Screenshot 2015 05 31 17 09 50

Vi lever i en tid med parabenoia. Vi har fått det for oss at parabener er farlige. Det tragiske er at denne frykten i stor grad er dyttet frem av de som burde være en pålitelig kilde, nemlig Forbrukerrådet. Og enda mer tragisk er det at de stoffene vi erstatter parabener med, ofte viser seg å være vesentlig verre.

Gang på gang har Forbrukerrådet gått ut og advart oss om disse skumle parabenene, i nyere tid spesielt i forbindelse med solkrem. Ja, de lanserte i 2011 til og med en app for å hjelpe oss forbrukere å identifisere produkter med parabener, slik at vi kunne velge bort disse i butikken. Det har skadet produsenter og ført til unødvendig helsefrykt hos nordmenn.

Parabener er ikke noe å bekymre seg for

Tanken har nok vært god, men det er ett stort problem: Parabener utgjør ikke noe helseproblem. Forbrukerrådet har klart å konstruere en falsk frykt. De bygger opp under kjemofobi, en lidelse som er minst like farlig som det å faktisk innta eller påføre seg enkelte kjemikalier som er stemplet som farlige.

Eller rettere sagt: Muligens farlige. Fordi dette handler som vanlig om å være føre-var. Et prisverdig prinsipp i mange sammenhenger, men i dette tilfellet strekker Forbrukerrådet det alt for langt.

For hva er definisjonen av «farlig» for de tilsetningsstoffer de advarer mot? Jo, at det finnes minst én dyrestudie som har antydet at stoffet kan være farlig:

Forbrukerrådet har testet kremer for stoffer som står på EUs kandidatliste over hormonforstyrrende kjemikalier. Alle stoffene har dokumentert hormonforstyrrende effekt på minst en dyreart og mistenkes å ha lignende effekter på mennesker.

Det er altså aldri vist at parabener er farlige for mennesker i de doser vi får det i oss.

Forbrukerrådet har i forbindelse med solkremer spesifikt advart mot propylparaben, et stoff som for øvrig også er tillatt tilsatt i maten (E216). Folkehelseinstituttet (FHI) skriver:

Flere studier viser imidlertid at parabenene er meget svake hormonhermere. De er mellom tusen og en million gang mindre virksomme enn naturlige østrogener.

De siste årene er det publisert enkelte studier som ser på mulige sammenhenger mellom bruken av parabener i kosmetikk brukt i armhulen og utvikling av brystkreft.

Europakommisjonens vitenskapelige komité på kosmetikkområdet (SCCS) vurderte både i 2005 (SCCP/0874/05) og 2010 (SCCS/1348/10) studiene på parabener og brystkreft. De konkluderte med at det ikke forligger nok data til å påvise en sammenheng mellom utvikling av brystkreft og kosmetiske produkter påført i armhulen.

FHI konkluderer slik:

Er det trygt å bruke kosmetiske produkter med parabener?

Europakommisjonens vitenskapelige komité på kosmetikkområdet publiserte i mars 2011 en vurdering av bruken av parabener i kosmetiske produkter (SCCS/1348/10).

De konkluderte med at bruken av butylparaben og propylparaben er trygt for forbrukerne så lenge summen av deres individuelle konsentrasjoner ikke overskrider 0,19 % i det endelige produktet. Tilsvarende er bruken av metylparabener og etylparabener også trygt dersom konsentrasjonen ikke overskrider 0,4 %. Den totale mengden parabener i produktet skal ikke overskride 0,8 %.

En omfattende review publisert i International Journal of Toxicology i 2008 testet ulike parabener på et utall måter (gitt oralt, injisert i kroppen, smørt på huden etc) i mange ulike doser, og konkluderte med at slik det brukes i dag i kosmetikk (inkl. solkrem), er det helt trygt. Det fører i praksis ikke til allergiske reaksjoner, det kan ikke gi kreft, og den hormonforstyrrende effekten er særdeles tvilsom.

Grenseverdiene som er satt ligger mange tusen ganger under det man tror i verste fall kan føre til negative helseeffekter, så selv en cocktaileffekt er høyst usannsynlig.

Jammen Danmark?

EU og Forbrukerrådet krever altså bare at én dyrestudie viser en hormonforstyrrende effekt, og legger seg av denne grunn på en føre-var-holdning. Men det er gjort flere dyrestudier som ikke finner noen hormonforstyrrende effekt. Og den effekten som er påvist er gjort med ekstremt mye høyere doser av parabener enn hva man får i seg via kosmetikk og solkrem.

EUs vitenskapskomité for forbrukerprodukter (SCCP) har konkludert med at både metylparaben, etylparaben, propylparaben og butylparaben er helsemessige trygge under visse grenseverdier.

Forbrukerrådet gjør likevel et nummer ut av at Danmark i mars 2011 innførte et nasjonalt forbud mot parabener i produkter ment for bruk på små barn under 3 år. Det de ikke sier er at EUs vitenskapskomite for forbrukersikkerhet (SCCS) gjennomgikk Danmarks vurdering og konkluderte i oktober 2011 med at danskene ikke fikk medhold:

For general cosmetic products containing parabens, excluding specific products for the nappy area, the SCCS considers that there is no safety concern in children (any age group) as the MOS was based on very conservative assumptions, both with regards to toxicity and exposure. The risk assessment in opinion SCCS/1348/10 was carried out for the most lipophilic compound, butylparaben, using the very low NOEL value of 2 mg/kg bw/day in juvenile rats, a high dermal absorption value of 3.7% and a cumulative human exposure value of 17.4 g/day to cosmetic products containing lipophilic parabens. This approach is confirmed to be very conservative by recent human biomonitoring data from Europe and the United States (for adults and children above 6 years) suggesting that systemic exposure doses are considerably lower than estimated in the paraben opinion.

SCCS opprettholdt denne vurderingen også i sin gjennomgang i 2013.

Europakommisjonen vil måtte avgjøre om Danmark må trekke tilbake det midlertidige nasjonale forbudet.

