Screenshot 2015 03 10 14 57 52

Aftenposten kjører for tiden en web-TV-serie som heter «Bærekraftig brukerhåndbok». Dette ser ut til å være en serie som skal lære deg å leve mer «bærekraftig» og miljøvennlig. Du kan for eksempel lære å lage ditt eget sykkelstativ, ditt eget vaskemiddel og din egen majones.

De har nok gode intensjoner, men dessverre går de i en av miljøbevegelsens feller: De baserer seg på dårlig vitenskap, eller gjengir vitenskapelig kunnskap feil. Dette er fryktelig uheldig, fordi det skaper en helt unødvendig kjemikaliefrykt i befolkningen.

La meg vise noen eksempler:

Deodorant

I en episode hvor de skal lære deg å lage «din egen naturlige deodorant» forteller de seerne innledningsvis at de deodoranter du kjøper i butikken ofte inneholder mange skumle stoffer, blant annet aluminium. De fortsetter:

«…problemet med aluminium er at det kan være kreftfremkallende»

Vel, for det første er det litt upresist å bruke betegnelsen deodorant. En deodorant har som sin primære oppgave å lukte godt for å kamuflere svettelukt. Noen deodoranter er også antiperspiranter, og disse inneholder aluminiumssalter som demper svetteproduksjon og bakterievekst.

Det er altså egentlig antiperspiranter som problematiseres i videoen, mens det er en vanlig deodorant de prøver å lage. To ulike ting. De lager altså en «naturlig erstatning» for et produkt som ikke inneholder det stoffet de problematiserer, og dermed heller ikke de egenskapene de skal erstatte.

Et mye større problem er selvsagt påstanden om at aluminium i slike antiperspiranter kan gi kreft. Det er det ingen gode holdepunkter for å hevde. Jeg har gått gjennom forskningen på dette i denne bloggposten.

Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) skriver også følgende i sin risikovurdering av aluminium i næringsmidler og kosmetiske produkter:

Langvarig inntak av aluminium er ikke vist å føre til utvikling av kreft.

Cancer Research UK sier det samme:

There is no evidence that aluminium in deodorants could increase the risk of cancer in animals or humans. This was confirmed by a review of all the available evidence in 2014 that found no link.

Påstanden som programlederne serverer oss, og som selvsagt gjør at antiperspiranter høres fryktelig skumle ut, har altså intet vitenskapelig grunnlag.

Shampoo

I en annen episode skal de lage «ikke-giftig shampoo og balsam», og hevder at vanlig shampoo «ofte inneholder veldig mye kjemikalier». Og som vi vet er jo kjemikalier skumle. Du vet, dihydrogenmonoksid (DHMO) og sånt.

Ikke bare det, men mange av kjemikaliene er giftige, hevder de. De sier at på en skala fra 0-10 havner shampoo ofte på 7 i giftighetsgrad.

En rask kikk på nettsidene til Environmental Working Group (EWG), som gjør disse rangeringene av giftighet, tyder på at dette ikke er helt korrekt. Av hele 3297 shampoo-produkter rangert fra 0 (ikke-giftig) til 10 (svært giftig), er over en fjerdedel ikke lenger i salg.

Av de 2342 produktene som fortsatt er i salg, er 216 rangert med giftighetsgrad 7 eller høyere. Det utgjør rett under 14 prosent av totalen. Å hevde at shampoo ofte har giftighetsgrad på 7, blir derfor en kraftig overdrivelse.

Og hva menes egentlig med giftig? Vel, hvis man leser beskrivelsene ser man at det som regel handler om svak evidens for at det kanskje muligens kan være farlig basert på noen dyreforsøk. Og i den grad kjemikaliene er farlige, så ignorerer EWG måten de brukes på i produktene. Et kjemikalie kan være giftig i visse doser og når det inntas for eksempel via luften, men ufarlig i andre doser når det påføres huden bundet til andre stoffer.

Ser man på måten «giftighet» rangeres hos EWG, oppdager man at all parfyme rangeres som relativt farlig (8 på skalaen). Hvorfor det? Kan det gi kreft? Påvirke reproduksjon eller hormoner? Nei, det er fordi noen få reagerer allergisk. Ja, er man allergisk mot enkelte parfymer (eller andre stoffer), bør man styre unna, men å fremstille det som at parfyrmerte produkter derfor er svært giftig, blir absurd.

Med andre ord, disse produktene som EWG hevder er giftige, inneholder kjemikalier som er godkjente nettopp fordi de ikke er testet som giftige i den form de brukes. En del av kjemikaliene er riktignok ikke godkjent i f.eks. EU, og, vel, da får man heller ikke kjøpt produkter med dem her i Norge slik at det er et ikke-problem.

