Politiinspektør i Sør-Vest politidistrikt, Thomas Utne Pettersen, mottar i dag hyllester etter å ha skrevet et innlegg i Haugesunds avis, senere også gjengitt hos Nettavisen. Her oppsummerer han kriminalitetsbildet som at "Kvinner og barn ofres på asyl- og flyktninginstituttets alter." La meg se litt nærmere på akkurat det.
Det er flere problemer med hans utspill, men det første som slår meg er hvor uprofesjonelt det er for en høytstående representant for politiet med en slik ensidig, subjektiv, kildeløs og surrete tekst som bygger opp under fremmedfrykt. Arbeiderpartiets Stein-Erik Lauvås omtaler også kronikken som "useriøs". Det holder jeg med ham i.
La oss se litt på noen av politiinspektørens påstander.
Anekdoter, anekdoter, anekdoter
Pettersen starter med å beskrive en vanlig arbeidsuke. Her peker han på alle sakene i løpet av en uke hvor personer med opphav fra andre land er involvert. Selv om han i utgangspunktet skriver om flyktninger og asylsøkere, er eksemplene fra hans arbeidsuke mer diffuse.
På mandagen er det visst tre (ikke så vise) menn fra Midtøsten i arresten på grunn av narkotikalovbrudd. En av disse har ulovlig opphold i Norge. En har blitt norsk statsborger, mens den tredje vet vi ikke noe om. Så én av tre er altså flyktning og relevant for saken. Svak start, Pettersen.
På tirsdagen får vi høre om to nye narkotikalovbrudd, igjen med utlendinger som vi ikke vet hvorfor er i Norge. Norsk statsborgerskap har de i hvert fall ikke.
Onsdagen er visst en rolig dag for Pettersen. Eller kanskje han bare ikke fant det verdt å nevne de personer i arresten som ikke hadde utenlandsk opphav. Kanskje var det femten? Fire? Ingen? Vi aner ikke.
På torsdag blir tre personer innbrakt i arresten for knivstikking. To av dem er utlendinger. Som betyr hva? Er de svensker? Polakker? Irakere? Somaliere? Amerikanere? Vi vet ikke. Men det er ikke så nøye for Pettersen, fordi gitt at han har startet sitt innlegg med å peke på asylsøkere og flyktninger, antar nok de fleste at det også her er asylsøkere og flyktninger det er snakk om, og da er hensikten hans oppfylt.
Etter å ha beskrevet en tilfeldig og i følge Pettersen "normal" uke, uten noen form for dokumentasjon for at dette på noe som helst vis er statistisk representativt, får vi høre om en spesifikk uke, uke 30, 2016. Siste uken i juli. Denne uken fengsles tre personer med utenlandsk bakgrunn i hans politidistrikt. Vi får vite at én er fra Irak, men de to andre er ubeskrevet. Var de latviere? Briter? Spanjoler? Vi vet heller ikke her.
Dette er visstnok i hans politidistrikt, et distrikt som omfatter 32 kommuner og 511 000 innbyggere (rundt 10 prosent av Norges befolkning) hvorav 26 kommuner er i Rogaland, fem er i Hordaland og én er i Vest-Agder. Det er et ganske stort geografisk område. Beskriver Pettersen arrestasjoner knyttet til ett spesifikt lensmannskontor, eller alle i hele distriktet? Det presiseres ikke. Det høres likevel skremmende ut.
Men kriminaliteten synker jo, Pettersen!
Pettersen fortsetter med mer konkrete, dog fortsatt kildeløse og ubekreftede, tall:
I 2015 hadde undertegnede påtaleansvar for en rekke arrestanter med til sammen ca. 2.600 varetektsdøgn – 2.200 av disse døgnene var utenlandske menn.
Dette er tall fra 2015, og Sør-Vest politidistrikt ble etablert 1. januar 2016, så det er igjen litt diffust hvilket geografisk område Pettersen her referer til. Det er ikke usannsynlig at Pettersen snakker om tidligere Rogaland politidistrikt, og her viser statistikken for 2015 at det var 3179 innsettelser i arresten i 2015, hvorav 1433 registrert som "varetekt politi". Det interessante er at dette er en betydelig nedgang fra tidligere år, faktisk mer enn 20 % fra alle de seks siste foregående år, noe som får hans katastrofebeskrivelser til å virke noe merkelige. Hvis flyktningesituasjonen i 2015 gjorde jobben hans så vanskelig, hvordan kan det ha seg at det ikke har vært færre varetekter enn på mange år? Dette går jo rette veien!