Det store paradokset

Bruken av propylparaben som konserveringsmiddel i solkrem og hudpleieprodukter/kosmetikk er altså ansett som trygt av regulerende myndigheter, både i EU, USA og Norge. Dermed blir det noe merkverdig når Forbrukerrådet går ut og advarer på denne måten.

Det blir spesielt uheldig fordi disse solkremene bør ha et konserveringsmiddel for å ha en varighet på mer enn noen få måneder. Og bruker man ikke parabener, må man bruke noe annet.

Folkehelseinstituttet har dette å si om saken:

Kan vi bruke noen alternative kosmetiske produkter uten parabener?

Ja, men omtrent alle kosmetiske produkter er tilsatt et eller annet konserveringsmiddel. Uten konserveringsmidler er det meget stor mulighet for oppvekst av bakterier i produktet.

Konserveringsmidler er en av de ingrediensene i kosmetiske produkter som hyppigst gir bivirkninger, men sammenliknet med de stoffene som er vanlig å bruke, gir parabener få bivirkninger. Kosmetiske produkter som inneholder andre konserveringsmidler enn parabener er dermed ikke nødvendigvis tryggere i bruk.

Screenshot 2015 05 31 17 13 00Dette har vi dessverre allerede sett konkrete eksempler på. Når man fjerner parabener, som altså fungerer som et bakteriedrepende konserveringsmiddel, så risikerer man i stedet at produktene blir vesentlig mer utrygge fordi man kan få bakterievekst i dem.

Parabener er valgt fordi de er det tryggeste og mest effektive alternativet vi har. Det har vært brukt i minst 60 år uten at man har sett noen negative helseeffekter. Men når man begynner å peke på føre-var-prinsipper basert på en ekstremt konservativ holdning til risikoaspektet, ender man opp med å skremme forbrukere til å velge andre alternativer. Og disse alternativene er ofte vesentlig mindre testet og man har mindre kjennskap til deres positive og negative effekter.

Ergo ender forbrukere opp med å velge potensielt farligere produkter i sin iver etter å unngå det de tror er farlig.

Alternativer til parabener kan være DMDM Hydantoin (som kan virke irriterende på huden), Kathon (også potensielt allergifremkallende), grapefruktkjerneekstrakt (virker ikke uten at syntetiske stoffer blandes inn, stoffer som kan være farlige), phenoxyethanol (flere kjente bivirkninger), kaliumnitrat (potensielt helseskadelig og irriterende for huden), sorbinsyre (trygt, men dårligere effekt enn parbener), og vitamin E, A og C (dårlig effekt).

Nå begynner vi også å se resultatet av dette hysteriet. Forskning.no skriver:

Det største problemet for tiden er stoffet MI – methylisothiazolinon. Det har vært kjent siden 1980-tallet som tilsetningsstoff i industrien, men siden 2005 har det også blitt brukt i kosmetikk og andre produkter. Dermed har det spredd seg til veldig mange mennesker, forteller en dansk professor.

– MI er fortsatt ikke regulert, kanskje fordi det er et viktig stoff i mange vannbaserte produkter. Industrien har ikke funnet alternativer til det. Det finnes mange steder hvor du ikke venter det. Flere typer oppvaskmiddel har det også. Hvis du blir allergisk, har du et stort problem, sier Klaus Ejner Andersen, professor ved Syddansk Universitet og Odense Universitetssykehus.

[…]

MI har blitt mer og mer utbredt fordi det kan erstatte de såkalte parabenene – som er mistenkt for å ha hormonforstyrrende effekter.

– Jeg mener parabener er mye sikrere. Nå bruker produsentene erstatninger som gir en lang rekke andre problemer, mener Andersen.

Naturlig betyr ikke trygt

Screenshot 2015 05 31 18 01 40

Ideen om at naturlig er bedre enn syntetisk er farlig. Syntetiske tilsetningsstoffer er som regel utviklet for et spesifikt formål, for å være effektive og trygge. Når disse erstattes av «naturlige alternativer», så bytter man i praksis ut noe man vet er trygt, med noe man ikke vet særlig mye om, og som ofte er mer allergifremkallende.

De økologiske og «naturlige» kosmetiske produkter viser seg å frembringe mye mer allergier enn de syntetiske produktene. Det er trist at vi ødelegger for oss selv på denne måten.

Fra asken til ilden

Vi ser det samme på andre områder. Folks hysteri rundt et av de tryggeste sprøytemidler på markedet, glyfosat, kan føre til at bønder heller må bruke vesentlige farligere sprøytemidler. Disse skriker ikke folk opp om – fordi de aldri har hørt om dem. Det vi ikke vet, frykter vi ikke.

Screenshot 2015 05 31 18 51 54Eller hva med hysteriet rundt bisfenol-A (BPA)? Også her ble plastflasker uten BPA fort en stor industri, men i senere tid har man funnet ut at BPA ikke er farlig for forbrukere, og at erstatningsstoffene muligens er vesentlig farligere. Forbudet mot BPA ser ut til å være basert på temmelig dårlig vitenskap og en misforstått bruk av føre-var-prisnippet.

Vi har sett det samme med legemidler. Eksempelvis Avendia (rosiglitazone), en medisin brukt for å regulere blodsukker hos diabetespasienter. En studie antydet at dette legemiddelet kunne gi økt risiko for hjertesykdom, og det ble trukket fra markedet. En senere analyse av dataene viste derimot at dette neppe var tilfelle likevel.

Vel, det er bra å være føre var med legemidler, men problemet også her er at mange pasienter byttet til medisiner som man hadde vesentlig dårligere sikkerhetsdata for enn Avendia. Men disse var ikke fryktet nettopp fordi man ikke hadde studert dem like godt. Det at man finner en mulig bivirkning ved et legemiddel, betyr ikke at man nødvendigvis er tryggere ved å slutte med dette eller bytte til et annet.

