Sol vinter sn p 227664sDet er visstnok påske. Jeg har aldri helt forstått påske. Kanskje fordi jeg ikke er spesielt glad i snø, fjell og ski. Og kanskje fordi jeg har drevet eget firma de siste 15 år og egentlig ikke har hatt anledning til å ta noen skikkelig påskeferie. Men jeg liker sol. Det vil si, jeg liker best å sitte i skyggen, men det er fint at det er stekende sol likevel. Sol er deilig.

Men solen er også farlig. UV-stråling fra solen er klassifisert som beviselig kreftfremkallende, og skal man oppholde seg i kraftig sollys over noe tid, må man beskytte seg. Det gjelder enten man er på påskefjellet eller i syden.

Solkrem og solfaktor

Dette er barnelærdom. Alle vet det. Men hvordan kan vi beskytte oss? Det første alle tenker på er selvsagt solkrem. Vi smører oss i ansiktet før vi setter ut på skitur, og vi smører kroppen før vi legger oss på stranda.

Det er lurt. Men hvilken solkrem skal vi bruke? Vi finner solkremer med ulik beskyttelsesgrad, såkalt solfaktor. Jevnt over stiger prisen på solkremen med solfaktor, så en solkrem med solfaktor 30 er normalt dyrere enn samme type solkrem med faktor 15. Men det er vel verdt pengene, fordi en solkrem med faktor 30 beskytter vel dobbelt så godt som en solkrem med faktor 15?

Nei. Det er stort sett lite å hente i å bruke mer penger på høyere solfaktor enn 15. En solkrem med solfaktor 15 fjerner nemlig 93% av UV-strålingen. En solkrem med faktor 30 fjerner 97% av UV-strålingen. Bare 4% mer altså. Og spytter du i noen ekstra kroner for å få solfaktor 50, øker beskyttelsesgraden bare med én ekstra prosent, til 98%.

Oppdatering 17.04.2014: Forrige avsnitt var uheldig formulert og egentlig snudd litt på hodet. Hvis solfaktor 15 slipper gjennom 7% UV-stråling mens solfaktor 30 bare slipper gjennom 3%, så kan man anse det som «dobbelt så god beskyttelse». Som jeg forklarer lenger nede i teksten så vil dette også i teorien gjør at du kan oppholde deg dobbelt så lenge i sola med solfaktor 30 heller enn 15, og da kan man hevde beskyttelsen er dobbelt så god. Dette er likevel ikke spesielt relevant i praksis, så senere i teksten kommer jeg tilbake til hvorfor de fleste eksperter anbefaler solfaktor 15 heller enn 30 likevel.

Solkrem 2011

Disse prosentene kan likevel være viktige for de som er spesielt utsatt for sol. Har du lav toleranse for sol med svært ømfintlig hud, solallergi eller er i risikosonen for hudkreft, kan det være fornuftig å investere de ekstra kronene i solfaktor 30 eller 50. Men for de fleste er dette bortkastede penger.

Prisforskjellen er likevel sjelden spesielt avskrekkende. Det er kanskje snakk om noen tiere. Men høy solfaktor har også en pris utover rene kroner og øre. For å filtrere ut mer UV-stråling må solkremen inneholde flere kjemiske filtre, og disse kan irritere huden hos de som har sensitiv hud. Dermed blir det en avveining om hva man reagerer mest på, sola eller solkrem med høy solfaktor.

GuySunscreenNoseFor de med svært sensitiv hud og som ikke tåler høy solfaktor godt, finnes det solkrem med mer fysiske filtre (partikkelfiltre) heller enn kjemiske. Solkrem med fysisk filter blir liggende som et lag utenpå huden og reflekterer sollyset. Det gjør likevel at huden blir sårbar om dette laget skrapes vekk, og derfor kan en kombinasjonssolkrem med både kjemiske og fysisk filter være smart – hvis man tåler det. Da er huden noe beskyttet av det kjemiske filteret som har trengt litt inn i huden, selv om det fysiske filteret forsvinner.

