AntioxidantNordmenn handler for over 2 milliarder i kosttilskudd hvert år, i følge Bransjerådet for naturmidler. La meg gjenta det i tall: 2 000 000 000 kroner. Av dette brukes 717 millioner kroner på vitaminer og mineraler. På verdensbasis er det estimert at folk handler kosttilskudd for rundt 450 milliarder kroner. Vi propper oss fulle av piller fulle av vitamin C, vitamin E, vitamin B6, vitamin D, vitamin B12, gjerne krydret med noen mineraler for samvittighetens skyld.

Produkter som VitaePro peprer oss med reklame om de fortreffelige antioksidantene som finnes i kapslene, og ethvert produkt som inneholder antioksidanter gir automatisk et inntrykk av å være sunt. For antioksidanter trenger vi mest mulig av, ikke sant? Det har vi hørt i alle år.

Frukt inneholder mye antioksidanter. Mange bær holder på å sprenge av antioksidanter som boltrer seg under det tynne skallet. Fisk med rødt kjøtt kan inneholde rikelige mengder av de sunneste antioksidanter fra havet, astaxanthin. Sunt, sunt, sunt, og er det for dyrt eller vanskelig å få i seg frukt, bær og fisk daglig, så kan man plukke opp en pakke multivitaminer fra dagligvarehandelen eller abonnere på VitaePro så man får dem rett i postkassen.

Smart. Det er en billig investering i egen helse, for vi trenger mest mulig antioksidanter, gjør vi ikke?

Tja. Vi er alle opplært til å tro det. Vi har hørt det så mange ganger at det omtrent kan settes et likhetstegn mellom antioksidant og sunn. Omtrent sånn:

antioksidant = sunn

…hvis du må ha det inn med teskje. Men det er feil. Når du har lest denne bloggposten vil du forstå at formelen like gjerne kan være sånn:

antioksidant ≠ sunn

eller i programmeringsnotasjon for dere nerder der ute (jeg elsker dere):

antioksidant != sunn

Igjen for de som trenger teskje: antioksidant er ikke lik sunn.

Nå som jeg allerede har avslørt hele poenget mitt med bloggposten har du to valg:

1) Du kan gå tilbake til Facebook og skrive ferdig statusmeldingen om hvor langt du jogget før jobb i dag eller hvor fin kjæreste du har (i håp om at han skal ta oppvasken senere).

2) Du kan lese resten av teksten og forstå hvorfor jeg kommer med en slik hårreisende påstand som strider mot alt du noensinne har lært og trodd (og ha muligheten til å vinne en million kroner om du leser teksten helt til slutt).

Du valgte alternativ 2, ja. Bra. (Grådigheten vinner alltid.)

Så hvorfor har vi lært at antioksidanter så sunne? Vel, inni kroppen har vi sånne skumle frie radikaler. Det er ikke kriminelle medlemmer av partiet Rødt som har rømt fra fengsel, men derimot

atomer eller molekyler som har uparede elektroner i en ellers åpen skallkonfigurasjon. Dette gjør dem svært reaktive og fører til at radikaler har lett for å inngå i kjemiske reaksjoner.

I følge Wikipedia er frie radikaler ganske ugreit å ha for mye av i kroppen:

Frie oksygenradikaler blir dannet som biprodukter når mitokondriene i cellene våre bruker oksygen for å forbrenne næringsstoffer som fett og karbohydrat. Selv om dokumentasjonen kan være noe mangelfull i enkelte av tilfellene, kan en rekke fysiske stressfaktorer føre til at det utvikles ekstra mange frie radikaler. Eksempler er: infeksjoner, stråling, eksos, tungmetaller, betennelser, psykisk stress, sigarettrøyk og alkohol. Raffinert sukker og trening er andre rapporterte kilder til frie radikaler.

Ved forbrenning dannes store mengder av langlivete radikaler, som kan være ansvarlige for oksidativt stress som i sin tur fører til hjerte- og lungesykdommer og muligens kreft, risikofaktorer som har vært tilskrevet luftbårne partikler.

Og hva er løsningen? Jo, du har selvsagt tippet det allerede: antioksidanter!

De frie radikalmolekylene har et uparet elektron som har en sterk tendens til å danne kovalent binding til andre molekyler. Dette innebærer oftest en oksidering. Dette kan i sin tur skape en kjedeprosess. Antioksidanter er stoffer som selv lar seg oksidere og dermed kan beskytte andre molekyler ved å stoppe slike kjedereaksjoner.

Dersom det blir for mange frie radikaler til at antioksidantene kan ta seg av dem, vil de ukontrollert angripe arvestoffet i cellen slik at cellen dør eller må repareres. Biologen Bruce Ames har anslått at hver celle i kroppen vår angripes av frie radikaler opptil 10 000 ganger pr døgn. Dersom frie radikaler skader DNA’et kan det føre til ukontrollert celledeling og kreft. Forskere tror også at frie radikaler kan føre til oksidasjon av fettstoffer i blodårene og dermed åreforkalking, som igjen kan lede til hjerte- og karsykdommer.

Omtrent sånn som dette:

1489489 f520

Se hvordan antioksidantene smiler mens de glefser i seg de frie radikalene! Way to go, you antioxidants, you! Og boooooo free radicals! Fucking scumbags, motherfuckers!

Skumle greier, disse frie radikalene. Og ye-hey for antioksidantene som bekjemper dem! Dermed kan det ikke være noen tvil om at det er nyttig å dytte i seg kapsler med antioksidanter? Vi har jo sett at dette funker og er bra! (Antioksidantene smiler til og med.)

Dessverre og heldigvis er kroppen og naturen litt mer kompleks enn det. Og ettersom jeg fortsatt har din oppmerksomhet vil jeg ta en liten avstikker før vi vi ser nærmere på antioksidanter. Vi trenger å prate litt om forholdet mellom mikro og makro. Nei, jeg skal ikke snakk om penisstørrelsen min (nå kan du lure, mikro eller makro?), men derimot noe som er helt sentralt når det kommer til enhver diskusjon om helseeffekter av både næringsstoffer, miljøgifter og andre stoffer vi får i oss.

Her er greia: Ting som ser ut til å ha en effekt på mikronivå, altså hvis man studerer effekten på molekylnivå eller på celler i en petriskål i et laboratorium, oppfører seg ikke alltid helt likt når man ser på totaleffekten i kroppen, altså på makronivå.

Et eksempel er kaffe. I brente kaffebønner er det over 1000 ulike kjemiske forbindelser, og 19 av dem har dokumentert kreftfremkallende effekt i dyrestudier:

There are more rodent carcinogens in a single cup of coffee than potentially carcinogenic pesticide residues in the average American diet in a year, and there are still a thousand chemicals left to test in roasted coffee.

Så selv om kaffe inneholder en hel rekke stoffer som teoretisk sett, altså på mikronivå, burde kunne gi oss kreft, så ser vi ikke dette i praksis, fordi kroppen vår har mekanismer for å håndtere disse stoffene slik at vi ikke tar skade fra dem. Ja, en del studier tyder på at kaffe tvert i mot kan beskytte oss mot enkelte krefttyper. Vi er komplekse organismer, og kaffe er en komplisert kjemisk suppe av ulike forbindelser med ulike effekter i kroppen vår.

Hva har så dette med antioksidanter å gjøre? Jo, på mikronivå har vi sett at teorien forteller oss at antioksidanter «nøytraliserer» frie radikaler og dermed beskytter cellene fra å bli brutt ned og skadet av disse svært reaktive molekylene. Det burde være en bra ting og åpenbart nyttig. Men så er ting som nevnt litt mer komplisert enn det, fordi denne cellenedbrytingen som de frie radikalene gjør er ikke bare en uting. Å bryte ned celler kan i blant være svært så nyttig. Ikke alle celler er nemlig like ønsket i kroppen. Kreftceller, for eksempel. De vil vi helst ha færrest mulig av.

Blåbær og kreft

Nylig gikk den kjente forskeren og med-oppdageren av DNA-molekylet, James Watson, ut og ga antioksidanthysteriet skylden for en del av krefttilfellene vi ser i verden. Når det gjelder den moderne galskapen etter fargerike bær som er rike på antioksidanter, sier han:

The time has come to seriously ask whether antioxidant use much more likely causes than prevents cancer.

Dette gjelder spesielt for kreftpasienter som allerede er under behandling med cellegift:

That is why Watson advocates a different approach: targeting features that all cancer cells, especially those in metastatic cancers, have in common.

One such commonality is oxygen radicals. Those forms of oxygen rip apart other components of cells, such as DNA. That is why antioxidants, which have become near-ubiquitous additives in grocery foods from snack bars to soda, are thought to be healthful: they mop up damaging oxygen radicals.

That simple picture becomes more complicated, however, once cancer is present. Radiation therapy and many chemotherapies kill cancer cells by generating oxygen radicals, which trigger cell suicide. If a cancer patient is binging on berries and other antioxidants, it can actually keep therapies from working, Watson proposed.

«Everyone thought antioxidants were great,» he said. «But I’m saying they can prevent us from killing cancer cells.»

Kanskje kan anti-antioksidanter være mer nyttige for kreftpasienter, hevder Watson, og han får støtte fra andre kreftforskere:

Anything that keeps cancer cells full of oxygen radicals «is likely an important component of any effective treatment,» said cancer biologist Robert Benezra of Sloan-Kettering.

Ved å proppe oss fulle av antioksidanter kan vi altså svekke kroppens egen forsvarsmekanisme mot begynnende kreftsvulster som frie radikaler ellers ville bidratt til å bryte ned.

Antioksidanter beskytter oss ikke

Store studier hvor man har sammenlignet grupper som tar tilskudd av antioksidanter med grupper som ikke gjør det har heller ikke funnet noen positiv helseeffekt hos antioksidantslukerne. En svær metaanalyse som ble publisert for bare et par uker siden tok for seg 50 randomiserte, kontrollerte studier som involverte nesten 300 000 personer, hvorav halvparten fikk kosttilskudd og halvparten fikk placebopiller. De undersøkte om tilskudd av vitaminer og antioksidanter i ulike doser hadde noen gunstig forebyggende effekt på hjerte-/kar-sykdommer, men fant ingen slik effekt. Tilskudd av vitaminer og antioksidanter ser altså ikke ut til å beskytte oss mot hjerte-/karsykdommer.