I blant forbys også tilsetningssstoffer som har vist seg å være farlige med god grunn, for eksempel 3-acetyl-2,5-dimetyltiofen som ble forbudt i 2013:

Bakgrunnen er nye opplysninger fra det europeiske mattrygghetsorganet EFSA om at aromastoffet har en gentoksisk effekt. Det vil si at det kan skade det genetiske materialet (DNA) i cellene, og derfor innebære en helsemessig risiko. Stoffer med slike egenskaper skal ikke tilsettes mat- og drikkevarer med hensikt.

Det er sikkert fornuftig. Ingen grunn til å tilsette smaksstoffer som har vist seg å være farlige, selv om risikoen også i dette tilfellet ble ansett for å være «svært lav». Men betyr dette at vi blir spesielt mye tryggere? Nei. Dette stoffet hadde et totalt årlig forbruk i EU på 2,3 kg. Ja, du leste riktig. Litt over to kilo i året for hele EU. Og stoffet er det samme som du får i deg helt naturlig hver gang du koker, steker og griller mat.

Det er altså viktig å forstå forskjellen mellom det å forby et tilsetningsstoff fordi det er et tilsetningsstoff, og det å tro at vi blir særlig tryggere av den grunn. Det samme stoffet kan finnes helt naturlig i maten i mye større doser. Stoffet er ikke spesielt farlig fordi det er et tilsetningsstoff, men fordi vi ønsker å begrense inntaket av det, forbyr vi stoffet tilsatt til mat. En viktig forskjell.

Screenshot 2015 05 31 17 47 06Et siste eksempel er EU sitt forbud mot neonikotinoider av frykt for at dette skadet biene våre. Dette spørsmålet er ennå ikke avklart, men neonikotinoider utgjør nok i verste fall bare en liten del av problemet.

Avgjørelsen kan være basert på dårlig vitenskap og misforstått bruk av føre-var-prinsipp, noe som er uheldig i seg selv. Men enda verre er det at et slikt forbud har ført til at man heller bruker sprøytemidler som synes å ha verre konsekvenser både for matproduksjon, flora og fauna.

Konklusjon

Dette er et paradoks. Vi frykter stoffer som potensielt sett kanskje kan være helsefarlig, fordi man etter lang tids bruk og mye forskning plutselig finner noe som virker skummelt, gjerne i en dyrestudie med svært høye doser. Altså et resultatet som sjelden eller aldri kan overføres til vanlig bruk hos mennesker.

Og så bytter vi ut dette stoffet med noe som virker tryggere. Tryggere, fordi vi aldri har hørt noe skummelt om det. Og vi har aldri hørt noe skummelt om det nettopp fordi det ikke har vært brukt like lenge eller omstendelig, og ikke er særlig mye forsket på.

Vi vil heller bruke et utestet stoff som media aldri har skrevet noe om, enn et godt testet stoff hvor farene gjerne er svært overdrevet.

Det gjør i praksis at vår trang til føre-var-holdning stadig vekk driver oss til å velge farligere produkter. Det er ganske paradoksalt og burde være en oppvekker for mange med kjemofobi. Ofte er det bedre å holde seg til det som bare teoretisk sett er farlig på grunnlag av omfattende forskning, enn å bytte til noe man bare tror er trygt fordi det har vært forsket lite på.

La oss lære av våre feil, og la oss ikke ledes ut i fristelsen til å stole mer på det ukjente enn det kjente.

  • Kent Inge Olsen

    Jeg ser at forskningsrapporten om nedgang i biebestanden, som du henviser til, er finansiert av Bayer CropScience. Bayer produserer neonikotionider. Jeg er ikke selv forsker, men er generelt skeptisk til forsking finansiert av et selskap som er økonomisk tjent med et bestemt resultat av forskningen.

  • Helge

    Er det ikke para(pene)bener i blåbær a??! Ånei, det som skulle være SÅ sundt….

  • Sceptic

    Som forsker blir jeg noe fornærmet av det du sier – at forskere lyver / lager falske resultater fordi vi blir betalt for det. Noe dokumentasjone på at dette virkelig skjer hadde vært OK

  • Kalle

    Er jo en som er veldig beryktet da,Andrew Wakefield..Men kommer ikke på noen andre.

  • Arthur

    Det betyr ikke at forskerne har gjort noe feil. Men når et selskap betaler for forskningen, så er det de som bestemmer om det skal publiseres eller ikke. Det kan finnes 20 studier som sier noe negativt, og én som sier noe positivt, men de 20 ligger bortgjemt i en skuff. Vi er altså muligens offer for publiseringsskjevhet.

    Jeg vet ikke om dette skjer, men det er jo en del av problemet. Det er umulig å vite om dette skjer. Så lenge de som finansierer forskningen har interesser den ene eller andre veien kan man ikke stole på at de publiserer det uansett resultat.

    Så det er ikke en kritikk av forskere, som jeg ser det. Det er en kritikk av et system hvor noen som har økonomiske interesser kan velge om et forsøk skal bli gjort kjent. Ja, de trenger ikke engang fortelle noen at et forsøk har blitt gjort.

  • Kent Inge Olsen

    Her er en dansk artikkel som henviser til en metaanalse som forskere fra Det Nordiske Cocharne Center på Rikshospitalet har gjennomført på hvorvidt forskere innenfor legemiddelindustrien blir påvirket av hvor pengene kommer fra. Konklusjonen deres er at industrisponsede forskere tilpasser resultatene for arbeidsgiver. http://videnskab.dk/kultur-samfund/industrisponsorerede-forskere-lyver-om-laegemidler

  • Sceptic

    1) Det finnes lite gratis forskning. Forskerne skal ha penger til mat, klær, husly osv. Det er altså vanligvis noen som betaler for det.
    2) Vi vet ofte ikke hvem som betaler for forskningen og vi kjenner ofte ikke målet til den som betaler for den

    Konklusjon. Vi kan aldri stole på forskning – interssant holdning, men neppe særlig produktiv

  • Morten D

    hvis du selv er forsker har du sikkert hørt om ‘bias’. hvis man selv forsker på egne produkter eller på direkte oppdrag fra produktets utvikler er det fare for lite nøytral forskning. ikke at det alltid skjer, men det er allikevel en grunn til at slikt må oppgis i forskningsartikler…

  • Morten D

    ble selv innlagt på akutten etter en MI reaksjon (fikk en minidråpe Zalo på leppene og hele kroppen gikk i anafylaktisk sjokk). er heldig jeg bodde så nærme sykehuset, men var ganske skummelt med adrenalinsprøyter og lufttilførsel bare fordi jeg vasket opp for fort. og tenker med gru på de stakkars barna som kanskje tror at zaro er trygt for såpeboble-blåsing, da jeg selv husker å ha fått masse av boblevannet i ansiktet.