Små barn og de med ekstra sensitiv hud bør uansett beskytte seg med lystette klær. Det er den tryggeste måten å beskytte seg mot sol hvis man tåler solkrem dårlig eller trenger full blokkering av UV-stråling.

Du smører deg feil!

Definisjonen av solfaktor handler om hvor mye lenger man kan være eksponert for sol uten å bli brent. Hvis solen er så sterk at man uten beskyttelse blir brent etter 20 minutter, vil solfaktor 15 teoretisk sett øke denne lengden med 15 ganger, altså til 300 minutter, som tilsvarer 5 timer. Med solfaktor 30 skal man da kunne være i solen i 10 timer, og med solfaktor 50 skal man kunne tåle 17 timer sol.

Det høres vel og bra ut at man skal kunne smøre seg en gang og så være i solen resten av dagen med beskyttelse. Men denne ekstra varigheten kan ikke omsettes i praksis, fordi solkremen i seg selv ikke holder seg så lenge i og på huden.

De aller fleste smører seg feil. Vi bruker alt for lite solkrem. Nordmenn bruker i snitt omtrent bare halvparten så mye solkrem av det som er anbefalt. Som en hovedregel skal man bruke minst 38 ml solkrem hver gang man smører seg. Det er en (liten) håndfull til hele kroppen. Man skal også smøre seg ofte, fordi solkremen slites ganske fort av gjennom svetting, gnissing mot underlag og bading. Er man en dag på stranden, bør man faktisk ha brukt opp en halv flaske solkrem for å være skikkelig smurt.

Det hjelper altså fint lite å investere i høy solfaktor hvis man ikke smører seg rett. Å bruke en solfaktor som skal gjøre at man kan være i solen i ti timer uten å bli brent er fånyttes hvis solkremen slites bort etter to timer. Og det gjør den som regel. Derfor er det altså mer fornuftig å kjøpe en solkrem med faktor 15, og så smøre seg skikkelig annenhver time.

UVA- og UVB-stråling

O BILL MCELLIGOTT SUN DAMAGE 570Når vi snakker om solfaktor støter vi gjerne på begrepet SPF. Solfaktor 15 kalles SPF 15. Men strålingen fra sola inneholder mange ulike bølgelengder i tillegg til det synlige lyset. Når vi snakker om UV-stråling, så kan denne deles i UVA og UVB.

UVB-stråling er den som gjør oss solbrente og som kan føre til hudkreft. Det er denne strålingen vi som regel ønsker å beskytte oss mot. Men UVA-strålingen er ikke ufarlig den heller. Denne strålingen trenger dypere ned i huden enn det UVB-stråling gjør, og den kan føre til rynker, lærhud og andre aldringseffekter.

På bildet ovenfor ser vi den 69 år gamle lastebilsjåføren Bill McElligott som etter mange år i jobben med mye soleksponering på venstre siden av ansiktet ble seende slik ut. Her ser vi tydelig hvordan UVA-stråling har gjort den ene siden av ansiktet mye mer rynkete og «gammel» enn den høyre siden av ansiktet som har vært i skyggen.

Solfaktor (SPF) forteller oss bare om hvor mye UVB-stråling som filtreres bort. Det er ikke gitt at solkremen beskytter oss mot UVA-stråling, selv om den har en høy solfaktor. UVA-stråling kan forsterke de kreftfremkallende effektene av UVB, og er også klassifisert som kreftfremkallende. Man trenger derimot ca 1000 ganger mer UVA enn UVB før man blir solbrent, så man merker ikke så lett at man eksponeres for UVA-stråling, spesielt om man har smurt seg med høy solfaktor som kun blokkerer ute UVB-strålingen. Det gir en falsk trygghet. Sjekk altså at solkremen også beskytter mot UVA-stråling!

