Dyretolker må være noe av det tåpeligste som finnes. Tenk at voksne mennesker med stemmerett og førerkort faktisk hevder at de kan snakke med dyr. Ja, ikke bare snakke med dem, men snakke med dem telepatisk. Dyrene overfører altså sine tanker til disse dyretolkene ved hjelp av telepati på et språk som disse menneskene hevder å forstå. Snakker hundene norsk? Forstår dyretolkene hundsk? Eller møtes de på halvveien i et felles forståelig nundsk?

Påstander om dyretolking er fantastiske på så mange plan fordi det involverer så ekstremt mange brudd på alt vi vet om hvordan verden faktisk fungerer:

  1. Dyrene må ha et fullverdig språk med samme vokabular som mennesker.
  2. Dyrene må ha de samme kognitive evner som mennesker, uansett hvilket dyr det er og på tross av at hjernene deres ikke har noe språksenter eller utviklede områder for denne type kognitive evner.
  3. Dyrene må observere verden på en menneskelig måte.
  4. Dyrene må ha de samme følelser som mennesker, også følelser som utelukkende er knyttet til menneskelige relasjoner, kultur og verdensbilde.
  5. Dyrene må kunne formulere seg på et språk mennesker kan forstå.
  6. Telepati må være et reellt fenomen og både dyrene og dyretolkene må kunne utføre telepati.
  7. Dyrene må ha et begrepsapparat på lik linje med mennesker, for eksempel å forstå klær og mote, ulike typer bygninger, ulike sykdommer, slektsforhold, geografi, og en hel rekke andre ting man egentlig ikke burde forvente at dyr skulle trenge å ha noe forhold til.

Vi skal nå se litt nærmere på en ny slik dyretolk-historie, men først vil jeg gå litt tilbake i tid. En av de bloggpostene jeg er aller mest fornøyd med er saken om en dyretolk som fant en bortkommen hund tilbake i september 2012. I denne bloggposten sammenlignet jeg historien som avisen Varden presenterte sine lesere med den faktiske historien som man kunne pusle sammen ved å følge statusoppdateringene på Facebookveggene til de involverte.

Her så man så tydelig hvordan slike historier formes til å bli bedre enn de egentlig er ved at man bare gjengir deler av detaljene som dyretolkene har gitt, nemlig de som i ettertid viste seg å stemme, mens man unnlater å si noe om alle detaljene som ikke var korrekte. På den måten vil dyretolkene alltid vinne ved å gi mye informasjon – hvorav mye er så generelt at det nesten garantert vil stemme, akkurat på samme måte som såkalte «klarsynte» gjør. Vi husker treffene og glemmer bommertene, og dermed blir spådommene i ettertid seende veldig presise ut, selv om de egentlig var vage og genrelle.

I historien fra september hevdet hundens eier at dyretolken spesifikt hadde beskrevet et «rødt hus i skogen». I ettertid hevdet de at hunden vitterlig hadde vært ved et slikt rødt hus, selv om den egentlig ble funnet et helt annet sted. Men ser vi på den faktiske påstanden fra dyretolken som ble postet på Facebook før hunden ble funnet, sa hun derimot:

Jeg ser et brunt hus, eller kanskje det er rødt. Det kan også være grålig.

Hun tippet altså de tre mest sannsynlige fargene på et hus i skogen, men da huset viste seg å være rødt er det kun dette som blir gjengitt til journalisten. At dyretolken også tippet at huset kunne være brunt eller grått blir fort glemt, og vips har man en «presis» spådom.

Denne dyretolken kom også med en presis beskrivelse av hvordan hunden så ut. Dyretolken «så» nemlig at hunden hadde på seg:

orange jaktdekken,langline og bjelle

…noe man lett kunne finne ut ved å se på et av de uttallige bildene eieren hadde postet av hunden på Facebook da den ble borte, hvor eieren spesifikt beskriver at hunden var iført orange jaktdekken, langline og bjelle

Les gjerne hele den bloggposten for å få et lite kurs i kritisk tenking og gransking, og en liten oppvekker om hvordan mirakuløse historier i media som regel ikke er så mirakuløse om man granske de faktiske hendelsene litt nærmere.

I går dukket det opp en nye sak med en dyretolk på Facebook, og den er også litt morsom. Det startet med denne meldingen fra eieren av en bortkommen hund:

Dyretolk1

Og det tok ikke lang tid før flere dyretolker var frempå med sine telepatiske meldinger fra hunden:

Dyretolk2

Dyretolk3

Troen på dyretolker og synske er stor hos eieren:

Dyretolk4

Eieren la også ut en savnet-melding på en annen Facebookside, her med mer «spesifikke» opplysninger gitt av en dyretolk:

Dyretolk5

I følge denne dyretolken har altså stakkars Balto vondt i magen, og ligger i et fjøs med kyr. Hunden ligger på høy, så dette være i et fjøs. I en annen melding kommer flere opplysninger fra dyretolken:

Dyretolk6

Her får vi altså vite at fjøset er rødt, noe flere dyretolker har sagt. Jepp, et rødt fjøs, folkens. Det er en sjeldenhet her i landet. Et klassisk eksempel på en tilsynelatende spesifikk opplysning som i praksis er så generell at den vil gjelde nesten alle uthus i hele Norge. Så uansett hvor hunden blir funnet vil dyretolken kunne si at de hadde rett, for om ikke hunden er i et rødt uthus, så er det nok i nærheten av ett. Det samme gjelder opplysningen om en mann i 50-60-årene med blå dress og caps. På en bondegård. Det er så spesifikt at de nesten er skummelt, dere.

Et stort problem med dette er at informasjon om fjøsets farge nødvendigvis må komme fra hunden selv. Det er jo hunden som ser sine omgivelser og forteller disse telepatisk til dyretolken. Men hunder kan ikke se fargen rødt! Hunders øyne har rett og slett ikke mulighet til å se rødfarge, og dermed er det forunderlig at Balto kan fortelle dyretolkene at fjøset er en farge den ikke er fysisk i stand til å registrere.

Basert på disse opplysningene var det i følge Facebook flere frivillige som gikk ut for å lete. Men uten hell. Det er ikke så rart, fordi både beskrivelsene av hvor hunden var geografisk sett, samt hva slags bygning den befant seg i, viste seg å være riv ruskende galt. Det kom frem da historien heldigvis fikk en lykkelig slutt:

Dyretolk9

Dyretolk7

Lykkelig slutt for hund og eier! Ikke fullt så lykkelig for dyretolkene, kanskje…

Det var altså ikke noe rødt fjøs. Det var ingen bonde i blå dress og caps. Det var ingen kyr. Hunden lå ikke på høy. Og ingenting tyder på at hunden hadde vondt i magen og måtte til veterinær ettersom eieren skriver i en statusmelding at de gikk en lang tur for å ta ned savnet-plakatene da han kom til rette igjen.

Alle synene til dyretolkene var altså feil. Men tar det bort troen på dyretolker for de involverte? Slettes ikke. Sånne grove bommerter kan lett rasjonaliseres bort. Det får vi se et glitrende eksempel på da den kritiske Kristin våger seg frempå med følgende observasjon:

Dette er jo igjen en bekreftelse på at synske og dyretolker er noe humbug.

Og får følgende svar fra hundens eier:

Dyretolk8

Dyretolk11

Jepp, dyretolkene hadde egentlig rett, det var bare det at de så drømmene til hunden, ikke det hunden faktisk så rundt seg. Og jeg må si meg uenig med eieren her. Det er nok ikke hun som har en hund med mye drømmer. Det er nok hunden som har en eier med mye drømmer.

Andre kaster seg på i forsvaret for dyretolkene:

Dyretolk10

Nei, hovedsaken er at disse menneskene er noen naive treskaller som faktisk tror at mennesker kan snakke telepatisk med dyr. Og enda verre: de lar ikke sin tro rokkes ved selv når dyretolkene bommer gang på gang.

De vil så gjerne tro, så alle bom rasjonaliseres til å egentlig være treff. Var ikke garasjen rød? Jammen, hunden kunne vel ikke vite fargen. (Vel, hvorfor sa hunden til flere dyretolker at bygningen var rød da?) Var det intet fjøs? Jammen, hunden kunne vel ikke vite forskjell på fjøs og garasje. (Hvorfor sa da hunden at den lå på høy, at det var kyr der, og at det var en bonde på utsiden?) Jammen, hunden kan vel ikke vite om den har vondt i magen? Ehm, jo, akkurat det må den da i det minste kunne vite.

Teite, fine bisken. Og teite, teite, teite mennesker som tror på slikt vrøvl.

Disse menneskene konstruerer seg et verdensbilde hvor det de tror på aldri kan falsifiseres. Alle bom vris til å bli treff, og de sjeldne, heldige treff dyretolkene har på sine generelle og vage påstander blir straks uomtvistelige bevis for at de har store evner.

Dette handler til syvende og sist kanskje ikke så mye om at de troende ønsker å tro på dyretolker, men heller at de ønsker å tro at kjæledyrene deres har menneskelige tanker og følelser. De ønsker å tro at dyrene bare verker etter å kommunisere med sine elskede eiere og fortelle dem hvor viktige de er for dem. Det handler om selvbekreftelse og ønske om at verden inneholder mysterier som bare noen få utvalgte er så åpne at de kan oppdage og forstå. Da er det lett for dyretolker og troppe opp og innfri alle deres ønsker og drømmer med banale partytriks og lureri. Gjerne mot betaling.

Atter en gang ser vi at dyretolkene feiler spektakulært, men at de troende fortsetter å tro. Det er et sjokkerende skue. Dyretolken kunne sagt at hunden befant seg i en blå bil, og hvis den ble funnet i et grønt hundehus ville de troende hevde at det var et presist treff. For kanskje hunden hadde vært i et grønt hundehus tidligere, og at det var fortiden dyretolken så. Eller kanskje hunden bare tullet litt med dem, for den har så utrolig bra humor, må vite! Eller kanskje hunden drømmer om å ha et grønt hundehus, og det var dette den ville fortelle eieren ved å rømme og gjemme seg i en blå bil.

Alt kan bli treff om man bare tolker det vidt nok. Og akkurat den samme mekanismen ser vi hos religiøse som ser Guds finger med i alt som skjer. Eller de som tror på Snåsamannen. Eller på Illuminati. I ettertid kan vi alltid pusle sammen hendelser til å passe inn i det verdensbildet vi ønsker å ha.