  • Kjartan Andersen

    At forskere konkluderte med at røyking var sunt skulle vel være nok :)

  • Stinepetrine

    Du må gjerne bli fornærmet. Men dette skjer. Bare forskning i forhold til hvilken bruskjede som har sunnere ingredienser er det kjøpt og betalt forskning fra leverandør som Pepsi og cola. Videre, legemidler, forskere som i tillegg har investeringer og interesser innen farmakologi, F.eks nikotintyggis produserer forskning som sier at e-sigaretter ikke fungerer. Rart? Det er å være naiv å tro at all forskning er sannhet. Men det betyr overhodet ikke at mye forskning er reell, viktig, sann og uten baktanker. Forhåpentligvis er du en forsker med moralen i behold

  • knut kristensen

    «neppe» – er nok stikkordet her ja. Forskning i seg selv kan ikke stoles på nei. Om det er «produktivt» å stole på forskning – neppe.

  • Jau

    Neonikotinider høres ved første ørekast ut som en sannsynlig kilde til problemer for biene. Men Australia bruker neonikotinider, og en veldig stor del av biene som kjøpes inn for å erstatte døde bifolk i USA kommer fra nettop (trommevirvel) -Australia.

    Det er ikke umulig at neonikotinider spiller en rolle, men i så fall er det ikke hovedrollen. Det har tidligere vært sykdommer som minner om CCD, ta et lite søk på Isle of Wright decease og Israeli accute paralysis virus.

  • Jau

    For å balansere det litt – så kunne noe tilsvarende ha skjedd med en allergiker som kom i kontakt med et produkt som inneholdt peanøttrester.

    Aner ikke hva MI er, men dette høres ut som en allergisk reaksjon, og da sier en slik historie lite om hvor farlig/trygt produktet er.

  • Kent Inge Olsen

    Takkers for godt svar. Jeg skal sjekke ut om Isle of Wight decease og Israeli accute paralysis virus.

  • Morten D

    men for å ubalansere det litt så er dette en miljøgift hvor det er en terskel for hvor mye kroppen takler før det går utover nervesystem og allergireaksjoner- hence allergiFREMKALLENDE og langt ifra synonymt med en nøtt… scroller du opp til toppen av artikkelen og leser under tittelbildet ser du hva artikkelen handler om- siden du tydeligvis ikke gidder lese hele.

  • Jeanette Kvalheim Flakstad

    jeg leser kommentarene på denne siden og det slår meg at folk er svært lite kjent med hvordan ting fungerer. Selvsagt vil firma som har en økonomisk vinning av et produkt finansiere forskning på det. Hvem ellers skulle gjort det? Tenker dere at det sitter personer uten noen form fortjeneste på dette og spytter inn milliarder i forskning på produkter som de ikke vil ha noe med å gjøre senere?
    Man har selvsagt rett til å være skeptisk til en studie, men som den studien nevnt her, hvem tenker du at skal legge ut millioner evt. milliarder i forskning på dette produktet? Hvis det skal være noen som ikke tjener noe på det i det hele tatt dersom det er positive resultater? Tenker dere da at disse forskerne materialiseres ut av luften og pengene til lønn, materialer o.s.v. kommer fra et penge-tre?
    Dette er en artikkel som tar opp et stort problem. En masse hysteri som er laget ut av et føre-var-prinsipp og som har skapt et stort problem, ikke bare for produsenter men også for forbruker. Det er som å se svine influensa hysteriet igjen.
    Det er et spørsmål om det er ok at det statlige blåser opp saker og lager skemselspropaganda. F.eks. denne appen som ble nevnt, helt feil info i den. Produkter som ikke inneholdt parabener ble listet som at de hadde og motsatt…
    Det er et spørsmål til hvordan staten kan innføre et føre-var-prinsipp mot parabener men tillate andre tilsetningsstoffer med langt mindre forskning, utprøving og langt mer allergiske reaksjoner. Det er ingen hemmelighet at svært mange reagerer kraftig på de nye tilsetningsstoffene.
    Jeg sier ikke med dette at de nye stoffene er farlige, men jeg stiller spørsmål til hvordan de kan rettferdiggjøre dette…
    Kanskje… I stedet for her å stille spørsmålstegn til at kanskje-muligens-hvem vet om det finnes korrupte forskere eller forskningsinstitutter der ute i den vide verden… Kanskje man skal lese artikkelen en gang til og tenke over hvorfor og hvordan det statlige kan gå så strengt ut mot noe men ikke noe annet….
    Jeg sier ja takk til parabener. Jeg liker mine konserveringsmiddler godt forsket på, utprøvd og dokumentert over 10 år…. så kan de som er for redd for dette begi seg ut på de heller mer usikre stoffene med langt mindre studier og dokumentasjon og som man vet lite om.

  • Øystein Søreide

    For det første: forskning kan være bestillingsverk. For det andre: du velger å svare anonymt.
    Nøytral forskning bør være tilstede før konklusjoner blir gitt. Det er stor sjanse for at forskning basert på økonomiske interesser vil bli påvirket av interessene.

  • Sceptic

    Forskning kan være «biased» på to måter
    1) utvelgelse av hvor / hvem man skal samle inn data fra
    2) hvordan man samler inn data
    Disse to tingene diskuteres vanligvis tidlig i en forskningsrapprt. Deretter må de to momentene diskuters sammen med konklusjonen for å se hvordan den blir påvirket av eventuielle feilkilder fra 1) og 2) – Trussler mot validitet

    Den største / viktigste «bias» kommer imidlertid fra den som leser rapporten. Alt for ofte ser man at viss resultaten bygger opp under ens egne holdninger / meninger så blir den godtatt. I motsatt fall går man på jakt etter en grunn til å forkaste resultatene og da er «hvem har betalt for dette» en enkel og grei forklaring på et det er feil.