Æsj.

En systematisk gjennomgang av forskningen publisert i 2008 fant heller ingen reduksjon i dødelighet hos de som tok antioksidanttilskudd (betakaroten, vitamin A, vitamin C, vitamin E og selen) sammenlignet med de som enten ikke tok noe tilskudd eller som fikk placebopiller. Tvert imot fant man at de som tok antioksidanter som kosttilskudd hadde en noe høyere dødelighet enn de som fikk placebopiller.

Det er kanskje ikke så overraskende hvis man har fulgt litt med og lest andre studier som bekrefter dette. Flere studier har nemlig vist at å ta tilskudd av vitamin E kan øke risikoen for prostatakreft. En Cochrane-analyse publisert i 2012 så også på effekten av å innta antioksidanter som kosttilskudd, og konklusjonen var nedslående:

We found no evidence to support antioxidant supplements for primary or secondary prevention. Beta-carotene and vitamin E seem to increase mortality, and so may higher doses of vitamin A. Antioxidant supplements need to be considered as medicinal products and should undergo sufficient evaluation before marketing.

Antioksidanter er altså ikke harmløse, og det må stilles spørsmål ved om det kan forsvares at det selges fritt i dagligvarebutikker som kosttilskudd når de har en medisinsk effekt i kroppen, på godt og vondt. Kosttilskudd med antioksidanter er i praksis legemidler, og burde reguleres som dette. Men det er en annen debatt, og jeg skal ikke bli helt politisk av meg her nå som du bare vil komme til slutten av artikkelen så du kan vinne en million.

Mer forskning

Du er ennå med meg? Godt. For nå skal jeg hamre inn noen av påstandene mine på nytt ved hjelp av en skeptisk bloggkollega. Går vi tilbake til poenget mitt om mikro vs makro, så har en av de ledende autoriteter innen forskningen på frie radikaler, biokjemikeren Barry Halliwell, også uttalt seg om dette, og Erik Arnesen skriver følgende i sin blogg:

I den nye artikkelen viser han innledningsvis til at antioksidantforskingen de siste årene har gått bort fra dyrestudier til studier “in vitro“, dvs. på cellekulturer. Dette mener han er beklagelig, siden det jo er effekten av antioksidanter “in vivo” (i levende organismer) vi ønsker å vite noe om. Mange stoffer har vist seg å ha stor “antioksidantaktivitet” i cellekulturer, og dette har blitt oppfattet av mange som at mat med mange antioksidanter nødvendigvis er bra. Som Halliwell og kollegaene hans har vist, har imidlertid både menneskeurin og -avføring antioksidantaktivitet i cellekulturer, men det betyr ikke at vi derfor bør spise det! Soyasaus har vist seg å ha antioksidantaktivitet både in vitro og in vivo, men for de fleste matvarer og stoffer er det ikke tilfelle.

Å studere antioksidanter i en cellekultur er knyttet til flere problemer. Ett av problemene er at cellekulturen i seg selv påfører cellene oksidativt stress, noe cellene etterhvert tilpasser seg ved å øke sitt eget antioksidantforsvar. Mange antioksidanter er dessuten ustabile i cellenes vekstmedium.

Han advarer imidlertid også mot å stole for mye på dyrestudier, siden forsøksdyr ser ut til å reagere mer på antioksidanter i maten enn mennesker.

Han fortsetter med å påpeke at frie radikaler har en nyttig funksjon i kroppen, blant annet som en del av immunforsvaret, og at de antioksidanter kroppen selv lager er viktigst for helsen vår, mye viktigere enn de vi inntar som kosttilskudd eller via maten.

Å innta antioksidanter som ensidige kosttilskudd er altså ikke det samme som å innta dem som en del av en rik kjemisk blanding slik de naturlig opptrer som i planter. Kroppen kan nyttegjøre seg stoffer inntatt i slike komplekse blandinger, hvor stoffer påvirker hverandre og hjelper kroppen til å absorbere og nyttegjøre seg av dem, på en helt annen måte enn om vi inntar vitaminene og antioksidantene som isolerte molekyler.

På den annen side er det likevel vanskelig å finne god dokumentasjon på at mat som er rikt på antioksidanter har noen reell effekt på oksidativt stress, altså nøytralisering av frie radikaler. Erik Arnesen viser til flere slike studier i sin bloggpost:

En dansk studie fra 2003 er særlig verdt å nevne. I denne ble 43 friske, normalvektige, ikke-røykende menn og kvinner delt inn i tre grupper. Den ene gruppen (placebogruppen) ble satt på en diett som var helt fri for antioksidanter, den andre fikk samme diett + 600 gram frukt og grønnsaker, mens den tredje fikk samme diett + kosttilskudd med de samme antioksidantene og vitaminene som i fruktene og grønnsakene. Ingen markører på oksidativ DNA-skade ble påvirket av intervensjonene (studien varte i 24 dager).

En amerikansk studie som ble publisert i fjor, testet hypotesen om at et høyere inntak av ferske grønnsaker ville gi redusert oksidativt stress og inflammasjon blant 50 overvektige kvinner som spiste 2, 5 eller 10 grønnsaksporsjoner daglig i tre uker (10 porsjoner tilsvarte ca 600 gram). Innholdet av karotenoider (deriblant betakaroten og lykopen) i blodet økte i løpet av studien, men graden av oksidativ DNA-skade ble ikke påvirket. Det samme ble funnet i en annen, nesten helt lik studie med mannlige deltakere.

Og kanskje mest overraskende:

En metaanalyse av 19 intervensjonsstudier fant at kakaoprodukter – som er antioksidantrike – ikke påvirker antioksidantaktivitet i blodet eller markører for oksidativt stress hos mennesker.

ORAC

Et annet eksempel på at antioksidantinnhold i mat ikke forteller oss noe om hvor sunn maten er finner vi i at United States Department of Agriculture (USDA) i fjor fjernet sin online-database over ORAC-verdien til ulike matvarer. ORAC (Oxygen Radical Absorbance Capacity) har siden midten av nittitallet blitt brukt som en målestokk på antioksidantaktiviteten til matvarer, men nyere forskning har vist at ORAC ikke har noen relevans til potensielle helsemessige effekter av maten.

USDA skrev dengang:

There is no evidence that the beneficial effects of polyphenol-rich foods can be attributed to the antioxidant properties of these foods. The data for antioxidant capacity of foods generated by in vitro (test-tube) methods cannot be extrapolated to in vivo (human) effects and the clinical trials to test benefits of dietary antioxidants have produced mixed results. We know now that antioxidant molecules in food have a wide range of functions, many of which are unrelated to the ability to absorb free radicals.

For these reasons the ORAC table, previously available on this web site has been withdrawn.

EUs organ for mattrygghet, EFSA, har også konkludert med at antioksidantaktivitet eller antioksidantinnhold ikke skal kunne brukes i påstander om helseeffekt i mat og drikke.

Den britiske kreftforeningen, Cancer Research UK, har også advart mot inntak av antioksidanter og vitamintilskudd lenge:

Large studies have repeatedly shown that, with the possible exception of vitamin D, antioxidant supplements have negligible positive effect on healthy people, at least in terms of important things such as preventing people getting cancer or dying prematurely. And some supplements – notably vitamins A, E and beta-carotene – even seem to slightly raise the risk of disease and early death.

Konklusjon

Så der har vi det, hvis du ennå henger med (og det gjør du vel din griske luring): Å knaske i seg antioksidanter og vitaminer som kostilskudd har neppe noen positiv helseeffekt, og kan i verste fall være helsefarlig. Å knaske i seg mat rikt på antioksidanter trenger heller ikke være helsemessig gunstig bare fordi det inneholder mye antioksidanter, men det er hvertfall ikke farlig å spise frukt og grønnsaker. Tvert i mot er det nok sunt, selv om vi selv i 2013 ikke forstår så godt hvorfor det synes å være det, og størrelsen på effekten av dette synes å være usikker. Det viktigste med å spise frukt og grønt er nok at det har mye fiber og viktige næringsstoffer, og samtidig lite fett og kalorier, altså et fravær av usunne ting heller enn at det i seg selv er så helsemessig gunstig.

Problemet er til syvende og sist at vi mennesker elsker enkle løsninger, enten det er alternativmedisinens «en kur for alt», eller kosttilskudd for å forebygge alt fra kreft til hjertesykdommer. Det er så mye enklere å ta en pille enn å spise variert og sunt, mosjonere, stumpe røyken og minimere alkoholinntaket. Vi liker tanken på at en kapsel VitaePro om dagen kan gi oss det lille ekstra fortrinnet i livets Lottospill om hvem som skal dø av kreft og hvem som får leve friske og sunne til de er 94 år.

Dessverre er den eneste effekten av å abonnere på VitaePro eller kjøpe multivitaminer på RIMI at man blir litt fattigere, kanskje unngår å foreta de tiltak som faktisk har en effekt på helsen, og kanskje til og med øker risikoen for enkelte krefttyper og en tidlig død bittelitt. Med mindre legen har sagt du skal ta tilskudd fordi du har en mangelsykdom eller helt spesifikt trenger tilskudd av vitaminer bør du altså kaste dine multivitaminer i søpla og aldri mer bruke penger på det. Og ser du mat og drikke merket med «rik på antioksidanter», vel, da vet du nå at det ikke er noen grunn i seg selv til å velge det produkter fremfor noe annet.

Antioksidanters gunstige helseeffekt er en moderne myte. En salgsgimmick. Og med den kunnskap vi i dag besitter kan vi trygt si at antioksidanter ikke er noe mål på sunnhet eller noe du bør strebe etter å få i deg mest mulig av.

Og ja, det med å vinne en million kroner var selvsagt bare kødd.