En artikkel som peker på en del andre problemer med EWG sine produktdatabase og giftighetsrangering kan du lese her.

EWG har nok gode intensjoner, men når man ser hva mer de skriver på sine nettsider blir man raskt skeptisk. På siden om mobilstråling skriver de:

Studies conducted by numerous scientific teams in several nations have raised troubling questions about possible associations between heavy cell phone use and serious health dangers.

Vel, nei. Gang på gang er forskningen på mobilstråling gjennomgått, og konklusjonen er at det ikke har noen helseskader under de grenseverdier som er satt.

Selvsagt er de også kritiske til genmodifisert mat (GMO), bruk av glyfosat, og baserer seg også der på dårlig vitenskap. De er blant annet svært fornøyde med at Bill Nye har vært kritisk til GMO – et standpunkt han nå har snudd på.

EWG bærer tydelig preg av å være en aktivistorganisasjon som har en litt for tydelig agenda, og det er synd at programlederne i Bærekraftig brukerhåndbok svelger dette så ukritisk.

Tannkrem

En annen episode viser hvordan man kan lage «100% naturlig, hjemmelaget tannkrem». Hvorfor skulle man ville det? Jo:

«hvis du vil spare kroppen din for kjemikalier og rare tilsetningsstoffer»

… sier den ene programlederen. Og deretter viser de hvordan man lager «naturlig tannkrem» med kjemikaler og rare tilsetningsstoffer som natron, peppermynte og salt.

Denne ideen om at noe er farlig fordi det er et kjemikalie, er klassisk uvitenhet. Alt vi omgir oss med er kjemikalier. Vann og salt er like mye kjemikalier som alle stoffene i en vanlig tannkrem.

Skal jeg legge godviljen til, skjønner jeg at de sikkert mener «syntetiske kjemikalier». Men det gir heller ingen mening. Et syntetisk kjemikalie er ikke farligere enn et «naturlig kjemikalie». De giftigste kjemikaliene vi kjenner til er 100% naturlige.

Det er dessverre en utbredt myte at syntetiske stoffer er farligere enn de naturlige, men sannheten er ofte motsatt. Hvis vi ser på allergener, så viser det seg at «naturlige» hudpleieprodukter ofte inneholder mye mer allergener enn de syntetiske. Det er egentlig ikke så rart, fordi syntetiske stoffer har svært strenge regler for godkjenning, mens «naturlige» produkter gjerne er unntatt de samme reguleringer.

Og jo renere de naturlige stoffene er – noe som også betyr at de ofte gir mer allergiske reaksjoner, jo dyrere er de som regel. Så de dyre, økologiske og naturlige kosmetiske produkter vil ofte være mer problematiske enn billige produkter med mer syntetiske stoffer. Stikk i strid med markedsføringen, paradoksalt nok.

Syntetiske tilsetningsstoffer er syntetiske nettopp fordi de har blitt utviklet for å være tryggest mulig i det produktet de er ment for. Naturlige stoffer er utviklet gjennom evolusjon for helt andre egenskaper, og man kan derfor ikke uten videre anta at de er mindre allergifremkallende eller mindre giftige.

Konklusjon

Serien Bærekraftig brukerhåndbok har mange spennende tips, og har de beste intensjoner i et miljøperspektiv. Men de ødelegger dessverre for sitt budskap ved å misbruke betegnelser (de sier for eksempel konsekvent «organisk» heller enn «økologisk»), skape kjemikaliefrykt, spre myter om «naturlig vs syntetisk», og basere seg på dårlig vitenskap eller feilinformasjon om rådende vitenskapelig kunnskap.

Aftenposten burde kanskje være noe mer kritiske til det budskapet de sprer på sin egen publiseringsplattform, fordi media sin oppgave er å presentere vitenskapelig korrekt informasjon.


Enkelte lesere har påpekt at Mattilsynet advarer mot for mye bruk av antiperspiranter grunnet høye nivåer av aluminium. Det er korrekt, men det er viktig å merke seg at dette er en ganske så hypotetisk risiko og at Mattilsynets oppgave er å være føre var. Det er i praksis aldri vist at langvarig eksponering til disse dosene med aluminium har skadet mennesker, og de aktuelle dyrestudiene man henviser til har særdeles mye høyere konsentrasjoner av aluminium enn det er mulig å få i seg via mat, medisiner og antipersiprant i normal bruk.

Les mer her: Does aluminium cause Alzheimer’s and breast cancer?