  • Sceptic

    Tro du virkelig at det finne nøytral forskning?

  • Sceptic

    «Du velger å svare anonymt» Håper du er klar over at svært mye forskning ikke bygger på rundspørringer, men på eksperimenter og målinger – f.eks. innenfor oljeutvinning og elektronikk.

  • Harry

    Selv om jeg er enig i Tjomlids og din konklusjon når det gjelder parabener, må jeg nok si at jeg grøsser ved tanken på at du kunne ha rett i dette at bare de som har økonomisk interesse av å forske på et produkt vil bruke penger på slik forskning. Heldigvis er det jo ikke slik, men det er allikevel verdt å legge merke til poenget ditt. Stater har jo et «pengetre». Og de har plikt til å forske på ting som er viktige for folkehelsen, for eksempel. Og noen ganger kan det være konkurrerende økonomiske interesser som kjemper om sannheten om bestemte produkter. Ville du for eksempel ha funnet det rimelig at bare tobakksfabrikantene skulle forske på eventuelle skadevirkninger av røyking? Her har nok både stater og forsikringsselskaper hatt interesse av andre forskningresultater enn det tobakksfabrikantene lenge klarte å hoste opp. Bare som et eksempel.

  • Øystein Søreide

    Helt nøytral, nei. Men forskning bestilt av noen med sterke økonomiske interesser er abosolutt ikke nøytral. Og sannsynligheten for at forskningen gir resultatene som oppdragsgiver ønsker er større enn hvis forskningen ble gjort uavhengig.

  • Øystein Søreide

    Rundspørring? Når har jeg skrevet at forskning er rundspørringer?

  • Sceptic

    «For det andre: du velger å svare anonymt»
    Høres ut som data basert på en rundspørring for meg

  • Øystein Søreide

    På generelt grunnlag vil jeg vektlegge anonyme kommentarer lavere enn kommentarer med fullt navn.

  • Stiigen

    selvfølgelig finnes det veldig mye forskning som er bra og seriøst, men det finnes utrolig mange lure måter å få et studium til å gi de resultater som er ønsket, og det er en omfattende jobb å gå gjennom metodikken bak studiumet. Ben Goldacre er en av dem som har gjort det. Hans bøker er MUST lesestoff for alle som er interessert i vitenskap. http://www.amazon.com/Bad-Science-Ben-Goldacre/dp/000728487X
    http://www.amazon.com/Bad-Pharma-Companies-Mislead-Patients/dp/0865478007/ref=sr_1_1?s=books&ie=UTF8&qid=1433237747&sr=1-1&keywords=bad+pharma

  • Sceptic

    Argumentene får nok stå for seg selv. Hverken jeg eller min arbeidsgiver ville bli glad for at jeg brukte navn/tittel osv. som argument i denne diskusjonen

  • Linda Fj Landmark

    Endelig noen som er enige med meg. Pleier å si til «kundene mine» at hvis du er sensitiv eller har allergier er sjangsen for å reagere på økologiske produkter mye større enn om produktet er syntetisk. Kroppen vår er dekket av noe som kalles Hydrolipidhinnen…= etter fyllte 10 år er ikke huden vår i stand til å absorbere kremer ed store molekyler som smøres på den. Forbgiskerukerrådet er ikke alene ansvarlig for å «skremme» forbrukerne, siden den «økologiske bransjen har vært flinke» til å «fremme NEI til parabener». En krem MÅ ha konservering for at der ikke skal vekse sopp, mugg eller andre uvelkomne «ting» i den. Disse alternative konserveringsmidlene er på lagt nær så forsket på som de vi kjenner til og har brukt i årevis. Jeg sier JA til parabener for jeg vil ikke være forsøkskanin……og til alle dere som mener det motsatte. Tenk på det neste gang dere kjøper lomper, ketchup, brød o.a i butikken. Hva tror dere disse er tilsatt for å kunne holde seg «ferske»?????? Garantert IKKE økologiske parabener.

  • Admiral_von_Dunk

    Ikke at jeg kan nok om dette temaet, men såvidt jeg har forstått brukes neonikotinoider på ulike måter: pensling av frø, og sprøyting på vekster. Jeg vil anta at det vil være store forskjeller i hvordan dette påvirker b.la bier. Såvdit jeg har forstått er det også forskjell i NÅR man bør sprøyte. Hvis Australia har regulering på dette kan fortsatt neonikotinoider være den store synderen, men brukt forsvarlig vil den ikke ha noen effekt på biene.

  • Arete0904

    Til alle som bruker vanlige produkter som fks Palmolive, Nivea eller Zalo vil jeg advare mot at dette kan føre til at man kan utvikle allergier som følge av methylisothiazolinone.
    Jeg har aldri reagert på noen produkter før parabener ble erstattet med methylisothiazolinone. Det farligste her er at folk som vanligvis ikke har allergier kan utvikle de. Bildet viser reaksjonen jeg fikk på hånden som følge av methylisothiazolinone i bla Zalo, Define Shampoo, og Nivea hudkrem. Merk at dette er eksemet på sitt verste. Det positive er at eksemet forsvinner så fort du slutter å bruke produkter med methylisothiazolinone.

  • Jeanette Kvalheim Flakstad

    jeg sier ikke her at der ikke finnes forskningsinstitutter som blir sponset av de med økonomisk vinning. For det gjør det absolutt. Ikke mange og de forsker heller ikke på Parabener eller kosmetikk heller. Disse insitituttene forsker på mer alvorlige ting som kreft, aids, parkinsons, alzheimers o.s.v. ;)

  • kaasm

    Dette med parabener og andre stoffer som jages bort på svært tynt grunnlag, har litt til felles med en annen aktuell sak: tilbakekalling av 50 millioner biler med airbag som det kanskje er feil på. Noen lurer på om de bør deaktivere airbag inntil den kan byttes. Det virker jo som en svært dårlig idé, siden kun 6 visstnok har omkommet. Trolig har tusenvis blitt reddet. Man kan jo lure på om det hadde vært bedre om produsenten hadde blitt pålagt å betale en stor sum penger til trafikksikkerhetstiltak rundt om kring i verden…

  • Bjørn Hafslund

    Man skal være skeptisk også til forskning. :)

  • Derullandei

    Interessant at Forbrukerrådet ikke kunne imøtegå kritikken din uten å stråmanne deg.

