Stikkord: <span>pandemi</span>

Skjermbilde 2020 10 13 kl 03 12 34

Jeg kom i går over en tekst skrevet av Camara Lundestad Joof i Dagbladet: Som barn ble jeg ikke vaksinert. Det er en god tekst som du burde lese, og nå som en vaksine mot SARS-CoV-2 forhåpentligvis ikke er så alt for mange måneder unna, er en diskusjon om obligatorisk vaksinering spesielt viktig.

Dette er del 3 av en serie på 3 bloggposter om korona og vaksiner.
Les del 1: Noen tanker sett i lys av svineinfluensavaksinen
Les del 2: Kan vi stole på en koronavaksine?

I teksten får vi høre om hvordan det var for Joof å oppdage i 6. klasse at hun ikke hadde fått sine barnevaksiner som de aller fleste barn heldigvis får. Hennes mor er åpenbart ikke noen fan av vaksiner, og først i en alder av 28 år fikk hun endelig sine barnevaksiner.

La meg starte med å kommentere deler av teksten hennes, før jeg går over i en mer generell drøfting av spørsmålet om obligatorisk vaksinering.

Svineinfluensa og narkolepsi

Hun skriver:

Moren min er vaksineskeptiker. Såkalt anti-vaxxer. Det er vanskelig å skrive om, for moren min og jeg er nære, men akkurat dette, dette kan vi ikke enes om, hun og jeg. Etter at bivirkningene fra svineinfluensavaksinen Pandemrix ble kartlagt i en studie i 2017 ble det enda vanskeligere. Det er forståelig at folk blir redde.

Ja, det er lett å forstå at bivirkningen fra vaksinen mot svineinfluensa kan gjøre folk skeptiske til vaksiner. Samtidig er dette en frykt som statistisk sett ikke holder vann, men ettersom mennesker sjelden baserer sin frykt på fullstendig rasjonelle vurderinger, er det vanskelig å komme utenom en slik konsekvens av erfaringene fra 2009.

Men jeg skal ikke gjenta meg selv da jeg drøftet nettopp dette spørsmålet i del 1 av denne bloggserien.

Antivaksere og latterliggjøring

Videre kan vi lese:

Anti-vaksere blir ofte latterliggjort eller framstilt som hensynsløse idioter, og det spekuleres fort i om de er uegnede foreldre. Jeg har ingen tvil om at min mors overbevisninger kommer fra et ønske om å beskytte barna sine. Beskytte meg. Jeg har alltid vært dypt elsket. Bare ikke vaksinert.

Les resten av denne bloggposten »

Samfunn og verden Vitenskap

Det jobbes nå på spreng for å utvikle en effektiv og trygg vaksine mot SARS-CoV-2, og en del legemiddelselskaper er nå i gang med fase-3-studier på sine vaksiner. Men hvordan lages disse vaksinene, og hvordan virker de? Og kan vi føle oss trygge på at vaksinene vil være frie for alvorlige bivirkninger og beskytte oss mot covid-19?

Dette er del 2 av en serie på 3 bloggposter om korona og vaksiner.
Les del 1: Noen tanker sett i lys av svineinfluensavaksinen
Les del 3: Bør vi ha obligatorisk vaksinering?

Placebodefekten squareNye legemidler testes grundig. I min bok «Placebodefekten – Hvorfor alternativ behandling virker som det virker» har jeg et kapittel om utprøving av legemidler og kliniske studier, hvor jeg skriver:

Det første trinnet i en klinisk studie kalles fase 0. Her gir man en lav dose av medikamentet til 10−15 personer for å se hvordan det oppfører seg i menneskekroppen. Basert på disse dataene kan man gå til fase 1, hvor medikamentet gis i en terapeutisk dose til 20−80 mennesker. Her forsøker man å finne ut hvilken dose som har terapeutisk effekt, og hvilke bivirkninger som oppstår i ulike doseringer.

Etter at man i fase 1 har fått en forståelse av hvilke doser som kan brukes trygt og effektivt, kommer en enda større utprøving på 100−300 mennesker. Dette kaller vi fase 2, og det er svært ofte her medikamenter feiler. Dette er den første fasen hvor man virkelig tester om medikamentet har den medisinske effekten vi ønsker, uten at det er for store bivirkninger. Hvis fase 2 viser seg å være positiv, så kommer den endelige testfasen, fase 3.