  • potet

    jeg synes vi bør kalle det «slemmeoksidanter».
    eller «dummeoksidanter»
    jeg har altid hvist at blåbær er skikkelig dustebær.
    siden jeg var liten har jeg takket nei til disse djevelske blå ekle kulene.
    fordi de er og blir kjempeslemme.
    det bør bli skilter i skogen som advarer mot blåbær.
    fordi forskning dominerer sannhet og jo lengre frakk forskerne har, desto mer pålitelig blir det.
    fint at noen slår et slag for antiblåbærbevegelsen

  • Quasi

    Jeg liker Sheldon Coopers (Big bang theory) reaksjon da Penny skal kjøpe kosttilskudd:

    «Well, there’s some value to taking a multi-vitamin but the human body can only absorb so much. What you’re buying here are the ingredients for very expensive urine.»

  • Christian

    helt tll jeg så «fra wikipedia» sluttet jeg å lese dette _innlegget_.

  • Gudleif

    Ingen ting i artikkelen leder til den forståelsen at en bør avstå fra å spise blåbær. Derimot kan en med fordel avstå fra å svelge blåbærekstrakt i pilleform til kr 398 boksen og som lover alskens helseeffekter.

  • Hvorfor?

  • Gudleif

    Artikkelen er underbygd med en rekke gode kilder. Når det gjelder Wikipedia så er også kravet her at alle påstander skal underbygges med referanser.

  • Tor Arne

    Jeg synes det er lite lurt av deg å bruke et bilde av frukt og grønt når innlegget handler om den effekten isolerte antioksidanter har på kroppen. Du bør heller velge et bilde av f.eks vitaepro etc. Det er i praksis umulig å finne ut om antioksidanter i blåbær fungerer når de befinner seg i blåbær og dermed kan ha effekt pga at de inntas sammen med vitaminene, mineralene, fystokjemikaliene i blåbær og ikke isolert. Mulig de ikke har effekt overhodet fra sin naturlige form heller, men du framstiller det sånn ved uheldig bildebruk. Husk at mange bare ser på bildet og leser det første linjene og fort kan tolke ditt innlegg, som forøvrig er bra bare så det er sagt, som at frukt og grønt ikke er bra. Tro meg, etter noen år i helsevesenet og etter å ha måtte forklare hva ulike artikler egentlig sier så er det mange som gjør dette…

  • PolitiskUkorrekt

    Problemet med slike artikler/påstander er at de er både riktige og gale på samme tid. Feilen er at det ikke skilles mellom syntetisk fremstilte produkter, og produkter som lages av ekstrakter fra naturlige råvarer som er viltvoksende og/eller økologiske. Det aller meste som selges av slike produkter i dag er syntetisk fremstilt i et laboratorium. Dette kjenner ikke kroppen vår igjen som noe den skal ha, (mat) og den klarer derfor ikke å ta det opp i systemet. Hvis produktet er av naturlig opprinnelse vil kroppen kjenne det igjen som mat og den tar det opp og gjør nyttiggjør seg det. For det er da vel ingen som i fullt alvor vil benekte at kroppen trenger vitaminer, sporstoffer og mineraler?

  • Mat er medisin, http://www.spisdegslank.no. Mosjon + mat = superhelse

  • Adam55

    Bazinga!

  • Forfatteren skriver blant annet:

    «Å innta antioksidanter som ensidige kosttilskudd er altså ikke det samme som å innta dem som en del av en rik kjemisk blanding slik de naturlig opptrer som i planter. Kroppen kan nyttegjøre seg stoffer inntatt i slike komplekse blandinger, hvor stoffer påvirker hverandre og hjelper kroppen til å absorbere og nyttegjøre seg av dem, på en helt annen måte enn om vi inntar vitaminene og antioksidantene som isolerte molekyler»

    Dette er et viktig poeng. Men det er også her forfatteren går i fellen og definerer kosttilskudd som utelukkende noe syntetisk og unaturlig. Ta feks blåbærkapsler. Innholdet i blåbærkapsler er jo ikke noe noen har laget på et laboratorium. Det er ekstrakter, selve virkestoffene, fra blåbær, Fjerner du vannet, fibrene og div annet fra blåbær så sitter du igjen med virkestoffene, de som gir blåbærene fargen. Og Vitaproe som forfatteren åpenbart har svært lite til overs for er jo basert på virkestoffene i naturlig forekommende planter og alger. Men slike produkter er ifølge forfatteren noe helt annet fordi det kan defineres som kosttilskudd. Forskjellen er først og fremst semantisk. Om noen en dag skulle bestemme at blåbær (slik du finner dem i naturen) er å definere som kosttilskudd så endrer jo ikke det næringsverdien av blåbær.

    Forfatteren benytter slik simpel retorikk for å fremme sitt påfallende svært kritiske syn på alt som er naturlig og sitt svært ukritiske syn på alt som er unaturlig (feks aspartam).

  • kingvald

    Og hvordan vet kroppen vår forskjellen på kunstig og økologisk fremstilte stoffer, hvis de faktisk er kjemisk identiske?
    Kjell Ingvaldsen

  • Her føler jeg du vrangleser. Jeg sier ikke at mat som blåbær ikke er sunt. Jeg sier bare at det ikke finnes noe god forskning som viser at de som inntar mye blåbær har bedre helse enn andre (når man kontrollerer for andre variabler).

    Du baserer deg på en hypotese om at mest mulig antioksidanter er sunt, og så mener du jeg tar feil fordi jeg ikke skiller mellom naturlige og syntetiske stoffer. Det er et viktig poeng, men samtidig så er hele argumentet ditt basert på et premiss som ikke er vitenskapelig dokumentert. Du mener blåbær er sunne fordi man på mikronivå tidligere mente at antioksidanter er bra, men dette ser vi nå ikke nødvendigvis er sant. Selv om du ser bort fra debatten om naturlig vs syntetisk så har du neppe noe dokumentasjon for at tilskudd av selv naturlige antioksidanter, som i blåbær, faktisk er svært helsefremmende i seg selv.

    Det paradoksale er at ideen din om at blåbær er så sunne har du fra de samme studier som vi i dag ser ikke holder mål. Men det vil du ikke akseptere.

  • kingvald

    Å svelge blåbærekstrakt i pilleform til kr 398 boksen har en klart dokumentert MEGET sterkt slankende virkning, for lommeboka. Men det er alt!

    Kjell Ingvaldsen

  • Et variert kosthold er og blir det beste. Men legger til en link til noe som det burde vært snakket mer om og som er veldig interessant. (synes jeg) http://www.youtube.com/watch?v=U7Ck9D45OT4

  • Spennende (og velkjent) hypotese,men det mangler klinisk dokumentasjon på at det har noen effekt, og data peker i retning av at det ikke har noen effekt:

    «A 2010 overview of the Gerson regimen reported that case reviews by the National Cancer Institute (NCI) and the New York County Medical Society found no evidence of usefulness for the Gerson diet.»

    http://cam-cancer.org/CAM-Summaries/Dietary-approaches/Gerson-therapy

  • Pondulinus

    Ofte så er de faktisk ikke det, for industrien gir blanke i den isomeriske sammensettingen så lenge ingen negative effekter er bevist.
    Dessuten så inneholder naturlige kilder andre stoffer som kan hjelpe kroppen å ta opp og utnytte det gitte stoffet.

  • kingvald

    Mitt spørsmål gjaldt når de var kjemisk identiske. Hvordan vet kroppen da at den ene kilden tildette kjemikalum er «økologisk» og den andre er «kunstig»!
    Når det gjelder forekomster av andre stoffer i fødemidlet, så har du et poeng. Men det kan også gjøres gjeldende for «kunstige» kilder, som kosttilskudd, hvor det kunstig kan settes sammen kombinasjoner som øker opptaket! Så det er ikke noe automatikk i at «naturlig» er bedre!
    Kjell Ingvaldsen

  • Bård Eidem

    Det som begynte så bra endte så brått, når jeg så hvilken kilde som var den første til å sprette frem. Jeg kan dessverre ikke ta deg seriøst når du bruker wikipedia som en av dine kilder.

  • Walter

    Zimbabwe!

  • Tror det er på tide at folk lærer seg hva Wikipedia er :-) For det første siterer jeg fra Wikipedia noe som er en ren beskrivelse av et fenomen. Hvor jeg henter denne beskrivelsen fra er ganske irrelevant, men Wikipedia har en norsk forklaring som er lett forståelig. I tillegg er Wikipedia basert på at påstander skal ha referanser. Jeg siterer ofte fra Wikipedia fordi man da får alle referansene samlet på ett sted, heller enn at jeg skal liste alle opp selv. Det er en effektiv og ryddig måte å gjøre det på.

    Det er litt pinlig når folk skal hovere over at de ikke anser Wikipedia som en god kilde uten å ha forstått hverken hensikten med Wikipedia eller ser på hva som faktisk siteres og med hvilken hensikt.

  • Gershon dietten er tull. BARE tull. Og folka som driver det lyver og svindler mer enn de fleste andre.

  • taranaak

    Sunt/usunt? gi blanke f. Kos deg og lev livet. Det er kort. I morgen kan du bli overkjørt av en veivalse.

  • Harald

    God innlegg! Men jeg lurer på hva du mener om inntak av Tran?

  • Tran har vel to hovedhensikter: Fiskeolje og vitamin D.

    Effekten av å innta fiskeolje er omdiskutert. Jeg har skrevet litt om det her:

    http://tjomlid.com/2010/06/01/r%C3%B8d-krill-bare-dill/

    I fjor kom også den store metaanalysen som ikke fant noe gunstig effekt av tilskudd av omega 3:

    http://jama.jamanetwork.com/article.aspx?articleid=1357266

    Effekten av D-vitamintilskudd er også omdiskutert og usikker. Studier peker litt i ulike retninger. Se f.eks.:

    http://sunnskepsis.wordpress.com/2011/12/10/vitamin-d-og-kalsiumtilskudd-ingen-effekt-pa-dodelighet-hjertesykdom-eller-kreft/

    Det er vel neppe skadelig å ta tran, og det er godt mulig det kan ha en positiv effekt, spesielt om man svært sjelden spiser fisk som middag eller pålegg. Om det likevel er veldig gunstig for helsen tror jeg likevel vi ikke vet helt sikkert ennå.