    «[…] og svarer at det er vitenskapelig begrunnede bekymringer og «ikke tatt ut av løse luften, slik Tjomlid hevder».»

  • Snegle

    Så konklusjonen er at du spiser ketchup med parabener?? :) Mange konserveringsmidler i mat er helt naturlige. Økologiske eller ikke.

  • Jau

    Tror pensling av frø er det vanligste, men kan godt være det også sprøytes.

    Ved pensling vil neonikotinidet være i planten(avtagende) 1-1,5 måned. Dvs. blomstringstidspunktet er viktig for en evt. effekt på biene.

    Vet ikke hvilke reguleringer Australia har, vil annta det er regulert hvilke planter man kan bruke det på, tidspunkt for evt sprøyting om det forekommer, hvor gammel planten må være før høsting osv. -på samme måte som med andre plantevernmiddler.

    Er ikke helt oppdatert, men såvidt jeg vet er hypotesen til de som forsker på CCD at det skyldes flere uheldige sammentreff.
    Ting som:
    Driftsformer med mye flytting av biene og at biene stimuleres til å begynne egglegging en måned før tiden for at det skal være mange nok av dem til mandelblomstringen i februar/mars. Mye flytting av biene som medfører stress og tap av arbeidsbier. Samling av store mengder bier fra hele USA under mandelblomstringen(smittepress).

    Plantevernmiddler(blandt annet neonikotinider) og hvordan disse blir brukt. Man anntar at biene muligens kan bli noe svekket av disse, og at det igjen gjør at de er mere mottagelige for sykdommer.

    Parasitter – Varroa Destructor/Johannis har spredd seg voldsomt siden 80-tallet. Men ikke til Australia – disse er derfor blandt de hovedmisstenkte. Enten direkte som smittbærere, eller inderekte gjennom svekking av biene. En ting som stryker denne hypotesen er at det ikke har blitt funnet Varroa i Australia.
    Det er også en type biller som har spredt seg fra Afrika siden 90-tallet(small hive-beetle). Den er et stort problem i de varmerer delene av USA.

    Til slutt er det de vanlige misstenkte, dvs. sykdom i form av virus(mest sannsynlig) eller bakterier(lite sannsynlig).

  • Jau

    Selvsagt – det kalles «peer review». ;-)

    Det mest ødeleggende for en forsker er å bli tatt i fusk. Det kan bety tap av jobb og at tidligere arbeider blir trukket tilbake.

    Ett forskningsresultat skal i utgangspunktet kunne reproduseres av hvem som helst som bruker den beskrevne fremgangsmåten og har det rette utstyret.

  • Jau

    Som en liten trøst, er det langt billigere å kontrollere om resultatet stemmer enn å utføre selve forskningen. Da har man normalt en spesifikk påstand under gitte forhold. For eksempet at mus dør etter x dager med x innblanding i fôret. Gjentar man dette eksprimentet, kan man fort sjekke om det stemmer.

  • Linda Fj Landmark

    For en utrolog usaklig kommentar Snegle. Les innlegg nøye før du svarer/kaster ut en kommentar. Da vil du kanskje få med deg at det ikke var meg selv jeg refererte til anngående mat med parabener. Kanskje du kan nevne 1 konserveringsmiddel i mat som er mindre farlig enn det som er i kosmetikk.?…..og gjerne et hvorfor også!!

  • Bjørn Hafslund

    Mener du at all skepsis bør forsvinne i det det foreligger en peer-reviewed publikasjon?

  • Scrotumsen

    Er vel rimelig at et selskap som vil selge en vare, selv må bekoste dokumentasjonen på at varen er trygg?
    Så må selvfølgelig ansvarlige myndigheter kontrollere at dokumentasjonen er til å stole på.

  • Jau

    Selvsagt ikke, men det betyr at man kan ha ganske stor tiltro til den.

    Eksisterende forskningsbasert kunnskap blir også stadig gransket med nye øyne og testet på nytt.

  • Jau

    Det står ikke noe utover at det er allergifremkallende. (Som f.eks. nøtter)

  • Kent Inge Olsen

    Veldig godt poeng. At et selskap påkoster dokumentasjon er jo rett og rimelig. Jeg mente bare å påpeke det som har blitt gjentatt av mange her inne. At forskning kan bli påvirket den ene eller andre veien av økonomiske insentiver. Må si at jeg ikke klarer å være i nærheten av nøytral når det kommer til saker om klima og miljø. Prøver å ikke bli et nettroll, men merker at jeg noen ganger har lyst til å bli skikkelig usaklig. hehe

  • knut kristensen

    Google is Your friend – skjønner jeg.
    Seti er forskningsbasert og «samler» in data, dvs – data kan ikke høstes slik du foreslår, men de samler inn data med den vitenskapelige metode.
    Hvordan man samler inn data avhenger av hva det forskes på – historiske data kan ikke etterprøves i et laboratorium. Dessuten – ingenting er fakta i forskning, det er grunnleggende – Watson, halveringstiden på «fakta» er ca 10 år. Fakta er ikke at en forsker «har skrevet det» eller at «nyere forskning viser» – fakta står alene iom at det er fakta. Hva forskning antyder til å være det «nyeste» og for øyeblikket mest (forsket på) fornuftige har ingenting med fakta å gjøre.

  • Øko-fantast

    «Vi ser det samme på andre områder. Folks hysteri rundt et av de
    tryggeste sprøytemidler på markedet, glyfosat, kan føre til at bønder
    heller må bruke vesentlige farligere sprøytemidler. Disse skriker ikke folk opp om – fordi de aldri har hørt om dem. Det vi ikke vet, frykter vi ikke.»