Det er da skeptisisme og kritisk tenking er så viktig, fordi kjernen i skeptisisme er å først og fremst være kritisk til sine egne opplevelser og slutninger. Det handler om å tørre å se at selv om vi ønsker at noe skal være X, så må vi tåle å innse at det kanskje istedenfor er Y. Det kan være vondt, men det er nødvendig. Selv om X gir så mye mening og får alle brikker til å falle på plass – hvertfall om man ser bort fra noen av bitene og filer kantene litt på noen andre – så er det likevel ikke nødvendigvis slik verden fungerer. Det handler om å være ærlig overfor seg selv og overfor andre. Hverken dyretolker eller de som tror på dem er det.


NB: Alle screenshots er hentet fra åpne Facebooksider og må altså regnes som offentlige ytringer. Bildene er anonymiserte her i bloggen for å ikke «drite ut» vedkommende mer enn nødvendig, men jeg lenker likevel til trådene i de åpne Facebooksidene/gruppene fordi jeg synes det er viktig å vise til kilder så folk kan sjekke selv og se alle sitater i sin rette kontekst.

  • Fin bloggpost, men du har glemt en anonymisering på det ene bildet der.

  • Det disse folkene ikke tenker på er at dersom hunder har humor og vil lure dyretolkerne, samt at dyretolkerne ikke klarer å se forskjell på en hunds drøm og det en hund faktisk opplever, så er det jo enda mindre poeng i å ringe en dyretolk eller synsk…

  • placebo45

    Veldig bra innlegg! Her fikk du ned på papiret mye av de inntrykk og tanker folk flest har om fenomenet dyretolking, og ikke minst om de som så gjerne vil tro på dette.

  • Det som er skummelt er at enkelte mennesker blir blinde av tillit på helt uforklarlig enkle måter. Har du fått tilliten deres kan du altså si nesten hva som helst til dem, og de tolker det positivt. Disse menneskene burde forstå at de er uhyre lette ofre for politiske og religiøse fanatikere +++. Det er akkurat det som skjer rundt i verden, og det er nesten umulig å bekjempe. » Mot dumheten kjemper selv Gudene forgjeves»

  • Glimrande post! Litt norskpetimetri: Det er fullt mogleg å vere ærleg «ovenfor» kvarandre, men det er både meir spektakulært og mindre hensiktsmessig enn å vere ærleg «overfor» kvarandre…Korleis ein er ovanfor seg sjølv anar eg ikkje. NDO?

  • Hehe takk, korrigert.

  • Her er noen bedre råd og tips om hva man kan/bør gjøre hvis dyret ditt er borte:

    http://www.dyrebar.no/artikkel/kjaeledyr-savnet-hva-gjor-jeg-20149308
    http://www.dyrebar.no/artikkel/leteaksjon-for-roemte-hunder-20324490

    og ordet «dyretolk» nevnes ikke en eneste gang :) Noe som ikke er så rart, siden de legger fokus på hva man kan gjøre som faktisk kan føre til at man finner igjen dyret…

  • Trangsynt realist

    Du har glemt en mulig forklaring: Alle dyretolkene som uttalte seg her var dårlige dyretolker som tok feil. Du skal ikke dermed konkludere med at dyretolking ikke går an. En dyktig dyretolk ville ha funnet ut hvor hunden var umiddelbart. ;)

  • Hunden min overfører alle sine tanker til meg.
    Når hun står foran matskåla feks så sier hun… Gi meg mat ditt tobeinte troll.
    Eller når hun vil på tur så sier hun… Kan du få den feite rævva di opp av sofaen.
    Se der, jeg skjønner alt min hund tenker.. :)
    Jeg må da være dyretolker.. Eller?

  • en liten kommentar angående hundens fargesyn. nei, den ser ikke fargen rød, men den klarer fint å skjelne rød fra annen farge, hvilken sjattering fargen enn fremstår som med hundens blikk. min hund klarer helt fint å velge ut røde, gule og blå leketøy når jeg ber om det. feks rød ball (også når det ligger en blå ball like ved og hunden ikke kjenne til lekene på forhånd)

  • Sinnsykeonkel

    Etter å ha lest hele artikkelen sitter jeg igjen med at denne beskrivelsen av irrasjonalitet virker veldig kjent. Med en lett omskriving, kan denne teksten også beskrive menneskers forhold til religion og religiøse ledere…

  • fbruvik

    «Synske» mennesker som driter seg ut nok en gang. Elsker det!

  • jarlh

    «Dyretolker må være noe av det mest tåpelige som finnes».

    Noe annet som er tåpelig, er dumme språkfeil. Og på norsk bøyer vi ikke som på engelsk, altså må det hete «tåpeligste».

    «Mest tåpelig» er ikke engang et valgfritt alternativ, det er rett og slett bare feil. Akkurat som «mest kald» ville vært det, dersom man mente å si «kaldest».

  • Jeg er da en eminent dyretolk selv. Når jeg kommer hjem og dagens tre aviser er spist opp, så kan han med en gang fortelle meg at det var katta som gjorde det. (Jeg har ikke katt, men det er jo ikke hundens feil.)

  • Pernille Nylehn

    Jeg tror hunden må ha vært i den låven i et tidligere liv. I det livet var han dyretolk, i dette ble han forfremmet til hund.

  • Tulla

    Dyretolkene hadde sikkert rett, siden de var så enige seg i mellom! Men hunden kom seg inn i naboens garasje etter oppholdet i den røde låven :-) Men seriøst: Det er bare punkt 6 av de forutsetningene for kommunikasjon mellom dyr og mennesker som er interessant. Har du aldri snakket med en hund eller en katt? De fleste kommuniserer godt med dyr uten å bruke ord annet enn som «snille eller slemme lyder». Mennesker kommuniserer også mye seg i mellom uten å bruke ord. Kroppsspråk, gestikulering, tegne bilder med hendene, grimaser, smil. Taushet. Et «blikk». Så nærkontakt mellom mennesker og andre dyr er så mye mer enn ord. Dette med telepati er en annen skål.

  • thomashenden

    Nå er det jo tolkning av dyrs adferd i en del naturdokumentarer på TV, uten at folk hisser seg så mye opp av det. Husker at antroposofer (de som tror på Rudolf Steiners lære) var motstandere av Disney-tegneserier fordi de tilla dyr, menneskelige egenskaper, så ihvertfall før i tiden, var Donald Duck ikke å finne på loppemarkedene deres.

    Jeg blir mer provosert av «healere» som opererer slik at man ikke går til lege dersom noe er galt, eller folk som er motstandere av alle vaksiner fordi det har vært litt problemer med noen, hurtig lagde vaksiner. (Og der inngår forresten ‘Steinerfolket’ forresten!)

    Moderne forskning tilsier at sjimpanser til og med kan ha bevissthet om begreper som det å lure noen, og at det ikke er etisk, og kan være flaut å bli tatt for. Selv om de aller fleste dyr ikke har språk i allmen forstand, utenom sjimpanser og mest sannsynlig hvaler og delfiner, så har de sensorisk bevissthet.

    Blir mye mer provosert av dem som underkjenner graden av bevissthet dyr har (for å evt. forsvare dårlig behandling) enn av en og annen ‘hestehvisker’…

  • Hans Erling Gran

    Hunden din ser jo nyanser, mørke og lyse, men den vet ikke hva blå er, da ville du kunne legge ut tre reklamer fra postkassen og be den ta med den som er blå.

  • Morten

    De verste tilfellene av slik misforstått «formenskliggjøring» av dyr ser vi når folk har rovdyr som Jaguar og Chimpanser levende sammen med dem som om de var mennesker. Dyr som «plutselig» forandrer seg og dreper. Rovdyr skal pr definisjon drepe. Katta vår dreper stort sett alt den kommer over av kryp. Det samme gjør hærmaur. Ulv. Bjørn. Gaupe. Isbjørn. Spekkhogger osv osv.
    Men at man kanskje kan ha kontakt med dyr på et eller annet indre plan…kanskje. Jeg vet ikke alt. Heldigvis.

  • Ja, den ser nyanser, så den vil kunne skille farger fra hverandre. Men den vil ikke kunne ha noen ide om fargen «rødt» som tilsvarer det vi mennesker har.

    Mer om det her:

    http://www.psychologytoday.com/blog/canine-corner/200810/can-dogs-see-colors

  • Morten

    Hunder, katter og andre dyr leser oss mennesker som åpne bøker, siden de (og vi) er mestere i kroppspråk. Kun en liten del av vår kommuniskasjon er verbalt. Måten vi sier noe på og holdningen er alfa og omega.

  • Ja, fikset det tidligere i dag. La også ut en «fotnote» om anonymiseringen…

  • Takk, korrigert. (Ser at Nettavisen i så fall skriver samme feil…)

  • Ja, mange dyrearter har nok høyere bevissthet enn vi liker å tro. Det touchet jeg innpå i denne bloggposten (om elefanter):

    http://tjomlid.com/2012/06/02/ting-jeg-har-endret-mening-om/

    Det jeg påpeker i bloggposten om dyretolker er at slik kommunikasjon forutsetter at dyrene har et bregrepsapparat og bevissthet som er tilpasset menneskets begrepsapparat og bevissthet. Samt at dyretolkene ikke synes å skille mellom ulike grader av dyrs kognitive evner. Dyr er dyr, og aller tenker og kommuniserer akkurat som vi mennesker, skal man tro dem…

  • Johnny

    Haha, men hva mer kan man forvente av folk oppe i Nord?

  • Tullball

    Ok.. Rasisme anno 1910….. Smarting du.

  • Sus_Scrofa

    Hvis du skjønner alt hva hunden din tenker, så kan det jo ha å gjøre med at hun bare tenker på tur og mat, så det blir ekstra lett å gjette?
    (Går ut fra at du gir henne p-sprøyter, siden du ikke sier noe om løpetid.)

  • Strick

    Skummelt rett og slett.. Etisk på tryne å lure folk trill rundt. Men kanskje de som tror på dette bruker andre deler av hjernen en oss «vanlige» vil heller være tjukk i hue en å bli lurt av disse sjarlatanerene. Samme gjelder jo fjernhealing… Seriøst er folk helt ute å kjøre… Herremingud..

  • Tenk at voksne mennesker med stemmerett og førerkort faktisk velger å skrive om voksne mennesker med stemmerett og førerkort som hevder at de kan snakke med dyr! Ha-ha – der fikk du den! For ikke å snakke om at voksne mennesker med stemmerett og førerkort faktisk kommenterer voksne mennesker med….

  • Monica

    Dine premisser for å være dyretolk stemmer dessverre ikke. Ingen av premissene dine må være til stede :). Se litt lengre enn nesen din så vil du oppdage at det finnes ting selv om du ikke forstår dem selv.