  • Ludvik99

    Gud så trist at det ikke går an å skrive en eneste artikkel om dette emnet uten å rote alt sammen inn i en eneste smørje. Artikkelforfatterens poeng er vel å få frem at antioksidanter muligens har en begrenset effekt – og alle studier som belyser temaet er naturligvis nyttige. Nå finnes det en rekke studier som viser positive responser – også utenfor ett labmiljø, men det er ikke poenget her.

    Poenget her at i en artikkel om antioksidanter så blir det meningsløst å rote inn D vitaminer, andre fettløslige vitaminer og mineraler – og fremstille alt man får kjøpt som bortkastet. D vitaminer er ikke en antioksidant, og det er heller ikke magnesium, Omega 3, K2 eller kalsium – for å nevne noen. Å rote alt inn i samme smørja er både arrogant – og fullstendig villedende, og viser at forfatteren ikke har evnet eller villet å sette seg inn i dette.

    Hadde han giddet det så hadde han visst at mangelen på D vitaminer – som forøvrig er ett hormon – trolig er en av de største trusslene mot vår folkehelse, Han hadde visst at vi får i oss alt for lite Omega 3 kontra Omega 6 i vårt kosthold og at K2 kunne ha bidratt til en halvering av antallet hjerte- og kar pasienter i dette landet.

    Han hadde visst at vi har 5 ganger så mange tilfeller av alzheimer i Norge som i Japan, 4 ganger flere hjerte og kar tilfeller, 4 ganger flere MS tilfeller og dobbelt så mange Parkinson tilfeller – som i Japan. Hadde han visst alt dette hadde han kanskje revurdert oppfatning av at ett «variert norsk kosthold» er alt som trengs – og heller spurt seg hva det er i vårt kosthold som gjør at vår helse er på bånn.

    Lykke til med lesningen

  • Det finnes lite dokumentasjon på at tilskudd av vitamin D er nyttig, men det er større sannsynlighet for det enn at tilskudd av antioksidanter er det. Studiene spriker.

    http://sunnskepsis.wordpress.com/2011/12/10/vitamin-d-og-kalsiumtilskudd-ingen-effekt-pa-dodelighet-hjertesykdom-eller-kreft/

    Hva gjelder Omega 3 så er det også lite der som tyder på at det har noen positiv helseeffekt å innta som tilskudd:

    http://tjomlid.com/2010/06/01/r%c3%b8d-krill-bare-dill/

    Og den nye metaanalysen fra i fjor:

    http://jama.jamanetwork.com/article.aspx?articleid=1357266

    Vi har vel aldri hatt så god helse som vi har nå, og ingenting tyder på at folk flest får i seg for lite av noe næringsstoffer. Eneste unntak kan være vitamin D deler av året.

    Du serverer mange bombastiske påstander som om de er etablerte sannheter, men viser ingen referanser som underbygger dem. Det synes å være felles for tilskuddsfanatikere som tror at vi må hjelpe kroppen vår til å overleve, som om den ikke klarer det helt utmerket selv så lenge vi spiser noenlunde variert.

  • PolitiskUkorrekt

    Når du skriver at «Å knaske i seg antioksidanter og vitaminer som kosttilskudd har neppe noen positiv helseeffekt, og kan i verste fall være helsefarlig» og lar det henge i lufta, så får jeg nesten problemer med å ta deg seriøst. Du kan jo bruke akkurat samme vinkling i forhold til vann, for det er det jo også helseskadelig i for store mengder.
    Her har jeg et tips om en problemstilling som jeg mener er mye viktigere, og som du kan se nærmere på neste gang.
    http://dagenshomeopati.se/2011/03/22/inga-dodsfall-fran-kosttillskott-men-783-000-dodsfall-av-lakemedel/

  • Selv om jeg jevnt over har et ganske annet syn på
    verden enn du har må jeg likevel innrømme at du skriver godt og stort sett er
    saklig. Dette til tross for at du virker forutinntatt, i den forstand at du
    selektivt søker informasjon som underbygger ditt syn på verden, samtidig som du
    velger hvem du «skal ta» og hvem som skal få være i fred (registrerer
    at du feks ikke i noen av dine artikkler retter et kritisk søkelys på legemiddelindustrien). Men du tenker kanskje at det er andre som gjør den jobben? Hva vet jeg..

    Men her har du virkelig falt for fristelsen å
    legge påstander i min munn som jeg aldri har kommet med. Jeg har sjelden lest
    et så usaklig og tendensiøst motinnlegg.

    Du skriver at jeg baserer meg på en hypotese om at mest mulig antioksidanter er
    sunt, og at jeg av den grunn mener du tar feil fordi du ikke skiller mellom
    naturlige og syntetiske stoffer Hvor i all verden har jeg påstått dette?
    Kan du sitere meg? Faktum er at dette har jeg overhodet ikke påstått, og jeg
    mener det ikke heller. Mest mulig er sjelden best.

    Du skriver videre at hele
    argumentet mitt (som jeg altså aldri har kommet med) er basert på et premiss
    som ikke er vitenskapelig dokumentert. Du
    skriver videre at jeg mener blåbær er sunne fordi man på mikronivå
    tidligere mente at antioksidanter er bra, men dette ser vi nå ikke nødvendigvis
    er sant. Dette har jeg heller aldri påstått. Jeg har ikke engang i
    innlegget mitt tatt stilling til blåbær er sunne. Langt mindre hvorfor de
    eventuelt er sunne. Jeg har kun påstått at blåbærkapsler er laget av blåbær, og
    ikke er syntetiske. Hvordan du klarer å lese alt det andre du påstår jeg har
    skrevet i mitt innlegg er for meg en gåte.

    Så skriver du at «Du mener blåbær er sunne
    fordi man på mikronivå tidligere mente at antioksidanter er bra, men dette ser
    vi nå ikke nødvendigvis er sant. Selv om du ser bort fra debatten om
    naturlig vs syntetisk så har du neppe noe dokumentasjon for at tilskudd av selv
    naturlige antioksidanter, som i blåbær, faktisk er svært helsefremmende i seg
    selv.». Dette har jeg heller ikke påstått. Som nevnt har jeg i innlegget
    mitt overhodet ikke tatt stilling til om blåbær er sunne.

    Til slutt skriver du at «Det paradoksale er at
    ideen din om at blåbær er så sunne har du fra de samme studier som vi i dag ser
    ikke holder mål. Men det vil du ikke akseptere.» Igjen har du lagt
    ordene i min munn, og trekker konklusjoner jeg aldri har kommet med basert på
    uttalelser jeg heller aldri har kommet med.

    Dette var virkelig lavmål. Du virker overhodet
    ikke mottakelig for saklige motargumenter eller at noen «korrigerer» deg. Mitt poeng var ene og alene at det ikke nødvendigvis er korrekt å konsekvent kategorisere kosttilskudd som «noe annet» enn mat/planter, hvor antioksidantene opptrer som en rik kjemisk blanding kroppen kan nyttiggjøre seg av. Kosttilskudd er så mangt. Men det har du overhodet ikke kommentert. Snakk om å snakke seg bort!

    Og du mener JEG vrangleser!

  • Og når du viser til en homeopati-nettside blir det umulig å ta deg seriøst :-)

  • Ludvik99

    Artig – når man legger inn en kritisk kommentar så blir den fjernet. Så mye for åpenhet og ønsket om å bidra til folkeopplysning.

  • Sm00thie

    Min første tanke er at du driver med skremselspropaganda og dessverre går i fellen som mange gjør med å legge alle antioksidanter i samme korg, dermed blir all videre argumentasjon og konklusjon feil. Kroppens mekanismer er mye mer kompliserte enn
    som så og det finnes sikkert 1000er av forskjellige antioksidanter, da blir helt feil og si at det som gjelder for en gjelder for alle. Vi vet ikke om det er antioksidant effekter eller andre ting som har en positiv effekt på de forskningsresultater som foreligger. Det eneste vi kan gjøre er å forske mer og ta til oss de vi finner.

  • Den studien du sikter til vedrørende omega-3 har vel blitt sterkt kritisert for å være selektiv i hvilke studier som var med, i tillegg til å basere seg på studier med lave tilskudd.

  • PolitiskUkorrekt

    Å javel, det er på det nivået vi befinner oss ja.

  • Nivået ble vel satt med homeopatien. At antioksidanter/vitaminer i overdreven mengde ikke er bra, er ingen nyhet, og dessverre er det alt for mange som velger den lette veien, fremfor normal mat.

  • Tjomlid skriver: «Det synes å være felles for tilskuddsfanatikere som tror at vi må hjelpe kroppen vår til å overleve, som om den ikke klarer det helt utmerket selv så lenge vi spiser noenlunde variert.»

    Gjelder denne logikken også for vaksiner (og legemidler generelt). Du virker jo nemlig selv å være svært så positiv til vaksinering (http://tjomlid.com/?s=vaksiner). Hvorfor tror du vi må hjelpe kroppen vår å overleve med å vaksinere oss, som om ikke den klarer det utmerket selv så lenge vi spiser noenlunde variert..

  • Per Arne

    Og du tror alt i Wikipedia er sant Gunnar ??

    Du vet kanskje ikke at gud og hvermann kan gå inn i Wikipedia og legge ut info om alt de vil ??

    Bruker du Wikipedia som referanse på alt du blogger så skjønner jeg meget godt hvor du har all feilinformasjon fra. ;-)

    Våkn opp sier jeg bare.

  • Jeg sletter ikke kritiske kommentarer med mindre de bryter retningslinjene, noe som skjer uhyre sjelden (høy terskel her inne):

    http://tjomlid.com/kommentering/

    Jeg har ikke slettet noen kommentarer i dette kommentarfeltet. Ikke skyld egen inkompetanse eller lokale tekniske feil på sensur :-)

  • PolitiskUkorrekt

    Jeg har da ikke forfektet homeopati, har jeg det da? Det at nevnte problemstilling tilfeldigvis skrevet om på en slik side kan da umulig være en begrunnelse for ikke å ta temaet seriøst? Selv mener jeg at det er et stort problem at medikamenter tar livet av så mange mennesker, og at det derfor burde vies langt større oppmerksomhet.

