Flere land har nå midlertidig stanset bruk av vaksinen fra AstraZeneca grunnet noen tilfeller av bl.a. blodpropp etter vaksinasjon. Det høres fornuftig ut å være føre var, men har vi egentlig råd til det nå?
Da en 60 år gammel dansk kvinne døde av blodpropp etter å ha fått AstraZeneca-vaksinen, stanset Danmark bruk av vaksinen for å undersøke om den alvorlige hendelsen hadde noe med vaksinen å gjøre. Denne avgjørelsen fikk norske helsemyndigheter til å gjøre det samme, og de siste par dager har flere europeiske land besluttet å pause bruk av denne spesifikke vaksinen.
Et par dager etter at vaksinen var stanset kom det melding om flere yngre personer som har fått blødninger og blodpropper etter å ha fått AstraZeneca-vaksinen, og i dag fikk vi vite at en ung kvinnelig helsearbeider var død.
Dilemma
Jeg er helt enig i at vaksiner skal være særdeles trygge før de godkjennes til bruk, og når det dukker opp alvorlige hendelser som kan gi mistanke om å være knyttet til en vaksine, bør man granske dette nøye.
Samtidig utgjør dette et etisk dilemma, fordi i den pandemisituasjonen vi nå er i dør det globalt minst 60-100.000 mennesker av covid-19 hver eneste uke.
Vi har heldigvis hatt svært lav dødelighet fra covid-19 i Norge av flere årsaker, ikke minst fordi vi har kjørt relativt strenge smittevernstiltak når det har vært behov for det. Men nå står vi overfor en tredje bølge, i stor grad drevet frem av nye virusmutasjoner som er mer smittsomme og farligere. Vi har allerede sett en økning i sykehusinnlagte, og snittalderen synker.
Tiltak som "lockdown" har vært innført av og på ulike steder i Norge i et års tid, men nå som vaksinering er kommet i gang håpet vi alle på en sommer som kunne utarte seg noenlunde som normalt. Nå som denne ene covid-vaksinen er pauset, vil det kunne være vanskelig å få vaksinert mange nok fort nok.
Og nettopp hastighet er viktig her. Vi kjemper akkurat nå et kappløp mot nye virusmutasjoner. Jo flere mennesker som smittes av viruset, dess flere muligheter får SARS-CoV-2 til å endre seg til potensielt enda mer smittsomme og/eller farligere varianter.
Vaksinesikkerhetens trolley-problem
Men hvis vaksinen kan være farlig, så må den vel stanses? Vel, det er nettopp her vi får et dilemma. Jeg kaller det et slags "vaksinesikkerhetens trolley-problem", fordi er vi ikke nå i ferd med å la vognen drepe de fem stakkarene på jernbanelinjen bare fordi vi ikke vil ta ansvaret med å dra i spaken for å pense vognen over på sidesporet hvor bare én vil bli drept?
La oss se litt på tallene. Merk at disse utregningene er basert på at vaksinen faktisk har økt risikoen for blodpropp. Det vet vi altså ikke om er tilfelle ennå ettersom blodpropp er en så vanlig tilstand at det statistisk sett ikke synes å være flere tilfeller av blodpropp i vaksinert befolkning sammenlignet med de uvaksinerte. Men her ønsker jeg å gjøre en risikoanalyse basert på et "worst case scenario", altså at AstraZeneca-vaksinen faktisk øker risikoen for blodpropp.
Hver eneste dag dør det mange nordmenn av blodpropp av ulike årsaker, og over hundre personer får ulike typer blodpropp daglig uten at det er dødelig. I Europa dør det over en halv million mennesker hvert år av blodpropp.
Det har så langt vært rapportert maks en håndfull dødsfall etter AstraZeneca-vaksinering, og rundt 30 tilfeller av blodpropp, men i samme periode har det vært rundt 300.000 dødsfall i Europa fra covid-19. I samme tidsperiode som vi har vaksinert, dvs ca et par måneder, ville det normalt dø opp mot 100.000 europeere av blodpropp uavhengig av vaksiner.
Vi vet også at risikoen for å få blodpropp om man smittes av koronaviruset og blir syk nok til å legges inn er på ca 10%. Det betyr at det må ha vært tusenvis av covid-blodpropper i Europa i samme periode som vi har vaksinert.
