Screenshot 2015 03 11 23 30 41

I min forrige bloggpost skrev jeg litt om kjemikaliefrykt. Det er fryktelig mange skumle stoffer å være redd for i vår moderne tidsalder.

Et av stoffene som har fått mest oppmerksomhet er BPA, eller bisfenol A. Det har vært en del bekymring rundt dette stoffet fordi det kan ha hormonhermende effekter og dermed mistenkes for å kunne påvirke utviklingen av kjønnsorganer, nervesystem og påvirke atferd.

Stoffet assosieres som regel med plastflasker, men kan også finnes i smokker, medisinsk utstyr, kassalapper, CD-plater og en del andre produkter. Det er nok tåteflasker og smokker som har bekymret nordmenn mest, fordi man er redd for at barn skal få i seg for store mengder av stoffet og skades av det.

Screenshot 2015 03 11 23 32 38

Det har vært forsket mye på BPA, og tidligere vurderinger har gitt grunnlag for bekymring. I 2011 ble det i EU innført totalforbud mot BPA i tåteflasker basert på et føre-var-prinsipp etter en risikovurdering utført av EFSA i 2010.

Dette ser nå ut til å kanskje kunne endre seg. I januar 2015 kom EFSA med en ny risikovurdering etter å ha gått gjennom alle nyere studier siden forrige gang. I følge rapporten vurderte de følgende:

Exposure was assessed for various groups of the human population in three different ways: (1) external (by diet, drinking water, inhalation, and dermal contact to cosmetics and thermal paper); (2) internal exposure to total BPA (absorbed dose of BPA, sum of conjugated and unconjugated BPA); and (3) aggregated (from diet, dust, cosmetics and thermal paper), expressed as oral human equivalent dose (HED) referring to unconjugated BPA only.

De fant at babyer og småbarn hadde det høyeste inntaket av BPA, og beregnet ut fra kjønn og ulike aldersgrupper det gjennomsnittlige inntaket. Deretter så de på hvilke skadelige effekter som var vist i dyrestudier, og satte et akseptabelt daglig inntakt (ADI) på 4 mikrogram per kilo kroppsvekt per dag. Denne grensen var satt med en sikkerhetsmargin på 1/150 av det som var vist kunne gi skadelige effekter i dyr.

Og hvordan lå inntaket hos mennesker sett i forhold til ADI? Vel, i snitt lå inntaket 3-5 ganger lavere ann ADI for alle aldersgrupper. Dermed er den nye konklusjonen at BPA ikke utgjør noen risiko for mennesker i de mengder vi får i oss gjennom mat og drikke:

EFSA said its latest assessment used ‘new data and refined methodologies’. While the ‘tolerable daily intake’, or safe level, of BPA has been lowered considerably from 50µg to 4µg per kilogram of body weight per day, the average exposure through diet is still three to five times lower than this level. ‘With significantly more and better data we have updated and more accurately estimated dietary exposure to BPA for all population groups,’ EFSA’s BPA working group chair Trine Husøy said in a statement. ‘As a result, we now know that dietary exposure is four to fifteen times lower than previously estimated.’

Så kan vi puste lettet ut igjen.