TV2 utfordret i går Frps stortingsrepresentant Ulf Leirstein med netthets og skumle holdninger fra medlemmer i hans Rettssikkerhetsgruppe. Resultatet ble at Ulf avviklet gruppen på flekken.
Det er bra. Medlemmene i den gruppen representerte noe av de mørkere sidene av internett, og de burde ikke ha noen som helst tillit i politisk eller juridisk sammenheng.
Det som derimot skurrer er hvordan Leirstein hevdet at medlemmenes oppførsel var helt nytt for ham:
For etter å ha blitt konfrontert med hva medlemmene i gruppens hans mener sier han følgende.
– Hadde jeg visst at noen av medlemmene hadde sagt dette hadde jeg aldri villet ønske dem i en sånn gruppe.
– Betyr det et at du angrer på at du opprettet gruppen?
- Nei, jeg er overrasket over at noen av disse medlemmene har sagt det du nå hevder. Hvis man har den typen meninger vil jeg selvfølgelig ikke ha noen råd fra den typen mennesker. Selvfølgelig ikke, sier Leirstein.
Nei, selvfølgelig ikke. Problemet er bare at Leirstein har visst om dette i lang tid.
Da gruppen ble opprettet i begynnelsen av juni blogget Ulf Leirstein om sitt møte med disse representantene. Allerede dengang kom det innspill i kommentarfeltet om hva en del av disse gruppemedlemmene stod for. Et par eksempler:
Dagen etter Leirsteins blogginnlegg, den 5. juni 2014, skrev jusprofessor Hans F. Marthinussen et debattinnlegg i Aftenposten hvor medlemmenes fortid og holdninger ble trukket frem:
I dette tilfellet er det imidlertid særlig alvorlig, fordi gruppens sammensetning er meget spesiell, og egnet til å svekke den alminnelige tilliten til Stortinget og andre statlige institusjoner.
Ifølge nettsiden ledes gruppen av Leirstein selv, mens en eks-advokat er leder for arbeidsgruppen. Dette er en eks-advokat som er straffedømt og fratatt sin advokatbevilling for blant annet motarbeidelse av rettsvesenet og trusler mot en annen advokat (dommen er trykket i Rettens Gang 2011 side 1397).
Gruppens sammensetning er meget spesiell, og egnet til å svekke den alminnelige tilliten til Stortinget
Forøvrig består gruppen av flere personer som er aktive i kommentarfelter og sosiale medier med diverse konspirasjonsteorier, grove, udokumenterte beskyldninger om korrupsjon og maktmisbruk av offentlige myndigheter og enkeltpersoner, eller fremmer vedvarende svært ubalansert kritikk av barnevern og domstoler.
Debattinnlegget ble kommentert av Leirstein selv, så å hevde at han ikke kjente til denne informasjonen er særdeles tynn.
Dette debattinlegget ble også omtalt i en sak på NRK Østlandet sine nettsider.
Nettstedet Vepsen skrev også en artikkel om Rettssikkerhetsgruppen allerede samme dag som Ulf selv blogget om den:
Flere av medlemmene har forbindelse til konspirasjonsmiljøer, herunder organisasjonen NORM (Norsk Organisasjon for Rettssikkerhet og Menneskerettigheter) som gjorde seg bemerket da de delte ut flyveblader utenfor Tinghuset under Utøya-rettssaken. Med unntak av en tidligere advokat er ingen av medlemmene jurister.
Ifølge nettstedet er Marius Reikerås, som titulerer seg selv human rights counselor, leder for «arbeidsgruppen». Reikerås ble i 2009 dømt for påvirkning av en 85 år gammel eks-klient og trusler mot motpartens advokat, og fratatt advokatlisensen. Reikerås var i 2010 med å etablere organisasjonen NORM, som presenterte seg som en menneskerettighetsorganisasjon som arbeidet for opprettelsen av en uavhengig menneskerettskommisjon og som ville hjelpe urettferdig behandlede nordmenn med å få tatt opp saken sin i Strasbourg.
