Article 0 051918290000044D 999 468x298Min bloggpost om alkohol og foreldreansvar tilbake i juni skapte mye debatt, både på Twitter og i kommentarfeltet. Svært mange bestred min påstand om at forskningen jeg siterte pekte i retning av at barn som ser sine foreldre drikke, selv moderat, selv bare et glass vin i ny og ne, uten å være fulle, jevnt over begynner å drikke tidligere og drikker mer enn barn som aldri ser sine foreldre drikke.

Påstanden ble bestridt på to grunnlag:

1) Studiene viser en korrelasjon mellom det at barn ser foreldre drikke og eget drikkemønster, men beviser ingen årsakssammenheng. Det kan hende det er andre faktorer hos foreldre som velger å drikke foran sine barn som påvirker barns alkoholvaner, ikke at det er det å se foreldrene drikke i seg selv som gjør det.

2) Studiene skiller ikke godt nok mellom foreldre som bare drikker et glass vin i ny og ne, og foreldre som er synlig beruset foran barna.

Det er begge gode innvendinger. Likevel føler jeg ikke kritikerne har en spesielt god sak. Den ene studien jeg siterte fra sa for eksempel følgende:

Young people who have witnessed any level of family drinking and drunkenness have a greater likelihood of drinking than those who have not witnessed such behaviour.

Her presiserer de altså «any level of family drinking». De mener å finne en sammenheng uavhengig av om barna ser foreldre drikke seg fulle jevnlig, eller bare tar et glass vin i ny og ne med barna til stede.

Videre skriver de:

Parents strongly influence young people’s alcohol-related behaviour through supervision and monitoring, as well as playing a role in modelling this behaviour. Being with a parent suggests an element of supervision and monitoring, which can reduce the likelihood of drinking, frequent drinking, and higher levels of alcohol consumption or drunkenness. Witnessing family members drinking and perceptions of drunkenness among family members in the home can make this kind of drinking appear normal.

Det er selvsagt flere faktorer som virker inn, men det å se sine foreldre drikke er en innvirkende faktor. Dette skjer ved at foreldrene virker som forbilder for barnas fremtidige holdning til alkohol.

Den amerikanske studien jeg siterte som viste en sammenheng mellom å ha sett foreldrene drikke og at barna senere var involvert i fyllekjøring, sa dette:

Teens with parents who drink even an occasional glass of wine at home are more likely than others to drink and drive as adults, a new study shows.

Igjen understreker de at det handler om et glass vin i ny og ne, ikke bare det å drikke seg fulle foran barna.

Det som spriker for meg i kritikken jeg har fått er at kritikerne synes å skippe et logisk steg i sitt resonnement. De mener at ved å drikke alkohol med måte foran barna, så vil barna lære seg å drikke med måte. Greit. Foreldre modellerer barnas oppførsel. Det har de helt rett i. Mye forskning viser dette. En norsk masteroppgave (studie) fra 2011 om foreldres innflytelse på barns alkoholforbruk fant en positiv sammenheng mellom foreldres og barns alkoholforbruk her i Norge og oppsummerer samtidig mye av den internasjonale forskningen slik:

Denne sammenhengen har også blitt funnet i andre studier (Green et al., 1991; Hops et al., 1996; Poelen et al., 2007). I en review-artikkel ble 20 studier om sammenhengen mellom foreldre og barns alkoholbruk undersøkt (Ryan et al., 2010), der 12 av disse studiene fant en signifikant sammenheng mellom foreldre og barns alkoholbruk. Til tross for at 8 av studiene ikke viste en signifikant sammenheng, konkluderte Ryan og kolleger (2010) ut fra Stouffers metode for å kombinere p-verdier (Becker, 1994) at foreldres drikking generelt predikerer senere alkoholbruk hos ungdom (p < 0,0001, ingen andre effektstørrelser rapportert). Flere studier har også funnet at denne sammenhengen blir sterkere når barna blir eldre (Ary, Tildesley, Hops & Andrews, 1993; Dielman, Butchart, Shope & Miller, 1991; Tambs & Vaglum, 1990). Latendresse og kolleger (2008) fant en positiv sammenheng mellom foreldres alkoholbruk da barna var 11 år og barnas alkoholbruk 3 år senere (B = 0,034, p < 0,001), og denne assosiasjonen var enda sterkere 6 år senere, da barna var 17,5 år (B = 0,219, p < 0,001). Dette samsvarer godt med korrelasjonene funnet i denne oppgaven. Det er sannsynlig at den sterkere sammenhengen ved senere år skyldes at en økende andel ungdommer drikker alkohol jo eldre de blir, og at dette fører til økt varians i utvalget. Dermed blir det lettere å fange opp sammenhenger mellom variabler.