Solarium og falsk trygghet

Da er vi over på problemet med solarium. Jeg har tidligere skrevet om solariumskjeden Brun og Blid og deres farlige markedsføring av tjenester som kan være svært farlige. Solariumsbruk er farlig fordi risiko for hudkreft øker med den totale eksponering for UV-stråling over et helt liv. Starter man i ung alder med solarium, øker man derfor risikoen for hudkreft ganske betydelig. Både Verdens helseorganisasjon (WHO) og Kreftforeningen fraråder solariumsbruk.

Solariumsbruk er en risikosport, men mange ser ut til å tro at det likevel er lurt å «forberede huden» på sydensol ved å ta litt forsiktig solarium før man reiser sørover. Hvis man opparbeider seg litt brunfarge før man drar på ferie, så er man vel bedre beskyttet mot den kraftige solen på stranda?

Nei, ikke nødvendigvis. Solarium inneholder nemlig uforholdsvismessig mye UVA-stråling sammenlignet med vanlig sol. UVA gir også brunfarge, men på en annen måte enn UVB-stråling. Mens sistnevnte fører til økt pigmentproduksjon som gir økt beskyttelse, så vil UVA-stråling bare gjøre eksisterende pigmenter mørkere. Det produseres altså ikke nye pigmenter, og man oppnår ingen ekstra beskyttelse, selv om man ser brunere ut i huden. Det er en falsk trygghet, og man kan fort oppleve å bli overraskende fort solbrent i sydensola på tross av å ha solariumsbrunfarge.

Brunfargen man får fra UVB-stråling gir heller ikke enorm beskyttelse. Studier tyder på at den beskyttende effekten fra lett solbrunet hud tilsvarer en solfaktor på 2-3. Solkrem er nødvendig uansett, og solariumsbruningen før sydenturen er bortkastet tid og penger.

D-vitamin og skyer

Hva så med D-vitaminet? Kan ikke bruk av solkrem gjøre at man ikke stimulerer huden til å produsere nok D-vitaminer? Nei, ikke egentlig. Det er riktig at når man bruker solkrem og blokkerer UV-stråling, så reduseres også produksjon av D-vitaminer. Men kroppen produserer nok D-vitamin ved å eksponere ansikt og armer for sol i 5-15 minutter to til tre ganger i uken. Går du til jobb eller skole i t-skjorte på vår og sommer, får du altså nok D-vitaminer. I tillegg er selvsagt maten er sentral kilde til dette vitaminet, og minst like viktig som å få sol. Du trenger ikke ligge timesvis på stranda i solsteken for å oppnå gunstige D-vitaminnivåer i kroppen.

Det er også fort gjort å la seg lure av en overskyet dag. De fleste forbinder solbrenthet med direkte, stekende sol, men selv på en overskyet dag vil rundt 40 prosent av UV-strålingen trenge gjennom. Så på sommeren når solen er sterkest på våre breddegrader, eller når man er i syden, så kan man altså bli utsatt for uheldige doser UV-stråling selv på en overskyet dag. Risikoen er mer enn halvert, men likevel verdt å tenke på.

Soling er risikosport, men man skal likevel ikke unngå solen. Vi trenger å eksponeres for sol, og enkelte nye studier tyder på at det å unngå solen kan føre til økt dødelighet. Derfor skal man passe på å få litt sol, men skal man være ute i solen når den er på sitt sterkeste, bør man alltid beskytte seg med klær eller solkrem.

Konklusjon

Nå lurer du kanskje på hvorfor i all verden Tjomlid skriver om solkrem, han som ikke en gang er spesielt glad i å sole seg? Vel, informasjonen i denne bloggposten var i all hovedsak noe jeg samlet sammen da jeg forberedte en sak om solkrem i en episode av podcasten Saltklypa for et par år siden. Dette fikk jeg bare lyst til å også samle i en bloggpost mens jeg fortsatt hadde notatene liggende.