Snakker vi derimot om Haugaland og Sunnhordaland politidistrikt, finner jeg ikke oversikt over varetekter, men kriminalitetsutviklingen basert på anmeldte forhold er ganske klar:
Jøss, har du sett. Det blir stadig mindre kriminalitet også i dette politidistriktet. I snitt har det vært en nedgang på to prosent per år fra 2012-2015, mens det i 2014-2015 var hele 6 prosent nedgang. Mye av nedgangen skyldes nedgang i vinningslovbrudd, mens det har vært en (tilsynelatende) økning i seksuallovbrudd. Politiet forklarer disse som følger:
Seksuallovbruddene, og spesielt seksuelle overgrep mot barn, har vært viet mye oppmerksomhet de siste årene. Det er nærliggende å tro at det sterke fokuset har bidratt til økningen i anmeldelsene.
De utdyper videre at endringen i stor grad skyldes ny straffelov (iverksatt 1. oktober 2015) hvor også seksuell omgang med barn under 14 år nå registreres som voldtekt, at "tvungne internettovergrep" nå er voldtekt, og at blotting for mindreårige nå straffeforfølges mer. Videre skriver de at "tilbøyeligheten til å anmelde seksuallovbrudd er økende" grunnet et sterkt fokus på dette i media, i tillegg til at flere aktører har økt innsatsen for å avdekke lovbrudd, at politiet er mer deltakende i tverretatlig samarbeid etc.
Hva gjelder voldtekt er den største økningen i saker med barn under 14 og 16 år, og politiet påpeker at dette ikke nødvendigvis gjenspeiler noen reell økning, men altså økt fokus på voldtektsproblemet og utvidelse av voldtektsdefinisjonen.
Narkotikalovbrudd, som Pettersen trekker frem flere eksempler på fra sin arbeidsuke, har også hatt en nedgang i distriktet. Voldslovbrudd har økt fra 2014 til 2015, men det forklares som følger av politiet:
Hovedårsaken til økningen det siste året er endringene som følger av den nye straffeloven. Trusler, forulemping og hindring av offentlige tjenestemenn og andre særskilte yrkesgrupper var etter gammel straffelov tilordnet kriminalitetskategorien "annen". Etter ny straffelov er disse straffebudene tilordnet voldslovbruddene. Halvparten av økningen i voldsanmeldelsene kan tilskrives denne endringen.
Vold i nære relasjoner har også økt med 6 prosent fra 2014 til 2015, men det er i følge politiet en "ønsket utvikling" som kun avdekker tidligere mørketall da politiet har hatt en "sterk satsning på dette området". Det er altså neppe noen reell økning.
Statistikken for første tertial 2016 (Haugaland og Sunnhordaland politidistrikt) viser også nedgang i anmeldte lovbrudd, sammenlignet med 1. tertial de siste årene. Ser man på statistikken er det blant annet en (tilsynelatende) markant økning i anmeldte voldslovbrudd og seksuallovbrudd, men igjen omtaler politiet dette som en "ønsket utvikling" grunnet større satsing på området, samt at ny straffelov og endring i måten saker registreres forklarer hovedvekten av økningen.
Antall drapssaker er også det laveste de fem siste år.
Rogaland politidistrikt følger i all hovedsak de samme trender og vurderinger. Altså nedgang eller stabilitet.
Flere enkeltsaker uten sammenligningsgrunnlag
Pettersen fortsetter:
Asylsøkere har i «lille» Haugesund de senere årene stått for en rekke voldtekter.
Senest nå i sommer ble en afghansk asylsøker dømt for voldtekt av et norsk barn. Haugesunds Avis har tidligere i vår omtalt en annen sak der tre syriske asylsøkere er siktet for voldtekt av to norske barn.
Men hva forteller dette oss? At asylsøkere også er kriminelle? Uten å kunne sammenstille tallene med tall for andre befolkningsgrupper, forteller disse selektive utvalg oss fryktelig lite. Likevel konkluderer Pettersen som følger:
Når politikere i fjor sommer skulle overby hverandre i hvor mange flyktninger og asylsøkere Norge skulle ta imot, så visste de – dersom de er noenlunde realitetsorienterte – at dette ville medføre flere voldtekter og andre grove integritetskrenkelser.
Kvinner og barn ofres på asyl- og flyktninginstituttets alter.
Ja, flere innbyggere vil naturlig nok også øke antall forbrytelser. Hvis økningen også er uforholdsvismessig stor, er det noe vi i så fall både må tåle fordi "at Norge som et rikt land både har en etisk og moralsk forpliktelse til å hjelpe mennesker på flukt", slik Pettersen selv formulerer det, men også noe vi kan jobbe for å motarbeide på konstruktive måter. De nye forslagene for bedre integrering, blant annet å korte ned behandlingstiden for asylsaker og hjelpe flyktninger raskere ut i jobb, er i så måte viktige tiltak - om de vedtas og implementeres.