Sammenhengen mellom foreldre og ungdoms alkoholbruk kan forklares ut fra sosial læringsteori. Ungdommene observerer foreldrenes adferd, og gjennom modellæring imiterer de deres adferd (Bandura, 1977).

Det er altså godt dokumentert at det er en sammenheng mellom foreldrenes og barnas alkoholforbruk, selv om også denne masteroppgaven peker på at det kan være en ukjent X-faktor som er den egentlige årsak:

Sammenhengen mellom foreldre og ungdoms alkoholbruk kan forklares ut fra sosial læringsteori. Ungdommene observerer foreldrenes adferd, og gjennom modellæring imiterer de deres adferd (Bandura, 1977). Det er mulig at denne sammenhengen har andre årsaker enn det sosial læringsteori presenterer. Andre forklaringer innebærer ofte en mellomliggende variabel som påvirker forholdet mellom foreldre-barn-relasjonen og barnas alkoholbruk. For eksempel finnes det studier som viser at et høyt alkoholbruk hos foreldre fører til nedsatt kvalitet på deres foreldreomsorg og barneoppdragelse, noe som igjen kan påvirke ungdoms drikking samt annen problemadferd (Chassin, Pillow, Curran, Molina & Barrera, 1993;
Latendresse et al., 2008; Roosa, Tein, Groppenbacher, Michaels & Dumka, 1993). Det er også mulig at foreldre med høyt alkoholbruk skaper et høyt nivå av stress og negativ affekt hos barna, som fører til at barna drikker mer (Chassin, Rogosch & Barrera, 1991; Elkins, McGue, Malone & Iacono, 2004). Chassin og kolleger (1993) utforsket flere potensielle mediatorer som kunne forklare effekten av foreldres alkoholisme på barnas alkoholbruk blant 327 amerikanske ungdommer. De fant at foreldres alkoholbruk førte til både redusert foreldrekontroll, økt stress og negativ affekt hos barna, noe som igjen førte til økt alkoholbruk hos barna.

Likevel fant ikke denne norske studien noen slik sammenheng:

I denne oppgaven ble det ikke funnet en signifikant sammenheng mellom foreldres drikking og kvaliteten på foreldre-barn-relasjonen (r = 0,02 hos far og r = -0,03 hos mor, se tabell 2). Dette kan tyde på at foreldre-barn-relasjonen ikke er en medierende faktor mellom alkoholbruket til foreldre og barn i dette datasettet. Denne manglende sammenhengen kan skyldes ulikheter i utvalget, samt ulike målemetoder. De nevnte studiene, som finner en sammenheng mellom foreldres alkoholbruk og redusert foreldreomsorg, fokuserer på foreldre med vesentlige alkoholproblemer. I denne oppgaven er det normalbefolkningens bruk som blir målt, og det kan være at disse tidligere funnene ikke er generaliserbare til en populasjon
med normal bruk. Et mål på foreldre-barn-relasjonen kan heller ikke fullstendig gjøre rede for grad av foreldreomsorg eller stress og negativ affekt hos barna, selv om man kan anta at det finnes en sammenheng.