Og så har det vel noe å gjøre med at jeg alltid har en nerdete fascinasjon for å sette meg inn i saker og ting. Jeg lærte hvertfall en del nytt – gjorde du?

  • PeterJohnsen

    Ekko på NRK hadde noe om dette nettopp.
    http://www.nrk.no/livsstil/_-sol-hver-dag-er-bra-for-helsa-1.11658037

    D-vitamin: «Man trenger mellom 10 og 30 minutter med armer og ansikt bart i solen hver dag for å fylle lagrene.»

    «Pelle Lindquist mener svenske myndigheter heller bør følge rådene som gis til kvinner sør i Australia, der daglig soling anbefales.»

  • Denne studien hadde jeg allerede lenket til i bloggposten ;-) Viktig å lese nøye før man kommenterer.

  • PeterJohnsen

    Men dere lander på ulik konklusjon. Viktig å lese før man kommentere, vettu. :)

  • Bjørn Richardsen

    Kansje du i tillegg kunne undersøke hvilke helseskadelige stoffer som div solkremer/oljer inneholder,
    Les innholdsfortegnelsen på solkremen/oljen , der finner du bla
    Paraffinum Liquidum,.BENZYL ALCOHOL,.BENZOPHENONE-3,

    Så kan du undersøke hva det kan/gjør med huden/kroppen din

  • Yngve I. Levinsen

    «En solkrem med faktor 30 fjerner 97% av UV-strålingen. Bare 4% mer altså.» Litt uenig med logikken her. Jeg ville heller sagt at en faktor 15 slipper gjennom 7% av lyset, mens en faktor 30 slipper gjennom 3% av lyset, altså under halvparten.. Som også betyr at du kan være eksponert for dobbelt så mye sol eller være eksponert dobbelt så lenge, i prinsipp.

    Forøvrig en opplysende artikkel nok en gang!

  • Spelaren

    Ting som skrives med caps lock er alltid skummelt.

  • Atle Henden

    Ja, det er vel best å foretrekke forhøga risiko for hudkreft…

  • Øistein Erikson

    Jeg har hørt fra flere hold at solkremens faktor halveres for hvert år. Dvs at en ett år gammel solkrem med faktor 30 nå har faktor 15 i stedet, osv. Tjomlid, er det noe hold i dette? Hvor fort mister solkrem effekt når den står ubrukt? Finnes det en generell regel, eller varierer det med merke / type? Synker effekten overhodet?

  • Eivind Berg

    «Starter man i ung alder med solarium, øker man derfor risikoen for hudkreft ganske betydelig».

    Hvilken forskning, om noen, baserer du dette på?

    En ny studie (http://www.tv2.no/a/5187559) viser at den enorme økningen av solariumsbruk, i kombinasjon med synkende krefttall for den yngste aldersgruppen, setter spørsmålstegn ved solariumets dårlige rykte.

  • TomEver

    Correlation does not equal causation. Det kan godt være at krefttallene går nedover av andre årsaker (f.eks. økt oppmerksomhet, at folk unngår oversoling, osv.) enn at solarium ikke øker faren for hudkreft.

    Dessuten, å undersøke krefttallene for den yngste aldersgruppen er ikke egentlig relevant for det du siterer. Det Tjomlid skriver der handler om hva som skjer over tid, altså må man se på eldre aldersgrupper for å undersøke akkurat det.

  • Eivind Berg

    Nei vi snakker ikke nødvendigvis om en årsakssammenheng her. Men undersøkelsen gir uansett grunn til å stille spørsmålstegn ved etablerte «sannheter». Det er uansett andre undersøkelser som tilsier at moderat med sol er bedre enn ingen sol, også for å forebygge føflekkreft (http://www.nrk.no/livsstil/_-sol-hver-dag-er-bra-for-helsa-1.11658037). Dette kan muligens være en logisk forklaring på at mer bruk av solarium (som er den eneste kilden til «sol» på vinteren) korrelerer med mindre hudkreft blant ungdom

  • Svein Arne Vikesdal

    Walmart i USA selges solkrem med 100% solfaktor.Denvirker,den har eg prøvd.

