Huk– Det er de lengste ballene jeg noensinne har sett.

Det er fotball-VM, men jeg har ikke sett en eneste kamp. Ballene jeg snakker om henger og dingler mellom bena på en eldre mann som står foroverbøyd og bretter ut sitt håndkle på gresset litt foran meg.

Rundt meg er mennesker i alle fasonger og aldre. Hun som ligger til høyre for meg er så overvektig at hun har valker nedover leggene. Litt lenger borte ligger en modellpen kvinne og lar sola kjærtegne hver kvadratcentimeter på kroppen. Ikke en eneste flekk er tildekket av tøy. Hun er naken. Det samme er den lille barnefamilien som har laget sitt lille reir nede på sanden, med parasoll, kjølebag og Kindle. Jeg ligger selv naken og kikker døsig på han mannen som er mer hårete enn meg selv. Og han litt yngre, bleke som er nesten hårløs.

En eldre mann ser ut som steinaldermannen Ötzi etter å ha slikket sol i mange tiår, sikkert både i vinterhalvåret i Spania, såvel som varme somre i gamlelandet. En ung kvinne er flatbrystet og glattbarbert, mens en eldre kvinne som vasser i vannkanten har bryster som tidvis dekker over navlen der de disser frem og tilbake. Det dingler og slingrer i kjønnslepper, testikler, romper og peniser. Et kjærestepar, hvor hun er av afrikansk opprinnelse og han er asiatisk, griller pølser. Jeg er litt bekymret for at han risikerer å grille en pølse for mye, men det ser ut til å gå bra.

Rynkete, stramme, kvapsete, lyse, fregnede, lave, høye, hårete, små, store, lange, korte, silikon, omskjærte, Prince Albert og Christina.

Jeg elsker menneskekroppen i all sin variasjon. Jeg elsker mennesker som tør vise seg frem slik de er. Uten blygsel. Uten skam. Vi lever i en tid med et enormt kroppspress og hysteri rundt det å være slank, ha fine pupper, stram rompe, flat mage og velformede labia. Og vi får servert rikelige doser av slike mennesker fra avisforsider, magasiner, rosablogger og TV. Vi vet alle hvordan vi burde se ut. Hva som er fint. Hva som er beviset på et vellykket liv. Hva som kan gjøre oss til noe mer enn hva vi er eller føler oss som.

Det finnes to måter å løse dette på. Den vanskelige måten er å kjøpe seg årskort hos Elixia. Trene flere ganger i uken. Gå på dietter. Se seg i speilet og hate seg selv. Stå på baderomsvekta og innse at man ennå har noen kilo å gå før man kan være fornøyd.

Eller man kan innse at ingen av oss er perfekte. Og at den ytre perfeksjon uansett er en illusjon. En fata morgana som vi aldri når igjen uansett hvor mye slankere og veltrente vi blir. Vi blir aldri helt fornøyde. Kvinnen med puppene alle andre misunner henne for, er misfornøyd med rompa si. Mannen med sixpack synes han har for små bicepser. Den enkle løsning er å innse realitetene. Bli komfortabel i sin egen kropp. Det gjør man best ved å utsette seg selv for virkeligheten.

Og virkeligheten, den knallharde virkeligheten, finner man på nudiststranden.

Jeg oppsøkte en nakenstrand første gang for rundt 7-8 år siden. Det var litt tilfeldig, men samtidig ikke. Jeg hadde lenge følt en overbevisning om at den tildekkede hverdag vi lever i ikke er naturlig. Den er ikke sunn. Vi tåler ikke lenger den naturlige kropp. Vi tåler ikke å være mennesker. Vi tåler ikke å blottlegge vårt fysiske jeg. Så en dag jeg var på vei tilbake etter en tur til Sola flyplass, endte jeg opp på en naturiststrand på Orre. Jeg parkerte bilen og ruslet dit jeg i følge kartet og noen googlesøk hadde sett at det skulle være mulig å kle seg naken. Det var dritskummelt. Herregud så sårbar jeg følte meg. Men jeg fant ei lita grop litt bak stranda hvor ingen kunne se meg. En myk start. Der la jeg med ned og lirket forsiktig av meg alle klærne til jeg lå splitter naken i sola.

Å herregud for en følelse! En følelse i to komponenter. Den ene delen var den rent fysiske opplevelsen av å kjenne sol og vind og sand på huden. Kjenne luften leke med kjønnshårene. Kjenne solen varme deler av kroppen som sjelden hadde fått se solen før.

Den andre delen var den rent psykologiske. Følelsen av å ha brutt ned en barriere. Klatret over en mental sperre. Blottlagt seg selv. Her er jeg! Dette er slik jeg ser ut! Jeg har ingenting å skjule lengre!