Det er kliniske studier i fase 3 som virkelig dokumenterer at et medikament virker som ønsket. Her tester man den gjerne på ti ganger så mange mennesker, ofte fra 1000 til 3000 personer, for å samle enda mer data om hvordan effekten er sammenlignet med eksisterende legemidler, og eventuelle bivirkninger som er så sjeldne at man bare ser dem når medikamentet testes på mange.

Les resten av denne bloggposten »

Samfunn og verden Vitenskap

Vi er midt oppe i en pandemi. Denne gangen er det viruset SARS-CoV-2 som herjer, og som kan gi sykdommen covid-19 hos de som blir smittet. Men det er bare 11 år siden sist vi opplevde en pandemi, og erfaringene fra å vaksinere mot svineinfluensa kan naturlig nok gjøre enkelte skeptiske til å si ja til en ny pandemivaksine. Det er forståelig, men er det likevel rasjonelt?

Dette er del 1 av en serie på 3 bloggposter om korona og vaksiner.
Les del 2: Kan vi stole på en koronavaksine?
Les del 3: Bør vi ha obligatorisk vaksinering?

612px H1N1 influenza virusDa svineinfluensapandemien dukket opp tidlig i 2009 ble arbeidet med å utvikle en influensavaksine for å bekjempe viruset raskt iverksatt. Dette burde i utgangspunktet være ganske uproblematisk da vi har mange tiår med erfaring som viser at sesonginfluensavaksinen er særdeles trygg, selv om dens effektivitet i snitt bare ligger på et sted rundt 60 prosent.

* Les også: Virker influensavaksinen? (Saksynt)

Årsaken til dette er ikke at vaksinen i seg selv er «mislykket», men at den må tilpasses hvert år for å målrettes mot de varianter av influensavirus man antar vil være rådende kommende sesong på vår del av kloden.

Vaksinen beskytter mot flere ulike varianter av influensa hvert år, men akkurat hvilke varianter som vil være relevante kommende sesong er en slags «gjetning» basert på faglig kvalifiserte antakelser. Ofte treffer man ganske godt, og effekten kan ligge på over 90 prosent, mens andre ganger bommer man grovt, og effektiviteten synker til kanskje ned mot 30 prosent, litt avhengig av aldersgruppe.

Men selv når man bommer på hvilket influensavirus som vil være mest aktivt, vil de andre antigenene mot mindre dominerende virus fortsatt være relevante, så vaksinen er aldri totalt ineffektiv.

Og selv når vaksinen «bommer» et år, peker enkelte data i retning av at hvis man da får influensa, så opplever man noe mildere symptomer, kanskje på grunn av det som kalles kryssimmunitet. Dette betyr at immunitet mot et annet influensavirus enn det man er smittet av gjør immunforsvaret bedre i stand til å delvis bekjempe det aktuelle viruset.

Les resten av denne bloggposten »

Samfunn og verden Vitenskap

Screenshot 2014 04 05 12 43 01

I midten av mars skrev Trude Helén Hole en bloggpost som fikk vaksinemotstandere i landet til å gløde av begeistring. En bloggpost hvor Trude gjør et stort nummer ut av å være «kritisk» og å «gå mot strømmen».

Når man leser hva hun skriver, en tekst som stort sett er klipp og lim fra andre kilder, ser man fort at hun er lettlurt og overfladisk. Skal man være kritisk må man bruke tid på å lese rapporter, studere forskning, grave etter bakgrunnsopplysninger til påstander man har hørt, og virkelig sette seg inn i en sak. Trude har derimot lest noen artikler i tabloidavisene, dannet seg en mening i strid med «mainstream science», og hevder på det grunnlag å være kritisk.

Det er et litt patetisk skue, men fører til god underholdning, så la meg brette opp ermene og plukke hennes påstander og argumenter fra hverandre.