Samtidig har organisasjonens facebookgruppe vært preget av konspirasjonsteorier om domstoler og psykiatri, hatske utfall særlig mot Arbeiderpartiet og kritikk av barnevernet som blant annet beskyldes for å drive menneskehandel.
NORM gjorde seg bemerket under Utøya-rettssaken i 2012, da medlemmer av organisasjonen delte ut flyveblader utenfor Tinghuset der de hevdet at domstolen var ulovlig fordi dommerne manglet dommerforsikring, og at dommen derfor ville være ugyldig. Vepsen kjenner også til at et av motivene var å forsøke å få kontakt med massemorderen Anders Behring Breivik i håp om at han kunne tale deres sak i rettssalen.
NORM ser ut til å ha blitt nedlagt i september 2013 etter uoverensstemmelser mellom Reikerås og organisasjonens webdesigner. Minst to andre medlemmer i Rettssikkerhetsgruppen, Joan Myhre og Kristin Brataas, har også bakgrunn fra NORM. Sistnevnte har blant annet gått inn for «sivile arrestasjoner» av dommere, dommerfullmektige og sorenskrivere. Myhre er også aktiv i en antibarneverngruppe, drevet av sølvvannselgeren og holocaustfornekteren Kjetil Andreas Dreyer. Med seg i styret har de barnevernskritikeren og vaksinemotstanderen Rune Fardal.
Og hvordan reagerte Leirstein på kritikken? Slik:
(Leirstein ser ut til å ha slettet sin tweet i ettertid.)
Nettstedet Venstresida skrev også samme dag en knusende kritikk av medlemmene, med fyldig dokumentasjon på ting de hadde ytret og holdninger de hadde.
Leirsteins generelle respons på all denne kritikken tilbake i begynnelsen av juni var, vel, ikke spesielt imponerende:
Da Rettssikkerhetsgruppen ble opprettet delte jeg Marthinussens debattinnlegg i Aftenposten på Facebook, og omtalte medlemmene som "skrotinger", en betegnelse jeg synes er en ganske harmløs måte å si at de representerer en del tvilsomme meninger:
Dette tok medlemmene i Rettssikkerhetsgruppen svært ille opp, og Marius Reikerås sin respons var å umiddelbart sette i gang med pedosverting i beste Trude Helén Hole-ånd:
Flere har kontaktet Leirstein både på Facebook, Twitter og per e-post, med informasjon om medlemmenes oppførsel, men uten at han har villet ta dette innover seg. Tvert i mot ble slik kritikk ofte brukt av Rettssikkerhetsgruppens medlemmer og støttespillere som hets mot kritikerne.
Leirstein har konsekvent ignorert alle advarsler og informasjon om medlemmene i Rettssikkerhetsgruppen, helt til han fikk TV2 sitt kamera pekt i ansiktet og konfrontert med det samme atter en gang. Da måtte han omsider ta realitetene innover seg og innse at disse menneskene ikke har noen som helst troverdighet eller tillit hva gjelder rettssikkerhet.
Konklusjon
Det er flott at Ulf Leirstein tok til vettet til slutt, men det er mye som tyder på at dette ikke handler om en ansvarlig avgjørelse tatt av en politiker konfrontert med ny informasjon. Dette var derimot en pinlig fallitterklæring fra en politiker som ikke lenger kunne slippe unna med å spille uskyldig uvitende. Informasjonen TV2 presenterte til Leirstein var gammelt nytt for ham, men endelig ble det for vanskelig å ikke ta ansvar.
En pinlig sak for Frp. En pinlig sak for Rettssikkerhetsgruppen og dets støttespillere. Og ikke minst en særdeles pinlig sak for Ulf Leirstein. En mann som er stemt inn på Stortinget. Det er kanskje det mest skremmende av alt oppi det hele.