  • Bullebull

    Sort skokrem?

  • Bjørn Richardsen

    Ble du skremt? :)

  • Brightest Bulb in the Box har en demonstrasjon av hvor mye solkrem man faktisk må påføre: http://www.brightestbulbinthebox.com/2013/06/how-much-is-2-milligrams-per-centimeter.html

    Bloggen generelt anbefales for skjønnhetsinteresserte skeptikere!

  • Svein Arne Vikesdal

    På spraybox,ingen tror det finnes så eg tok bilde av den.
    Kunne ikke ta den med siden det var spraybox.
    Ser ut som bievoks.Du trenger det når du er sørstatene og det er over 45grader celsius og vind.

  • TomEver

    Når en enkeltstudie «stiller spørsmålstegn ved etablerte sannheter» er det all grunn til å være svært kritisk til denne studien. Kanskje viser den at all annen forskning på området er feil, men sannsynligvis er det ikke slik.

  • Joda, jeg ser den, men jeg siktet først og fremst til selve studien, og den sier ingenting om varighet eller D-vitamin. Likevel sier forskeren selv at han mener daglig soling er bra, men velger jeg altså å forholde meg til de offisielle rådene som sier 5-15 min 2-3 ganger per uke. (Merk: Det er minimum, ikke maks, så litt sol hver dag er helt sikkert flott, men kanskje ikke helt nødvendig likevel.)

  • Godt poeng. Dette med absolutt vs relativ er alltid en interessant faktor.

    (Det viktigste er likevel at hvor lenge man kan være i solen er ganske irrelevant så lenge det er mye viktigere å smøre seg nok.)

  • Jeg føler meg svært trygg på at de stoffene som er i solkrem ikke utgjør noe helseproblem om den brukes korrekt, og at eventuell liten risiko langt overveies av fordelene ved å beskytte seg mot sola.

  • I min bloggpost om Brun og Blid viser jeg til flere studier/metaanalyser som konkluderer med at det er den samlede mengde UV-stråling man utsettes for som øker risikoen, og at det derfor gir forhøyet risiko for hudkreft å starte tidlig med soling.

    Se også anbefalingene fra WHO/Kreftforeningen som sier det samme.

  • Kim Helberg

    Når du snakker om at brunfarge bygget opp ved forsiktig soling bare beskytter tilsvarende solfaktor 2-3… Betyr det at hvorvidt man blir solbrent ikke spiller noen rolle for kreftrisiko? Bygger man opp en grei brunfarge på vårparten tåler man fint en dag i aktivitet ute (om ikke dedikert solslikking på stranda) uten å bli brent.

    Solkrem er i aller høyeste grad et nytt fenomen i menneskets historie, og dersom kreftrisikoen faktisk økte nevneverdig ved å være så mye ute i sola at man blir brun nok til å ikke bli brent må et enormt antall av våre forfedre og -mødre ha endt sine dager med ondartede melanomer.

    Jeg ser ikke helt for meg at dette er tilfelle. Det blir litt som den stående påstanden om at rødt kjøtt er farlig fordi det inneholder mettet fett. Ser man bort fra at befolkningsgrupper som spiser mye mettet fett (men ingen prosesserte matvarer) har ekstremt lav forekomst av hjerte- og karsykdom, at det finnes mange typer mettet fett, og at kjøtt (og innmat) inneholder enormt mange andre nyttige næringsmidler står man alikevel igjen med den vrengte logikken ved å påstå at noe som har vært avgjørende for utviklingen av vår art over hundretusener av år plutselig skal være gift og død.

    Anbefaler å lese http://www.proteinpower.com/drmike/supplements/heliophobe-madness/
    Dr. Michael Eades er i allefall bortimot like god som deg på å bruke og sitere kilder, så om ikke annet er det interessant lesning.