JAQing off

Hun innleder med å hevde at alle som ikke er enige med henne er «sheeple», at hun er kritisk til legemiddelindustrien, og skriver så i tredje avsnitt:

Om noen i hvite frakker sier vi skal hoppe uten fallskjerm, krysse jernbaneskinner i det toget kommer, gå inn i et bur med ville tigre, eller proppe i oss piller vi ikke vet hva inneholder, eller ta sprøyter vi ikke aner konsekvensene av – så skal vi liksom gjøre det uten å stille et kritisk spørsmål?

Er det slik Norge har blitt? Skal vi være så dumme?

Å stille kritiske spørsmål er viktig, men kun hvis man faktisk er på jakt etter gode, vitenskapelig fundamenterte svar. Det folk som Hole derimot gjør er det man på godt internettsk kaller «JAQing off», Just Asking Questions. Det er blitt en vanlig, og dessverre noenlunde effektiv, taktikk fra vaksinemotstandere og andre som er anti-vitenskap å «Bare Stille Spørsmål». (Jeg velger å fornorske det til BSS.)

Taktikken handler om å forsøke å så et frø av frykt og usikkerhet i målgruppen sin, for eksempel foreldre som vil det beste for sine barn. Ved å gjøre disse foreldrene usikre på om vaksiner egentlig er trygt, og samtidig selv fremstå som «den kritiske» som Bare Stiller Spørsmål, har man en win/win-situasjon. For samfunnet og barna er det dessverre et gigantisk tap.

Les resten av denne bloggposten »

Blogger Media Samfunn og verden Skepsis Vitenskap

Skjermbilde 2013 07 10 kl 11 58 52

Jeg husker da jeg gikk på teorikurs for bilsertifikat tilbake i 1992-93. Kursholderen snakket om viktigheten av å bruke bilbelte, og en gutt rakte opp hånden og fortalte en historie om en bekjent som var blitt drept nettopp fordi han hadde brukt bilbelte. Jeg husker ikke detaljene, men tror det handlet om at fyren hadde kræsjet, og så hadde bilbeltet gjort at kroppen fikk en sleng som kvalte ham. Gutten så ut til å mene at dette enkelttilfellet var et argument mot å bruke bilbelte. Bilbeltet hadde tross alt vært årsaken til mannens død.

De fleste oppegående mennesker forstår at dette argumentet ikke holder vann. Et sjeldent, uheldig unntak trumfer ikke statistikken som viser at bilbelte redder liv. Likevel ser vi at alt for mange tenker akkurat som denne gutten gjorde når det kommer til et annet viktig valg for eget liv og helse, nemlig vaksiner.

De skumle bivirkningene

Folk er redde for bivirkninger. Det er i prinsippet forståelig. Man ønsker selvsagt ikke å påføre seg selv, eller sine barn, en skade gjennom å ta en sprøyte som skal forebygge en sykdom man kanskje ikke får uansett. Denne frykt er nok blitt enda vanligere etter tilfellene med narkolepsi fra Pandemrix-vaksinen i 2009.

Nå er det slik at Pandemrix ikke brukes lenger, og den vanlige sesonginfluensavaksinen som brukes nå er basert på samme vaksine som er gitt i hundretalls millioner doser over flere tiår uten at alvorlige bivirkninger er avdekket. Likevel er mange usikre, fordi i valget mellom å ta vaksinen og kanskje oppleve en kjip og kanskje relativt umiddelbar bivirkning, og ikke å ta vaksinen og slippe dette, er sistnevnte alternativ selvsagt mest fristende. Det disse folkene glemmer er at de setter opp en falsk ligning.

Risikoen for bivirkninger ved å ikke ta vaksinen er nemlig ikke lik null. Den er tvert i mot mye høyere enn ved å ta vaksinen. De fleste alvorlige bivirkninger fra vaksiner, for eksempel nevrologiske skader eller autoimmun sykdom, noe som begge er svært sjeldent og ofte forbigående, kan man også få fra infeksjonen selv.

Guillan-Barré Syndom

Les resten av denne bloggposten »

Samfunn og verden Skepsis

Skjermbilde 2013 02 02 kl 14 16 03

Forleden dag kjørte Aftenposten en sak hvor de hevdet at én av fire nordmenn er skeptiske til vaksineanbefalinger fra myndighetene.