Eller som vi kan lese i The Telegraph:
Given that one in 1,000 people suffer from blood clots every year, we would expect that out of the 17 million who had been vaccinated 17,000 of those would get a blood clot over the next 12 months – about 320 people every week.
Det kan også være nyttig å sammenligne risikoen for blodpropp med andre legemidler som er i utstrakt bruk. Hos kvinner som bruker kombinasjons-p-piller vil rundt 5-12 per 10.000 utvikle blodpropp som følge av dette.
Det gir en risiko på over 0,05% for å få blodpropp fra p-piller i løpet av det første året. Så langt er det altså registrert rundt 30 tilfeller av blodpropp hos mennesker vaksinert med AstraZeneca-vaksinen i EU-området hvor det er gitt minst 5 millioner doser. Det gir en risiko på 0,0007%. Nesten 100 ganger lavere enn fra enkelte typer p-piller.
Tar vi med dosene gitt i Storbritannia, ca 11 millioner, er vi oppe i nesten 17 millioner doser totalt. Bruker vi dette tallet som nevner, synker risikoen for blodpropp etter vaksinering til 0,0002% ettersom Storbritannia ikke har rapportert om blodpropptilfeller etter vaksineringen.
Og med europeiske tall ser vi altså at risikoen for blodpropp ved bruk av kombinasjons-p-piller er rundt 250 ganger høyere enn risikoen for å få det av AstraZeneca-vaksinen. Hvor mange kvinner som nå ikke vil ta AstraZeneca-vaksinen har nå kastet sine p-piller i søpla?
Ingen, håper jeg, både fordi det å bli gravid er enda farligere, og fordi risikoen i alle tilfeller er lav.
Risiko fra vaksine vs virus
Ikke bare er den lav isolert sett, men også lavere enn risikoen man tar ved å gjøre seg utsatt for å smittes av koronaviruset.
FHI har estimert dødeligheten ved koronasmitte til 0,12% i Norge hvis man ser samlet på alle aldersgrupper. Også dette ser vi altså er et tall som er 600 ganger høyere enn det som så langt synes å være risikoen for blodpropp (som normalt kan behandles hos de fleste) etter AstraZeneca-vaksine.
Men er det ikke primært bare eldre og skrøpelige som dør av covid-19, mens blodpropp-tilfellene har vært i relativt unge mennesker? Jo, det er riktig. Så la oss se litt hva FHI sier om risikoen ved koronasmitte hos unge.
Smittes man av dette viruset er risikoen for sykehusinnleggelse 0,2% for de i alderen 0-19 år. I alderen 20-39 år stiger dette til 0,45%, og hos de som er 40-59 år er risikoen hele 2%. Jeg er selv 46 år, og det betyr at risikoen for å havne på sykehus fra covid-19 er ca 10.000 ganger høyere enn risikoen min for å få blodpropp fra AstraZeneca-vaksinen. Og havner jeg på sykehus er risikoen omtrent 10% for å utvikle blodpropp fra sykdommen.
Dette forutsetter dog at det er 100% sjanse for at jeg smittes, men det er ikke et realistisk scenario i nær fremtid når vi har andre vaksiner som kan brukes. På den annen side er FHI sin analyse gjort før vi fikk de nye mer smittsomme og farlige mutantene som i større grad rammer yngre mennesker, så risikovurderingen her er nok nøktern.
Jeg bor i Stovner bydel i Oslo, og her ble rundt 1% smittet i de forrige to ukene alene. Med et R-tall på over 1 kan vi i løpet av kort tid ha kanskje så mye som 10% smittede her i bydelen. Så om det er rundt 10% sjanse for å bli smittet, er det fortsatt rundt 1000 ganger høyere sjans for meg å ende opp på sykehus fra covid-19 enn å få en blodpropp hvis jeg velger å få AstraZeneca-vaksinen.
Tilsvarende er risikoen min for blodpropp fra koronaviruset her på Stovner rundt 100 ganger høyere i løpet av de neste ukene enn risikoen for blodpropp etter AstraZeneca-vaksine om jeg skulle fått den i dag.
Risikoen ved å ikke få vaksine er altså ikke null. Den er tvert i mot mye høyere enn risikoen ved å få vaksinen.