    Han presiserer at i følge American Cancer Society sin egen statistikk døde 8700 mennesker i USA av hudkreft i 2009, mens 123.650 mennesker døde av krefttyper linket til mangel på sol. I tillegg diagnostiseres 250.000-350.000 nye tilfeller av Multippel Sklerose hvert år, noe som også er forbundet med lite soleksponering.

    Så, ved å unngå eller beskytte deg voldsomt mot sol reduserer du kanskje den allerede lille risikoen for å bli en del av gruppen mennesker som dør av hudkreft. Prisen er at du får økt risiko for å bli en del av statistikken for Multippel Sklerose, prostatakreft, endetarmskreft, og brystkreft for å nevne noen.

  • Eivind Berg

    Når det gjelder problemet med solarium.

    En kan jo spørre seg om WHO, kreftforeningen, Strålevernet m.fl. ser helheten. Økt bruk av solarium vil trolig gi flere tilfeller av hudkreft, og sånn sett flere dødsfall som følge av hudkreft, fordi flere blir solbrent.

    Men dette er de negative effektene av bruk av solarium. Hva om en ser disse opp
    mot de positive effektene? Ifølge forskningen (http://tidsskriftet.no/article/1407760/)
    vil en gitt økning av D-vitamin nivået i kroppen som følge av økt sol/solarium eksponering,kunne antas å:

    «Redusere kreftforekomsten med 17 %, kreftdødsfallene
    med 29 % og dødsfallene av kreft i fordøyelsesorganene med hele 45 %!

    Vi har et liknende kalsidiolnivå som USA, og omregnet til vår befolkning gir dette 4 000 færre nye krefttilfeller årlig (nå ca. 23 000), 3 000 færre kreftdødsfall (nå ca. 11 000), 650 færre colonkreftdødsfall (nå ca.1 150).»

    Vil ikke ca. 3000 færre kreftdødsfall totalt sett mer enn veie opp for anslagsvis noen hundre flere dødsfall som følge av hudkreft?

    For å ta en (hypotetisk) parallell: Salt (natrium) er livsnødvendig i gitte mengder, men skadelig/dødelig i for store doser. Hvis en anslagsvis kunne reddet 3000 liv ved å anbefale økt saltinntak i befolkningen, skulle en da latt være fordi anslagsvis 300 personer da vil dø av for høyt saltinntak?

  • Du overser et svært viktig punkt – på samme måte som de andre som forsvarer solarier:

    Det finnes trygge og utrygge måter å få i seg vit-D. Den trygge måten er å få noen minutter dagslys og spise mat med vit-D hver dag, eller hvertfall 2-3 ganger i uken. Den utrygge måten er å sole seg i solarium.

    WHO, Kreftforeningen, Strålevernet m.fl. ser nettopp denne helheten. Selv om det skulle vært slått fast at mer D-vit var gunstig (noe som slettes ikke er sikkert – se debattinnlegg av Anders Danielsen Lie i går: http://www.nrk.no/ytring/for-mye-mollers-tran-1.11660976), så er det tåpelig å anbefale å utsettes for en dokumentert kreftfremkallende strålekilde heller enn å få samme vit-D på helt trygge måter.

  • Disse studiene på vit-D og sol koblet mot dødelighet er vanskelig å trekke slutninger ut fra. Anders Danielsen Lie redegjør godt for det her:

    http://www.nrk.no/ytring/for-mye-mollers-tran-1.11660976

    Se for øvrig mitt svar til Eivind Berg:
    http://tjomlid.com/2014/04/14/alt-du-ikke-visste-om-solkrem/#comment-1337735632

  • johnkenn

    Det er en debatt mellom leger på nrk.no for tiden om d – vitaminets utrolige egenskaper. Noe skeptisk til påstandene fra noen av de mest entusiastiske i denne debatten. Noe å undersøke for mr. T?