Artikkelen har to faktabokser, og i den første forteller Aftenposten om de generelle vaksineanbefalinger fra myndighetene, alt fra barnevaksinasjonsprogrammet til reisevaksiner. I den andre faktaboksen forteller de mer om undersøkelsen, og her kan vi lese:

1002 personer deltok i spørreundersøkelsen. Dette ble de spurt om:

I hvor stor grad stoler du på helsemyndighetenes anbefaling om å vaksinere seg?

I svært/ganske stor grad: 46 prosent

Hverken stor eller liten grad: 25 prosent

I svært/ganske liten grad: 25 prosent

Ikke sikker: 4 prosent

Kilde: Respons analyse

Aftenposten tegner altså et bilde av at 25% av nordmenn er skeptiske til myndighetenes vaksineanbefalinger på generelt grunnlag. Både å vaksinere sine barn mot kikhoste, sine døtre mot HPV, og å vaksinere seg mot tropiske sykdommer når man drar til sydligere strøk.

Ser vi derimot på den faktiske rapporten «Helsemyndighetene og vaksinering» så ser vi at dette er litt upresist. Spørsmålet deltakerne i undersøkelsen fikk var nemlig som følger:

Mange er i løpet av de siste ukene blitt syke etter å ha blitt smittet av influensa. Helsemyndighetene anbefaler noen grupper av befolkningen å vaksinere seg. I hvor stor grad stoler du på helsemyndighetenes anbefaling om å vaksinere seg?

Spørsmålet dreier seg altså spesifikt om vaksine mot influensa, en vaksine som er belastet med ekstremt mye negative presseoppslag og skandaleoverskrifter etter de tragiske narkolepsitilfellene fra pandemivaksinen Pandemrix, en vaksine som for øvrig ikke brukes lenger.

Spørsmålet handler altså om influensavaksine, men Aftenposten gjør det i stor grad til en sak om vaksiner generelt. Det er svært upresist.

Skjermbilde 2013 02 02 kl 14 38 08

Det er også mulig å nyansere litt mer. De som ble spurt fikk fem svaralternativer. Av de 25% som er skeptiske til myndighetenes anbefalinger om influensavaksine er det bare 11% som er det i svært liten grad, mens 14% er det i ganske liten grad.

Les resten av denne bloggposten »

Media Samfunn og verden Skepsis

En liten oppfølger til forrige bloggpost hvor det ble lagt frem en påstand om at Norge kjøpte vaksine mot H1N1 i 2009 fra GlaxoSmithKline fordi Norge er aksjonær i dette selskapet.

Denne påstanden har versert helt siden 2009, men faller på sin egen urimelighet fordi Norge hvert år kjøper vaksiner fra mange ulike produsenter, som jeg nevnte i forrige bloggpost. Vi kjøpte vaksiner for rundt 460 millioner fra GSK knyttet til pandemien. Hvert år handler vi for rundt 50 millioner i vaksiner mot HPV. Her har vi valgt å gjøre avtale med en konkurrent av GSK, Sanofi Pasteur. Det vil si at i løpet av en tiårsperiode har AS Norge allerede spyttet inn mer penger i Sanofi Pasteur enn vi betalte for Pandemrix.

Og HPV-vaksinen Gardasil er bare en av mange vaksiner i det norske barnevaksinasjonsprogrammet. Jeg klarer ikke å finne tall på hvor mye Norge bruker på vaksiner årlig, og til hvilke produsenter, men i barnevaksinasjonsprogrammet inngår følgende vaksiner:

Skjermbilde 2012 12 31 kl 15 11 43

Her ser vi at det er flere ulike produsenter, og i 2009 byttet vi eksempelvis fra GSK til Sanofi Pasteur som leverandør av MMR-vaksinen. Er ikke det utrolig teit hvis hensikten er å handle mest mulig fra GSK ettersom vi er aksjonærer der, om man skal følge logikken til konspirasjonsteoretikerne?

Det sier seg derfor selv at det faller på sin egen urimelighet å spekulere i at H1N1-vaksinen ble kjøpt fra GSK fordi Norge har aksjer i det selskapet. Det blir spesielt absurd ettersom stort sett alle våre naboland også valgte GSK uten at de har aksjer i dette selskapet. Hvorfor skulle vi konkludere helt annerledes enn våre naboland i valg av vaksineleverandør?