  • misterkhun

    Ja, du er i alle fall engasjert i dette, det skal du ha! Selv ville jeg har kortet det hele ned til én setning: Hvis noen hevder at de kan snakke med dyr er vedkommende sprøyte gal! Ha en behagelig aften!

  • Hunden er rød-grønn fargeblind. Den oppfatter rødt og grønt som samme farge. Men den ser forskjell på rødt og blått. Sagt på fagspråket har den dikromatisk fargesyn. Noen fugler og primater har trikomatisk fargesyn for å kunne se forskjell på moden og umoden frukt og bær. Hunden er ikke primært en frukteter, så den trenger ikke denne tilpasningen.

  • janmb

    Vi kan meget godt være enig om at folk som oppriktig tror de kan snakke eller kommunisere telepatisk med dyr er ravende gale…

    Rimelig likt de som oppriktig tror de kan snakke med en skybert kalt «gud» når jeg tenker meg om…

  • villemy

    Ok, jeg skal svare deg seriøst til tross for at innlegget ditt overhode ikke er seriøst eller på noen måte fornuftig skrevet.

    For det første: hva vet du egentlig om dyretolking? Har du selv tatt utdannelsen? Vært på kurs? Forsøkt å kommunisere med noen som ikke er av din egen art? Eller forsøkt slik kommunikasjon med dyr?

    For det andre: du går i den samme fella som de fleste kritikere mot dyretolking: du går utifra enkelthistorier. Dersom noe skal ha en viss aksept må du ut med hundre-, kanskje tusenvis av eksempler for å ha grunnlag for å svare. De fleste har ikke tilgang på det fordi dyretolker har selvpålagt taushetsplikt av hensyn til dyrenes eiere.

    For det tredje: ingen av de 7 premissene du sier behøver å være til stede. Hvis du kan tenke deg en satelitt som sender signaler til en antenne på veggen som sender signalene videre til tv. Det er da tv som mottar signalene og som transformerer signalene til bilder og lyd. Dersom satelitten skulle bli ombygget til å sende hologramer med f.eks lukt vil ikke ditt tvapparat kunne sende det for tvapparatet ditt inneholder bare det det allerede inneholder. Slik kan man forenklet tenke seg at dyretolken er. Det er dyretolkens hode som skaper ordene og som gjennkjenner bilder. Dyret behøver ikke å «snakke» som et menneske eller ha samme «vokabular» eller se på verden på samme måte som mennesker. Men når det er sagt så kan det oppstå ting dyretolken ikke var klar over at han/hun visste, som f.eks fremmedord (Har selv opplevd flere ganger, for eksempel en katt som fortalte at eieren skulle ha en operasjon i de gastroinventale organene. Jeg hadde aldri hørt utrykket før, men vet nå at det er organer i fordøyelsessystemet og at damen skulle ha en slik operasjon neste uke visste jeg ikke)

    For det femte: jeg er enig med deg i at det finnes mange tullete dyretolker. Slik er det faktisk i alle yrker. Og det er alltid de som blir tatt frem.

    Dersom man går til kvantefysikken kan man se av forsøk at to elementærpartikler som befinner seg langt unna hverandre kan påvirkes av den andre. Jeg skal innrømme at jeg ikke er en forsker selv, men jeg mener å huske at det er når man spalter et foton og man får et partikkel og et antipartikkel som splittes så kan man påvirke det ene på lang avstand og det andre påvirkes også. Dette betyr at fysikken ikke direkte avviser at fjernkommunikasjon kan forekomme.

    Det finnes faktisk seriøse (og useriøse) forskere som forsker på parapsykologi. Nevrologen Michael Persinger ved Laurentian University i Orento for eksempel. Han gjør blant annet tankelesningsforsøk som har resultater som ble offentliggjort i et kjent tidskrift i fjor. Forsøkene hans indikerer at telepati/parapsykologi/fjernfølelse sitter i et område i hjernen som heter Parahippocampus.

    En annen forsker heter Rupert Shaldrake ved university of Cambridge i England. Han har vist flere parapsykologiske fenomener og mener at det er helt naturlig og slett ikke overnaturlig hokus pokus. Hans teori går ut på at ethvert menneske ikke har sin egen bevissthet men at vi alle har tilgang på e stort, felles bevissthesnettverk. Jo mer vi kjenner eller likner noen, jo mer deler vi av denne «skyen».

    Fysikeren Dick Bierman ved University of Amsterdam i Nederland har resultater som indikerer at det går ann å vite en del om fremtiden, ja faktisk til og med at de fleste av oss kan det. Han gjør forsøk med helt normale mennesker som viser dette.

    Dersom du ønsker å lese mer om teorier om hva det kan skyldes kan du lese mitt eksamensforedrag da jeg tok utdannelsen min ved Norges første dyretolkskole: http://www.stallfellen.com/dyretolk/foredrag.pdf

    Dersom du virkelig ER interessert og ikke bare ønsker å disse en gruppe mennesker du ikke liker eller er redd for.

    Tilbake kan jeg bruke litt av din egen teknikk: enkelte eksempler:

    Jeg er enig med deg i at det finnes mange vage samtaler. Det kan være mange grunner til det. Selv har jeg opplevd de, men som regel mer konkrete samtaler som feks:

    En hest skulle ta bøyeprøve dagen etter og jeg ble spurt hva resultatet ville bli. Jeg hadde aldri sett hesten. En bøyeprøve tas av en veterinær der hesten bøyes hardt opp for derreter å måtte løpe straks på et hardt underlag. I beina vurderes da tåledd, kodeledd og kronledd samt knær. De bedømmes på en skala fra 0-5 der 0 er ingen halthet og 5 er at hesten overhode ikke tar vekt på foten. Jeg sa hesten ville få mellom 1 og 2 på venstre frembein og 0 på de andre. Eieren fortalte ikke resultatene til veterinæren. Den fikk 1+ på venstre frem og 0 på alle de andre leddene. Det er ikke slik at hester ofte har akkurat denne sammensttingen.

    Jeg har også i mange tilfeller fått inn konkrete svar på hvilken hvirvel i f.eks nakken som har en låsning som i ettertid har blitt bekreftet av veterinær eller hestebehandler uten å ha vært i kontakt med meg. Dette også over avstand.

    Har også mange tilfeller av f.eks sal eller bitt som ikke passer som er bekreftet av saltipasser etterpå. Og et helt annet eksempel: midd i øret på en katt som forsvant etter at jeg hadde kommunisert med dem.

    Dette er altså bare enkelteksempler og som forskning er det så klart totalt verdiløst. Men det illustrerer at ikke alle dyretolker snakker om hester som ønsker seg rosa grime.

    Jeg har mange ganger tenkt at jeg burde skrevet en slags liste eller forskningsbase over slike tilfeller som blir bekreftet av veterinær (f.eks sett flere dyr med kreft, godartet svulster, cyster på eggstokk mm. ). Men jeg ser det unødvendig da jeg ikke er professor med phd og vet at slike mennesker som deg overhode ikke vil ta det seriøst så hvorfor gidde?

    Et annet poeng som jeg sier til mine kunder er at jeg ikke gidder å ta jobben med å overbevise hver enkelt av dem. Jeg gjør jobben min, men jeg prøver ikke å lete opp spesielle detaljer for å finne noe som gjør at de skal «tro» på meg. De får tro eller ikke, det er opp til dem. Jeg blir betalt for å hjelpe dyrene og det er det jeg gjør. Svært mange dyr endrer totalt adferd etter f.eks å ha dratt til tannlegen etter samtaler eller fått hjelp i forhold til eieren sin (som svært mange samtaler går på, ikke at eieren gjør noe galt, men at eierne selv sliter med ting som da også tærer på dyret)

    Jeg er ikke helt sikker på om du i det hele tatt fortjener et skikkelig, gjennomtenkt svar, men jeg tenker det er verdt et forsøk. Og jeg spør deg: hva er det egentlig du ønsker å oppnå med å skriv et slikt anngripende innlegg? Hvorfor irriterer akkurat du deg over at folk «kaster bort» pengene sine på dyretolker? Jeg er overbevist om at det finnes noe underliggende her…

    Vennlig hilsen Monica Iselin Evang

  • Dere har rett begge to. Tåpelig er et av adjektivene i det norske språket som kan brukes på begge måter. tåpelig – tåpeligere/mer tåpelig – tåpeligst/mest tåpelig. Andre eksempel på adjektiv som kan brukes på begge måter er: lykkelig – lykkeligere/mer lykkelig – lykkeligst/mest lykkelig, doven – dovnere/mer doven – dovnest/mest doven. Noen adjektiver kan ikke brukes på annen måte enn med mer/mest: interessert – mer interessert – mest interessert, oppløftende – mer oppløftende – mest oppløftende, gammeldags – mer gammeldags – mest gammeldags. Så når Gunnar bruker «noe av det mest tåpelige som finnes» har han helt rett, både grammatikalsk og bokstavelig :-)

  • klart vi blir irritert når folk blir åpenlyst svindlet , dette er jo ca like seriøst som og kommunisere med de døde , man utnytter folks godtroenhet for penger .

  • Hehe, forstår din skepsis, og jeg er enig i at man ikke må
    se seg helt blind på det overnaturlige! Selv er jeg skeptisk av natur, noe jeg
    også derfor var når det kom til dyretolk! Men en venninne av meg viste selv
    noen tolker hun hadde hatt på sine dyr og ved å lese dem så ble jeg nysgjerrig
    for her kom det frem personlige ting som virkelig ikke en tilfeldig tolk kan
    gjette seg frem til. Jeg valgte derfor å prøve det på min hund, bare for gøy.
    Igjen dukket det opp personlige ting som ikke tolken kunne vite noe om eller
    som ikke man bare kan gjette seg frem til å satse på at det passer! Så helt
    ærlig så tror jeg enkelte mennesker kan snakke med dyr. Hvordan det foregår har
    jeg ikke peiling på, men jeg tror det er mulig! For øvrig så har du nok de som
    påstår at de kan snakke med både dyr og som har andre overnaturlige krefter som
    ikke har det. Men at noen er i besittelse av unaturlige evner tviler jeg ikke
    på etter selv å ha opplevd uforklarlige ting med tanke på disse tingene, og jeg
    er som sagt i utgangspunktet en skeptiker!

  • Anja

    Spennende artikkel, men det hadde vært fint om du blåste opp Facebook-utsnitta litt, slik at også vi som ikke har Facebook får lese hva som ble skrevet.