Det er altså mest sannsynlig foreldre med rusproblemer som vil påvirke barna negativt gjennom dårligere omsorg og stressfaktorer, ikke de som bare drikker et glass vin til maten. Det tror jeg også alle mine kritikere vil være enige i, hvis ikke motsier de sitt eget argument om at å drikke et glass vin foran barna er ufarlig.

Vi kan altså fastslå ganske ettertrykkelig at det finnes en dokumentert sammenheng mellom foreldrenes alkoholforbruk og barnas alkoholforbruk.

DrinkWise2

Ja, men er ikke det bare fint da? Hvis foreldrene drikker med måtehold, så vil barna også drikke med måtehold! Og her er vi ved selve kjernen i konflikten. For ja, foreldre som drikker med måtehold vil nok også påvirke barna til å drikke med måte. Men de vil også påvirke barna til å drikke. Punktum. Dette logiske steget synes kritikerne å elegant hoppe over. Hvis man skal følge deres eget argument om at det er viktig å drikke med måte foran barna fordi barna følger foreldrenes eksempel, så må de også akseptere som en naturlig konsekvens av dette at barna også lærer at alkohol er noe det er greit å drikke.

Vel, er det ikke greit at ungdommen drikker litt alkohol? Mitt svar på dette er helt tydelig nei. Ja, selv en iherdig kritiker i kommentarfeltet mitt var enig i det. Jeg spurte henne:

Synes du det er uproblematisk at ungdommer begynner å drikke alkohol lenge før de er 18 år?

Og hun svarte:

Nei, det synes jeg i høyeste grad er problematisk. Ungdom drikker for å bli fulle og utsetter seg for alle mulige farerr når de er fulle.

My point exactly. Og jeg tror svært mange er enige i dette. Å vise barn måtehold med alkohol får neppe din 16 år gamle sønn til å bare ta et glass vin til maten. Det får dem til å drikke. Og når ungdom drikker er det sjelden med måtehold. De drikker for å bli fulle. Foreldrenes forhold til alkohol vil nok kunne påvirke ungdommenes forhold til alkohol når de blir voksne og modne nok til å kunne drikke alkohol bare «for smaken», men som tenåringer tror jeg det ikke gjelder. Ergo betyr det at når foreldre drikker, selv med måte, så legitimerer de alkohol ovenfor sine barn, og når barn utsettes for press fra omgivelsene vil de ha en mye lavere terskel for å si ja til alkohol. Hvorfor ikke? Foreldrene drikker det jo, så da kan det ikke være noe galt i det?

Få bestrider en slik sammenheng når det gjelder røyking, og forskningen understøtter dette:

Twelve-year-olds whose parents smoked were more than two times as likely to begin smoking cigarettes on a daily basis between the ages of 13 and 21 than were children whose parents didn’t use tobacco, according to a new study that looked at family influences on smoking habits. The research indicated that parental behavior about smoking, not attitudes, is the key factor in delaying the onset of daily smoking, according to Karl Hill, director of the University of Washington’s Seattle Social Development Project and an associate research professor of social work.

Det dreier seg om handling, ikke ord. Og dette er jo grunnleggende oppdragelseskunnskap. Barna gjør det foreldrene gjør, ikke det foreldrene sier. Det hjelper lite å si at røyking er farlig, hvis man selv røyker foran barna sine.

Vi ser dette i andre studier også. En studie så på svært unge barn og hvilke varer de ville kjøpe fra en lekebutikk:

The study included 120 children, ages 2 to 6. An adult researcher led a standardized play activity in which each child, acting as a Barbie or Ken doll, shopped for a visiting friend. A store stocked with 133 miniature items gave the children choices — including meat, fruit, vegetables, snacks, nonalcoholic drinks, cigarettes, beer and wine.

The children could “buy” anything they wanted by filling a small grocery cart and taking it to a small checkout counter.

Twenty-eight percent of the children bought cigarettes, and 61 percent bought alcohol. The children whose parents smoked were almost four times more likely to buy cigarettes. The children whose parents drank at least monthly were three times more likely to buy alcohol.