Et annet spørsmål er hvorfor Folkehelseinstituttet forhandlet så hardt med GSK om å få refundert rundt 30% av det opprinnelige innkjøp til en verdi av rundt 200 millioner kroner hvis AS Norge var mest opptatt av å tjene penger på vaksinesalg? Atter et eksempel på at kritikerne bruker skylapper og ikke tar med alle sider av saken når de fremmer sin påstand.

Les resten av denne bloggposten »

Politikk Samfunn og verden Skepsis Vitenskap

En kjapp bloggpost på tampen av året for å lire av meg noe aggressjon mot uvitenheten. I det siste har svineinfluensaen blitt et aktuelt tema igjen etter at vi har sett en del sykehusinnleggelser, såvel som et dødsfall av en ung gutt, av barn med svineinfluensa. I den anledning la jeg ut en artikkel på Facebook om dette dødsfallet, og i diskusjonsfeltet under dukket det opp en «venn av en venn» med følgende kommentar:

Man ser jo i ettertid at helsemyndighetene går ut og sier at vaksinen sannsylig ikke burde vært gitt til de under 18 år. I land med mindre bivirkninger enn Norge er som regel en annen vaksine en Pandemrix gitt. I Sveits bla ble ikke denne gitt til gravide, noevi i Norge anbefalte. Grunnen til at Pandemrix ble gitt i Norge er vel at AS Norge gjennom oljefondet er en av de største aksjnærene i Glaxo Smith Kline, utvikler av vaksinen. Ett firma som forøvrig har fått legemiddelhistoriens største bot, 3 milliarder dollar for svindel og juks. Og når produsenten frasier seg ansvaret for eventuelle bivirkninger, burde vel en klokke ringt, men neida….kjør på. Av alle de som sliter med senvirkninger av vaksinen, så har heldigvis barna med narkolepsi fått tilbud om erstatninger(kun fordi Sverige og Finland har gjort det før oss), men hva hjelper dette for ett ødelagt liv. Alle andre avvises blankt av leger som aldri har sett deg, eller pratet med deg. Alt som tilfeldigheter i tid…….Stole på at helsemyndighetene tar ansvar?

Her oppsummerer han kjapt noen av de mest vanlige argumenter mot massevaksineringen. Argumenter som utelukkende er basert på uvitenhet og simplistisk tenking. Jeg lirte kjapt av meg følgende svar:

Dette er tull. Myndighetene har IKKE sagt at vaksinen ikke burde vært gitt til de under 18 år. De har sagt at i lys av det vi nå vet, så ville man i dag ikke gitt vaksinen til de under 18, men det visste man ikke i 2009, og dermed blir den påstanden helt absurd.

Les resten av denne bloggposten »

Politikk Samfunn og verden Skepsis Vitenskap

Som en liten oppfølging til de bloggposter jeg har skrevet om myndighetenes avgjørelse om å tilby vaksine til det norske folk i forbindelse med svineinfluensapandemien i 2009, og kritikken rettet mot dem for det i ettertid, vil jeg nevne et par ting til. Her blir det en del lange sitater, men jeg synes det er viktig å få dette frem i lyset.

Folkehelseinstituttets budskap

Som jeg har skrevet flere ganger så sa både Verdens helseorganisasjon (WHO) og Folkehelseinstituttet (FHI) helt fra starten at H1N1 sannsynligvis var en mild sykdom med lav dødelighet. Men dette faktum kan visst ikke gjentas for ofte, så jeg siterer Preben Aavitsland fra hans kommentar inne på Verdidebatt.no.