  • Det er en svært simplistisk fremstilling. Men ja, det er et viktig poeng at overforbruk av medikamenter er et problem. Men det er også slik at de sjelden er friske folk som får medikamenter, så å bare se på dødelighet uten å se på alternativet hvis de samme ikke fikk medisin, blir feil. Det er som å si at sykehus er farlige fordi så mange mennesker dør der…

    I tillegg er det slik at problem innen et område ikke gjør at problemer på andre områder skal stikkes under en stol. Det er klassisk retorikk fra bl.a. alternativtilhengere å late som om fordi det finnes problemer innen legemiddelindustrien/skolemedisinen, så skal man ikke peke på at homeopati ikke virker. Det er en absurd tankegang.

  • Det er to helt ulike temaer og kan ikke settes opp mot hverandre.

    Dataene peker også i to ulike retninger: Vi vet at vaksiner beskytter mot eksempelvis barnesykdommene, men vi ser altså ikke at tilskudd av antioksidanter har noen gunstig helsemessig effekt.

    Et annet interessant moment i den sammenheng er at kroppen vår har evolvert over tusenvis av år til å håndtere det meste den kan få i seg av mat og utnytte dette. De fleste sykdommer vi har er derimot bare noen hundre eller tusen år gamle, altså svært nye i evolusjonær sammenheng.

  • Hehe, jeg vet inderlig godt hvordan Wikipedia fungerer :-) Du synes ennå ikke å ha forstått når og hvordan jeg siterer fra Wikipedia. Men for all del, om du mener det jeg siterte derfra er kontroversielt og fullstendig feil, så må du gjerne dokumentere det.

    Poenget mitt er også at du finner kildene som Wikipedia-artiklene er basert på. Jeg ville ikke sitert en løsrevet påstand fra Wikipedia og trodd det var sant fordi det stod der. Tro meg, jeg har selv måtte korrigere drøye feil i Wikipedia som manglet kilehenvisninger. Men når påstanden er ukontroversiell og viser til kilder, så er det altså like uproblematisk å sitere fra Wikipedia som å sitere fra SNL.

  • Nå er det vel fullt mulig å vurdere hvor plausibelt det som står på wikipedia er. Om du ser helt nederst på sidene står det referanser.

  • ftw

    Da mangler du elementær kunnskap om hva Wikipedia er og hvordan det fungerer.

  • ftw

    Kan det være mulig at ingen har dødd av kosttilskudd (om det faktisk er tilfelle)… fordi det har absolutt ingen annen effekt enn å slanke økonomien? Eneste helsegevinsten er med andre ord at man har mindre penger til øl og røyk.

  • Å si at «ingen har dødd av kosttilskudd» er for øvrig en absurd påstand da man aldri vil dø direkte som følge av kosttilskudd. Det kan kun avdekkes gjennom store undersøkelser over mange år hvor man ser på endret risiko for dødelighet. På den måten kan man statistisk vise at en del sannsynligvis har dødd som en indirekte konsekvens av at de har tatt kosttilskudd som f.eks. har økt risiko for enkelte typer kreft. Men man kan ikke si at kosttilskuddet drepte en spesifikk person, fordi årsaken til at denne person fikk kreft vil være umulig å fastslå.

  • Ok. Men du har enda ikke kommentert det jeg skrev lenger opp. Mitt motsvar på din påstand om at jeg vrangleser deg

  • PolitiskUkorrekt

    Jeg aner ikke om det er 100% sant eller ikke. Det var derfor jeg oppfordret skribenten her om å se nærmere på saken. Det som er den egentlige referansen (hvis folk hadde giddet å lese) er informasjon som skal stamme fra giftinformasjonssentralen i USA. Men i stedet tyr man til stigmatisering og latterliggjøring av meg. La meg minne om at man for bare noen få hundre år siden ble drept hvis man våget å si at jorda ikke er flat.

  • Du sier jeg ikke retter ert kritisk lys på legemiddelindustrien. Det har jeg allerede svart deg på i en annen tråd:

    http://tjomlid.com/2010/06/01/r%C3%B8d-krill-bare-dill/#comment-788007379

    At jeg skulle være kritisk til alt naturlig er en absurd påstand og viser at du ikke har lest bloggen min særlig godt :-) Det jeg derimot kritiserer er den falske ideen om om at «naturlig = bra» og «unaturlig = farlig». Det er er oversimplifisering som svært ofte ikke er korrekt. I tillegg synes folk å lage et kunstig skille mellom naturlig og unaturlig. Det jeg tar tak i her i bloggen er som regel helt konkrete påstander, f.eks. at aspartam skal være livsfarlig eller at et tilsetningsstoff i en vaksine er livsfarlig. Ut fra at jeg drøfter slike tema kan man ikke trekke som generelt budskap at jeg derfor mener alt kunstig er like bra eller bedre enn det naturlige. Selvsagt er det ikke slik, men jeg føler ikke noe behov for å blogge om at epler og salat er sunt, fordi det er ingen kontroversiell påstand som jeg har sett noen fremme argumenter for/mot som burde analyseres i bloggen.

  • Ja dette sier jeg i det første av i alt 7 avsnitt. Men det du glatt velger å ikke kommentere/svare på er hvorfor du ilegger meg en rekke påstander jeg beviselig aldri har kommet med. Så da spør jeg igjen. HVORFOR?

    Og er det å ilegge andre påstander de aldri har kommet med for slik å unngå å svare på ubehagelige motargumenter representativt for din måte å debattere på, eller var det bare et arbeidsuhell?

  • For det første: Nei, folk flest trodde ikke jorda var flat for noen hundre år siden. Menneskeheten har visst veldig lenge at jorda er rund. Det er en klassisk myte, og det begynner å bli litt slitsomt at det trekkes frem som et argument. Det er både feil, og fullstendig irrelevant.

    http://en.wikipedia.org/wiki/Myth_of_the_Flat_Earth

    Jeg vil anbefale deg å lese Isaac Asimovs glitrende essay The Relativity of Wrong for litt mer kontekst og forståelse av hvorfor ditt argument blir tullete:

    http://chem.tufts.edu/answersinscience/relativityofwrong.htm

    At mange dør av feilmedisinering er godt kjent. Problemet er at argumentet likevel ikke holder mål i denne sammenheng, noe jeg har forklart i en annen kommentar.

  • Beklager hvis jeg leste mer inn i din kommentar enn du egentlig mente.

  • PolitiskUkorrekt

    Det at du velger å bruke mesteparten av svaret ditt på å «motbevise» hva folk trodde om jordas form for noen hundre år siden, forteller meg at du begynner å gå tom for argumenter. Det finnes svært mye forskning i dag som entydig gir støtte til oppfatningen om at kosttilskudd kan ha en positiv effekt på menneskekroppen. Årsaken til det er at vi ikke lenger får i oss det kroppen trenger gjennom maten vi spiser, og at næringsinnholdet i dagens kosthold er veldig mye lavere enn det var bare for noen få tiår siden.
    Det vil her være helt umulig å komme med referanser til alt som finnes av forskning på kosttilskudd, men jeg skal gi deg ett stikkord og et par linker som du kan begynne å nøste i. Stikkordet er K2 vitaminet og Rotterdamstudien.

    http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/15514282

    http://menaq7.com/index.php?page=overview

    Og husk at dette kun er ett eksempel på seriøs forskning på om vitaminer. Det finnes veldig mange fler der ute.

  • Det var ikke noe nytt i din kommentar jeg ikke allerede har svart på,med unntak av det om flat jord. Derfor svaret jeg på det. Ingen grunn til å gjenta meg selv.

    Hva gjelder denne forskningen din så fokuserer jeg altså på antioksidanter, noe som inkluderer flere vitaminer. Hva som er status for vitamin K har jeg ikke omtalt eller satt meg inn i, men det er ikke direkte relevant for bloggposten.

    Ser man på forskningen her så er det en interessant studie du viser til, men det er nettopp bare en studie. Jeg søkte etter metaanalyser og fant ingen annet enn for benbrudd/osteoporose. Jeg fant kun en systematisk analyse som så på hjerte-/karsykdommer, og den peker også mot interessante resultater, men sier ikke at man på generelt grunnlag bør anbefale folk å ta tilskudd av vitamin K.

    http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/22516723

    Dette er problemet. Man kan ikke ta enkeltstudier og bruke som støtte for sitt syn. Man må se på de store metaanalysene på store befolkningsgrupper over lang tid, der hvor de finnes. Det har jeg forsøkt å forholde meg til i min bloggpost, og de viser at tilskudd av antioksidanter neppe har noen gunstig helseeffekt – og kan til og med være skadelig.

    At næringsinnholdet i dagens mat er lavere enn før synes det heller ikke å være hold i vitenskapelig sett, selv om mange drar frem det argumentet. Les gjerne Erik Arnesen sin kommentar i denne tråden:

    http://tjomlid.com/2013/01/12/vaksinemotstandere-kjopt-og-betalt-av-legemiddelindustrien/#comment-764988800

  • PolitiskUkorrekt

    Når jeg drar frem Rotterdamstudiet så er jeg klar over at det ikke er en metaanalyse. MEN denne studien er fulgt opp av en ny og nesten 4 ganger større studie (iverksatt at nederlandske helsemyndigheter, og avsluttet i 2009) som bekrefter resultatene av Rotterdamstudiet. Disse studiene har tilsammen pågått i nesten 20 år, og det gjennomføres i dag svært mye tung forskning på K2 i flere land, både i forhold til kardiovaskulær helse, benhelse og kreft. Men jeg er fornøyd med at du skriver at denne forskningen er interessant, for alt annet ville jo vært direkte oppsiktsvekkende. ;)

  • PolitiskUkorrekt

    De vil aldri bli identiske. Hvis så var tilfelle kunne vi jo like godt ha fremstilt all menneskeføde kjemisk, og dermed unngått all slakting av dyr, underbetalte bønder og fått en langt lavere pris på maten.