Andre faktorer påvirket dem også, men det å ha foreldre som drakk minst en gang i måneden høynet sjansen for å kjøpe alkohol i lekebutikken med 300%. Det viser altså hvordan foreldrenes handlinger påvirker barns holdninger.

Et argument jeg møtte i debatten var at ved å drikke sammen med barna, eller la barna smake alkohol selv, så tok man bort «tabuet» og «spenningen» ved alkohol, og da ville ikke barna få så lyst til å drikke selv. Dette er en ganske utbredt holdning. En ny studie basert på intervjuer med 1050 kvinner med barn i tredje klasse publisert i høst sa følgende:

Adult participants in the study were asked about their alcohol-specific attitudes and practices as well as their opinions on providing tastes of alcohol to their children.

At least a quarter of the mothers said allowing their children to taste alcohol would discourage their curiosity in it because they would not like the flavor and because it will remove the «forbidden fruit» appeal of it. Forty percent of the mothers interviewed felt that not allowing children to have alcohol would only increase their desire to have it.

Twenty-two percent of the mothers believed that children who taste alcohol at home with their parents would be better at resisting alcohol-related peer pressure, and 26 percent thought it would make them less likely to experiment with risky drinking in middle school.

Problemet er at denne ideen ikke synes å holde mål, noe den samme studien viste:

The children who participated in the study were asked whether they had tasted beer, wine or other drinks containing alcohol and whether their parents had ever given them a sip of alcohol. Nearly 33 percent of the children participating in the study reported having tasted beer, wine or other alcohol.

The researchers found a strong association between parents who were in favor of allowing their children to taste alcohol and children’s reported alcohol use. According to the study, this finding is noteworthy because early introduction to alcohol is a primary risk factor for problem drinking during adolescence.

Dermed kan ikke jeg forstå logikken i kritikken mot min opprinnelige bloggpost om dette temaet. For meg er det ganske klinkende klart at det å drikke alkohol foran barna senker terskelen for barna til å drikke selv. Og bare for å minne på hvorfor det er en uting:

Feb08 alcoholattribcas2000 04 age19andoverEn av fire menn som dør før de er 30 år dør av alkoholrelaterte skader. Litt over 3% av alle dødsfall på verdensbasis skyldes alkohol. Alkohol er farlig. Det er faktisk livsfarlig og kan gi en hel rekke helseskader. Det er for eksempel svært kreftfremkallende. Mens folk freaker ut over mobilstråling som ikke har noen dokumentert helseskadelig effekt, så drikker de gladelig sin pils selv om den dokumenterbart fører til svært mange tilfeller av kreft. Om lag elleve prosent av brystkrefttilfellene er forårsaket av alkohol. (Hører dere kvinner?).

Av pasienter med voldsskader som blir behandlet ved Legevakten i Oslo er litt over 60% alkoholpåvirket under voldsepisoden.

SIRUS skriver følgende om alkohol og vold:

Alkohol er det rusmiddelet som er mest studert i sammenheng med vold. Det finnes en lang rekke studier som har belyst sammenhengen mellom alkohol og vold, og en klar sammenheng er påvist med ulike forskningsdesign og typer av data.

Eksperimentelle studier har vist at forsøkspersoner er mer tilbøyelige til å reagere aggressivt på provokasjoner når de er alkoholpåvirket enn når de ikke er det, og at aggressive reaksjoner forekommer i økende grad med økende promille (Graham, et al., 1998).

Alcohol and violence1Observasjonsstudier har vist at i en stor andel av voldstilfellene er enten utøver eller offer eller begge parter alkoholpåvirket. En studie av 250 domfelte for drap/drapsforsøk i Norge i perioden 1980–1989 viste at tre av fire gjerningsmenn og halvparten av ofrene var alkoholpåvirket (Bødal & Fridhov, 1995). Av alle voldsskader som ble behandlet på Oslo legevakt i løpet av ett år, var nesten to av tre (64%) av de voldsskadde alkoholpåvirket (Melhus & Sørensen, 1997). En tilsvarende andel (70%) av pasientene med voldsskader ved legevakten i Bergen var alkoholpåvirket (Steen & Hunskaar, 1997).

