Stikkord: Helsedirektoratet

Skjermbilde 2012 03 07 kl 20 16 10

Redaktør Charlotte Haug i Tidsskrift for Den norske legeforening har i dag en artikkel ute hvor hun forsøker å vurdere hva myndighetene visste om svineinfluensaen og vaksinen før det norske folk ble anbefalt å vaksinere seg i slutten av oktober 2009. Det er et interessant prosjekt, men dessverre bommer hun på noen viktige punkter.

Først må det sies at Haug var kritisk til vaksineringen allerede tilbake i 2009, så hun har definitivt en egeninteresse i å forsvare sitt eget tidligere standpunkt med denne nye artikkelen, og dermed kan det synes som om hun plukker dokumentasjonen litt selektivt for å støtte opp om tidligere meninger. I spørsmålet om HPV-vaksinen har vi sett at Haug har vanskelig for å endre mening selv når hun presenteres for ny informasjon, og det aner meg at det gjør seg gjeldende også i spørsmålet om massevaksinering.

Haugs utgangspunkt i lederen fra 6. mars 2012 er altså disse spørsmålene:

Hva visste egentlig helsemyndighetene om hvor farlig den nye influensaen var, hvor effektiv vaksinen var og hvilken risiko det var for bivirkninger da beslutningen om vaksinering ble fattet i oktober 2009?

En bra start. Men allerede i neste avsnitt bommer hun:

Dette har vi nå fått bedre innsikt i fordi Folkehelseinstituttet har gjort tilgjengelig 51 statusrapporter og 50 andre rapporter om pandemien som de sendte Helsedirektoratet og Helsedepartementet i perioden 26.4. 2009 – 7.1. 2010 (1). Nærmest fra dag til dag kan vi følge utviklingen av kunnskapen om pandemien fra den oppsto i Mexico i april 2009 til verste var over i Norge i januar 2010.

Måten hun formulerer seg får det til å høres ut som at Folkehelseinstituttet (FHI) endelig har lagt kortene på bordet og offentliggjort sentrale dokumenter. Men disse dokumentene har ligget ute svært lenge, faktisk helt siden tidlig 2010, i over to år. Jeg henviste til dem tilbake i juni 2010 da jeg selv blogget om svineinfluensaen, så det at Haug fremstiller det som om at dette er ny informasjon er litt suspekt. FHIs Preben Aavitsland skrev til og med en kommentar til nevnte bloggpost hvor han henviste til disse dokumentene, så å hevde at vi først nå har fått bedre innsikt i FHIs vurderinger under pandemien i 2009 er en svært misvisende påstand.

Les resten av denne bloggposten »

Media Politikk Samfunn og verden Skepsis Vitenskap

Som en liten oppfølging til de bloggposter jeg har skrevet om myndighetenes avgjørelse om å tilby vaksine til det norske folk i forbindelse med svineinfluensapandemien i 2009, og kritikken rettet mot dem for det i ettertid, vil jeg nevne et par ting til. Her blir det en del lange sitater, men jeg synes det er viktig å få dette frem i lyset.

Folkehelseinstituttets budskap

Som jeg har skrevet flere ganger så sa både Verdens helseorganisasjon (WHO) og Folkehelseinstituttet (FHI) helt fra starten at H1N1 sannsynligvis var en mild sykdom med lav dødelighet. Men dette faktum kan visst ikke gjentas for ofte, så jeg siterer Preben Aavitsland fra hans kommentar inne på Verdidebatt.no.