Mer enn bare blodpropp
Sykdomsbildet er likevel mer komplekst enn bare blodpropp. I de tre norske tilfellene, samt den danske, har det vært et mer sjeldent og sammensatt sykdomsbilde.
Det synes å ha vært en kombinasjon av både lave blodplater, som fører til blødninger, og blodpropper på uvanlige steder samtidig, muligens sykdommen Trombotisk trombocytopenisk purpura (TTP).
En annen mulighet er at det kan være Disseminert intravaskulær koagulasjon (DIC) som er en svært alvorlig tilstand og som i så fall kan peke i retning av at dette skyldes en forurenset vaksine-batch som har gitt blodforgiftning eller aktivert immunforsvaret på en måte som påvirker blodlevringssystemet på denne måten. Omtrent slik koronaviruset selv gjør hos en del pasienter.
Dette er slik det pleier å være. De svært sjeldne, alvorlige bivirkninger fra ulike vaksiner er som regel alltid de samme som viruset vaksinen beskytter mot selv gir i mye større grad.
Vi vet ikke sikkert ennå, men det er spesielt og alvorlig. Likevel er dette fortsatt bare kanskje 5-10 kjente tilfeller på 17 millioner vaksinedoser. Ser vi på Norge isolert sett snakker vi om tre tilfeller på rundt 120.000 vaksinedoser. En risiko på 0,0025%. Vesentlig lavere enn risikoen for en ung person å blir alvorlig syk fra covid-19, hvor kanskje minst 60% ender opp med senskader. Og rundt 20 ganger lavere risiko enn å få blodpropp fra kombinasjons-p-piller.
Har vi nå mistet en vaksine?
Så da gjenstår det store spørsmålet: Er det riktig å stoppe bruk av AstraZeneca-vaksinen midlertidig?
Vel, ser man på Norge isolert sett er det kanskje det. Her er risikoen for covid-19 fortsatt relativt lav. Men med tanke på alle andre land som nå har gjort det samme, blant ved å følge Norges eksempel, begynner bildet å bli noe mørkere.
Hvis flere hundre tusen europeere nå får vaksinasjonen sin utsatt i beste fall et par uker, i land med høyere smittepress og dødelighet enn i Norge, vil nok det utvilsomt føre til flere covid-relaterte blodpropper enn hva AstraZeneca-vaksinen hypotetisk sett kan føre til. Mange vil bli alvorlig syke og dø av denne avgjørelsen.
Men jeg frykter vi står overfor et enda verre scenario. Valget om å stanse bruk av vaksinen, med tilhørende medieoppslag i krigstyper, har nå gjort så pass mange usikre på vaksinen at det nok er rimelig å spørre seg om denne vaksinen noensinne vil bli tatt i bruk igjen.
Vil norske og europeiske myndigheter velge å gjeninnføre en vaksine som så mange er så redde for, selv om de konkluderer med at det ikke er noen sammenheng mellom vaksinen og blodpropp-tilfellene? Jeg er usikker på det.
For husk: Uansett analyser vil tallet på alvorlige bivirkninger knyttet til bl.a. blodpropp være så lavt at det neppe vil skille seg fra bakgrunnsraten av blodpropp i samfunnet ellers. Dermed vil det i praksis være umulig å fastslå - eller enda viktigere avkrefte - en kausal sammenheng mellom blodpropp-tilfellene og vaksinen.
Det beste man vi kunne konkludere med er "sannsynligvis ikke, men vi vet ikke sikkert om det kan ha ført til enkelte tilfeller", slik man gjorde med meningkokkvaksinen på 90-tallet og hypotesen om forhøyet risiko for ME. Her fant man aldri noen sammenheng mellom vaksinen og ME i studiene som ble gjort, og vaksinen har vært i bruk i mange andre land i mange å uten noen alvorlige bivirkninger. Likevel har nesten 300 nordmenn søkt erstatning etter vaksineforsøket.
Eller, hvis man er heldig, vil man kunne knytte de alvorlige hendelsene til en spesifikk batch av vaksiner, og så kunne ta i bruk vaksinen fra andre batcher igjen. Det tror jeg likevel ikke vil berolige folk veldig mye. For har det skjedd en gang, kan det vel skje igjen? Og hvem vil vel ta den sjansen?
