Mange har den senere tid pekt på at Sverige ser ut til å være et land herjet av alvorlig kriminalitet, med et spesielt høyt tall for voldtekter, om man skal tro statistikken. Og det skal vi jo. Men man må lese den korrekt.
Document.no la i går ut en skremselsartikkel med tittel "Sverige: uhyggelig statistikk". Her trekker de frem noen skremmende tall fra kriminalitetsstatistikken for 2009 offentliggjort av Det bråttsförebyggande rådet, BRÅ, og kommenterer det slik:
Den er uhyggelig lesning. Det skjer noe i Sverige og det er så ille at ingen vil snakke om det. Heller ikke svenskene.
I fjor ble det rettet mye fokus på de høye voldtektstallene i Sverige, og de trekkes også frem her:
Men verst er tallet over voldtekter, herunder grove.
Sexualbrott 15.693
därav våldtäkt, grov våldtäkt 5.937
Nærmere 16.000 seksualforbrytelser, og snart 6.000 voldtekter. Danmark hadde til sammenligning 439 anmeldte voldtekter i 2009. Norge ligger på samme nivå.
Når man vet at ekspertene mener bare rundt en tidel anmeldes, snakker vi om seksualforbrytelser i et omfang som er helt ukjent i et samfunn i fredstid.
Likevel tier det offisielle Sverige.
Innvandringskritiske røster og rasister har vært svært ivrige på å legge skylden på muslimer og innvandring fra den ikke-vestlige verden. Googler man litt omkring ord relatert til voldtekter i Sverige får man uhyrlig mange søketreff hvor man i selve tittelen anklager muslimer eller Islam direkte, uten at dette på noen som helst måte begrunnes i teksten videre. Man bare antar at det må være slik, for hvis ikke innvandrere er skyldige i alle voldtektene, hvem skulle det da være? Det synes jeg er en fryktelig skremmende holdning.
Voldtekter utført av vilt fremmede mennesker har faktisk sunket i Sverige de siste årene. Myten om den aggressive, mørkhudede innvandrer som voldtar svenske jenter over en lav sko, slik mange ynder å fremstille det i disse dager, er rett og slett ikke korrekt. Denne type voldtekt har sunket og utgjør nå bare rundt 10% av voldtektene i landet. Den type voldtekt som øker mest er saker hvor partene ikke kjenner hverandre, hvertfall ikke godt, men møtes i et privat hjem som ikke tilhører noen av dem. Dette kobles som regel med en mer utsvevende party- og ruskultur.
Et viktig moment som gir høye voldtektstall er at lovverket i Sverige har endret seg drastisk. I 2005 ble lovene endret slik at det som tidligere ble regnet for å være seksuell utnyttelse i ulike former, nå klassifiseres som voldtekt. Vi så den samme tendensen i Norge da lovene her ble endret tilsvarende i 2000. Sammenligner man norske tall for et år i forrige årtusen med et år i dette årtusen, virker det som om det har vært en drastisk økning i antall voldtekter. Men dette skyldes altså nesten utelukkende en utvidelse av definisjonen for voldtekt. Dette bekreftes også av politiet som sier at det reelle antallet voldtekter ikke har økt vesentlig i Norge de siste 15-20 år (min utheving):
Voldtekt har vist en jevn økning i antall anmeldelser i hele perioden fra 1993 til 2005. Kategorien har økt med over 100 prosent fra ca 370 anmeldelser 1993 til ca 800 registrerte saker i 2005. [...] Riksadvokaten har satt ned en arbeids- gruppe som ser nærmere på politi og påtalemyndighetens saks- behandlingsrutiner i voldtektsaker. Arbeidsgruppen skal ferdigstille sitt arbeid i løpet av 2006. De har så langt gått gjennom ca 120 dommer for voldtekt med kjent gjerningsmann fra 2003, 2004 og 2005. Deres foreløpige inntrykk er blant annet at det synes å være en sammenheng mellom økning i antall anmeldelser og endringer i sedelighetskapitlet i straffeloven ved lov av 11. august 2000 nr. 76. Ved lovendringen ble voldtektsbegrepet utvidet, særlig i forhold til innhold, men også i forhold til skyldkrav. Dette innebærer at flere handlinger enn tidligere kan registreres som voldtekt etter 2000.
Under de senaste tio åren har antalet anmälda sexualbrott ökat konstant och polisanmälningarna för våldtäkt har mer än fördubblats. Detta beror troligtvis på en kombination av en ökning av den faktiska brottsligheten samtidigt som benägenheten att anmäla ökar. En stor del av ökningen har skett efter 2005, då den nya sexualbrottslagstiftningen trädde i kraft. Den innebär att en del gärningar, som tidigare klassades som sexuellt utnyttjande nu rubriceras som våldtäkt.