Her viser han først til FHI sine rapporter gjennom hele perioden. Disse kan leses her. I tillegg henviser han til en artikkel publisert i Tidsskrift for Den norske legeforening, lenge før vaksineringen startet, hvor de bl.a. skrev:

Ny A(H1N1)-influensa har i hovedsak rammet unge mennesker, det er få syke over 60 år. Sykdomsbildet er nokså likt vanlig influensa, men kvalme, oppkast og diaré ses hyppigere. Det rapporteres om lav risiko for komplikasjoner og lav letalitet, men sykehusinnleggelser, pneumonier og dødsfall er sett, også hos tidligere friske unge personer. Antiviral behandling med oseltamivir eller zanamivir vil trolig virke like godt som ved annen influensa.

og

Flertallet av pasientene har et mildt, selvbegrensende sykdomsforløp, men også mer alvorlige sykdomsbilder med pneumoni, akutt lungesvikt og død er rapportert.

og

Resultatene så langt viser at infeksjon med ny A(H1N1)-influensa i de fleste tilfeller gir et mildt sykdomsforløp. Symptombildet er som ved vanlig sesonginfluensa, bortsett fra gastrointestinale symptomer, som er observert mer hyppig ved ny influensa.

og

Andelen alvorlig syke og døde av totalt antall syke er sannsynligvis overestimert, siden milde tilfeller ikke alltid vil bli registrert og derfor ikke rapportert til helsetjenesten. Helsemyndighetene i USA og Canada anbefaler nå at man bare tester dem som har økt risiko for komplikasjoner av influensa, noe som fremover vil gi en skjevhet i utvalget. På den annen side vil heller ikke alle dødsfall forårsaket av dette viruset bli erkjent som dette. Vi antar likevel at letaliteten (andelen av de syke som dør) ligger godt under 0,1%.

Les resten av denne bloggposten »

Media Politikk Samfunn og verden Vitenskap

Kostholdshjul web 322529cJeg skrev følgende som statusmelding på Facebook tidligere i dag, og følte bare for å gjengi samme lille rant her:

Det irriterer meg at mange tilhengere av lavkarbo synes å blande dette med at folk flest får i seg for mye sukker. Det at vi burde redusere sukkerinntak har ingenting med lavkarbo å gjøre. En reduksjon fra «for mye» til «normalt» er ikke lavkarbo. Lavkarbo er å redusere fra «normalt» til «mye mindre enn normalt». Å argumentere for lavkarbo på det grunnlag at folk flest får i seg for mye sukker er å misforstå hele konseptet. Offisielle råd om ernæring og kosthold anbefaler også mindre sukker, men det gjør det ikke til en lavkarbodiett. Grrrrrr.

I den anledning vil jeg anbefale intervjuet med Erik Arnesen i Saltklypa #19 hvor vi snakker om lavkarbo, kildehenvisningene i notatene til den episoden, samt Arnesens utmerkede bloggpost om nettopp lavkarbo i hans egen blogg. Her skriver han bl.a:

Når det gjelder slanking, vil jeg gjenta det jeg sa i intervjuet med Saltklypa: Om du går ned i vekt eller ikke kommer an på hvor godt du klarer å følge dietten! Dette ble kanskje best og tydeligst demonstrert av Lyon et al, som ga deltakerne mat merket med karbon-13. Slik kunne de vise at vekttapet korrelerte med etterlevelsen av dietten. Om man vil ned i vekt gjelder det altså å velge et kosthold ut ifra egne preferanser og behov. Dette er ikke noe nytt.

Arnesen viser til studier som alle peker i samme retning: Vektreduksjon handler om å innta færre kalorier enn du forbruker. Om du velger å redusere inntaket av proteiner, fett eller karbohydrater har ingenting å si i det lange løp. Poenget er at man reduserer inntaket av kalorier uansett hvilken næringsgruppe disse kommer fra.

Dagens kronikk i Dagbladet skrevet av overlege Vegard Nilsen er også verdt å lese. Et utdrag:

Når folk endrer på kosten er det viktig å få fram hva som er motivet. Vekttap? Bedre helse? Mer energi? Dersom vekttap er poenget, finnes utallige måter å gjøre det på. Eneste fellesnevner er at det må skapes kaloriunderskudd ved å endre på inntak og/eller forbruk av energi.

Les resten av denne bloggposten »

Samfunn og verden Skepsis Vitenskap