Her viser han først til FHI sine rapporter gjennom hele perioden. Disse kan leses her. I tillegg henviser han til en artikkel publisert i Tidsskrift for Den norske legeforening, lenge før vaksineringen startet, hvor de bl.a. skrev:

Ny A(H1N1)-influensa har i hovedsak rammet unge mennesker, det er få syke over 60 år. Sykdomsbildet er nokså likt vanlig influensa, men kvalme, oppkast og diaré ses hyppigere. Det rapporteres om lav risiko for komplikasjoner og lav letalitet, men sykehusinnleggelser, pneumonier og dødsfall er sett, også hos tidligere friske unge personer. Antiviral behandling med oseltamivir eller zanamivir vil trolig virke like godt som ved annen influensa.

og

Flertallet av pasientene har et mildt, selvbegrensende sykdomsforløp, men også mer alvorlige sykdomsbilder med pneumoni, akutt lungesvikt og død er rapportert.

og

Resultatene så langt viser at infeksjon med ny A(H1N1)-influensa i de fleste tilfeller gir et mildt sykdomsforløp. Symptombildet er som ved vanlig sesonginfluensa, bortsett fra gastrointestinale symptomer, som er observert mer hyppig ved ny influensa.

og

Andelen alvorlig syke og døde av totalt antall syke er sannsynligvis overestimert, siden milde tilfeller ikke alltid vil bli registrert og derfor ikke rapportert til helsetjenesten. Helsemyndighetene i USA og Canada anbefaler nå at man bare tester dem som har økt risiko for komplikasjoner av influensa, noe som fremover vil gi en skjevhet i utvalget. På den annen side vil heller ikke alle dødsfall forårsaket av dette viruset bli erkjent som dette. Vi antar likevel at letaliteten (andelen av de syke som dør) ligger godt under 0,1%.

Les resten av denne bloggposten »

Media Politikk Samfunn og verden Vitenskap

Skjermbilde 2012 02 25 kl 19 30 17

Jeg må bare få dette ut av meg mens hodet ennå koker. I to år har jeg hørt hvordan myndighetene overdrev farene ved svineinfluensaen og skremte alle til å ta vaksine. I den sammenheng trekker alle frem som bevis at helsemyndighetene på en pressekonferanse i 2009 sa at 13.000 mennesker kunne dø av svineinfluensaen, noe som i dag fremstår som latterlig når vi vet at influensaen hadde ganske lav dødelighet.

Myndighetene skremte oss altså med at hele 13.000 mennesker kunne dø. Av svineinfluensaen. Det høres veldig uansvarlig ut, og hvordan kan vi stole på dem hvis de har så lite oversikt og kontroll at de kan ta så vanvittig feil?

Sjansen er stor for at til og med du som leser dette en gang har spredt denne påstand om myndighetenes skrekkscenario for svineinfluensaen. Jeg vet at jeg har. Men vet du hva? Den er fullstendig feil. Myndighetene sa aldri det. Jeg vet, fordi jeg i kveld faktisk tok meg tid til å se hele den beryktede pressekonferansen fra 27. april 2009 på nytt.

Det kan du også gjøre. Du finner den her.

Hva var det daværende helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hansen, helsedirektør Bjørn Inge Larsen, og overlege Bjørn Gunnar Iversen fra Nasjonalt Folkehelseinstitutt egentlig egentlig sa?

Jo, de presenterte den nasjonale beredskapsplanen for en eventuell pandemisk influensa, ikke estimater knyttet til svineinfluensaen spesifikt! En beredskapsplan ferdigstilt i 2008, et år før H1N1 ble et tema, og hvor man opererte med flere ulike scenarioer for hvordan en pandemi kunne utarte seg.

Best-case scenarioet var at det ville bli som en vanlig sesonginfluensa, og worst-case scenarioet var at det kunne bli som spanskesyken i 1917. I sistnevnte scenario hadde man justert dødstallene med hensyn til moderne helsetiltak som ikke fantes dengang, og kom frem til at man i så tilfelle kunne forvente 13.000 ekstra dødsfall om dette scenarioet skulle slå til. Men dette gjaldt ikke svineinfluensaen spesifikt. De tallene de presenterte handlet ikke om svineinfluensapandemien i det hele tatt!

Les resten av denne bloggposten »

Media Politikk Samfunn og verden

Swine-Flu-Vaccine.jpgProfessor i medisinsk etikk, Jan Helge Solbakk, har vært ute i media for å hytte litt med nevene og kritisere folkehelsemyndighetene. Igjen. I et innlegg i Morgenbladet over to sider starter han med følgende innledning:

Det omfattende samrøret mellom helseorganisasjonen (WHO) og vaksineprodusentene er nå dokumentert. Vaksineskepsis kan ikke lenger avvises som konspirasjonsteori.