Politiinspektøren fortsetter med å rote det til:
I mars 2014 var over 30 prosent av de innsatte på Ullersmo personer med utenlandsk bakgrunn. I mars 2014 var ca. 33 prosent av alle varetektsinnsatte utlendinger.
I mars 2016 var 50 prosent av alle innsatte på Ullersmo utlendinger. En slik betydelig økning ville på de fleste andre samfunnsområder medført krav om gransking og tiltak.
Joda, men det Pettersen ikke sier er at de aller fleste av disse er fra Polen, Litauen og Romania (per 1. januar 2014). De er hverken asylsøkere eller ikke-vestlige innvandrere.
Statistisk sentralbyrå skriver:
Av alle innsatte per 1. januar 2014 med kjent statsborgerskap var over 68 prosent norske statsborgere. Videre hadde 19 prosent statsborgerskap fra et annet europeisk land enn Norge, og de med statsborgerskap fra land i Afrika utgjorde 7 prosent.
Av de i alt 1 276 utenlandske statsborgerne som var fengslet i begynnelsen av året, hadde 60 prosent et statsborgerskap fra et europeisk land. Av disse 771 personene hadde drøyt halvparten statsborgerskap fra enten Polen (167), Litauen (126), eller Romania (116).
Innsatte med norsk statsborgerskap kan likevel inkludere innvandrere, men tall for landbakgrunn finnes ikke. Likevel kan vi lese i en stortingsmelding på regjeringen.no:
Økningen i antallet utenlandske innsatte faller tidsmessig sammen med utvidelsen av EU i 2004 og 2007 samt innlemmelsen av en rekke østeuropeiske land i Schengen-samarbeidet i 2007. 12 pst. av nyinnsettelsene i 2013 gjaldt personer med statsborgerskap fra EU/EØS-land i Øst-Europa. Disse landene utgjorde over 40 pst. av nyinnsettelsene av utenlandske statsborgere.
Vold i innvandrerfamilier
Pettersen fortsetter med familievold:
En undersøkelse fra Oslo viser at 9 av 10 som blir dømt for vold mot barn har innvandrerbakgrunn. Enkelte har latt seg overraske over at tallet er så høyt.
Dette er i utgangspunktet sjokkerende tall, og det er ikke urimelig å anta at denne type kriminalitet er mer utbredt hos innvandrerfamilier. Likevel blir det feil når han fortsetter med dette:
Undertegnede er ikke overrasket – tvert imot bekrefter objektive faktum min subjektive opplevelse.
Å kalle tallene fra Oslo for "objektive faktum" blir for enkelt. Her er det store mørketall, og i en leder i Aftenposten kunne vi etter at tallene ble lagt frem lese:
Samtidig som en må undersøke årsakene til overrepresentasjonen, er det åpenbart at det finnes nordmenn som også slår barn og partner. Mye tyder på at for få av overgriperne i majoritetsbefolkningen blir tiltalt og dømt. Hvorfor? Kjenner de systemet? Eller har det sammenheng med at terskelen for å melde fra om mistanke om vold i ressurssterke hjem er for høy?
I dag finnes det knapt forskning på dette emnet. Det gjør svarene færre og mer spekulative.
Dette er et så lite studert område av samfunnet at det er grovt å kalle det for "objektive funn", når funnene mest sannsynlig også sier mye om hvorfor enkelte grupper anmeldes oftere enn andre.
Advokat Cecilia Dinardi uttaler for eksempel følgende til Aftenposten:
— Aftenposten har sett på saker ved domstolen i den byen i Norge med størst konsentrasjon av minoritetsbefolkning. Det er viktig å understreke at dette på ingen måte er representativt, sier hun. – Hadde man undersøkt ved domstolene i andre deler av landet, ville bildet vært mer nyansert. Det er i tillegg store mørketall hva gjelder psykisk vold mot barn i familier som vi ikke kan trekke noen kunnskap om ved bare å se på disse sakene.
Daglig leder Inger-Lise W. Larsen ved Oslo krisesenter sier at tallene heller ikke stemmer med det bildet Oslo krisesenter har:
— På dagsenteret vårt er det 50 prosent etnisk norske. Mange er fra beste vestkant og bor fortsatt sammen med overgriperen, eller søker tilflukt i eget nettverk. Disse kvinnene og barna blir også utsatt for vold, som innvandrerkvinnene og deres barn. Forskjellen er at den vold de utsettes for ikke etterlater merker, sier Larsen.