Dermed vil usikkerheten i befolkningen bli værende, fordi fakta betyr lite hvis folk først er blitt redde. Det er en risiko helsemyndighetene kanskje ikke vil ta.
Vi vil oss selv vondt
Jeg frykter altså at vi nå har mistet en viktig vaksine i kampen mot pandemien. Det vil forsinke massevaksineringen, noe som igjen vil føre til mange unødvendige sykdomstilfeller og dødsfall, og forsinke gjenåpningen av samfunnet.
Dette vet vi. Vi har allerede statistikken som viser dette. Men vi er villige til det fordi vi som mennesker heller vil la mange dø hvis det ikke er vi selv som har dratt i spaken, enn å ofre noen få for å redde mange flere ved å gripe inn aktivt selv. Og ved å vaksinere folk deltar vi i en aktiv rolle. Hvis det skader noen, så er det uholdbart. Da er det bedre å la mange bli syke og dø av naturlige årsaker.
Men dette er jo et enormt selvbedrag, fordi det å ikke dra i spaken er også et aktivt valg. Det å ikke vaksinere er et valg og en inngripen i naturens gang som også har reelle konsekvenser. Vi går ikke skyldfrie selv om vi velger bort en liten risiko fra vaksinen hvis det øker risikoen totalt sett.
Koronaviruset har ikke tatt en midlertidig pause i avvente av helsemyndighetenes avgjørelse.
Dette tror jeg selvsagt myndighetene vet. Men argumentet har vært å vise at man tar vaksinesikkerhet på alvor i håp om å dempe vaksineskepsis. Det synes jeg er et svært godt utgangspunkt normalt sett. Men i den situasjonen vi står i nå, hvor titusener av mennesker dør hver eneste uke i Europa, og vi står på vei til å løpe inn i gapet til de sultne mutantene i en tredje bølge, er jeg usikker på om dette er det riktige valget å ta.
* Les også: Å ta koronavaksinen eller ikke – En enkel risikoanalyse
Spesielt fordi avgjørelsen ikke synes å ha ført til en demping av vaksineskepsisen, men tvert i mot det som kan synes som en enormt styrking av den. En vaksineskepsis som kanskje tar livet både av AstraZeneca-vaksinen og noen av de som dermed ikke får den.
Konklusjon
Alle beregninger av risiko knyttet til vaksinen er svært usikre tall. Vi har foreløpig lite data, men samtidig oppstår slike vaksinebivirkninger som regel relativt kort tid etter vaksinering, så det er lite sannsynlig at vi skal få en flom av sentilfeller som endrer bildet vesentlig. Det er ikke kommet noen nye rapporter om blodpropp eller blødninger siden vaksinen ble stanset for fire dager siden, på tross av tusenvis av folk som har kontaktet helsemyndighetene etter at nyheten ble kjent.
Men det vi vet er at hver dag vi forsinker vaksinering dør det mennesker, også unge mennesker, samtidig som det ikke er slått fast at noen har mistet livet av vaksinene. Vi vet også at vi står overfor flere virusmutasjoner som er mer smittsomme og som sender enda flere yngre mennesker på sykehus med alvorlig sykdom.
Dette burde kanskje egentlig ikke være et vanskelig spørsmål om vi skal innta en utilitaristisk holdning om å fatte det valg som vil føre til minst mulig skade. I så fall er det klart at vaksinering med AstraZeneca-vaksinen burde fortsette.
Men likevel er valget så fryktelig vanskelig, fordi vi er mennesker som ikke liker følelsen av å ha medvirket aktivt til skade. Valget helsemyndighetene står overfor er et slags knefall til menneskelig irrasjonalitet. Men vi er tross alt bare mennesker, og selv om en pragmatisk og utilitaristisk kunstig intelligens ville tatt valget om å fortsette vaksineringen fordi det totalt sett vil redde flere liv, så styres vi fortsatt av mennesker.
Heldigvis og dessverre.
Så vi slipper spaken, og lar de fem stakkarene knuses av togvognen. Det føles best slik.
Kanskje er det også det riktige å gjøre. Svaret er ikke gitt. Jeg er glad det ikke er jeg som må fatte slike avgjørelser.
Oppdatering: Det er nesten obligatorisk å bruke 6 min 33 sek på å se denne oppsummeringen av saken hos BBC.
