Forleden dag kjørte Aftenposten en sak hvor de hevdet at én av fire nordmenn er skeptiske til vaksineanbefalinger fra myndighetene.
Artikkelen har to faktabokser, og i den første forteller Aftenposten om de generelle vaksineanbefalinger fra myndighetene, alt fra barnevaksinasjonsprogrammet til reisevaksiner. I den andre faktaboksen forteller de mer om undersøkelsen, og her kan vi lese:
1002 personer deltok i spørreundersøkelsen. Dette ble de spurt om:
I hvor stor grad stoler du på helsemyndighetenes anbefaling om å vaksinere seg?
I svært/ganske stor grad: 46 prosent
Hverken stor eller liten grad: 25 prosent
I svært/ganske liten grad: 25 prosent
Ikke sikker: 4 prosent
Kilde: Respons analyse
Aftenposten tegner altså et bilde av at 25% av nordmenn er skeptiske til myndighetenes vaksineanbefalinger på generelt grunnlag. Både å vaksinere sine barn mot kikhoste, sine døtre mot HPV, og å vaksinere seg mot tropiske sykdommer når man drar til sydligere strøk.
Ser vi derimot på den faktiske rapporten "Helsemyndighetene og vaksinering" så ser vi at dette er litt upresist. Spørsmålet deltakerne i undersøkelsen fikk var nemlig som følger:
Mange er i løpet av de siste ukene blitt syke etter å ha blitt smittet av influensa. Helsemyndighetene anbefaler noen grupper av befolkningen å vaksinere seg. I hvor stor grad stoler du på helsemyndighetenes anbefaling om å vaksinere seg?
Spørsmålet dreier seg altså spesifikt om vaksine mot influensa, en vaksine som er belastet med ekstremt mye negative presseoppslag og skandaleoverskrifter etter de tragiske narkolepsitilfellene fra pandemivaksinen Pandemrix, en vaksine som for øvrig ikke brukes lenger.
Spørsmålet handler altså om influensavaksine, men Aftenposten gjør det i stor grad til en sak om vaksiner generelt. Det er svært upresist.
Det er også mulig å nyansere litt mer. De som ble spurt fikk fem svaralternativer. Av de 25% som er skeptiske til myndighetenes anbefalinger om influensavaksine er det bare 11% som er det i svært liten grad, mens 14% er det i ganske liten grad.
Det er forståelig, om enn ganske irrasjonelt, at mange er blitt usikre på influensavaksinen etter de tragiske narkolepsitilfellene fra pandemivaksinen. Når man da innleder spørsmålet med å henvise til influensa og myndighetenes anbefalinger knyttet spesifikt til vaksinen mot sesonginfluensa, så blir det feil å etterpå presentere dette som en generell vaksineskepsis.
Det er milevis forskjell på å være skeptisk til anbefalinger om å vaksinere seg mot sesonginfluensa, en sykdom de fleste har hatt og ikke synes det er verdt å vaksinere seg mot årlig, og å være skeptisk til anbefalinger om å vaksinere sine barn mot barnesykdommer, HPV etc, noe de aller fleste foreldre heldigvis gjør.
Divisjonsdirektør Hanne Nøkleby ved Folkehelseinstituttet bekrefter også dette:
- Ut fra vaksinasjonsdekningen ser det ikke ut til at skepsisen mot influensavaksine har rammet barnevaksinasjonsprogrammet. Dekningen ligger på samme nivå eller høyere enn før pandemien. Vi har ikke gjort noen publikumsundersøkelse, men en undersøkelse blant helsepersonell tyder på at de i stor grad velger å bruke informasjon fra Folkehelseinstituttet i sitt arbeid og stoler på den.
Leser man hele artikkelen i Aftenposten får heldigvis Nøkleby slippe til mye og nyansere saken bra. Hun presiserer at svaret nok først og fremst gjelder influensavaksine, ikke vaksiner generelt, men likevel kjører Aftenposten en tittel som kan gi inntrykk av det motsatte.
Det er godt at situasjonen langt fra er så svart som Aftenpostens tittel og faktabokser kan gi inntrykk av. De aller fleste nordmenn synes fortsatt å ha forståelse for at det å vaksinere sine barn - og seg selv - er svært viktig og nyttig, selv om en fjerdel har mistet en del tillit til myndighetenes anbefalinger om influensavaksine. La oss håpe ikke Aftenpostens generalisering bidrar til å skape en større generell vaksineskepsis enn den lille som allerede finnes.