  • Dette med dyretolker kan jeg nok være enig i, men så kommer det et sammensurium om dyrs følelser og tanker av artikkelforfatter, som bare viser at han ikke har hatt mye kontakt med dyr.

    Ta for eksempel en hund. Fra den dagen du tar en liten valp inn i ditt hjem, så blir du observert i nesten 24 timer, dag ut og dag inn. Dette gjør valpen for å finne sin rette plass i sitt nye hjem. Hvorfor?

    Og du vil,om du da forstår noe av kroppspråket til den firbente, så vil du finne mye rart. Humor? Ja i bøtter og spann! Snartenkthet for deg? Jøss ja! Og du vil til sluttoppleve at hunden leser deg som en åpen bok, om du lar hunden få være med som en del av familien. Og den er farlig flink!
    Hvordan kan en hund lukte seg frem til kreft? Den er da ikke en maskin, som du vil ha den til å være. Og den vet når du er syk! Svært få er flinkere til å trøste enn en hund!

    Artikkelforfatter bommer også på hund og farger den ser! Din påstand og henvisning, her strides de lærde!

    Så jeg klarer meg meget godt uten denne form for kritisk tenkning, som hele tiden bygger på faktafeil.

    Mulig hunden ikke ser rødt, men den klarer å hente en rød ball som ligger blandet i sammen med andre baller i forskjellige farger. Om den da er opplært til det.

    Kognitiv? Dette kan jo diskuteres.

    Ordet kognitiv kommer fra det latinseke «cognitio» som betyr tanke. «Cognita sum ergo» – «Jeg tenker altså er jeg».

    Kognisjon og kognitiv er begreper som brukes om det å forstå, erkjenne, huske, lære, gjennkalle, oppfatte, vurdere, ha innsikt og om tankeprosesser generelt.

    Så før du begynner på en ny artikkel. Sett deg litt bedre inn emnet!

  • jeg er fullt klar over at hunder ikke ser rødt. men om rødt for en hund utgjør feks en unik grånyanse ulik andre farger, vil dette for hunden være «rød». sånn sett er ikke begrepet rød låve i seg selv en avskrivelse av dyretolker. selv om jeg må innrømme jeg er skeptiker…

  • Kjære deg. I din unge alder, så må du lese mer. Og i din bastante holdning, som gjenspeiler seg i bloggen din, så må du prøve å se litt lenger frem enn nesetippen din.

    I mye av det du skriver så synes jeg å lese , at her er det en stor dødsangst ute å går.

    http://www.forskning.no/artikler/2009/april/216534

  • er du klar over at det er gjort forsøk med bl.a en bordercollie som klarer det du beskriver her? den valgte konsekvent riktig farge på leken, samt forsto forskjell på liten og stor av samme type leke. programmet har gått på national geographic og er overvåket av forskere for å hindre ubevisst påvirkning. en hund trenger ikke kunne se vår farge rød for å assosiere noe med begrepet rød. alt den trenger er å se en sjatttering av grå som skiller seg fra blå for at denne sjatteringen betyr rød for hunden.

  • Formenskeliggjøring av dyr? De fleste som driver med denne typen dyr du beskriver, de kjenner til faren.

  • villemy

    Hvorfor blir du irritert over det? Nei, jeg tror det ligger noe mer bak. Frykt for at noen skal vite hva du tenker eller andre ting du har sett i billige horrorfilmer, tenker jeg.

  • Krabbelars

    Hunder er fargeblinde, det er fakta….dette er vissvass

  • Anders

    «For det første: hva vet du egentlig om dyretolking? Har du selv tatt utdannelsen? Vært på kurs? Forsøkt å kommunisere med noen som ikke er av din egen art? Eller forsøkt slik kommunikasjon med dyr?»

    Det er da fullt mulig å uttale seg om dyretolkning uten at man selv er dyretolk. Jeg vil faktisk si at det er bra at utenforstående leser seg opp på et emne og setter det i et kritisk søkelys. Det gjelder ikke bare for dyretolking og andre alternative retninger, men generelt.
    Jeg sitter for min del igjen med et inntrykk av at blogginnehaveren har satt seg godt inn i tematikken for denne bloggposten. Rett heller skytset mot faktiske feil i teksten, fremfor å insinuere at han har en skjult agenda og for at han er slem som er kritisk til yrket ditt.

    «For det andre: du går i den samme fella som de fleste kritikere mot dyretolking: du går utifra enkelthistorier. Dersom noe skal ha en viss aksept må du ut med hundre-, kanskje tusenvis av eksempler for å ha grunnlag for å svare. De fleste har ikke tilgang på det fordi dyretolker har selvpålagt taushetsplikt av hensyn til dyrenes eiere.»

    Bruken av enkelthistorier i denne bloggposten er helt uproblematisk. Formålet er å eksemplifisere hvordan en dyretolk kan komme med beskjeder fra dyret som fremstår som presise, men som egentlig er vage. Det er ikke behov for tusenvis av eksempler for å illustrere et poeng på denne måten.

    Når det er sagt, er selv ikke tusen dyretolkhistorier nok til å bevise noe som helst. Historiene kan vise at dette er noe man bør se nærmere på, men heller ikke mer. Skal man bevise effekter, må man kunne se en effekt i forsøk under kontrollerte forhold, slik at andre forklaringsmuligheter elimineres. Du skal ha for at du prøver å argumentere ut fra forskning, men problemet er at forskningen ikke holder mål. Det er ikke vanskelig å finne en og annen forsker som støtter noe alternativt, men det hjelper lite når studiene deres ikke er gjort slik forskning skal gjøres, eller ingen andre forskere ikke klarer å gjenskape resultatene deres. Når resultatene ikke kan gjenskapes av andre, er den mest nærliggende forklaringen at resultatet er feil – ikke at det er en sammensvergelse.
    Problemet med en mann som Rupert Shaldrake er nettopp dette: Hans funn støttes ikke av andre som har gjort det samme.

  • Tror jaggu jeg skal bli dyretolk selv ! Hvis folk så desperat må tro bare for å tro, da fortjener de helller ikke noe bedre enn sjarlataner

  • Guest

    Sorry, man trenger ingen utdannelse for å være dyretolk.

  • Sorry, man trenger ingen utdannelse for å være dyretolk. Å blande inn kvantefysikk gjør det om mulig enda mer koko. Men du har rett i en ting, dyrene kommuniserer hele tiden, men ikke på dem måten som Sissel Grana hevder.

  • Jeg syns ikke du i tilstrekkelig grad går i dybden her. Det er mange kategorier av virkelighetsbrister relatert til «dyretolker»:
    1. De som hevder å være dyretolk for å tjene penger på lettlurte mennesker.
    2. De som tror de er dyretolk, og som har lurt seg selv til å tro det.
    3. De som har genuine opplevelser av at dyrene snakker til dem (psykose).
    4. De som tror på hva som helst, også folk som sier de er dyretolker.
    5. De som så sterkt ønsker at det skulle være sant at de slutter å stille kritiske spørsmål.
    6. De som har betalt for tolketjenester eller tolkekurs, og ikke vil innrømme at de ble lurt.
    7. De som har en uttalt hang til magisk tenking (stort sett barn og kvinner).

  • Det ble glemt et viktig punkt i opplistingen i begynnelsen av artikkelen: man må forutsette at hunden (eller katten eller whatever) er villig til å kommunisere personlige detaljer om seg selv om dem rundt seg, til en vilt fremmed. Dette er noe jeg har sagt (telepatisk, naturligvis) til mine to katter gang på gang, at de aldri må gjøre.

  • Du skriver: Og et helt annet eksempel: midd i øret på en katt som forsvant etter at jeg hadde kommunisert med dem.

    Jeg håper katten med øremidd ble funnet igjen, siden den forsvant. Ikke at jeg forstår hvordan dette skal bevise at mennesker kommuniserer telepatisk over avstand med dyr.

    Om du mener at øremidden forsvant, så er du over på fjernhealing, og jeg tror på at du klarer det, like mye som jeg tror på snåsamannen.

  • Jada, man kan kommunisere med dyr, men neppe telepatisk med et dyr man ikke kjenner, og neppe å få konkrete forklaringer om eierens (kaller et kjæledyr mennesket sitt for eier, forresten?) operasjon eller hva slags bygning dyret er i.

  • Du naive menneske… God bedring..

  • Hahaha!

    Men hvordan klarer den å formidle dette til denne såkalte »hundekviskaren»???
    (Ikke si telepatisk bilder, du har brukt opp alle 3 hjelpemidler nå ;) )
    F.eks ett barn som er fargeblind og på en så lav alder att de ikke klarer å fastsette hva denne fargen er i forhold til andre vil ikke klare å formidle dette videre. (Med andre ord: man evner ikke å forklare en farge man ikke vet hva er i forhold til andre) Hvordan skal en hund da klare dette?

    (Nivået vi være det samme for hunden og barnet, forskjellen er at ene er ett menneske og det andre er ett dyr. Forskjellen, i følge dere, er at de kommunisere med mennesker og dermed kan gjøre dette på like linje)

    Tenk deg tanken: At det er mennesker som vet mer rundt deg enn du selv gjør, men faktum er att DU tror det er motsatt. Hva om du en gang faktisk oppfatter dette? Tenk nå.

  • Kilde?

    Du må lete opp referanser vet du, ellers blir det bare vrøvl ;)

  • Karstein Pettersen

    Det hjelper lite å komme med mirakelhistorier når de ikke kan bevises Monica, det blir akkurat det samme som med Svein Magne Pedersen det, han også påstår at han har helbredet hundrevis, nei tusenvis av mennesker, men ikke et eneste bevis for at han faktisk gjorde det.
    Det har blitt bevist gang på gang på gang at dyretolker er bare tøv, og jeg kan gi deg et eksempel her og nå (jeg klarer å dokumentere påstandene jeg kommer med i det minste)
    – I 2007 sendte VG en reportasje om Sissel Grana som «snakket» med norges eldste katt da, nemlig Tom. Det var imponerende å se hvordan hun gang på gang traff for det gjorde hun virkelig, helt til jeg tok et lite søk nettopp på katten Tom og fant ut at VG hadde skrevet en artikkel om katten noen måneder før hvor akkurat de tingene hun nevnte sto. Da ble jeg ikke fullt så imponert lenger.
    Her er lenken til videoen som ble publisert november 2007:
    http://www.vgtv.no/#!/video/12933/her-snakker-hun-med-katten-tom

    Her er lenken til en annen video om den samme katta som ble publisert juli 2007:
    http://www.vgtv.no/#!/video/10321/superkatten-tom-30-elsker-å-bli-støvsugd

    Her snakker vi virkelig om å bli fersket eller hva Monica?
    Hovedregelen blir da når man skal operere som dyre»tolk»: Vær kynisk, ta godt betalt for å virke seriøs og les deg opp på dyret som skal leses i forveien evt bruk metoder som cold reading for å oppnå ønsket effekt. Hadde det ikke vært for at jeg faktisk har samvittighet så hadde jeg garantert vært en av dere i jakten på lette penger.