Etter at jeg flyttet til Oslo har jeg oftere og oftere oppsøkt naturiststeder. Om vinteren stikker jeg i blant innom Linderud bad hvor Oslo naturistforening disponerer bassenget tirsdag kveld og lørdag formiddag. Om sommeren tar jeg 30-bussen ut til Huk. Og når jeg går av bussen, skjener jeg til høyre. Til der alle kaster klærne.

Jeg elsker det!

Screenshot 2014 06 15 16 34 23

Kroppshysteri er etter mitt syn et av samfunnets aller største problemer. Det er en massiv drivkraft bak skamfølelse. Det ødelegger mennesker. Det raserer liv. Det fucker opp for så mange unge mennesker, kanskje spesielt jenter, at jeg vil ta et standpunkt for det naturlige. For variasjonen. For det uperfekte. Det føler jeg er mitt samfunnsansvar.

Ikke minst fordi jeg også er pappa. Jeg har en datter på 7 år som jeg ønsker skal vokse opp med et naturlig syn på kropp. Jeg vil at hun skal se nakne kropper slik de er hos folk flest, ikke bare fra TV-serier med modellpene tweens og vakre kjendiser. Jeg vil hun skal se så mange vanlige, nakne mennesker som mulig for å skjønne at dette er slik vi ser ut. Dette er normalen. Vi er alle perfekte i all vår uperfekthet.

Derfor tar jeg henne med meg til Linderud og på Huk i ny og ne. Der velger hun selv om hun vil kle av seg eller ikke. Noen ganger foretrekker hun å ha litt klær på, andre ganger vil hun være naken. Det er hennes valg. Men jeg blir så glad av å se at hun ikke reagerer på nakenhet overhodet. For henne er det helt naturlig. Hun er ung, så den kroppslige skammen har nok ennå ikke infisert henne, men det kommer en dag. Og jeg vil hun skal være best mulig rustet. Jeg vil hun skal være stolt av seg selv, fornøyd med sitt utseende, og vite at de unaturlige perfekte hun ser på TV og på internett ikke representerer normalen. Hun skal vite at hun ikke har noe å skamme seg over.

Det rare er at jeg er mer komfortabel med å være naken, enn å gå i badebukse. Jeg drar gjerne på Linderud bad og dusjer og bader sammen med begge kjønn. Sitter naken i badstu sammen med kvinner og menn. Det er jeg overhodet ikke sjenert for. Men å gå på Tøyenbadet og måtte gå med badebukse og dusje sammen med ikke-naturister, synes jeg merkelig nok er mye mer slitsomt og skummelt. Å gå på tekstilstranden på Huk virker som et mareritt, fordi der ville jeg følt meg så utilstrekkelig. Der føler jeg at fokus på å være deilig er mye større. På nakenstranden er derimot alle seg selv. Vi har sett alle slags kroppsfasonger i all sin plettfullhet, og ingen bryr seg om hvordan du ser ut.

Jeg føler meg rett og slett mer naken når jeg er påkledd blant påkledde, enn naken blant nakne.

Det er rett og slett en fantastisk følelse å være så blottlagt. Forleden dag møtte jeg en venninne der som jeg ikke har sett på mange år. Hun var naken, og jeg var naken. Og jeg satte meg ned ved henne og pratet en times tid. Jeg synes det er noe vakkert over det. Kunne sitte og prate, helt uten å tenke på kropp, helt uten seksuelle undertoner, uten noe fokus på fasade. Jeg har også hatt gleden av å hilse på nettbekjente på Huk for første gang. Møtes uten en tråd, håndhilse, prate litt, og så gå hvert til vårt igjen. Det er en nydelig følelse av ærlighet.

For min egen del har det å tørre å kle seg naken foran andre mennesker betydd ekstremt mye for mitt eget selvbilde. Mens jeg i hele min oppvekst var sjenert og skammet meg over en småfeit kropp, så er jeg nå i ferd med å legge det bak meg. Jeg er fornøyd med meg selv. Jeg er ikke noe verre enn andre. Jeg er bare meg. Og i naturistmiljøet hever ingen et øyenbryn over hvordan jeg ser ut. Det er den mest effektive medisin mot sjenanse og kroppslig skam man kan tenke seg.

Så min oppfordring til deg er å prøve det. Ta turen til Huk, Kalvøya, Linderud eller andre steder du kan kaste klærne. Når du stripper ned til bare huden, stripper du samtidig bort et liv med selvforakt. Det er gratis terapi og gir en sjelefred uten sidestykke.