Ikke bare er det høyere sjans for å oppføre seg voldelig når man er påvirket av alkohol, men man er også mer utsatt for å bli et voldsoffer:

En rekke studier har også belyst sammenhengen mellom alkoholinntak og vold ved bruk av spørreundersøkelser i store befolkningsutvalg. Her har man funnet at sannsynligheten for å utøve vold øker med økende alkoholinntak og med økende beruselsesfrekvens (Room & Rossow, 2001; Rossow, 1996). En tilsvarende sammenheng ser man også for risikoen for å bli utsatt for vold. Det betyr at jo mer man drikker og jo oftere man er beruset, desto mer sannsynlig er det at man utøver vold og at man utsettes for vold. Dette er funnet både i studier blant ungdom (Bye & Rossow, 2008; Pape, Rossow, & Storvoll, 2008; Rossow, Pape, & Wichstrøm, 1999) og i den voksne befolkningen (Rossow, 1996). I tråd med dette har man også funnet at alkoholavhengige ofte er involvert i voldsepisoder (Rothman, et al., 2008).

En tur ut i Oslo sentrum en fredags eller lørdags kveld burde bekrefte for de fleste at alkohol i aller høyeste grad er et samfunnsproblem. Jeg synes det er svært ubehagelig, og unngår å ta T-banen slike kvelder, fordi det uten unntak er berusede ungdommer som lager bråk i vognene. Er det virkelig dette vi ønsker? Er dette alle andres barn, ikke våre egne? Er det virkelig slik, som mange i debatten og mitt kommentarfelt hevdet, at alkohol ikke er noe problem i samfunnet? Jeg tror de må være ganske naive eller blinde.

Vold i parforhold øker med hyppig alkoholberuselse, barn med foreldre som drikker seg fulle ofte er mer utsatt for vold, og man antar at rundt 25-50% av alle voldstilfeller kan tilskrives alkoholbruk, altså at alkohol er en direkte årsak.

Norske beregninger tyder på at voldsbruk hos ungdom forekommer i rundt 1% av drikkesituasjoner, og at jo mer man drikker og jo oftere man drikker seg beruset, desto større er sannsynligheten for at man utøver vold, og desto større er også sannsynligheten for at man blir utsatt for vold.

Men dette er vel bare problemungdom som drikker seg dritings og lager problemer? Nei:

Selv om risikoen for voldsbruk og voldsutsatthet er høyest blant dem med høyt alkoholinntak og hyppig beruselse, er det imidlertid ikke slik at mesteparten av den alkoholrelaterte volden utøves av en liten gruppe aggressive og hyppig berusete personer. Tvert i mot ser det ut til at mer enn halvparten av den alkoholrelaterte volden kan tilskrives det store flertallet av alkoholkonsumenter som ikke er i høyrisikogruppen, men som nå og da drikker seg beruset og som noen ganger utsetter seg selv eller andre for skader i fylla (Rossow & Romelsjö, 2006; Skog, 1999).

Det er også en tydelig sammenheng mellom det totale alkoholkonsumet i samfunnet, og voldsomfanget. Den sammenhengen er tydeligere i norden med vårt «helgefyll»-drikkemønster, enn i Sør-Europa. Hvis vi altså klarer å redusere totalkonsumet, vil også antall voldstilfeller gå ned. Et godt argument i seg selv for at vårt kollektive samfunnsansvar tilsier at vi bør strebe etter å synliggjøre for barn at alkohol ikke er nødvendig.

Ungdom som er fulle er mer utsatt også for seksuelle overgrep, og de som har sett sine foreldre beruset flere ganger er mer utsatt for seksuelle krenkelser.