Dette forklarer mye av økningen i antall voldtektssaker. Men hvorfor har likevel Sverige så høye voldtektstall i forhold til nabolandene? Dette dreier seg mye om hvordan voldtekter registreres. Hvis en jente utsettes for flere voldtekter over tid av en og samme overgriper, så telles alle disse enkelthendelsene med i statistikken. En kvinne kan voldtas 100 ganger av sin ektemann, og dette telles da som hundre voldtektssaker. I Norge og Danmark registreres det som én voldtektsak. Dette alene forvrenger tallene fra Sverige grovt når man sammenligner med andre land.
Men dette er bare toppen av isfjellet. Hør bare hva BRÅ selv sier om måten voldtekter registreres (min utheving):
För det första har vi i Sverige en påtagligt vid juridisk definition av vad som är våldtäkt. Det gör att fler gärningar i Sverige bedöms och registreras som våldtäkt än i flertalet andra länder. För det andra lägger vi i Sverige på ett mycket tidigt stadium i processen ner ovanligt mycket arbete på att registrera alla fall som kan misstänkas vara våldtäkt, vilket gör att vi även räknar med fall som senare visade sig vara något annat sexualbrott, inget brott alls osv. Vi registrerar också alla enskilda gärningar, inte bara det senaste tillfället eller huvudbrottet. I många andra länder väntar man och sorterar bort många fall från statistiken, för att de inte har valt lika ambitiösa system för att registrera brott och skapa statistik som vi.
Voldtektstallene inkluderer altså også saker som man kun mistenker som voldtekt uten at det noengang dokumenteres en slik ugjerning, og saker som senere viser seg å faktisk ikke være voldtekt i det hele tatt! Altså enhver anmeldelse, uansett om den ender i dom eller til og med viser seg å være falsk eller uberettiget, registreres som en voldtekt.
Vi har også det faktum at enhver seksuell omgang med barn under 15 år registreres som voldtekt i Sverige. Slik er det ikke i f.eks. Norge, selv om den nye straffeloven vil klassifisere enhver seksuell omgang med barn under 14 år som voldtekt når den trer i kraft om kort tid.
I følge svensk lov er heller ikke voldtekt det samme som uønsket samleie eller seksuell omgang. Enhver seksuell handling som utføres med en person som f.eks. er beruset eller av andre årsaker ikke er i stand til å ta vare på seg selv, defineres som voldtekt. Beføler man brystene til en jente utenpå henne t-skjorte mens hun er full, så er dette voldtekt. Dette er så vidt jeg kan forstå strengere enn i Norge, hvor kun seksuell omgang defineres som voldtekt.
I Norge defineres seksuell handling slik:
berøring eller beføling av kjønnsorganer eller bryster utenpå eller innenfor klærne
Og seksuell omgang:
Begrepet omfatter samleie, men er ikke begrenset til det. Det omfatter også seksuelle handlinger av en viss intensitet som for eksempel beføling inne i en annens kjønnsorgan, masturbering eller samleielignende bevegelser. Uttrykket samleie er definert i straffeloven § 206. Begrepet omfatter både vaginalt og analt samleie. Også innføring av penis i munn og innføring av gjenstand i skjede eller endetarmsåpning anses som samleie i lovens forstand.
Så da har vi mange faktorer som bidrar til å blåse opp de svenske voldtektstallene: 1) Gjentatte overgrep telles individuelt. 2) Hendelser som ikke er voldtekt, men som anmeldes som det, registreres som voldtekt. 3) Seksuelle handlinger med hjelpeløs person registreres som voldtekt. 4) Seksuelle handlinger med barn under 15 år registreres som voldtekt.
Det er klart alle disse faktorene bidrar til kunstig høye tall for Sverige sammenlignet med andre land som har en mye mer restriktiv, eller slapp om du vil, praksis for å registrere voldtekter.
En annen måte å sammenligne kriminalitet i ulike land er ved å foreta spørreundersøkelser og kartlegge antall offer for ulike lovbrudd i landets befolkning. Slike undersøkelser har vist at Sverige ligger omtrent midt på treet når det kommer til voldtekter eller seksuallovbrudd generelt sammenlignet med andre europeiske land.
Websiden Comparative Criminology har også en interessant analyse. Her har man først sett på tallene fra INTERPOL (mine uthevinger):
An analysis was done using INTERPOL data for Sweden. For purpose of comparison, data were drawn for the seven offenses used to compute the United States FBI's index of crime. Index offenses include murder, forcible rape, robbery, aggravated assault, burglary, larceny, and motor vehicle theft. The combined total of these offenses constitutes the Index used for trend calculation purposes. Sweden will be compared with Japan (country with a low crime rate) and USA (country with a high crime rate). According to the INTERPOL data, for murder, the rate in 2001 was 10.01 per 100,000 population for Sweden, 1.10 for Japan, and 5.61 for USA. For rape, the rate in 2001 was 23.39 for Sweden, compared with 1.78 for Japan and 31.77 for USA. [...] For aggravated assault, the rate in 2001 was 667.42 for Sweden, 23.78 for Japan, and 318.55 for USA. [...] The rate for all index offenses combined was 9604.57 for Sweden, compared with 1709.88 for Japan and 4160.51 for USA.