  • Slartibast

    Det er i utgangspunktet ingen forskjell på «naturlig» og «syntetisk».
    Alt vi spiser er «kjemikalier», vi er laget av «kjemikalier».
    Kan du forklare den store forskjellen?
    Naturen er en «fabrikk» som bruker kjemi til å produsere og bygge.

  • rolse

    «En svær metaanalysesom ble publisert for bare et par uker siden tok for seg 50 randomiserte, kontrollerte studier som involverte nesten 300 000 personer, hvorav halvparten fikk kosttilskudd og halvparten fikk placebopiller. De undersøkte om tilskudd av vitaminer og antioksidanter i ulike doser hadde noen gunstig forebyggende effekt på hjerte-/kar-sykdommer, men fant ingen slik effekt. Tilskudd av vitaminer og antioksidanter ser altså ikke ut til å beskytte oss mot hjerte-/karsykdommer.»

    Det har kommet en respons på denne studien der det står følgende:

    «Myung SK et el have shown in their recently published meta-analysis of randomized controlled trials (RCT’s) (1) that there is no evidence to support the use of antioxidants for primary or secondary prevention of cardiovascular diseases. However, we believe that the findings of this study are greatly limited by the quality assessment methods.

    Myung SK et al have used the Jadad scale to assess the quality of RCT’s. The use of Jadad scale is explicitly discouraged because of the inherent limitations of the scale. A very important limitation of the use of this scale is that it does not take allocation concealment into account. It has been shown that without the use of proper allocation concealment, even rigorously designed allocation sequences can be subverted (2). This can lead to exaggerated or underestimated treatment effects, thus reducing the validity of the study. Thus the findings from even «high quality» studies as per Jadad scale are limited by selection or confounding bias.

    The Cochrane Collaboration’s tool addresses this limitation and should be used to assess quality of studies in RCT’s (3).»

    En skal også ta metaanalyser med en klype salt, jeg har sett veldig mye metodisk rart i slike.

  • Takk for det, men en eventuell svak blinding vil i så fall overdrive effekten av tilskudd, ikke gjøre den svakere. Så selv om dette kan være et metodologisk problem har jeg vanskelig for å se at om de tok bedre høyde for dette ville resultatene tale i favør av kosttilskudd.

    Denne type problemer er vel mest relevante der man finner et positivt resultat, fordi da kan manglende blinding bidra til det. Men her var altså resultatet negativt, så kritikken blir vel mest av teoretisk art.

  • rolse

    «Som Halliwell og kollegaenehans har vist, har imidlertid både menneskeurin og -avføring antioksidantaktivitet i cellekulturer, men det betyr ikke at vi derfor bør spise det!»

    Verste argumentet noensinne? Da kan en jo samtidig konkludere med essensielle vitaminer og mineraler ikke bør unngås siden de finnes i urinen. Dessuten er det helt ok å drikke sin egen urin.

  • Ja det kan man trygt si at du gjorde. Det du leste at jeg skrev, men som jeg ikke skrev, var følgende:

    «Du baserer deg på en hypotese om at mest mulig antioksidanter er sunt.»

    «Du mener blåbær er sunne fordi man på mikronivå tidligere mente at antioksidanter er bra.»

    «Ideen din om at blåbær er så sunne har du fra de samme studier som vi i dag ser ikke holder mål. Men det vil du ikke akseptere.»

    Jeg har ikke påstått noe som er i nærheten av dette. Jeg har ikke engang antydet det. Selv synes jeg det er en grei regel at en forholder seg til det folk faktisk sier/skriver og ikke det en velger å tro at folk egentlig mener.

    Det jeg derimot skriver, men som du tydeligvis ikke klarer å lese ut av innlegget mitt (siden du enda ikke har kommentert det), er at det langt fra alltid blir korrekt å kategorisere kosttilskudd som bestående av isolerte molekyler, slik du gjør når du skriver at:

    «Å innta antioksidanter som ensidige kosttilskudd er altså ikke det samme som å innta dem som en del av en rik kjemisk blanding slik de naturlig opptrer som i planter. Kroppen kan nyttegjøre seg stoffer inntatt i slike komplekse blandinger, hvor stoffer påvirker hverandre og hjelper kroppen til å absorbere og nyttegjøre seg av dem, på en helt annen måte enn om vi inntar vitaminene og antioksidantene som isolerte molekyler»

    Kosttilskudd kan like gjerne være konsentrert/tørket/ekstrahert mat, altså i praksis komplekse blandinger, hvor stoffer påvirker hverandre og hjelper kroppen til å absorbere og nyttiggjøre seg dem, for å bruke dine ord.
    Siden du vil prate om Vitapro så kan vi fortsette med det. Vitapro inneholder både naturlige ekstrakter og syntetiske vitaminer (http://www.vitaelab.no/Kosttilskudd/VitaePro/Ingredienser). Altså er produktet etter dine definisjoner både et kosttilskudd og et ikke-kosttilskudd. Noen av stoffene (feks ekstrakt av stor fløyelsblomst (Tagetes erecta)), er å betrakte som komplekse blandinger slik de naturlig opptrer som i planter, hvor stoffer påvirker hverandre og hjelper kroppen til å absorbere og nyttegjøre seg av dem.

  • rolse

    «Ved å proppe oss fulle av antioksidanter kan vi altså svekke kroppens egen forsvarsmekanisme mot begynnende kreftsvulster som frie radikaler ellers ville bidratt til å bryte ned.»

    Her bommer du litt. Det er sant at kroppen oksiderer bugs, det er det som er tanken bak terapier som H202, O3 og MMS. I kroppen sitt forsvarssystem er det hvite blodceller kalt nøytrofiler som omringer bakterien og stjeler dens elektroner (oksidasjon) ved hjelp av ozon eller hydrogenperoksid.

    Du sier at siden antioksidanter «glefser i seg» frie radikaler så svekker man immunsystemet siden det er kapabel til å oksidere bugs, noe som jo blir en banal slutning da nøytrofilene selv genererer frie radikaler.

    På wikipedia kan man lese følgende om nøytrofiler:

    «Foruten den biokjemiske reguleringen har nøytrofilet en kort levetid (timer), noe som kan betraktes som et beskyttende tiltak for å begrense deres skadevirkninger.»

    Og på følgende side kan man lese:

    http://staryweb.fmed.uniba.sk/patfyz/zapalweb/node19.html

    «ROI (Reactive Oxygen Intermediates) are highly toxic also for producing cells. Therefore neutrophils have to contain large reserves of endogenous antioxidants such as glutathione and ascorbate. Their ability to maintain these antioxidants in the reduced state during phagocytosis may prevent death from oxidative suicide.»

  • Eivind

    «Det finnes lite dokumentasjon på at tilskudd av vitamin D er nyttig…» En sannhet med modifikasjoner. Tilskudd av vitamin D har god effekt, HVIS du har en mangel… Et paradoks er at de fleste som tar tilskudd er folk som i utgangspunktet er helsebevisste og f.eks spiser rikelig med fisk, tar tran, tar sol osv og trolig ikke har mangel.

    Skrev en liten sak om det for en tid tilbake: http://www.friskogfunksjonell.no/far-vi-nok-d-vitamin/ mange av oss får nok og da vil tilskudd være bortkastet, men ut ifra hva ønsket konsentrasjon er så har bare 50% av nordmenn ønsket serumkonstentrasjon og 100% av alle pakistanske menn har en mangeltilstand. Et godt eksempel på hva som er ønsket konsentrasjon kan man se på f.eks urbefolkninger med fri tilgang på sol året rundt hvor gjennomsnittlig konsentrasjon er rundt 110 nmoll så ligger den jevne nordmann langt under (i gjennomsnitt har halvaprten av alle nordmenn under 75 nmoll). Har det mye å si? Kanskje, kanskje ikke… Det som derimot er ganske sikkert er at det finnes en kobling til enkelte sykdommer som f.eks MS (http://www.webmd.com/multiple-sclerosis/news/20090428/high-doses-vitamin-d-cut-ms-relapses). Norge ligger på verdenstoppen når det gjelder MS, hvorfor får så og si ingen nordmenn som vokser opp ved ekvator MS? Hvorfor eksisterer omtrent ikke sykdommen ved ekvator? Noen studier tyder på at man ved MANGEL har større sjanse for å få f.eks luftveisinfeksjoner. De fleste studiene gjort på d-vitamintilskudd er helt bortkastet da man må finne ut om folk har nok eller for lite før det er noe poeng i å dele ut tilskudd.

    Å bruke studien hvor brukerne ble gitt 800 UI som bekreftelse på at det ikke har effekt blir idioti da nær sagt alle studier som viser en effekt hos spesielle grupper inntar doser som er langt høyere. 800 UI vil i liten grad øke serumkonsentrasjon og dermed vil man heller ikke få noen tydelig effekt i tillegg til at endel trolig har nok d-vitamin fra før. MS-studien er et godt eksempel da 1000 UI gav 0 effekt mens 10 000 UI gav en betydelig effekt (riktignok ikke er stor studie da, men allikevel signifikant). Under gitte settinger ser det også ut til at behovet er større enn antatt, f.eks graviditet: http://www.sciencedaily.com/releases/2010/05/100501013417.htm de som fikk 4000 UI, en dose mange ville fraråde fikk de beste resultatene.

    Når det gjelder mineraler og vitaminer bør man holde tunga rett i munnen. I mange tilfeller vil man ha liten effekt da man ikke har en mangel, har man derimot en mangel vil man såklart få en effekt. Antioksidanter er ikke essentielle og dermed ikke relevante å sammenligne med. De fleste av oss får i oss de vitaminene og mineralene vi trenger, men det finnes noen unntak, d-vitamin (det har vært gjentatte revideringer de siste årene hvor dosene økes hele tiden, USA anbefaler 600 UI, i Norge anbefales 400 UI, men for få år siden var 200 UI anbefalinga) og jern til enkelte grupper er gode eksempler. Folat er også et god eksempel ved graviditet hvor behovet øker kraftig.