Men du, husk solkrem!

  • Liv SErine Helgesen

    Takk for lun og viktig bloggpost. Når kjærligheten slår til – gjern i form av Amors pil – da kan man se ut akkurat som man vil, da spiller det ingen rolle hvordan kroppen til den utvalgte ser ut. Selv den blekfete med ‘ølmave’ er da verdens mest sexy og sjarmerende kropp!:-) For er det ikke troen på at vi ikke er verdig kjærlighet når vi ser slik eller sånn ut – som bidrar til kroppsforakten?

  • Hanne Kanten

    Synes det var et veldig unyansert bilde av de som trener på senter flere ganger i uka. Jeg har gjort det i flere år og kunne ikke tenke meg å noensinne slutte. Kjenner fint lite press om perfeksjon. Det finnes jo vi som faktisk LIKER å trene, som har fokus på prestasjon og ikke bare kropp og utseende. Så kommer alle de positive effektene som bedre humør, bedre selvtillit, bedre helse, følelse av mestring, gleden av å føle seg bra i alle type klær+++ som bonus.

  • Jakob Eitrheim

    Godt sagt. Jeg pleier si at det er mennesket inni kroppen som betyr noe, og da kan kroppen se ut som den vil…

  • Kjellpop

    Fordømmende og nedlatende holding til andre enn tjukkaser og naturister er hva jeg leser . Dere tjukkaser er alltid så dømmende.Trist er det! Eneste positive er at artikkel forfatter later til å være tilfreds/fornøyd/lykkelig med seg selv og sitt eget selvbilde.

  • Procks

    For dere slankiser har aldri dømt en levende sjel..?

  • Snekkern

    Jeg er høy og slank og har bestandig vært tynn ,men må si meg 100% enig i det som skrives i denne bloggen . For hverdagen handler desverre om riktig utseende , riktig mobiltelefon, riktig bukse, riktig drikke osv osv og er ikke alt riktig så hører du summingen av baktalelser når du går forbi .

  • Padda

    Så var det da endelig godt du kom med fordomsfritt og nyansert svar :P

  • Jeg kan ikke se at jeg har sagt noe negativt om «ikke-tjukkaser» eller ikke-naturister noe sted i teksten? De som vanker på de nudiststrender jeg har vært på er et tverrsnitt av befolkningen, både tykke og tynne, veltrente og dvaske.

    Det er flott med de som føler seg vel i egen kropp, all ære til dem! Men det er samtidig et faktum at svært mange ikke gjør det, og til de vil jeg gi oppfordringen om å forsøke seg på nakenstrand. Det tror jeg de vil ha glede av!

  • Jan Karlengen

    Kjempeflott kommentar!

    – Jeg føler meg rett og slett mer naken når jeg er påkledd blant påkledde, enn naken blant nakne.

    Utrolig presist formulert for min del! Har slett ikke noen modellkropp, men på naturiststranden er ikke dette noe tema! Jeg foretrekker alltid tekstilfrie alternativer.

  • Sapisnott

    Vil bare si meg enig i posten! oppsøkte Huk for første gang for to somre siden. Lengter tilbake hver varme sommerdag. Ble overrasket over hvor mange som var der og hvor avslappet stemningen var. Jeg velger aldri tekstilstranden på Huk igjen. Hørte ei jente kommentere at hun fikk mange flere blikk på tekstilstranden når hun gikk i bikini enn når hun gikk naken på naturist-stranden. Tror det er noe i det der. Anbefaler alle å prøve! :)

  • Kim Lindbeck

    «Jeg synes det er noe vakkert over det. Kunne sitte og prate, helt uten å tenke på kropp, helt uten seksuelle undertoner, uten noe fokus på fasade.»

    Hvis du satt og tenkte på slikt, var det da helt fritt for kroppstanker?

  • kberoza

    du er naken

  • Øyvind W.

    Ja, jeg og er imot fordømmende generalisering og at folk kaller hverandre stygge ting. Enda godt at du ikke…

    «Dere tjukkaser er alltid så dømmende.»
    …Ojda. Stein, glasshus…

  • Derullandei

    Hvor skriver han at han satt og tenkte på slikt?

  • Arthur

    Sant, men her var jo fokuset på de som drar og trener nettopp fordi de i utgangspunktet er missfornøyde med hvordan de ser ut.

  • Didriksoderlind

    Artig artikkel som er morsom å være uenig i. For meg er nakenhet foran mennesker helt unaturlig, men noe av poenget med å være menneske er jo å heve seg over det rent naturlige.

