Jeg har skrevet mye om dette temaet tidligere, og for de av dere som har lest en del i bloggen min fra før så burde ikke dette komme som noen stor nyhet. Samtidig må man spørre seg hvorfor norske medier ikke skriver om slike studier som dette? Men media elsker å spille på frykt, og de ytterst få eksempler som finnes på at overgripere har sitt utspring i nettchat tynes derfor alltid til det maksimale, noe som gir leserene et svært forvrengt bilde av virkeligheten.
Det er nå en ting at "folk flest" lever i villfarelse, verre er det at norske politikere vedtar lover som gir politiet mulighet til å fungere som "tankepoliti". Alt basert på en inkorrekt ide om at "internettovergriperen" er et samfunnsproblem som man må bruke store ressurser for å stoppe, ja sogar endre lovverket og sette til side rettsikkerheten til enkeltindividet for å oppnå målet.
Tre store studier har de siste årene vært utført i USA for å undersøke i hvilken grad seksuelle overgrep mot mindreårige skyldes bruk av internett. Resultatene oppsummeres i en del myter som studiene tilbakeviser:
Internet predators are driving up child sex crime rates.
Finding: Sex assaults on teens fell 52 percent from 1993 to 2005, according to the Justice Department's National Crime Victimization Survey, the best measure of U.S. crime trends. "The Internet may not be as risky as a lot of other things that parents do without concern, such as driving kids to the mall and leaving them there for two hours," Wolak said.
Dette er i tråd med det jeg selv har vist tidligere etter å ha analysert overgreps-statistikken fra SSB. Antall anmeldte overgrep har ikke økt etter internetts inntreden i de tusen hjem. I enkelte kategorier har til og med antallet sunket. Tallene fra SSB alene burde være nok til å undergrave påstandene til politiet, myndigheter og organisasjoner som Redd Barna, men det virker ikke som om noen av dem noensinne har sjekke tallmaterialet før de går ut i media og utbasunerer at internettovergripere er blitt et kjempeproblem.
Internet predators are pedophiles.
Finding: Internet predators don't hit on the prepubescent children whom pedophiles target. They target adolescents, who have more access to computers, more privacy and more interest in sex and romance, Wolak's team determined from interviews with investigators.
Dette gjenspeiles også i tallmaterialet fra SSB. Folk har en tendens til å tro at pedofile bruker nettet til å finne sine ofre, og at internett har åpnet døren til nye ofre på vidt gap. Men dette stemmer ikke. For det første er det ikke slik pedofile overgripere opererer, men tallene fra SSB viser også at overgrep mot prepubertale er forsvinnende små, og har sunket de siste 15 årene.
Internet predators represent a new dimension of child sexual abuse.
Finding: The means of communication is new, according to Wolak, but most Internet-linked offenses are essentially statutory rape: nonforcible sex crimes against minors too young to consent to sexual relationships with adults.
Nettopp. Det dreier seg svært sjelden om voldtekter, men derimot sex mellom to parter som begge ønsker det. I henhold til loven er det uansett et overgrep så lenge den yngre part er under 16, men det er i så fall juridisk lek med ord.
Internet predators trick or abduct their victims.
Finding: Most victims meet online offenders face-to-face and go to those meetings expecting to engage in sex. Nearly three-quarters have sex with partners they met on the Internet more than once.
Studiene viser at de fleste "overgrep" er mellom to parter som har hatt langvarig kontakt på nettet og som har møtt hverandre flere ganger. Det er ikke, slik mange synes å tro, en eldre mann som lurer en ung jente til kontakt for så å voldta henne. Overgrepene blir ikke skadelige overgrep før de anmeldes og politiet kobles inn.
Internet predators meet their victims by posing online as other teens.
Finding: Only 5 percent of predators did that, according to the survey of investigators.
Dette er også veldig viktig. Det er altså uhyre sjelden av den eldre part lyver på alderen før møtet. I nesten samtlige tilfeller vet den yngre part alderen på den andre part de skal møte, og ønsker et slikt møte med en eldre partner. Norske studier viser også at de aller fleste "internettovergrep" er jevnaldrende ungdommer med vanskelig familiebakgrunn som møtes og begynner å krangle eller sloss.
Online interactions with strangers are risky.
Finding: Many teens interact online all the time with people they don't know. What's risky, according to Wolak, is giving out names, phone numbers and pictures to strangers and talking online with them about sex.
Og selv dette er uhyre lite farlig, noe en av de tre studiene legger mye vekt på:
In a recent study published in the Archives of Pediatrics and Adolescent Medicine, researchers found no evidence that sharing personal information increases the chances of online victimization, such as unwanted sexual solicitation and harassment.
Rather, victimization is more likely to result from other online behavior, such as talking about sex with people met online and intentionally embarrassing someone else on the Internet.
...altså omtrent som i den virkelige verden.
Internet predators go after any child.
Finding: Usually their targets are adolescent girls or adolescent boys of uncertain sexual orientation, according to Wolak. Youths with histories of sexual abuse, sexual orientation concerns and patterns of off- and online risk-taking are especially at risk.
Dette viser også at måten samfunnet i dag moraliserer over sex, hvor nakenhet og seksuell eksperimentering er tabu, hvor homofili ennå ikke er stuerent og hvor man har et kunstig idealisert bilde av monogami, fører til usikkerhet og uro blant unge som gjør dem mer utsatte for overgrep.
En stor del av overgrepene utføres av bekjente eller jevnaldrende:
Most of these sexual-victimization (cases) happen at the hands of people they know, and a lot happen at the hands of peers," said Janis Wolak, co-author of both studies and a researcher with the University of New Hampshire's Crimes Against Children Research Center.
The research also found that online victims tend to be teens with troubles offline, such as poor relationships with parents, loneliness and depression.
Myndighetenes kamp mot internettovergrep er altså et oppblåst problem med totalt feil fokus. De negative bieffektene av virkemidlene overskygger eventuell positiv effekt av satsingen. Vi får håpe en tøff journalist tar tak i dette temaet og skriver en artikkel som gjenspeiler virkeligheten og filtrerer bort skremselspropagandaen iscenesatt av hysteriske moraliserende foreldre.
