en lang tråd, men dere skjønner tegninga.
Det er selvsagt legitimt å stille spørsmål ved hva penger man har donert til en organisasjon brukes til. Og man kan være uenig i at Redningsselskapets ressurser skal brukes til andre formål enn det man trodde de skulle brukes til da man valgte å støtte dem.
Dette er i utgangspunktet greie innvendinger, selv om jeg personlig ikke klarer å se problemet. Jeg vil anta at Redningsselskapet har gjort gode vurderinger som gjør at dette ikke går på bekostning av deres oppdrag rundt norskekysten. En vilje til å trå til der folk virkelig trenger det, også andre steder i verden, er etter mitt syn intet annet enn godt.
Så ja, saken kan selvsagt diskuteres, men jeg tror ikke jeg tar veldig hardt i når jeg påstår at en hel del av kommentarene fra de som nå sier de vil slutte å støtte Redningsselskapet bærer preg av helt andre motiver enn bare en drøfting av ressursbruk. Dette handler hos mange om ren og skjær egoisme og fremmedfiendtlighet.
Og som vanlig er fremmedfiendtligheten basert på mye kunnskapsløshet:
Tråden er heller ikke fri fra innsiktsfulle politiske analyser som dette:
I tillegg til sympatiske gullkorn som blant annet fra denne fyren:
Flaggskipperen
Noen var også bekymret for Redningsselskapets fremste ambassadør, Erik Bye, sin tilstand i graven:
Noe sier meg at Erik nok ligger der helt rolig, godt fornøyd med Redningsselskapets prioriteringer. Ja, kanskje hans ghanesiske navnebror også vil smile av dette initiativet. Du vet, det kan jo hende han sympatiserer med disse "velferds-turistene fra Ghana på selvmordsoppdrag".
Inspirert til handling
Som en liten protest mot slik egoisme, valgte jeg å gå inn på Redningsselskapets nettsider og gi dem en gave på tusen kroner for å veie litt opp for alle de som har sagt de vil avslutte sine medlemskap. Gaven ble gitt i navnet til alle egoistene som vil straffe Redningsselskapet for sin avgjørelse om å bruke av ressursene sine i et globalt perspektiv.
Nå vil jeg oppfordre deg til å gjøre det samme. Vis Redningsselskapet at vi hyller og støtter deres innsats for å redde liv, også i farvann som ikke ligger like utenfor vår egen kyst.
Du kan gi en engangsgave her eller bli en fast giver.
Gjør det for folk i havsnød, enten det er i Nordsjøen eller i Middelhavet. Og gjør det også som et lite bidrag til å knuse nasjonal-narsissimen som får fremmedfiendtlige nordmenn til å ville straffe Redningsselskapet for sin innsats også for desperate mennesker fra andre nasjoner.
Takk!
Oppdatering:
Takk til alle lesere for engasjementet! :-)