  • mojopin

    Dyretolker, homeopater, håndoppleggere og andre manipulatorer bruker alle de samme grepene tydeligvis.

  • Quasi

    Det er ganske stor forskjell på å kommunisere med en hund som er i samme rom som deg, med bruk av tale, kroppsspråk (og lukter), og på å telepatisk kommunisere med en hund man aldri har møtt, på svært stor avstand…

  • kingvald

    Tenk på så fæl Balto var i et ENDA tidligere liv, for å bli straffet med å bli noe så simpelt og primitivt som dyretolk!
    Kjell Ingvaldsen

  • kingvald

    Var du til stede under tolkingen? Sikker på at ikke DU ble offer for en kynisk cold reading fra en sleip svindler? Som ved å se på dine reaksjoner på vage hint kunne bli mer og mer spesifik?
    Kjell Ingvaldsen
    PS
    OK, det kan være at tolken ikke var en kynisk, sleip svindler, men en som faktisk trodde på sine påståtte evner, og bare ubevisst brukte cold reading-teknikker.
    ds

  • kingvald

    Har vurdert det, jeg og. Men er dessverre for ærlig.
    Kjell Ingvaldsen

  • yoki

    Jeg forstår godt all skepsis rundt dette, og selvfølgelig er det veldig søkt, men de kommentarene som alltid kommer fra de vitenskapstro og de nøkterne er ofte like teite. Som for eksempel: Dyrene må ha et fullverdig språk og de samme kognitive evner. Det er en veldig begrenset og «innenfor boksen-» tankegang, og i beste fall en respektløs tilnærming. Hvis det skulle være noe som er mulig i retning av kommunikasjon med dyr, og det skulle ikke forundre meg om vi i løpet av f.eks. hundre års tid vil se framgang på det området – så er det på et bevissthetsplan som vi vet veldig lite om pr. i dag. Også vitenskapen er inneforstått med at det finnes flere bevissthetsnivåer eller -områder som vi så vidt er i ferd med å oppdage, og da er det litt barnslig å legge en diskusjon død på den måten, som det gjerne gjøres av de som bare kan forholde seg til dokumenterte fakta.

  • Anette

    OMG

  • hehe, for all del, mulig jeg ble offer for en tolk som ikke kan det hun påsto, men ut i fra opplysningene som kom opp så velger jeg å tro på det! Nei, jeg var ikke til stede så hun kan ikke ha kommet frem til noe som helst på bakgrunn av mine reaksjoner!

  • Parahippocampus er også involvert hos de som lider av schizofreni. ;) Michael Persingers resultater kunne ikke gjenproduseres i uavhengige forsøk. Den fysikken du nevner er helt ute på jordet. Les om det før du uttaler deg så bastant om at det er relatert til telepati og tankeoverføring. Fotoner splittes ikke, og manipuleringen av de elektriske impulsene i hjernen er meget vanskelig å gjøre, ihvertfall på avstand. Det kan gjøres ved implantering av stimulatorer i hjernen, noe som gjøres f.eks. i behandling av epilepsi og parkinsons, men det har ingenting med å lese og tolke tanker og slikt å gjøre. Og jeg tror uansett ikke du vil ønske å gjøre det på en katt. Når det gjelder helseproblemer er det jo som regel en grunn til at man går til veterinær. Man kan se på kroppsspråket, fysiske problemer og hvor opplagt dyret er om det virker sjukt eller ikke. Man kan da gjerne se på hesten om den halter på det ene benet eller ikke. Beskriver eier det til deg så er det jo mye lettere å tippe på resultatet. Man trenger jo ikke å spørre deg på forhånd om hva resultatet skal bli.

  • Kjøtt Kjøttesen

    Ja du Tjomlid.

    «Det er da skeptisisme og kritisk tenking er så viktig, fordi kjernen i skeptisisme er å først og fremst være kritisk til sine egne opplevelser og slutninger. Det handler om å tørre å se at selv om vi ønsker at noe skal være X, så må vi tåle å innse at det kanskje istedenfor er Y.»

    Det stemmer nok det. Men folk har en tilbøyelighet til å tro på teite ting, og til å ta parti.

    Det er ikke du eller andre smarte folk immune for heller, og spesielt hvis noen fremstiller seg selv som ofre så er det lett å gå i fella og bli forledet til å oppleve empati med folk som ikke har noe legitimt eller rasjonelt krav på sympati.

    Som eksempel: https://www.youtube.com/watch?v=Q7tupJRSi7M

    Eller som i tilfellet hvor man er fortvilet over en forsvunnet kjøter og gjerne vil ha forsikring og trøst rundt det.

    Det finnes masse mennesker som faktisk tar det seriøst om katta ikke kommer inn en natt.

    Det er nemlig enkelte følelsesmessige responser vi er programmert til, og som styrer våre tanker på måter som vi ikke nødvendigvis er oss selv bevisste, eller forstår at er feil.

    Så ja. Mennesker er teite, teite, teite dyr som egentlig er strålende fornøyde med å være nettopp det.

    Kanskje kan det faktisk være en pekepinn om at man står i fare for å ta feil, hvis man føler at en mening som man har bygger under en god fellesskaps-følelse med andre. Noe å vurdere.

  • Dyreverner

    Jeg trodde selv overhodet ikke på slikt som dyretolkning, og vet ikke om jeg enda gjør det. Selv har jeg imidlertid erfart at en tolk mente den bortkomne katten min fant sted i et GRØNT uthus (og ikke en rød låve!) og det uten at vedkommende kommunikatør i det hele tatt har vært i nærheten av mitt bosted. Ingen annen informasjon kom opp i samtalen, det var derfor ikke gitt endeløse antall beskrivelser i hytt og pine hvorpå en tilfeldigvis stemte. Og riktig nok, katten kom fram fra naboens grønne uthus. I tillegg har en annen tolk forklart at hesten min godt liker at den blir leid på tur. Dette var endel av en sides nedskrevet informasjon, hvor hestens personlighet ellers ble beskrevet (som også viste seg å stemme, ikke vagt, men spesifikt). Siden hester ofte blir brukt til ridning eller kjøring så er det forholdsvis uvanlig å leie hesten på tur, men siden min hest liker å bli leid så er dette noe jeg har gjort forholdsvis mye. Hvordan tolken kunne vite dette, anes ikke. I møtet mellom tolken og hesten, sto hesten stille og spiste i en hel halvtime. Lite kunne derfor anes om hestens personlighet eller atferdsmessige mønster. Jeg er fortsatt ikke «overbevist» men heller ikke «overbevist» om at vitenskapen har forklart oss alt vi tror vi vet om verden enda. Vi ser fortsatt at vitenskapen sliter innenfor flere felt, som f.eks det medisinske med årsaks-og virkningforklaringer. Det er fortsatt flere som unnlater å se sammenhengen mellom det psykiske og det fysiske mennesket, for eksempel. Hva hvis dyretolkning er mulig, igjennom fullstendige logiske vitenskapelige forklaringer som vi enda har til gode å forstå? Det er også et poeng at dyretolkene er med på å gjøre verden til et bedre sted å være for mange dyr, idet man anerkjenner dyrs fysiske følelser, men også i mange tilfeller tilstedeværelsen av en psykisk helse som man tidligere har bare tilskrevet mennesker. Det betyr at dyr også har følelser av savn, stress, velvære og at de har behov for oppmerksomhet, aktivitet, et tilpasset naturlig miljø og samvær med andre. Dette er momenter jeg mener dyretolkene er med på å fremme viktigheten av, så kanskje har de en viktig misjon som til syvende og sist fører til en bedret dyrevelferd.

  • ThinkBio

    Forstår ikke helt relevansen, du. Det mistenker jeg at ikke du gjør heller.

  • kingvald

    Hvordan ble tolkingen formidlet til deg? Muntlig? Du og tolken ansikt til ansikt? Mange muligheter for cold reading i formidlingssituasjonen, da!
    La en dyretolk, under kontrollerte forhold, uten eieren tilstede, foretar en tolkning, som skrives ned. Hvis denne tolkningen inneholder en konkret, kontrollerbar, opplysning, som tolken umulig kunne ha tilgang til annet enn fra å tolke dyret, da snakker vi om noe verdt å undersøke. Dessverre har alle tilfeller jeg er kjent med det til felles at det alltid finnes mye mer rasjonelle alternative forklaringsmodeller.
    Eksempler:
    Cold reading av eier.
    Etter-tilpasning av opplysningene (bortvalg av opplysninger som ikke passet, vid tolkning av opplysninger for å få dem til å passe, osv osv).
    Hot reading (tolken har undersøkt på forhånd).
    Og sånn kan vi fortsette…..
    Kan du utelukke det i ditt tilfelle, stinemoor?
    Kjell Ingvaldsen
    PS
    Som jeg antydet i forrige innlegg: Det er ikke alltid tolkene selv skjønner at de bruker slike teknikker.
    ds

  • Kjøtt Kjøttesen

    Dette er et godt poeng, som forklarer hvorfor jeg ikke klarer å stappe en hel melon oppi rumpa.

    Jeg er rett og slett DÅRLIG på å stappe meloner opp i rumpa.

    Men et sted der ute, i den store vide verden, finnes Melon-Stappe-Opp-I-Rumpa-mannen, som former et tankemessig bånd med melonen og kommuniserer den opp i rumpa.

    *SCHWUP!*

    Hva jeg egentlig ser for meg at folk skal med meloner oppi rumpa, vet jeg ikke helt, men det kan sikkert være ålreit i enkelte anledninger.

  • ThinkBio

    Alle pattedyrs hjerner bygger på nøyaktig samme prinsipper. Det som skiller oss, er kompleksiteten av de høyere kognitive evnene. Sjimpanser og mennesker innehar en ganske så høy kompleksitet, og er i stand til å reflektere på en annen måte enn for eksempel rotter eller katter. Selv om grunnfundamentet er ganske så likt, vil hva man bearbeider det til differere betydelig. «Flauhet» er jo for eksempel muligens et primitivt instinkt med en hensikt, der det å dumme seg ut foran en gruppe mennesker signaliserer svakhet. Dette vil nødvendigvis gi en negativ følelse hos ethvert dyr. Forskjellen ligger i hvor komplekst vi bearbeider hendelser og følelser.