    Er vitamin D magisk slik enkelte later til å tro? Nei. Får man effekt av megadoser? Stort sett nei, men ved mangel så kan det ha effekt. Mange burde imidlertid tatt en blodprøve når de er til legen for å få en sjekk da mangel ser ut til å være utbredt.

  • rolse

    «En Cochrane-analyse publisert i 2012 så også på effekten av å innta antioksidanter som kosttilskudd, og konklusjonen var nedslående:»

    Det bør legges til at alle 405 studier uten dødelighet ble luket ut av denne analysen og at en så hovedsakelig på syke populasjoner. Jeg tror heller ikke at kosttilskudd virker når man har 10 minutt igjen å leve…

    De valgte også å inkludere bare 69 av 750 kliniske studier av antioksidanter (9 %), og ignorerte helt observasjonsstudier. Skal en hvirkelig kunne trekke konklusjoner om man bare ser på 9 % av de tilgjengelige studiene?

    I tillegg har Meir Stampfer, professor of nutrition and epidedemiology på Harvard school of public health uttalt at studiene var for forskjellige til å trekkes inn i en metaanalyse.

    «This study does not advance our understanding, and could easily lead to misinterpretation of the data.»

  • rolse

    «En dansk studie fra 2003 er særlig verdt å nevne. I denne ble 43 friske, normalvektige, ikke-røykende menn og kvinner delt inn i tre grupper. Den ene gruppen (placebogruppen) ble satt på en diett som var helt fri for antioksidanter, den andre fikk samme diett + 600 gram frukt og grønnsaker, mens den tredje fikk samme diett + kosttilskudd med de samme antioksidantene og vitaminene som i fruktene og grønnsakene. Ingen markører på oksidativ DNA-skade ble påvirket av intervensjonene (studien varte i 24 dager).»

    STUDIEN VARTE I 24 DAGER!!!

  • Det er en klassik innvending mot metaanalyser/systematiske gjennomganger at «de tok jo ikke med alle studiene!». Men det er hele poenget. Man setter først inklusjonskriterier, og så finner man de studiene som møter disse kriterier. De blir så tatt med. Uten slike kriterier ville analysene blir ødelagt av dårlige og irrelevante data og konklusjoene blir meningsløse.

    Så ja, det at bare 9% av studiene ble tat med er helt vanlig, og ønskelig for å oppnå et noenlunde sikkert resultat.

  • rolse

    «En amerikansk studie som ble publisert i fjor, testet hypotesen om at et høyere inntak av ferske grønnsaker ville gi redusert oksidativt stress og inflammasjon blant 50 overvektige kvinner som spiste 2, 5 eller 10 grønnsaksporsjoner daglig i tre uker (10 porsjoner tilsvarte ca 600 gram). Innholdet av karotenoider (deriblant betakaroten og lykopen) i blodet økte i løpet av studien, men graden av oksidativ DNA-skade ble ikke påvirket. Det samme ble funnet i en annen, nesten helt lik studie med mannlige deltakere.»

    Studien varte i 3 UKER men man så alikevel at innhold av karotenoider i blodet økte i løpet av studien! Dette er jo spennende! At man ikke ser forskjell på oksidativ DNA-skade i løpet av så kort tid er slett ikke overraskende. En bør helst se effektene over en 10-20 års periode, minst.

  • Ja, den så på markører som skal opptre så kjapt, ikke på helseeffekt. Det er to helt ulike ting.

  • rolse

    «En systematisk gjennomgang av forskningen publisert i 2008 fant heller ingen reduksjon i dødelighet hos de som tok antioksidanttilskudd (betakaroten, vitamin A, vitamin C, vitamin E og selen) sammenlignet med de som enten ikke tok noe tilskudd eller som fikk placebopiller.»

    Nok en gang siterer du en Bjelkavic-metastudie…Her er litt av kritikken til studiet som står under kommentarer:

    «A major limitation of the study is that the authors did not mention whether supplements were independently tested for content before being studied. That labels on many over-the-counter supplements do not reflect actual content and often have much less active ingredient than what is touted has been well-documented.»

    Nå finner jeg ikke kilden igjen, men jeg mener å ha lest om en studie som testet kosttilskudd for virkestoff, og der var det mye rart. Mange kosttilskudd inneholdt ikke virkestoff i det hele tatt!

  • Pondulinus

    Ok, folk flest er ikke kjent med isomerer (se: Thalodomid) så jeg antok (dum som jeg er) at du ikke gjorde det heller.. Innholdsfortegnelser er nesten aldri merket med hvilke isomerisk sammensetting tilsettingstoffene har. Eks: har de tilsatt en aminosyre så er produktet merket med kun navnet på aminosyren. Dette er et problem da stoffer som lages på fabrikk ofte har en annen romlig sammensetting enn de vi er vant med selv om de har samme navn, består av akkurat det samme og ellers er helt like.

    Det kan man dessverre kun gjøre i teorien. Man har kartlagt sammensettingen til svært få planter, dyr, bær etc. Det forskes dessuten lite på hvordan de forskjellige stoffene påvirker hverandre. Ekstrakter av naturlige kilder er mye billigere og enklere for produsent men kan i beste fall karakteriseres som prosessert «ferdigmat».

    Det naturlige er alltid det beste!

  • Xenu75

    Hva definerer du som et tilskudd? Mulig jeg er litt treg i oppfatningen, men jeg oppfatter deg som at du anser f.eks. Tran er et tilskudd.

    Liten «by the way»: Jeg ble stoppet av noen som skulle prakke på meg omega-3 tilskudd, som var dobbelt så effektivt som tran, de ble svar skyldig da jeg sa jeg foretrakk å ta 2 skjeer tran, siden dette ville koste 25% av kosttilskuddet. Morsomt å kverulerer med kosttilskudd menigheten :-)

  • kingvald

    I og med at man ikke vet nøyaktig sammensetning av så mange produkter fra planter og dyr, hvordan vet man da at det ikke er skadelige stoffer, eller skadelige samvirkninger av stoffer? Så man har absolutt ingen forutsetning til å si at «naturlig» er bra, og da langt mindre forutsetning for å si at det er best!
    Derimot vil jeg heller hevde at kunstig alltid er best. For hvis man ønsker å innta et bestem stoff, så vil man når det er kunstig fremstilt kunne vite så absolutt sikkert det overhode er mulig å bli at det inneholder akkurat det stoffet, i akkurat den versjonen, i akkurat den konsentrasjone, med akkurat de hjelpe-/fyll-stoffene.
    Dog skal det påpekes at jeg IKKE gumler kosttislkudd, sparer heller de penga. Selv holder jeg meg til et normalt variert kosthold. Og fordi jeg går litt for mye etter smak og behag, i stedet for å skule til slike detaljer som fettinnhold, så virker dette kostholdet i mitt tilfelle en smule fetende både på kropp og lommebok.
    Kjell Ingvaldsen

  • kingvald

    Er du sikker på at det ville bli billigere? Å la kornet stå der å vokse av seg selv er en ganske kosteffektiv måte å lage et komplisert sammensatt matprodukt!
    Kjell Ingvaldsen

  • Pondulinus

    Det finnes noe som heter evolusjon som fungerer slik at den over tid tilpasser organismen til det man spiser og miljøet den lever i…..

    Som jeg sier så er det kunstig fremstilte stoffet sjeldent likt det som det prøver å etterligne, selv om det har samme navn.

    Litt rart at du «holder deg til normal variert kost» når du tydeligvis mener mat som er standarisert på fabrikk og prosessert mest mulig er det som er best for deg.

    Men nok om det, alle har rett til en mening

  • Nei, Gud og hvermann kan ikke legge inn info om alt de vil på Wikipedia. De fleste som henviser til Wikipedia er klar over at Wikipedia ikke er ment å være en primærkilde, og originalforskning og personlige meninger er bannlyst der. Man trenger ikke referanser for opplagte faktaopplysninger som at ost er et meieriprodukt, men når det er litt mer abstrakte og mindre innlysende opplysninger skal de være belagt med referanser. Dersom man finner opplysninger som ikke er referansebelagt kan man legge inn en {{tr}} bak, og dersom det da ikke fremskaffes referanse innen rimelig tid kan opplysningen fjernes uten videre prosedyre. Det medgår årlig tusenvis av timer på norsk Wikipedia bare i kvalitetssikring av innholdet, men med en artikkeldatabase på flere hundretusen artikler er dette fortsatt ikke tilstrekkelig til at man kan stole 100 % på alt som står der.

  • anne marie hovgaard

    «Innholdet i blåbærkapsler er jo ikke noe noen har laget på et laboratorium. Det er ekstrakter, selve virkestoffene, fra blåbær, Fjerner du vannet, fibrene og div annet fra blåbær så sitter du igjen med virkestoffene, de som gir blåbærene fargen. »

    Hvis du mener at blåbær har virkestoffer må du med nødvendighet også mene at de «virker» for eller mot noe. Blåfargen skyldes antocyaniner, som er antioksidanter. Det er vanskelig å tolke dette på noen annen måte enn at du mener at antioksidantene i blåbær har en positiv helsemessig effekt… altså at blåbær er sunne, og at dette skyldes antioksidantene.