Så sammenligner man FN-tall for de samme kriminalitetsområder og land:
The data reported to INTERPOL make it appear that Sweden is perhaps the most crime ridden country in the world; however, these findings should be tempered by comparison with data reported to the United Nations. In the UN reports, murders are referred to as "intentional homicides." Aggravated assaults are referred to as "major assaults," and larcenies are referred to as "thefts." According to the United Nations Sixth Annual Survey on Crime, crime recorded in police statistics shows the crime rate for the combined total of all Index crimes in Sweden to be 6981.48, per 100,000 inhabitants in 1997. This compares with 1345.94 for Japan (country with a low crime rate) and 4930.06 for USA (country with high crime rate). For intentional homicides, the rate in 1997 was 1.77 for Sweden, 0.54 for Japan, and 6.80 for USA. For major assaults, the rate in 1997 was 37.93 for Sweden, compared with 20.91 for Japan, and 382.31 for USA. For rapes, the rate in 1997 was 14.71 for Sweden, 1.31 for Japan, and 35.93 for USA.
Kriminialitetsraten i Sverige er samlet sett høy, selv om FN-tallene gir et noe mer moderat inntrykk enn INTERPOL-tallene. Til slutt kommer likevel en interessant og tildels oppklarende observasjon (min utheving):
It should be observed that the above data reveal that comparatively speaking, Sweden has a low crime rate in regard to murder and major assault, a medium crime rate in regard to rape and robbery, and an exceedingly high rate in regard to property crimes (burglary, larceny, and auto theft). The discrepancies between the data reported to the United Nations for 1997 and those reported to INTERPOL for 2001 are partly explained by Sweden’s peculiar method of reporting murder and assault. Murders reported to INTERPOL included both attempted and completed acts of murder, while "major assaults" included both simple and aggravated assaults. These statistical anomalies for Sweden actually obscure the actual low to moderate rate of the most serious crimes (murder, aggravated assault, rape, and robbery), and this point is important. Sweden actually prioritizes its treatment of crime in the criminal justice system giving priority to the serious crimes, and often diverting property crimes to out of court settlement by the police or prosecutors, often in the form of "day-fines."
Jeg har lest andre steder, selv om jeg ikke har fått det dokumentert, at datasystemet til politiet i Sverige gjør innsamling av slik statistikk svært vanskelig. Systemet er laget for å etterforske saker, ikke generere statistikk. Har man et mord eller voldtekt med 5 mistenkte gjerningsmenn, vil man få ut fem treff når man søker på antall mordsaker eller voldtektssaker, selv om det faktisk bare dreier seg om en og samme sak. Jeg vet ikke i hvilken grad det er korrigert for dette i BRÅ sin siste statistikk.
Jeg stusser også på påstanden fra Document.no om at Norge bare hadde rundt 4-500 anmeldte voldtekter i 2009, noe som får de svenske tallene til å høres mye verre ut enn de er, relativt sett. Jeg har ikke funnet tallene for 2009, men i 2008 var antallet anmeldte voldtekter 944, altså det dobbelte av hva Document.no hevder. Prøver man å sammenligne med Sverige ved å også inkludere alle anmeldte voldtektsforsøk, samt seksuell omgang og handling med barn, kommer man opp i 2296 saker. Sverige har omtrent dobbelt så mange innbyggere som i Norge, og med sine i underkant av 6000 anmeldte voldtekter er ikke tallene så ulike tross alt.
Dette viser at konklusjonen så alt for mange drar om at økende innvandring er årsaken til det tilsynelatende høye tallet voldtekter i Sverige, står på svært gyngende grunn. Jeg har tidligere også sammenligent andelen muslimer i europeiske land med voldtektsraten, og det finnes overhodet ingen sammenheng mellom disse to faktorene. Jeg har også sammenlignet kriminalitetsstatistikken i Norge med innvandringstallene, og viser at mens innvandringen har økt kraftig de siste 10-15 år, har kriminalitetsutviklingen i all hovedsak stått stille.
Å forklare de tilsynelatende svært høye voldtektstallene i Sverige med et økende antall muslimer og ikke-vestlig innvandring, er altså beviselig feil, og det er ufattelig trist at det finnes så uendelig mange artikler, bloggposter og websider som omtaler den innbilt høye voldtektsraten i Sverige som en konsekvens av innvandring uten noen form for kritisk undersøkelse av påstanden overhodet. Jeg håper jeg med dette har bidratt til å rette opp inntrykket litt.