    EKsempelvis, en hund vil ikke kunne reflektere over hvorvidt noe den bjeffet til en annen hund her om dagen egentlig kunne tolkes på en annen måte, og plutselig bli flau over denne alternative tolkningsmåten. Den VIL derimot kunne føle nederlag dersom den portretterer svakhet ovenfor denne samme hunden, men jeg mistenker da aller helst i nåtid, og med de litt mer primitive og åpenbare hendelsene.

    Alle dyr har selvfølgelig følelser. I særdeleshet pattedyr, og aller mest flokkdyr, har ganske så komplekse måter å føle og kommunisere på. Dette er opphavet til våre tanker og følelser. Forskjellen, som sagt, ligger i bearbeidingsmetoden. Ingen andre dyr har en så kompleks bearbeidingsmetode av informasjon som oss. Ingen klarer å reflektere som oss. Ingen er så bevisste som oss. Det vil ikke dermed si at de ikke er bevisste på et annet men litt mer primitivt nivå, eller at de ikke føler. Men det blir litt for dumt for meg dersom man skal likestille det fullstendig. Likt er det altså ikke.

    Det er en grunn til at vel 20% av vårt energikonsumgår til hjernen. Det er en god grunn til at vi har ENORME hoder som kompliserer fødsel. Dersom vi hadde kommet oss unna med små kattehoder, og samtidig kunnet inneha de samme komplekse egenskapene, så hadde vi gjort det. Resultatet av våre enorme hoder med all dets tilhørende kompleksitet og enorme energikonsum, er at vi er andre dyr overlegne når det gjelder kognitive ferdigheter, enten det gjelder bevissthetsnivå eller bearbeiding av følelser. Det skulle virkelig bare mangle. Det er det éneste vi har å gå på. Vi har ikke kattens dødskule egenskaper når det gjelder balanse og fysikk, men vi har våre egne egenskaper. Likeså har ikke katten våre egenskaper. Ingen dyr er superdyr.

  • Leste ikke hele innlegget,men jeg vet at ingen hund ( dyr) forstár menneskenes sprák.Disse «dyretolkene» er en stor vits.At man kan ha en dialog med et dyr er en helt annen sak.Det har med forstáelse av dyr,opptreden og gjőre.

  • Må da være forskjell på å føre en full samtale med dyr (tullball) og på å forstå hva dyret mener når det «sier» noe. Når man har levd sammen med f.eks. en katt en stund så lærer man seg mening av forskjellige lyder etterhvert (synd man ikke kan lage et apparat som kan tolke :-)

  • Ole_M_Heli

    Det er lov til å lure folk trill rundt i dag, og ta penger for det. Svindel og bedrag. Samme med kvakksalvere.

  • En bekjent av meg dro på bokettersyn i Spåkone bransjen for noen år siden, dagen før avreise sa jeg at den turen var bortkastet, vedkommende lurte på hvoretter jeg svarte at disse SÅ jo at de var på vei. Dagen etter rundt lunchtider fikk jeg følgende sms – «ingenting som tyder på at de så at vi kom»…

  • For de som ikke har sett denne reportasjen til svenske Ekspressen som lånte en hund og tok en runde til noen av sveriges mest kjente… http://www.expressen.se/tv/nyheter/inrikes/se-hundpratarnas-bluff-bli-avslojad/

  • Jeg ville seriøst vurdert en psykiater om jeg var deg. Og nei, det er ikke mobbing, det er tvert imot oppriktig empati for noen som har en alvorlig lidelse.

  • Du begir deg ut på emner det også er forsket på over mange år, og jeg mener du er på meget tynn is.

    For eksempel en kanin mor som merker at barna hennes blir drept, og disse testene er tatt over meget lange avstander. Kan du forklare det?

    Etter å ha lest det meste av det du skriver, så synes jeg å se en iboende frykt hos deg for det ukjente. Hva er du redd? Kanskje en ide å skrive om redsel?

    Kan du forklare hunders egenskaper med å hente røde ting, når det ligger fler av samme type ved siden av hverandre. Nei, jeg tror ikke ar du kan det.

    Og heller ikke kan du forklare om det er dimensjoner vi ikke ser! Dette forskes det også på vet du.

    http://www.filosofi.no/metafysikk.html

  • At nordlendinger er en egen rase var nytt for meg…

  • Det som skjedde var at tolken fikk tilsendt et bilde av hunden min, hvorpå jeg også skulle sende inn spørsmål om det jeg lurte på!

    Da ville jeg først og fremst at hunden min skulle snakke i fri tale, hvor han
    da kunne si det han måtte ha lyst til å si. (jada, høres helt forferdelig dumt
    ut) Videre stilte jeg spørsmål om hvordan han hadde det, hvordan han likte å
    bli trent, hvem jeg var for han, hvem samboeren min (ei veninne av meg) var for han etc. ( dette er bare noe av det som ble spurt)

    At hun kunne ha rørt sammen en historie som generelt kan passe til hvem som
    helst er ikke utenkelig, men underveis i samtalen dukket det opp personlige
    ting ang følelser og familiære ting som ikke hvem som helst bare kan gjette seg
    frem til, dette er også informasjon som ikke ligger ute noe sted for folk å se!
    Så jeg tror på ingen måte at det har blitt brukt såkalt cold reading som du
    sikter til!

  • Kjøtt Kjøttesen

    Du må lære deg å konfrontere kjøteren. :P

    (dette er forøvrig ‘active submission’).

  • villemy

    Blir hysterisk morsomt i ren Sheldon-stil når jeg forteller at jeg har papirer på at jeg ikke er gal ;)

  • Kjøtt Kjøttesen

    Takk for inspirasjon til å sjekke opp «Sheldon» på youtube.

  • Lyspera

    Dokumenterte fakta er det eneste man har å forholde seg til som fakta!

  • Nå vet jeg ikke helt sikkert hva jeg skal tenke med det du skriver, men hva har P-sprøyter og løpetid med hva bikkja mi sier til meg.
    Forteller du mora de hver gang du har løpetid?

  • Joralf Farnirsdottir

    Jeg synes nå man ikke skal være kritisk. Det er mye bedre hvis alle sammen bare sluttet å være så kritiske hele tiden, for vi må ALDRI glemme at det er mye mellom himmel og jord. Tro meg, jeg har vært både mellom og over, og det er mye rart å se der ute.

    At hunder kan prate med hjernen sin synes jeg høres helt normalt ut. Det eneste vrøvlet her er fra de som prøver å påstå noe annet. Hvorfor ellers skulle det eksistert dyretolker? Tror du de bare later som? Latterlig! Det er jo et helt yrke i seg selv! Jeg nekter å tro at et helt yrke kan være basert på tull.

    Lev og lær folkens. Men viktigst av alt; lær er bær!

  • epsilon66

    En gang for mange år siden møtte jeg en vallak som sa at Kennedy ble skutt av CIA. Bør jeg ta hesten for god fisk?

  • Åh himmel, stakkars hund. Hehe, men synes det var ganske bra disiplinærhandling fra eieren da.

  • Ingen har lagt noe som helst dødt. Hvis noen kan bevise at de kan kommunisere med dyr telepatisk (bevist her i vitenskapelig forstand), ville enhver vitenskapsmann si at dette er fakta. Siden alt så langt tyder på at dette ikke er tilfelle, er det liten vits i å ha den samme diskusjonen om og om igjen, full av anekdotiske bevis og confirmation bias.

    Her, som så ofte, passer vel Feynmans gullkorn: «Det er greit å ha et åpent sinn, men ikke så åpen at hjernen faller ut».

  • sjekk programomtalene på nat geo. du klarer helt sikkert å finne den selv, du som er så flink til å opptre nedlatende;-)

  • hmm. du FIKK med deg at jeg ikke tror på hundetolker, eller? jeg tilbakebeviste kun at hunden ikke kan assosiere i farger.

  • Oyvind_Hansen

    Lost in translation!

  • Sus_Scrofa

    Du sa du skjønte “alt” bikkja tenkte, og at det var tur og mat. Så, du antyder at det finnes i hvert fall én ting du ikke klarer å tolke? Jeg vil ha tilbake penga mine!

  • Sus_Scrofa

    Gary Larson og katta på gulvet med “Jeg vet ikke en dritt”-tankebobla, anyone?

    Larson har et dyretolkekurs for viderekomne også:
    http://i11.photobucket.com/albums/a178/belmarduk/setter2.jpg

  • kingvald

    stinemoor, først en liten begrepsforklaring:

    Hot reading:

    Mediet, eller i denne sammenheng; tolken har samlet/fått tilgang til informasjon på forhånd, som brukes i «tolkningene».

    Cold reading:

    Mediet, eller i denne sammenheng; tolken kommer med vag, generell, informasjon, og presiserer den mer og mer på grunnlag av mottakerens reaksjon.

    I det tilfellet du forteller om, så skriver du, sitat: «men underveis i samtalen dukket det opp personlige ting ang følelser og familiære ting som ikke hvem som helst bare kan gjette seg frem til,» sitat slutt. Det var altså en SAMTALE mellom deg og tolken. En samtale med rom for at tolken kunne komme med vage hentydninger, og så presisere det mer og mer på bakgrunn av dine reaksjoner. Presisere det helt til du ubevisst hadde hjulpet henne til å finne de helt konkrete, presise personlige opplysningene.
    Altså en typisk cold reading-situasjon.
    Nå skal det påpekes at en del som driver med slike opplegg, medier, dyretolker og lignende, ikke selv er klar over at de bruker disse teknikkene. De tror faktisk de har disse evnene, men at evnene arter seg som vage bilder de må «bearbeide» for å konkretisere. Og ikke skjønner at de vage bildene, som like gjerne kan være gjettninger, blir konkretisert gjennom deres tolkning av mottakerens reaksjon, og ikke i form av en overnaturlig evne.
    Kjell Ingvaldsen

  • Jeg har ikke hatt noe annet kontakt med tolken utenom at jeg har sendt en mail om at jeg vil ha tolk
    på hunden min. Jeg får da beskjed om å sende et bilde av hunden min, samt
    spørsmål jeg vil stille til hunden min.

    Når jeg skriver underveis i samtalen så sikter jeg til samtalen mellom tolk og
    hund.