  • Der er jeg helt på linje med Anders Danielsen Lie, og han har allerede sagt det så godt som det kan sies :-)

    http://www.nrk.no/ytring/for-mye-mollers-tran-1.11660976

  • Eivind Berg

    Jeg overser det ikke, men utelater det av relevante årsaker. Det du derimot delvis overser i ditt svar er at sterk nok sol til å produsere D-vitamin ikke er tilgjengelig i Norge store deler av året. Da står vi igjen med solarium eller tilskudd (eller en sydentur).

    Vet ikke hvor du har det fra at dagslys produserer D-vitamin. Skal kroppen produsere D-vitamin av betydning så må det sol til, ikke bare dagslys. I tillegg må solen stå høyt nok på himmelen. Det holder altså ikke med morra sol, kveldssol, tidlig vår sol, sen høst sol eller vinter sol (selv om dette dels avhenger av hvor langt sør eller nord i landet en befinner seg). I tillegg har en jo som regel på seg mye klær når sola står lavt og ikke varmer godt.

    Når det gjelder tilskudd vs sol så er det en potensiell fare for overdosering av D-vitamin ved tilskudd. Når en derimot eksponerer kroppen for sol/solarium regulerer kroppen produksjonen selv, og overdosering vil ikke skje. Dessuten har sol/solarium trolig positive effekter utover å produsere D-vitamin. Blant annet har det en positiv effekt på blodtrykket (http://www.abcnyheter.no/livet/2013/05/14/solskinn-er-verdt-kreftrisikoen)

  • Kim Helberg

    Takk for svar, men du overrasker ved å gå i samme fella som brorparten av dem du konfronterer, nemlig å svare på noe helt annet enn påstanden som blir fremsatt.

    Forekomsten av krefttypene jeg nevnte er linket til soleksponering. Jeg sa ingenting om vitamin D, i allefall ikke i forhold til supplementering.

    Poenget står fortsatt, så langt jeg kan se. Jeg vil heller få litt sol på kroppen og utsette meg selv for en liten risiko for på pådra meg en sykdom som få mennesker dør av, og som oftest oppstår på deler av kroppen som utsettes lite for sol, enn å unngå sola og utsette meg for langt større risiko.

    Hva supplementering angår.. Huden produserer omtrentlig 20.000 IU vitamin D3 (kalsiferol) på 20 minutter i tilstrekkelig sol før produksjonen reduseres/avtar. De Norske anbefalingene har i en årrekke vært 200 IU, en anbefaling satt fordi det er tilstrekkelig for å unngå rakitt. Dersom kroppens behov for vitamin D er møtt et-hundre-prosent ved et inntak på 200-400 IU per dag, hvorfor i alle dager produserer kroppen 20.000 IU om du tar av deg på overkroppen og går ut i sola en varm augustdag?

  • Da står vi igjen med solarium eller tilskudd (eller en sydentur).

    Ettersom solarium anses som helsefarlig grunnet forhøyet kreftrisiko, ville jeg unngått det. Tilskudd gjennom tran eller mat eller kapsler er fullt mulig og helt ufarlig.

    D-vitamin er ikke et godt argument for soalriumsbruk.

    Anbefaler for øvrig oppklarende tekst fra britiske anbefalinger om vitamin D:

    However, the best estimates suggest that for most people, everyday casual exposure to sunlight is enough to produce vitamin D in the summer months, provided optimal environmental conditions. The area of skin exposed will also influence the amount of vitamin D made after sun exposure. In a recent study, Caucasian British people were given a simulated dose of a summer exposure to sunlight, while dressed in casual summer clothes that revealed a third of their skin. These controlled conditions (the equivalent of 13 minutes of midday exposure to the summer sun given three times a week for six weeks during winter) raised 25(OH)D levels to greater than 50nmol/L in 90% of people and greater than 70nmol/L in 26% of people. The true amount of time may be greater and will vary depending on other factors including posture, time of day, outdoor activities, and the presence of shading structures.