Bakgrunnen for Solbakks triumferende utbasunering er at British Medical Journal (BMJ) for et par uker siden publiserte en rapport om påstått sammenbladning av interesser mellom WHO og rådgivere som også hadde tilknytning til selskapene som produserte vaksinene.

Hva er det Solbakk prøver å gjøre her? La oss først se hva professoren sa i fjor høst. Her er noen sitater fra hans munn (17. okt 2009):

– Norske helsemyndigheter har kommet med sterke anbefalinger om at gravide bør ta vaksinen, men de har unnlatt å informere om at vaksinen ikke er testet på denne gruppen. I tillegg har flere land, blant andre USA og Tyskland, valgt å ikke gi vaksinen til gravide fordi man er usikker på hvilke konsekvenser tilsetningsstoffene kvikksølv og skvalen kan ha for gravide.

Og videre:

Solbakk ramser opp en rekke relevante forhold helsemyndighetene ikke har informert befolkningen om:

– På grunn av tidspress er denne vaksinene utprøvd i en mindre omfang enn det som er vanlig, noe som ikke er nevnt med ett eneste ord.

– Vaksinen Norge har kjøpt 9,5 mill doser av, inneholder lavere doser virusantigen, det stoffet man er ute etter, enn en del andre vaksiner på markedet.

– Da beslutningen om vaksinetype ble tatt, så var det også såkalte rene vaksiner på markedet. Disse inneholder ikke kvikksølv og skvalen.

– Det fantes også tilbud om vaksiner som ville gjort det tilstrekkelig å bruke én dose i stedet for to.

– Hvorfor skal hele Norges befolkning vaksineres? Befolkningen har ikke fått noen god begrunnelse for hvorfor alle skal vaksineres. En vanlig sesonginfluensa tar flere liv enn det svineinfluensaen har gjort til nå, og da anbefaler helsemyndighetene bare vaksine av risikogrupper.

Les resten av denne bloggposten »

Media Politikk Samfunn og verden Vitenskap

For noen dager siden skrev Niels Chr. Geelmuyden en kommentar i Aftenposten kalt En svinaktig historie. Da jeg først leste den var jeg usikker på om han var seriøs eller om det var ment som en parodi på vaksinemotstandere. Men jeg tror fyren mener dette seriøst. Og det er skremmende.

Jeg vil her gå gjennom noen av påstandene hans, påstander som Geelmuyden åpenbart ikke selv har tatt seg bryet til å sjekke sannheten i før han brukte dem for å underbygge sin hårreisende tirade mot myndighetene i en sky av konspirasjonstenkning.

Geelmuyen åpner med følgende:

FRA FØRSTE STUND var det mye som skurret da det gjaldt hele svineinfluensaen. Vaksinen skal ha blitt patentert et halvt år før viruset første gang ble påvist i Mexico.

Feil. Googler man denne påstand finner man riktignok side på side med påstanden om at selskapet Baxter patenterte en vaksine mot H1N1-viruset lenge før det brøt ut, og tilhørende påstander om at Baxter dermed selv stod bak utbruddet for å tjene penger på vaksinen de hadde patentert.

Sannheten er at medisinske selskaper som Baxter kontinuerlig jobber med å utvikle nye metoder for å produsere effektive vaksiner raskest mulig i tilfelle ulike kjente virus bryter ut i befolkningen. Økonomiske motiver? Helt klart. Det vil være svært viktig for en vaksineprodusent å kunne være raskest ute med en effektiv vaksine, og derfor må de hele tiden se fremover og være forberedt på sykdommer som kan bryte ut, ikke vente til etter at det har skjedd før de begynner forskningen. Da vil det være for sent, og det vil være synd for både dem og oss.

I tillegg så gjaldt ikke den nevnte patent en vaksine spesifikt mot svineinfluensaen. Den dreide seg om en teknikk å produsere vaksine mot en hel rekke kjente virus gjennom å endre et spesifikt gen i dem, noe som ville gjøre virusene i stand til å vekke en immunrespons i menneskekroppen, men uten at viruset selv kunne gjøre noe skade. H1N1-viruset var bare en av en hel mengde varianter som denne teknikken kunne brukes på.

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Media Samfunn og verden Skepsis Vitenskap