Men det gjelder vel nesten ingen? Alle er jo åpenbart enige om at man stopper etter et glass vin. Nei, dessverre er det ikke slik. I en norsk undersøkelse om norske foreldres alkoholvaner fra 2011 fant man at rundt 60% sier at de drikker på hytteturer med barna til stede, og hele 15% drikker 3-5 alkoholenheter. Det betyr at de mest sannsynlig er synlig beruset, og det dreier seg om hele 300 000 norske foreldre. En liten andel, 3% av foreldre, drikker mer enn 6 alkoholenheter.

Og hva er en alkoholenhet? I en ny studie som så på effekten på barnas IQ av kvinner som drakk alkohol under svangerskapet, ble «et lite glass vin på 125 milliliter […] i studien regnet som 1,5 enheter, mens en halvliter øl […] som cirka to enheter.» Når folk flest sier de bare tar seg et glass vin eller to til maten, så tipper jeg disse glassene ofte er mer enn 125 ml. Folk sjenker glassene mer generøst hjemme enn når man betaler for et glass vin på restaurant. Så et par glass vin kan nok fort bli minst 3-4 alkoholenheter. Da er man godt beruset ettersom det vil kunne gi rundt 0.7 – 1 i promille hos en normal kvinne én time etter hun begynte å drikke. Man anses som synlig/hørbart beruset når promillen er mellom 0.5 og 1.

Med andre ord: Et par generøse glass vin i løpet av en middag gjør deg synlig beruset, enten du tror det eller ei. Dette oppfatter barna fort. Og det har konsekvenser. En norsk studie publisert tidligere i år sa:

Jo oftere ungdom har sett sine foreldre beruset, jo større risiko er det for at de selv har vært beruset mange ganger. Det viser en norsk studie som publiseres i Tidsskrift for Den Norske legeforening tirsdag.

Avdelingsleder Siri Håvås Haugland ved Kompetansesenter rus Midt-Norge og stipendiat ved Institutt for Samfunnsmedisin ved NTNU er en av personene bak studien. Hun sier at vi fra før vet at det er en sammenheng mellom foreldres alkoholbruk og ungdommens bruk av alkohol.

– Vi hadde derfor en antakelse om at ungdommer som hadde sett foreldrene beruset ofte også ville ha vært beruset oftere enn dem som har foreldre som ikke hadde sett foreldrene beruset. Det som kanskje overrasket oss litt var at risikofylt rusbruk var vanligere også blant de ungdommene som kun hadde sett foreldrene beruset noen få ganger, sier hun til Side2.

Den norske studien publisert i Tidsskrift for Den norske legeforening viste at 19% av norske barn hadde sett sine foreldre beruset jevnlig (fra noen ganger i året til noen ganger per uke/måned). Hele 32% hadde sett sine foreldre beruset noen få ganger. Så rundt halvparten av norske barn ser altså sine foreldre beruset. Likevel hevder kritikerne at dette er et ikke-problem. Husk også at den samme studien viste at hyppigheten av hvor ofte man så sine foreldre beruset ikke var avgjørende for at det fikk ungdommene til å drikke mer alkohol selv. Igjen et tegn på at dette handler om at straks foreldrene viser at de drikker alkohol selv, signaliserer de at det er greit å drikke alkohol (uansett hvilke muntlige advarsler de måtte komme med til barna sine), og de gjør at barna drikker tidligere og mer.

SIRUS har beregnet at mellom 50 000 og 150 000 norske barn lever med foreldre som har et risikofylt alkoholkonsum. Andre kilder mener tallet kan være så høyt som 300 000. Så sent som i dag var det en artikkel i Dagbladet som tok for seg en ny undersøkelse gjort for måteholdsorganisasjonen Av-og-til. Her fant man blant annet følgende:

Da Støre overtok som statsråd på helsefeltet, lå det rapporter på det nye skrivebordet hans med grimme tall. Rundt 30 000 barn rammes i alvorlig grad av foreldrenes alkoholbruk. Mange flere preges på annet vis. Nå har han i tillegg fått en fersk undersøkelse som viser at også julefylla går utover barna.