  • Linn Sjåfjell

    Sitter med gåsehud og er rørt helt inn i sjela av det du skriver. Det traff noe som er viktig og vesentlig. Og jeg lærte masse her nå, tusen tusen takk ♥ Ble virkelig inspirert skal du vite ☺

  • Derullandei

    Nå ble jeg nysgjerrig på hvordan du definerer naturlig og unaturlig.

  • Didriksoderlind

    Som jeg prøvde å antyde over er dette temmelig meningsløse kategorier for mennesker. Men jeg føler meg helt dust når jeg står naken foran fremmede. Hver sin lyst. Helt OK med nudiststrender osv, så lenge jeg kan holde meg unna.

  • Men litt av poenget er jo at man ikke skal trenge å føle seg dust når man er naken. Å legge bak seg denne følelsen tror jeg kan være sunt på mange plan.

    Likevel handler nok ikke dette så mye om folk som oss, som det gjør med selve kroppsidealhysteriet som rammer spesielt unge jenter alvorlig. Her har vi voksne og foreldre et ansvar, og bare om vi tør være komfortable med egen kropp og vise at det ikke er noe å skamme seg over, kan vi lære de unge opp til å føle det samme. Går vi rundt og er dritflaue over å vise bar hud, vil det smitte over på de unge, som dermed risikerer mer kroppskomplekser.

  • catwesterby

    Veldig flott å lese dette, og det stemmer med min opplevelse av Huk også. Ble tilfeldigvis med en venninne dit og hadde egentlig ingen planer om å kle av meg. Men da jeg kom dit ble det helt naturlig å gjøre det likevel og jeg fant ut at jeg trivdes på dette stedet hvor folk i alle fasonger og størrelser slappet av og tok livet med ro uten å føle skam over sin nakne kropp. Det blir flere turer dit på meg i alle fall. Tror vi bare har godt av det jeg. Flott at du tar med datteren din dit også, det tror jeg er med på å gi barna et naturlig og sunt forhold til kropper.

  • Guest

    Jeg føler skam når jeg er på Huk alene.Ja føler at jentene tror at jeg bare er der for å se på deres nakne kropper.Noe som delvis stemmer, men jeg liker også å være naken selv.

    Min mening er at det unaturlig har blitt naturlig og omvendt.Det blir jo sett på som mer naturlig å rave rundt dritings i gatene en å gå rundt naken en sommerdag.

  • Jon

    Jeg føler skam når jeg er på Huk alene.Jeg føler at jentene tror at jeg bare er der for å se på deres nakne kropper.Noe som delvis stemmer, men jeg liker også å være naken selv.

    Min mening er at det unaturlige har blitt naturlig og omvendt.Det blir jo sett på som mer naturlig å rave rundt dritings i gatene en å gå rundt naken en sommerdag.

  • Man kan i blant føle seg litt uglesett når man kommer som mann alene. Men det pleier ikke være noe problem om man faktisk kaster klærne med en gang. Det er mer mistenkelig om en mann er alene og beholder shortsen på…

    For øvrig har jeg som regel med meg en venninne når jeg drar dit. Jeg har en 4-5 ulike venninner som har blitt med (en og en) det siste året, og det føles mer komfortabelt å være der med en kvinne, enn som enslig mann.

  • Didrik Søderlind

    Saken er at jeg mener det er normalt for mennesker å dekke til kjønnsorganene sine. Selv blant naturfolk der man går rundt nakne dekker man seg til når man treffer framandfolk. Dette er for meg noe av det å være menneske; noe mer enn et dyr.

    Det er forskjell på naturlig blyghet og å synes at kropp er noe å skamme seg over. Jeg har vært på nudiststrender, og har vokst opp i et miljø med aktmaling osv. For meg er nakenhet noe helt naturlig og helt uinteressant. Nakne folk ser jeg nok av i dusjen på gymmen. Jeg synes ikke det er noe ufint med det, bare noe som ikke apellerer til meg i det minste.

    Men folk får holde på som de vil.

  • Kjellpop

    Nei sant nok, men det finnes ingen tvil om at alt i livet kan være en enklere reise om den fysiske formen også er på topp.
    Uansett du er en helt Gunnar for alle. Takk for mange reflekterte og fakta opplysende bloggposter. Ha en fin kveld :-)

  • Kjellpop

    Enig i den. En liten stein og et lite glasshus. Var ikke vondt ment.

  • Salvelinus_alpinus

    Det er vel kanskje bare heller noe man reflekterer over i ettertid?

  • Bjørn T. Dahl

    Jeg synes det var.
    Synes = nåtid
    Det reflekteres altså i ettertid.

  • Kim Lindbeck

    I stand corrected =)