    Altså når hun har foretatt samtalen, så sender hun tilbake denne skriftlig til
    meg, hvorpå jeg da kan lese blant annet personlige familiære ting samt følelser
    som hun på ingen måte kan finne ut av gjennom cold eller hot reading, ei heller
    gjennom andre steder da dette som sagt ikke er noe som ligger åpent for folk å
    se. Om hun da har klart å gjette seg frem til dette på bakgrunn av bildet av
    hunden min, så må jeg uansett si at hun har en form for evne for da er hun
    jammen meg en flink menneskekjenner!;P

  • kingvald

    For å få klargjort litt, foregikk det omtrent sånn?

    Pr e-post kontaktet du tolken, som ellers er ukjent for deg, og som deg bekjent ikke har felles bekjente med deg, og ba om en tolkning. Hun ba deg så om å sende henne bilde av bikkja, og konkrete spørmål du ville stille (E-post det og?). Du sendte henne det hun ba om. Deretter sendte hun deg en utskrift av «samtalen» med bikkja, som inneholdt klare, konkrete, unike, personlige opplysninger.

    Er dette en korekt gjenngivelse av hendelseforløpet?

    Da har jeg noen tilleggspørsmål:

    Skjedde all kommunikasjon mellom dere (deg og tolken) pr e-post, eller brukte dere noen andre kommunikasjonsmidler? Hvor mange kommunikasjoner gikk fram og tilbake? Kun 4, to hver vei; forespørsel, ønske om utfyllende opplysninger, oversendelse av disse, retur av tolkningsresultatet, eller var det flere? Hvor lang tid var det mellom de forskjellige kommunikasjonene?
    Svar på disse vil kunne hjelpe til med å bedømme om dette er et tilfelle som indikerer at det kan være noe reelt i dyretolking, eller om det er noen som har lurt deg (og kanskje også seg selv).
    Jeg har også enda et spørsmål: Hva heter bikkja di, og er det en hann eller ei tispe? Jeg liker ikke å omtale et navnebærende levende vesen som en «den». Da er det bedre å bruke navn, eller i det minste han eller hun.
    Håper du kan svare på dette, kanskje de viser seg at vi her har et tilfelle som indikerer at det er noe reelt i dyretolkning. Kanskje det kan føre til at Gunnar (hvis blogg vi kommenterer) også på dette feltet finner å ha grunnlag for å endre oppfatning? Meg og for den saks skyld!
    Kjell Ingvaldsen

  • AtlasRedux

    Logg av internett.
    Aldri, aldri snakk her igjen. Og slutt med svindelen din, du burde skamme deg.

  • Litt som med Engle-skolen til Märtha :-)

  • Termokopp

    Vel.. det finnes jo en rekke yrker som rett og slett er basert på at folk tror på noe, uten noen som helst beviselig effekt. Man skal ikke glemme effekten en tro på en virkning kan ha. Det er bevist at placeboeffekten er reell, det er imidlertid IKKE bevist at healing fungerer.

  • ThinkBio

    Du sitter da vitterlig her og uttaler deg om forskning og TUNG TEORETISK FYSIKK uten at du har noen bakgrunn innenfor dette overhodet.

    Blir det ikke da litt hyklersk å kritisere Tjomlid for å uttale seg om dyretolkning bare fordi han ikke har tatt dyretolkutdannelse?

    Det er *ikke* vanskelig å finne en forsker som mener både det ene og det andre. Det at noen har opparbeidet seg en slik «tittel» er ingen kvalitetssikring for arbeidet deres. Det finnes mange forskere som utøver høyst uvitenskapelig arbeid som går i direkte strid med den vitenskapelige metodikk, og viser til ubrukelige og ureplikerbare resultater. Bare det at du sier at enkelte har klart å «Lokalisere» denne evnen til parahippocampus gjør at jeg vrenges innvendig.

    Det er foreløpig ingenting som tyder på at noen noen sinne har klart å oppfatte «signaler» fra andres hjerne. Det at du sammenlikner det med satelitter og TV er for meg bare forbausende. Dersom det var slik at enkelte var i stand til å tolke signaler fra andres hjerner, ville dette vært svært enkelt å bekrefte vitenskapelig. Likevel finnes det ikke et fnugg av evidens. Dersom det var tilfellet, ville noen fått nobelsprisen i fysikk og medisin. Det ville infisert pensumbøkene våre. Det ville vært kjent og anerkjent.

    Dette er derimot ikke tilfellet. Og at du drar noen irrelevante fysiske konsepter du ikke innehar bakgrunnen for å forstå et kvekk av, forandrer ikke det. «Fordi spalte foton og så energi og så påvirke andre, derfor telepati», spar meg.

  • ThinkBio

    «For eksempel en kanin mor som merker at barna hennes blir drept, og disse testene er tatt over meget lange avstander. Kan du forklare det?»

    Du refererer til et forsøk uten å vise til forsøket, eller vise til at forsøket er konsekvent, altså replikert.

    Jeg vil se forsøket, og jeg vil se det replikert. Først da kan jeg forklare.

    «Etter å ha lest det meste av det du skriver, så synes jeg å se en iboende frykt hos deg for det ukjente. Hva er du redd? Kanskje en ide å skrive om redsel?»

    Dette er standardgreier jeg ser fra alle som tror på det uforklarlige. Hva i allverden skulle vi vært redde for? Redd for hva? Jeg forstår ikke.

    «Kan du forklare hunders egenskaper med å hente røde ting, når det ligger fler av samme type ved siden av hverandre. Nei, jeg tror ikke ar du kan det.»

    Jo… Røde ting blir ikke usynlige for hunden. De skilles fra andre farger, selv om hunden ikke oppfatter det røde spekteret i seg selv.

    «Og heller ikke kan du forklare om det er dimensjoner vi ikke ser! Dette forskes det også på vet du.»

    At du bruker høyst teoretiske og ubeviselige fysiske konsepter du *IKKE* er i stand til å forstå et kvekk av styrker ikke holdepunktene dine. Alle altier er kjempeglade i å misforstå og tolke kvantefysikk til det ugjenkjennelige. Fysikere gremmes virkelig. De gjør det.

  • Hvordan bjeffer hunden «rød» da? Sånn telepatisk, mener jeg …

  • Hvis du legger inn ordet «telepatisk» i dette resonnementet, Østerud, blir det like greit, synes du?

  • jeg er veldig åpen for det alternative , og har ikke noe i mot tanken at ting som teleksene og telepati skal finnes , men per i dag så kan vi slå fast 100% at det ikke gjøres

    hvis du kan bevise det så betaler Pen And Teller deg en mill $ , til nå har ingen av disse som kommuniserer med døde / dyr / OL stilt opp , har vært flere som har sagt at de lett kunne gjort det , men push to show så stiller de ikke .

    hadde nå bare alle disse leserne jobbet for good will og takk så greit la de holde på , men når mange strekker ut klørne sine og skal ha .

  • paddedoe

    ‘Push to shove’ i.e. trykke til spaden. Men enig forøvrig.

  • Ett godt underpunkt til punkt 6: «Telepati må være et reellt fenomen og både dyrene og dyretolkene må kunne utføre telepati.» må vel være det pussige at svært få mennesker har disse telepatiske evnene (dyretolkene), men absolutt alle dyr har disse fantastiske evnene….

  • Bjørn T.

    Å rette skrivefeil er litt barnslig, men i dette tilfellet er ironien for stor… Latinen min er litt rusten, men så vidt jeg vet betyr cognita å lære, eller mer presist læring. Cogita er å tenke/tenking, evt tro. Skal du over på jeg- form, må du skifte ending også, så ‘jeg tenker’ er cogito. Vanligvis en uproblematisk feil å gjøre, men siden det handlet om å vite hva en snakker om, og spesielt siden du selv sa noe sånn som ‘læring altså eksistens’, måtte det nesten påpekes…

  • Ingrid

    Hvis hun faktisk tror at disse folkene telepatisk kunne oppfatte hundens drømmer på distanse så burde hun jo også være i stand til å se at dette er en fullstendig ubrukelig evne…

  • Må lære meg hundsk…….

  • Hæ? Har de begynt å blande hest i fisken også nå? Gir de seg aldri?

    Vent, dette var visst noe annet. :)

  • Ikke direkte fargeblinde, men de ser et sterkt redusert fargespekter (nix rød). Men mennesker er også begrenset i forhold til en god del dyr på jorden som har langt flere sensorer i øyet for å oppfatte et enda rikere fargespekter…

  • Villemy: Du MÅ tåle å bli angrepet heletiden. Telenor, Canal Digital, Posten og alle virksomheter er stadig utsatt for kritikk og angrep. Er din virksomhet unntatt kritikk? Særlig når de aller fleste oppegående mennesker mistenker deg for svindel.

  • En virksomhet må bevise gang på gang at deres produkter virker. Hvis telenor setter opp en ny basestasjon så må de bevise at den fungerer. Ellers kan de ikke ta seg betalt for driften av den. Du angriper samtidig andre «dyretolkere» og sier at du er seriøs, men ikke dem. Ville du stillt opp til test?

  • Øyvind W.

    Så det forelå hele tiden en mulighet for at hunden *drømte* at den lå på en låve? Elsker at disse «klarsynte» aldri gir noen slike ting på forhånd, det er alltid først etterpå at de ramser opp alle mulige unnskyldninger. Kunne de ikke bare sagt at, «hunden forteller oss at den er på en rød låve, men det kan hende dette feks. bare er noe den drømmer»?

    Skjønner uansett ikke vitsen med «dyretolker» i første omgang når de er så lite treffsikre som de er. De har aldri rett oftere enn ren gjetning skulle tilsi. Cold og hot reading, hele greia.

  • Øyvind W.

    Ja, for all del, om du ikke har saklige argumenter er det fint å ty til personangrep :) .

  • Øyvind W.

    «»For det andre: du går i den samme fella som de fleste kritikere mot dyretolking: du går utifra enkelthistorier.»»
    Det er hvordan enkelteksemplene blir gått etter i sømmene som er det viktige her ;) . For eksempel når vi vet at «dyretolkene» stort sett tar feil eller bruker cold/hot reading.

  • Øyvind W.

    «»For eksempel en kanin mor som merker at barna hennes blir drept, og
    disse testene er tatt over meget lange avstander. Kan du forklare det?»»
    Ja — testene er gjort på en dårlig måte. Neste spørsmål?

  • Øyvind W.

    Men for å gi et mer utfyllende svar: jeg husker et forsøk der en hjemmeværende mor hevdet at hunden «sanset» når eier var på vei hjem og så satte seg i vinduet, selv om det skjedde til forskjellige tidspunkt. Så noen kom på hjemmebesøk, og påpekte at hunden gikk bort til vinduet mange ganger, hele dagen. Vet ikke hvordan menneskene som gjorde dette forsøket gikk fram, eller hvordan de kunne se på en kanin at den visste at ungene ble drept, men synes dette høres veldig søkt ut.