Aftenposten skriver videre:
Larsen mener at Aftenpostens funn med få etnisk norske dømte muligens skyldes at politi og påtalemyndighet kan ha vanskeligheter med å identifisere mer skjult voldsutøvelse, som psykisk vold og stalking. Dette kan føre til at de sakene som havner på rettens bord ikke alltid gjenspeiler virkeligheten og de faktiske maktforholdene.
Volden fra etnisk norske kan være utelukkende «bare» av psykisk art og derfor mye vanskeligere å bevise, mener Larsen. Men dette er vold som også er svært skadelig.
Larsen mener at en av årsakene til at færre av disse sakene ender i rettsapparatet, kan være at mange norske ofre er så preget av skam og mishandling at de ikke vil anmelde volden. Dessuten kjenner mange voldsutøvere godt til hjelpeinstanser og rettsapparatet, og vet hvordan de skal gå frem for å avkrefte beskyldninger om utøvelse av vold.
Det at norske kvinner har et større nettverk og ofte kjenner til sine rettigheter gjør dem mindre sårbare, og kan bidra til at de kan få hjelp tidligere.
Å se på anmeldelser alene er ofte misvisende. Andre typer undersøkelser er nyttige, og den nyeste Ungvold 2015, hvor 4 500 ungdommer mellom 18 og 19 år over hele landet har deltatt, viser riktignok at barn i familier med ikke-vestlige bakgrunn er vesentlig mer utsatt for fysisk vold. Andelen har likevel sunket fra forrige undersøkelse i 2007:
Sammenliknet med 2007 har omfanget gått ned. I 2015 hadde om lag en fjerdedel av ungdommer med mor fra et ikke-vestlig land opplevd vold fra mor. For åtte år siden var andelen om lag en tredjedel.
Politiinspektøren har altså mest sannsynlig rett i at familievold i innvandrerfamilier med ikke-vestlig bakgrunn er bekymringsverdig høyt, men det virker likevel merkelig å trekke det inn i et innlegg som handler om folks frykt for innvandring.
Til slutt
Pettersen er heldigvis løsningsorientert:
Undertegnede er opptatt av kriminalitetsbekjempelse – og et av de viktigste enkeltstående tiltak Norge kan gjøre for å begrense kriminalitet er å begrense innvandringen.
Tja. Det viktigste vi kan gjøre er vel å sperre inne eller overvåke unge menn. Men det ville være urimelig, fordi de fleste unge menn er jo ikke kriminelle. Det videre resonnementet trenger vel ikke utdypes.
For å virkelig svartmale, velger Pettersen deretter å trekke inn forhold fra andre land. Som vanlig blir Sverige brukt som et eksempel på hvor ille det kan gå. Det er i grunnen rart ettersom de ikke har sett noen tydelig forverring i hverken vold eller voldtekter, på tross av at de har tatt i mot vesentlig større andel flyktninger enn Norge.
I tillegg viser "statistikk fra svensk politi kan kun en prosent av alle lovbrudd i landet knyttes til asylsøkere eller flyktninger".
Konklusjon
Jeg gir meg der, men poenget burde være tydeliggjort. Debattinnlegget til Thomas Utne Pettersen er en oppvisning i selektiv databruk og anekdoter.
Han roter sammen asylsøkere med vinningskriminelle fra europeiske land, og han unnlater å se på de nyanserende forhold som alltid er viktige når man skal fremlegge statistikk på denne måten.
Ikke minst så viser statistikk fra politiet selv at kriminaliteten er synkende i begge de politidistrikter Pettersen beskriver situasjonen i. Dermed blir hans selektive eksempler svært lite representative for det generelle kriminalitetsbildet innvandringen har medført.
Jeg tror altså at Pettersen tar feil når han hevder at "folks fremmedfrykt i forhold til denne gruppen er høyst rasjonell og berettiget". Sannheten er at tendensiøse innlegg av typen han selv bidrar til er det som skaper fremmedfrykt. Om han heller var opptatt av å vise hva objektive data faktisk forteller om kriminalitetsutviklingen, ville han kunne være en viktig stemme for å dempe denne frykten. Det ville være et særdeles viktig tiltak for å forebygge en viktig årsak til at kriminalitet oppstår, nemlig mistenkeliggjøring, gruppetenking og en følelse av utenforhet hos unge innvandrermenn.
Som politimann skulle man tro at forebygging var viktig for ham, men han velger heller å helle bensin på bålet. Det er uansvarlig og fryktelig korttenkt. Spesielt når det kommer fra politiet selv.
Oppdatering 14.09.2016: Politimesteren kledde av politiinspektøren