    It has been consistently shown that vitamin D can be efficiently and sufficiently produced at doses of UV below those which cause sunburn (i.e. reddening of the skin). After prolonged UV exposure, vitamin D is converted into inert substances in the skin.11, 32 Thus, additional UV exposure provides no additional vitamin D but linearly increases levels of DNA damage and risk of skin cancer. Some unprotected exposure in the hours close to solar noon may be necessary, but people should not be advised to deliberately sunbathe or expose themselves to the sun for long periods of time in order to produce more vitamin D. When it comes to sun exposure, little and often is best.

    During winter months in the UK, there is not enough UVB for vitamin D synthesis and people rely on tissues stores, supplements and dietary sources.11 If people achieve a sufficient supply of vitamin D in the summer most should keep levels greater than 25nmol/l in winter even without supplements; in others supplementation with vitamin D can help to maintain these levels in the winter.

    http://www.nhs.uk/Livewell/Summerhealth/Documents/Concensus_statement%20_vitd_Dec_2010.pdf

    Noen minutter sollys daglig på ansikt, skuldre og armer på sommeren, skal for de fleste gi nok vit D til å vare vinteren gjennom om man bor i Sør-Norge. I tillegg kan man spe på med å spise fisk, ta tran eller tilskudd.

    Gitt risikoen ved solarium finner jeg liten grunn til å anbefale dette.

  • Du sier at «forekomsten av krefttypene jeg nevnte er linket til soleksponering», men uten lenker til studiene er det vanskelig å vite hva du snakker om. Som Danielsen Lie beskriver i sin kronikk er det vanskelig å fastslå årsaksforhold i slike studier.

    Angående hvor mye vit D huden produserer i godt sollys, så antar jeg svaret på det er at vi lagrer vitamin til bruk i vintermånedene. Det som produserer i huden er er provitamin D3, som blir til vitamin D3, men det må først metaboliseres av lever (til 25-hydroxyvitamin D3) og nyrer (til 1,25- dihydroxyvitamin D3) før det kan benyttes av kroppen, og vi konverterer bare så mye D3 vi faktisk har behov for. Å lagre mye D3 i kroppen/fettet er nok en evolusjonsmessig gunstig ting å gjøre da vi nok hadde lite å tape på å lage mye D3, men mye å vinne på det når det kunne være lange perioder uten tilstrekkelig sol eller tilgang på mat med vit D.

    http://www.ingentaconnect.com/content/ben/cdt/2011/00000012/00000001/art00002

  • Kjetil Grønås

    Prosent og prosentpoeng er ikkje det same. 4 er ikkje 4% av 93, det er 4,3%. Ikkje mykje forskjell, men mindre presist enn eg ville ha forventa i denne bloggen.

    Men i utgangspunktet synest eg at innleiinga di er noko unyansert. Det framstår for meg som meir naturleg å sjå på kor mykje UV-stråling huden vert utsett for, enn kor mykje solkremen absorberer, særleg med tanke på UVA og faren for hudkreft. UV-stråling som likevel _ikkje_ påverkar kroppen er jo like lite interessant i eit helseperspektiv som homøopati. Og i det perspektivet er det heilt kurant å hevda at SPF30 (3%) vernar dobbelt så godt som SPF15 (7%). Eg ser eigentleg heller ikkje at den nettstaden du har lenkja til gjev grunnlag for din diametralt motsette konklusjon.

  • Ja, et er nok egentlig sant at man må se det den veien. Jeg har oppdatert teksten.

  • Balder Vonbrot

    Ja, det er fæle greier, gitt!
    Flytende parafin, bensylalkohol osv.
    Det er vel øyeblikket før du klager på at de inneholder vann. For man kan som kjent dø av for mye vann også…

  • Ståle Giverhaug

    Hjelper solkrem også mot de giftige kondens stripene etter fly på himmelen? Eller må vi iføre oss hjelmene av aluminiumsfolie for å være helt sikre?

  • Pingback: Smøretrøbbel | Lammelårtanker()