    Ser du, det var én naturlig forklaring, og det tok meg… 5 sekunder..

    «»Kan du forklare hunders egenskaper med å hente røde ting, når det
    ligger fler av samme type ved siden av hverandre. Nei, jeg tror ikke ar
    du kan det.»»

    Hva mener du egentlig her? Hunder ser forskjell på farger, og kan godt også ha «favorittleker» som de kjenner igjen på utseende, lukt, osv. Hva så?

  • Øyvind W.

    Hvor vil du hen?

  • LiViro

    Det morosame er jo at det faktisk er *mer* sannsynlig at dette har noe for seg enn å tro på en gud – i og med at vi vet at dyrene i det minste eksisterer :-)

  • Amund Hovde

    http://www.sigra.no/behandlinger/dyr/dyretolk/samtaler/

    Samtale med ditt dyr

    Bestill time ved å trykke på Timebestillingsskjemaet her eller ring 40 84 17 84.

    Telefonkonsultasjon med dyretolk Sissel Grana:

    Når du bestiller time avtaler vi dag og tid for konsultasjonen. Når timen skal begynne ringer Sissel til deg, slik at hun vet hva hun skal snakke med dyret om. Vi legger på, og Sissel starter samtalen med dyret ditt. Etter ca 15 min. ringer du til Sissel for å få vite hva dyret har fortalt. Resten av samtalen med dyret foregår mens du er på telefon. Du kan stille spørsmål til dyret ditt eller be Sissel fortelle dyret noe. Samtalen varer i ca. 50 min, og du får tilsendt dyretolkens notater etterpå.

    SEEMS LEGIT

  • Øyvind W.

    Hvor vil du hen?

  • Øyvind W.

    De finner på mye rart, det skal de ha :)

  • tulling

    Er vel faktisk Cognito ergo sum, som er riktig. Husker jeg exphil riktig….

  • Bjørn T.

    Et 5 sekunders google-søk kunne spart deg for å ta feil i offentlighet i alle fall. Jeg går ut i fra at vi snakker om Descartes’ «jeg tenker altså er jeg», og da er det «Cogito ergo sum», ingen n. Jeg lot det passere i forrige omgang at Roger ikke hadde fått ordrekkefølgen riktig en gang, siden det tross alt er verre å ikke en gang ha riktige ord…

  • Margaret

    Men det finnes en del dyrtolk samtaler som stemmer overraskende bra, uten at de som tolker hadde noen fortutsettninger til å vite noe om dyret. Hvordan forklarer man de da? ;)

  • Har du sett Derren Brown spille synsk? Eller sett Penn & Teller lese folks tanker? Sjekk det ut på YouTube. Dette er skeptikere som bruker cold reading og andre teknikker for å gi inntrykk av at de kan si høyst private ting om folk, ting de aldri kunne visst om de ikke kunne lese tanker. Men de innrømmer at det er triks, og de er ekstremt dyktige.

    Hvis du virkelig mener at det DU ikke forstår er bevis for noe overnaturlig, så har du ekstremt høye tanker om deg selv. Jeg forstår ikke hvordan de gjør det, men jeg er ydmyk nok til å innse at det at JEG ikke forstår noe ikke betyr at det ikke finnes en naturlig forklaring.

    I tillegg kommer selvsagt det lille poenget med at slike dyretolksamtaler som «stemmer overraskende bra» aldri er dokumentert. De gangene det har vært et kamerateam til stede har dyretolkene alltid gjort seg selv til latter, jf den svenske dokumentaren.

  • Anonym

    Jeg har aldri hatt tro på sånne ting, men jeg har blitt litt usikker i min overbevisning. Som siste utvei i et problem med min hest, tenkte jeg shit heller, kan vel bare prøve, skader jo ikke. Og det var SKUMMELT!!! Hun kom med ting som INGEN kan google eller finne noen plass da dette er ting jeg personlig sliter med som rytter. Personen kan heller ikke google eller sjekke opp hesten min da jeg har kun hatt den noen få mnd og ikke postet noen plass om noen ting annet enn hvor fin og snill den er. Damen klarte ned til detalj å finne plasser på hesten som en behandler samme dag behandlet og fant. Og da mener jeg ned til den minste detalj hvor hesten hadde vondt. Hvordan kunne hun vite dette? Og hvordan kunne hun finne ut hva jeg sliter med? Er fortsatt litt skeptisk og sliter med å tro det, men har jo egentlig fått «bevis» i fanget for dette er ting som ikke er mulig å finne ut av ved mindre man leser tankene mine… Så forklar den som vil.

  • Trine

    Tenkte jeg skulle sitere deg selv ettersom du mener å være et kritisk tenkende vesen: Det er da skeptisisme og kritisk tenking er så viktig, fordi kjernen i
    skeptisisme er å først og fremst være kritisk til sine egne opplevelser
    og slutninger. Det handler om å tørre å se at selv om vi ønsker at noe
    skal være X, så må vi tåle å innse at det kanskje istedenfor er Y. Det
    kan være vondt, men det er nødvendig. Selv om X gir så mye mening og får
    alle brikker til å falle på plass – hvertfall om man ser bort fra noen
    av bitene og filer kantene litt på noen andre – så er det likevel ikke
    nødvendigvis slik verden fungerer. Det handler om å være ærlig overfor
    seg selv og overfor andre. Snu din egen mening inn i dette avsnittet. Du er like enveiskjørt som de treskallene (som du så fint beskriver dem) du sikter til. Jeg tror ikke alle dyretolker er like flinke eller seriøse, men jeg har vært hos ei selv og opplevd at verden min ble veldig forvirrende. Jeg gikk inn med tanken om at jeg uten problem ville være i stand til å «ta» henne dersom hun bløffet. Jeg må innrømme at jeg var et stort spørsmålstegn da jeg gikk derfra igjen. her var det ingen generelle uttalelser, men direkte påstander om hundens omgivelser og dyr i vår umiddelbare nærhet som hunden ønsket mer omgang med. For eksempel. Bare mitt synspunkt. Jeg er med på et eksperiment jeg med mine hunder hos en dyretolk så kan du få bli med;)

  • Kan du beskrive dette eksperimentet og fortelle hvordan det er blindet/kontrollert for å sikre et korrekt resultat?

  • Latterlig

    En bekjent av meg har «studert» for å bli dyretolk, brukt masse penger på det og tror at hun kan kommunisere med dlde og med dyr.
    Jeg bad henne spørre hunden vår hvilket farge huset vårt hadde (da vi bor langt unna, hadde hun ikke vært der ennå og visste ingenting om fargen)
    Men neiiii altså det kostet så mye energi, og ikke i dag.
    Men hun kommuniserer da altså i bilder, ikke språk. Men hvordan en hund som ser farger annerledes enn oss skal kunne formidle husfargen….
    Hun har også «hjulpet» meg med å finne ting jeg leitet etter. Siden hun jo er litt synsk og har kontakt til de døde.
    Tingen jeg leitet etter fant jeg et helt annet sted enn hun «så» den.

    Men hun tror, hun vil tro, hun takler ikke livet hvis hun ikke kan snakke med sine døde slektninger osv.

  • A

    http://www.youtube.com/watch?v=UTClD8VS-Kw – teorier og utprøvning på telepati.

  • Pingback: Vær Voksen-plakaten | SAKSYNT()

  • Pingback: Pressens paranormale skammekrok | SAKSYNT()

  • Pingback: PPS: Multi-bloggdasking gir overfylt skammekrok | SAKSYNT()

  • Mette

    Jeg har selv hatt erfaring blant annet en savnet kanin jeg hadde. Er 13 år nå, og for 2 år siden, greidde ene kaninen til søstra mi å rømme. Vi lette og lette uten hell. Til slutt kontaktet vi en dyretolker, og etter 10 minutter fikk vi svar fra henne. Dyretolken hadde snakket med kaninen, spurt henne hvor hun var, og om noen rovdyr hadde sett eller tatt henne. Kaninen hadde raskt svart tilbake at hun lå under ett bygg, og hadde gravd seg litt ned, for å søke ly, og at hun var veldig sulten. Dyretolken hadde da sagt til kaninen at hun måtte gå hjem igjen, og møte oss i hagen. Jeg og søstra mi gikk ut på plenen, og ca 10 minutter etterpå kom kaninen hoppende bortover mot oss! Jeg tror faktisk på dyretolk etter dette!

  • Live Fløde

    Jeg tror verken på dyretolker eller telepati, men jeg tror du har misforstått hva telepati er. Det blir vanskelig å snakke mot et begrep dersom man ikke vet hva det er. Dersom det hadde eksistert, ville det selvfølgelig ikke ha skjedd på et språk med vokaler, begreper og bokstaver. Det ville ha vært bilder og følelser og andre abstrakte ting. Du trenger ikke bokstaver og ord for å formidle ting, det er helt unødvendig. Jeg kan fint snakke med min katt for eksempel, uten å bruke sånt. Hvis hun er sulten sier hun «mjau mjau mjau» og går bort til skåla. Hvis hun vil ut går hun til utgangsdøra. Ikke noe overnaturlig over det. Hadde vi kommunisert telepatisk, ville jeg antakeligvis ha fått en ide om at «nå tror jeg pus vil ut», eller «oj, pus er i fare!»

    Det er viktig å være skeptisk, men det er også viktig å vite hva man argumenterer imot.

  • Live Fløde

    Jeg tror alle barn har det òg. Fordi de har åpne sanser osv. (Altså ikke jeg tror som i jeg tror, men jeg tror det er det de som tror det tror)

  • Live Fløde

    For ikke å snakke om at vi mennesker er mye mer primitive enn mange tror. Mange følelser folk liker å innbille seg at gjør oss spesielle, er bare primitive instinkter som alle dyr har.

    Og hvorfor tror man at dyr ikke har språk dersom mennesker ikke har oppdaget språket? Elefanter kommuniserer så lavt at menneskeøret ikke kan høre det, og dette har vi nettopp oppdaget. Hvordan kan vi da vite om dette språket er avansert eller ikke? Blekkspruter kommuniserer muligens gjennom farger. Hva vet vi om kompleksiteten i dette språket?

  • Varm_kaffe

    Ingenting av det du skriver her støtter opp under påstanden om at «synske» dyretolker kan kommunisere med dyr. Jeg ser bare masse utenomsnakk og en usaklig stråmann om «humanetikere og antireligiøse».

  • Hans Olav Lien

    Ja, det er godt det er en som veit alt!