    Du står selvsagt i din fulle rett til å blogge dine meninger om øko-fantaster som meg selv, men at du ikke en gang klassifiserer oss som folk synes jeg er direkte frekt.

    http://www.bondebladet.no/nyhet/mangel-pa-norske-okogronnsaker-2/ (Publisert: 26.09.13:)
    «I fjor var det en økning på 17 prosent gjennom hele året. Nå er salget
    opp enda 14,5 prosent første halvår. Det er en gledelig økning – men
    ikke overraskende. Vi merker at oppmerksomheten og kunnskapen om
    økologisk mat er i ferd med å bli større i befolkningen, sier hun.
    »

    Og er egentlig sprøytemiddelet glyfosat (eller rettere sagt Roundup, verdens mest brukte sprøytemiddel, hvor glyfosat kun står for rundt omkring 50% av formuleringen) så trygt som du skal ha det til?

    http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3945755/

    http://www.gmwatch.org/news/latest-news/16171-doctors-demand-immediate-ban-on-glyphosate-herbicides

    http://www.hindawi.com/journals/bmri/2014/179691/

    http://www.theecologist.org/News/news_analysis/2552919/toxic_glyphosate_herbicides_fly_under_the_eus_regulatory_radar.html

    http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Sproytemidler-i-mat-er-en-helsefare-7252638.html

    http://www.theguardian.com/science/political-science/2015/may/13/chemical-reactions-glyphosate-and-the-politics-of-chemical-safety

    «Et siste eksempel er EU sitt forbud mot neonikotinoider
    av frykt for at dette skadet biene våre. Dette spørsmålet er ennå ikke
    avklart, men neonikotinoider utgjør nok i verste fall bare en liten del av problemet. »

    Er du helt sikker på det? Disse 30 forskerne som har gjennomgått hele 1121 publiserte og fagfellevurderte studier er ikke enig i din konklusjon:

    http://www.tfsp.info/assets/WIA_2015.pdf

  • Øko-fantast

  • 1) Glyfosat. Å sitere forskning av bl.a. Seneff, er å skyte seg i foten. Det vi vet, og som flere ekspertgrupper har slått fast, er at glyfosat neppe er kreftfremkallende, eller skadelig på andre måter, for mennesker som spiser mat hvor dette sprøytemiddelet er brukt. Det gjennomgår jeg i bloggposten jeg lenker til.

    2) Neonikotinoider/CCD: Jeg finner ikke no i denne rapporten som slår fast at neonikotinoider er en viktig årsak til CCD. Tvert imot skriver de at forskningen er sprikende og at det er vanskelig å trekke konklusjoner, altså det samme jeg skriver i min bloggpost.

  • Øko-fantast

    1) Det eneste jeg finner i bloggposten du linker til om Roundup er denne påstanden:
    «spørsmålene de heller må stille seg er: hvilket sprøytemiddel var det
    Roundup erstattet? Hvor miljøfarlig og giftig var det i forhold til
    glyfosat? USAs favorittsprøytemiddel på mais i 1996 hadde virkestoffet
    pendimethalin. Det er 10 ganger giftigere og dobbelt så miljøskadelig som glyfosat.»
    Og at: (glyfosat) har den laveste avgiftsklassen av sprøytemidler (lav avgiftsklasse ufarlig, høy avgiftsklasse farlig)»
    Jeg påpekte at glyfosat ikke brukes alene men i en formulasjon med flere andre stoffer. Forskningen som baserer seg på testing av glyfosat alene er derfor ikke tilstrekkelig for min del til å trekke en slik konklusjon (altså at mat hvor dette sprøytemiddelet (Roundup) er brukt neppe er skadelig for mennesker). At det ikke er et krav (og også høyst uvanelig) at hele formulasjonen brukes i de toksikologiske studiene er for meg svært kritikkverdig.
    Det at det er mulig å finne flere uavhengige studier som tyder på at selv glyfosat alene kan ha skadelige langtidsvirkninger gjør at jeg velger å ikke inkludere meg i din påstand om hva «vi» vet om dette.

    2) Det du konkluderer med i din bloggpost er følgende: «Dette spørsmålet er ennå ikke avklart, men neonikotinoider utgjør nok i verste fall bare en liten del av problemet.»
    Jeg sa ingenting om at rapporten slår fast at neonikotinoider er en viktig årsak til CCD, men den er altså uenig med din konklusjon. Med andre ord så hadde vi vært enig hvis du hadde spart deg for setningen etter kommaet.

  • 1) Du har vel allerede lest denne, og jeg har ikke så mye å tilføye til det:

    http://tjomlid.com/2015/03/21/glyfosat-kreftfremkallende-eller-ei/

    2) Litt usikker på hva du mener. Du siterer meg på «Dette spørsmålet er ennå ikke avklart, men neonikotinoider utgjør nok i verste fall bare en liten del av problemet.», påstår at forskere ikke er enige med meg, og viser til en rapport som jeg ikke kan se er uenige med min påstand på noe vis.

    Hvis jeg tar feil må du gjerne sitere de relevante utdrag fra rapporten som dumener altså motsier min påstand om at neonikotinoider neppe er mer en liten del av et sammensatt problem. Det klarte ikke jeg finne.

  • Øko-fantast

    Du sier ikke at neonikotinoider neppe er mer en liten del av et sammensatt problem. Du sier at «neonikotinoider utgjør nok i verste fall bare en liten del av problemet», noe jeg mener er å ta litt for hardt i.

    Se side 150

    «Impacts of systemic pesticides on pollinators are of particular
    concern, as reflected by the large number of studies in this
    area. In bees, field-realistic exposures in controlled settings
    have been shown to adversely affect individual navigation,
    learning, food collection, longevity, resistance to disease and
    fecundity. For bumblebees, colony-level effects have been
    clearly demonstrated, with exposed colonies growing more
    slowly and producing significantly fewer queens (Whitehorn et al.
    2012).»

    https://www.sussex.ac.uk/webteam/gateway/file.php?name=whitehorn-2012.pdf&site=411

  • Joda, om man forholder seg til denne studien alene, men i konklusjonen sier de at summen av all forskning likevel spriker så mye, og har så mye usikkerhet, at de ikke kan slå fast dette.