  • anne marie hovgaard

    Wikipedia har da også kommet ganske så heldig ut av systematisk sammenligning med leksika fra kjente forlag ;)

  • kingvald

    Som en liten oppfølging til anne marie hovgaards utmerkede innlegg:
    Vann er kjent for å ha helsemessige effekter. Ergo kan vannet i blåbær være et virkestoff, selv om man begrenser seg til å se kun på helse. Å lage ekstraktet er da å fjerne et virkestoff.
    Fiber er kjent for å ha helsemessige…….. Vent litt, dette blir akkurat det samme…..
    Innholdet i blåbærkapsler ER noe som er laget i et laboratorium. Det er laget ved å fjerne noen av VIRKESTOFFENE i blåbær, for å sitte igjen med sterkere konsentrasjoner av kun NOEN FÅ av stoffene.
    Kjell Ingvaldsen

  • kingvald

    Hvor har jeg skrevet at jeg mener at mat som er standarisert på fabrikk er best for meg? Jeg har bare påpekt det feilaktige i påstanden «naturlig er best» i dens forskjellige varianter.
    En grunn til at jeg spiser vanlig variert kost, og ikke bare gumler tilskudd, er at vi vet for lite om nøyaktig hva vi trenger. Derfor lar det seg ikke gjøre å lage et totalt kunstig fremstilt kosthold som det er rimelig å forvente at er tilstrekkelig.
    En annen grunn er at vi VET at vi kan overleve godt på et kosthold basert på vanlige matvarer, uten kunstige tilskudd. «Folk flest» trenger ikke tilskudd!
    En tredje grunn er kostnaden. Et normalt variert kosthold er lite belastende for lommeboka, og enkelt å ordne seg med, sammenlignet med et kosthold basert på «kunstig fremstilt mat standarisert fra fabrikk» (eller piller, som jo er realiteten)!
    En fjerde grunn er nevnte pilleform som man med den kunstige varianten måtte ha basert seg på. Det gir liksom ikke samme måltidsopplevelsen! La oss si det sånn: En perfekt stekt hestebiff er å foretrekke framfor en neva piller!
    Men har jeg behov for å få i meg et bestemt kjemisk stoff, eller en bestemt sammensetning av stoffer, så går jeg for pillen. F.eks. som allergi-behandling i gresspollensesongen!
    Kjell Ingvaldsen

  • anne marie hovgaard

    Ehh… nei. Argumentet var at det faktum at noe har vist antioksidantaktivitet i cellekulturer ikke i seg selv er noe argument for at vi bør spise det. Det burde ikke være så vanskelig å forstå.

  • anne marie hovgaard

    Nei, vi vet ikke hva det er som eventuelt er årsaken til eventuelle effekter på helsen, dersom det er noen… men hvordan kan man da hevde at det er antioksidantene (evt. enkelte av dem)? Det blir ganske meningsløst å betale i dyre dommer for noe med den begrunnelse at det ikke er demonstrert i forsøk at det IKKE har effekt.

  • Yngve B

    Eventuelt av en lastebil som kjører kosttilskudd ut i butikkene.

  • rolse

    Hvorfor ikke bare bruke din egen urin istedet for piller mot allergi? Det er jo mye billigere!

  • rolse

    Her stod det mye interessant.

    Du nevner forholdet mellom omega 3 og 6 som er svært viktig. En annen ting jeg tror de fleste ikke er klar over, er forholdet mellom kalsium og fosfor. Ideelt sett bør det være 2:1, men dette er umulig uten å supplere med kosttilskudd. En vegetardiett kommer nært, men kompliseres av fytinsyren (finnes i planter) som forhindrer opptagelse av næringsstoffer.

    Her er eksempel på forholdet mellom kalsium og fosfor i matvarer:

    Korn 1:8
    Rødt kjøtt 1:12
    Lever 1:44
    Fisk 1:12
    Brus 1:8

    Når dette forholdet ikke er korrekt øker kalsiumtapet fra kroppen, også fra ben og tenner. Altså, jo mer kjøtt man spiser, jo mer kalsium må man supplere med.

  • For de som vil vite mer om frie radikaler, antioksidanter og oksygens nedbrytende effekt på kroppens mikrobiologi kan jeg anbefale denne boka: http://bombabok.blogspot.no/2011/10/oxygen.html

  • Cassandra Nordheim

    Jeg heller nok til den erfaringen at et liv med variert kosthold er det absolutt beste.
    Ved at par tilfeller har jeg forsøkt å finne frem til forskningsresultater om hva som er den egentlige sannheten om sjokolade og kaffe. Det ble jo ei helsikes røre ut av det hele for forskerne er ikke enige, helseeksperter er ikke enige osv. osv.
    Men nå har jeg konkludert med at siden begge deler gir meg glede og velvære, da er det sunt, i moderate mengder. Og sånn er det nok med alt, for mye og for lite gir ingen mening…

    … var det ikke nå i helga at en eller annen nettavis skrev om ei som var blitt syk av å leve for sunt kanskje? ;)

  • kingvald

    Jeg er ute etter allergi-BEHANDLING! Altså noe som reduserer mine symptomer. Tviler sterkt på at pisset mitt gir den ønskede effekten! Hvis du skulle besitte dokumentasjon på at urin har en slik virkning, så kunne du jo legge ut den. Jeg kjenner ikke til noe som indikerer det!
    Kjell Ingvaldsen

  • Sm00thie

    Vi kan jo ikke forkaste de forskningsresultatene som bekrefter at antioksidantert faktisk har en virkning! Jeg mener vi bør fortsette forskning og ta til oss det vi finner og bruke det naturen gir oss på best mulig måte. Har f.eks. Vitapro uavhengig dokumentert forskning at det faktisk virker så er det helt bra, men jeg har ikke sett eller lest noe som hevder dette annet en diverse kjendiser står frem på tv og sier dette er fantastisk.

  • Et lite spørsmål: Hvem tror du forresten produserer kosttilskudd og tjener fett på å selge antioksidanter? Jo, legemiddelindustrien. Som jeg dokumenterte i denne bloggposten så vil snart legemiddelindustrien stå for rundt halvparten av verdens omsetning i kosttilskudd:

    http://tjomlid.com/2013/01/12/vaksinemotstandere-kjopt-og-betalt-av-legemiddelindustrien/

    De omsetter allerede for rundt dobbelt så mye i kosttilskudd som de gjør i vaksiner. Å kritisere antioksidant-hype og kosttilskudd er i aller høyeste grad å kritisere også legemiddelindustrien da de snart er den største aktør på denne arena.

  • skrollbert

    Hah! Jeg skrollet ned til slutten av artikkelen med en gang, så the joke’s on you!

  • Olav Birkeland

    Eller en polsk yrkessjåfør på norske vinterveier

  • Det har vel vært litt blandete resultater, men totalt sett ser det litt bedre ut enn andre kjente leksika. Den du tenker på er kanskje den fra Nature i 2005 (http://www.nature.com/nature/journal/v438/n7070/full/438900a.html).

    Også verdt å ta en titt på:
    http://bpastudio.csudh.edu/fac/lpress/wikieval/

    og

    http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/22166182

  • Hva er det som støtter den påstanden? Du trenger ikke komme med noen linker som henviser til flere doktorer/proffesorer som er kjøpt og betalt av legemiddelindustrien. Har du noe annet?

  • rolse

    Urinterapi var brukt også av skolemedisin for 60-70 år siden. Basisen for terapien er den samme som de moderne pillene hvor man inntar allergener som finnes i blod og urin.

  • rolse

    Og slike studier skal man alltid ta med en klype salt da svært mye kan spille inn. Ingen har dødd av kosttilskudd er da langt i fra en absurd påstand når man ikke kan vise til noen tilfeller av det. Det er absurd at du fremstiller det som farlig uten mer å vise til en populasjonsstudier.

    Til sammenligning kan man med stor sikkerhet knytte dødelighet og alvorlige bivirkninger av medisiner som gis over en lav skofor kroniske og ukurerbare lidelser (altså, man tar medisinen resten av livet som om det var et kosttilskudd).

    Nå må jeg påpeke at jeg også mener kosttilskudd er bortkastede penger – i alle fall det som finnes på helsekost og apotek og de fleste helsekostnettsider. De inneholder ofte ikke mengde som oppgitt og er lite biotilgjengelig. Om man finner flytende fullspektrum vitamin-, mineral- og aminosyresupplement av høy kvalitet hvor inneholdet er analysert skal man være fornøyd. I prinsippet trenger man bare supplere med fettsyrene i tillegg for å garantere at kroppen får i seg det kroppen trenger for å fungere optimalt til enhver tid (vanskelig å få absolutt alle essensielle næringsstoffer i kun ett produkt da oljer vil skille seg fra resten). Det er kanskje ikke dumt å kjøre på med ekstra kalsium da kroppen trenger svært mye av dette.

    Forresten, plantemineraler blir værende i kroppen bare i 6-8 timer, og vitaminer er ubrukelige uten mineraler…

  • kingvald

    Selv om urin i seg selv normalt er et rent produkt, uten smittefare, så inneholder det tross alt avfallstoffer kroppen ønsker å kvitte seg med. Så jeg foretrekker å innta nødvendige kjemiske midler for å kontrollere min allergi i ren form, kun med nødvendige hjelpestoffer, framfor å få dem sterkt utspeddd med avfallstoffer!
    Kjell Ingvaldsen

  • Tran støttet vel andre deler av kroppen, som på lengre sikt holder oss i bedre tilstand.
    http://nysgjerrigper.no/Artikler/2004/november/det-lonner-seg-aa-ta-tran

  • Kjell R

    Veldig mye interessante artikler du skriver, men jeg savner kilde visning på slike som denne.

  • Hva savner du kildehenvisninger på? Kildene ligger bak alle lenkene i teksten.

  • Pingback: Hvorfor pH-dietter og natronkurer ikke virker | SAKSYNT()

  • Pingback: Den sviende sannhet om Chili Forte | SAKSYNT()

  • Pingback: Lab Pharma med ulovlige helsepåstander | SAKSYNT()

  • Pingback: Sim Sala Alternativ Bim | TJ - Land()

  • Pingback: Politiske partier om alternativ behandling, del 1 | SAKSYNT()

  • Pingback: ASPARTAM ER ET KJEMISK KRIGSVÅPEN OG NERVEGIFT I FØLGE PENTAGON!!11!!! | SAKSYNT()

  • Sven Eirik Paasche

    All ære dette bloggprosjektet, men skriv for guds skyld ikke «i følge [sic] Bransjerådet» og «i følge [sic] Wikipedia»!

  • JayCranberry4672

    Informative comments . Incidentally if you require a VAR Form 200 , my business used a sample version here http://goo.gl/zZs5B1