    EFSA vurderte også studien til Whitehorn et al, og skriver:

    The concentrations tested on bumblebees by Whitehorn et al. were in the range of the maximum exposure residues of imidacloprid in pollen and nectar. However, it is uncertain as to what extent the exposure situation in the study is representative to field conditions since bumblebees would need to forage for two weeks exclusively on imidacloprid-treated crops in order to be exposed to the same extent as in the study. Further consideration would be necessary to understand whether this situation may occur in intensive monoculture landscapes.

    The results of the published studies were considered unlikely to be of relevance for other neonicotinoids (i.e. acetamiprid and thiacloprid).

    Overall, before drawing definite conclusions on the behavioural effects regarding sub-lethal exposure of foragers exposed to actual doses of neonicotinoids it would be necessary to repeat the experiments performed in the studies with other exposure levels or in other situations.

    http://www.efsa.europa.eu/de/efsajournal/pub/2752.htm

  • Øko-fantast

    Jeg har prøvd flere ganger nå å vise deg hvilken del av påstanden din jeg hadde problemer med. Jeg får bare konkludere med at du ikke har evne til å forstå hva jeg mener på dette punktet.

    Flere av studiene de brukte til å komme med sin konklusjon (som jeg ga deg et utdrag av på side 150), kan leses gratis, og som, hvis man går litt i dybden på de, for de fleste nok vil illustrere at det her kan være lurt å bruke føre var prinsippet. Linkene til disse er å finne på side 116 til side 118.

  • Øko-fantast

    Selvsagt skal selskapene betale for forskningen. Problemet er at de selv får velge hvem som skal utføre denne forskningen, og hvilke av disse studiene som skal overrekkes myndighetene for evaluering.

  • Øko-fantast

    Selvsagt skal selskapene betale for forskningen. Problemet er at de selv
    får velge hvem som skal utføre denne forskningen, og hvilke av disse
    studiene som skal overrekkes myndighetene for evaluering.
    Nå viser det seg at biene blir avhengige av disse syntetiske nikotinene.

    http://www.bbc.com/news/science-environment-32399907
    «Even worse, we now have evidence that bees prefer to eat
    pesticide-contaminated food. Neonicotinoids target the same mechanisms
    in the bee brain that are affected by nicotine in the human brain.»

    Heldigvis finnes det også uavhengig forskning, og EU sitt forbud mot disse syntetiske nikotinene synes jeg er flott. At de blir erstattet av muligens enda værre sprøytemiddel er selvsagt helt absurd.

  • Kalle

    «Nick von Westenholz, CEO of the Crop Protection Association, which represents neonicotinoid producers, questioned the latest research.

    «The latest studies in Nature must be seen in the context of ongoing campaign to discredit neonicotinoid pesticides, regardless of what the real evidence shows,» he said.»
    Du bør ta med alt som står i linken din,ikke bare det som passer ditt eget syn..

    Her kan du lese litt mer,greit å få med seg begge sider av saken :

    http://www.cropprotection.org.uk/news/posts/2015/april/cpa-response-to-nature-studies-on-neonicotinoids/

  • Øko-fantast

    Her er medlemslisten til Crop Protection Association:
    http://www.cropprotection.org.uk/members/.

    At industrien ønsker at vi skal ta resultatet med en klype salt, uavhengig av hva forskningen viser, er jo ikke så veldig overaskende. Mener du at jeg skulle ha klippet og limt inn hele BBC artikkelen i komentarfeltet?
    Her er anda et utdrag fra artikkelen:
    «Prof Simon Potts of the University of Reading said the research suggests an interim ban on the use of neonicotinoids is justified»

  • Morten D

    omg.. slå opp hva allergifremkallende betyr.

  • Adaephon

    «A neonicotinoid impairs olfactory learning in Asian honey bees (Apis cerana) exposed as larvae or as adults» – 2015
    http://www.nature.com/articles/srep10989

  • CryzWiz

    Ja, men pga man ikke kan vite det på forhånd, eller vite at forskningen er utført på rette måten, eller at data er brukt rett, skal det foreligge en peer-review før forskningsresultatet kan ilegges vekt. Å i det hele tatt prøve å diskutere for noe annet gjør at jeg stiller spm tegn på hvorvidt du er en forsker eller ei.

  • Arete0904

    Jeg er enig i argumentet om at alle reagerer forskjellig på ting, og at bare fordi noen reagerer på noe så er ikke det tilstrekkelig argument for å bytte ut et produkt.

    Det faktiske spørsmålet her er; hva er farligst. Parabener eller MI. Her må vi velge.

    Når vi snakker om de katastrofale allergisjokkene MI kan medføre er det klart at MI er mye verre enn parabener. Parabener er kjent for å være lite allergifremkallende. MI derimot er kjent for å gi ekstreme allergiske reaksjoner. Det er selvfølgelig en liten del av befolkningen som får dette, men parabener er totalt sett mindre allergifremkallende.

    For å sitere kreftforeningens oppsummering:
    «Parabener har evnen til å binde seg til cellenes østrogenreseptorer og på en slik måte kunne gi de samme effektene som naturlige østrogener. Det er vist at de er mellom tusen og en million gang mindre virksomme enn naturlige østrogener. Dersom man erstatter parabener med andre mindre utprøvde stoffer kan det medføre nye utfordringer. Kosmetiske produkter som inneholder andre konserveringsmidler er dermed ikke nødvendigvis tryggere. «

  • Arete0904

    Dårlig sammenligning. Å deaktivere airbagen blir det samme som å slutte å bruke MI da eller?

    Er det potensielt sett dødelig å slutte å bruke MI? Tror ikke det…

    Er det potensielt sett dødelig å bruke parabener? Nei!