Stadig flere drikker stadig mer alkohol foran barna sine i jula, noen drikker veldig mye. Én av fem kvinner sier at julefeiringen er blitt mindre hyggelig på grunn av andres alkoholbruk. Over 80 prosent snakker aldri om alkoholbruk i forkant av jula.

I desember måned kjøper nordmenn omtrent 31 millioner liter alkoholholdig drikke, noe som tilsvarer rundt 9 flasker vin per voksen. Det er latterlig mye. Fascinerende nok, noe jeg også drøftet i min forrige bloggpost om dette, så er det vesentlig flere foreldre som ikke synes det er greit å drikke foran barna enn de som likevel drikker med barna til stede. Ikke helt samsvar mellom liv og lære altså. Vi ser også at flere foreldre med barn under 18 år sier de har sett andre beruset med barn til stede enn som innrømmer at de selv har vært beruset med barn til stede. Det er en tankevekker. Folk er blinde for eget alkoholkonsum og tror de tåler mer enn de faktisk gjør.

For meg synes bildet å være ganske klart. Vi ser altså at det å drikke virker modellerende for barna, og senker terskelen for at barna selv vil begynne å drikke tidlig. Likevel synes det rådende budskap å være at det er ansvarlig å drikke med måtehold foran barna fordi det får dem til å drikke med måtehold. Når vi vet hvor skadelig alkohol er skulle man vel tro at et bedre budskap å gi barna var: Ikke drikk alkohol! Og det budskapet gir man best ved å nettopp ikke drikke selv foran barna. Det funker. Det finnes ingen studier som tyder på at barn av avholdsforeldre drikker mer enn andre. Tvert i mot. Så argumentet med at man bør lære barna å drikke fornuftig, holder ikke vann. Det eneste man gjør er å lære barna å drikke tidligere.

Hva så med meg selv? Hvorfor denne moraliseringen rundt alkohol og foreldreansvar? Jeg er ikke selv totalavholds. Det hender jeg tar meg et glass vin i godt lag, eller noen drinker eller øl på festival. Jeg kan nesten ikke huske sist jeg var beruset, men kommer sikkert til å bli det igjen. Det er moro og det føles bra i øyeblikket. Men jeg ville aldri drukket med mitt barn til stede.

Som far vil jeg formidle til min datter, når hun blir en del eldre og dette blir et aktuelt tema, at alkohol er vanlig i vår kultur, og at hun også kommer til å drikke etterhvert, men at hun bør vente fordi det er knyttet mye risiko til å drikke. Jeg regner med hun kommer til å drikke, og jeg ønsker ikke å fremstille alkohol som satans verk, men hun er en smart og rasjonell jente som jeg er sikker på vil forstå farene ved alkohol når det fremlegges på en fornuftig måte. Det vil likevel bety lite om jeg selv skulle finne på å drikke foran henne. Derfor gjør jeg ikke det. Jeg vil at hun skal vokse opp og oppleve at man ikke må drikke til maten. At alkohol ikke må være en naturlig del av enhver fest og høytid. At alkohol er noe man klarer seg svært godt uten. Og aller mest vil jeg spare henne for å noensinne oppleve sin far beruset.

Kanskje tar jeg feil, og disse tall og studier handler nok uansett mye om kontekst. For noen kan det sikkert gå helt fint å drikke med barna til stede, fordi rammene i oppveksten er slik at det ikke er noe problem. Både genetikk og innvirkning fra venner og andre forbilder må tas med i dette regnestykket. Men for mange vil foreldres synlige alkoholkonsum føre til at barna drikker tidligere og mer. Det mener jeg forskningen viser ganske ettertrykkelig. Og det setter barna i en situasjon med økt risiko for både seksuelle overgrep, vold, og helseskader. Det burde være i alle foreldres interesse å skjerme barna fra dette når det koster så ufattelig lite som å bare la være å drikke mens de er i huset.

Husk at du blir synlig/hørbart beruset før du selv tror det, og at alle barn heller vil ha sine foreldre edru enn beruset. Spesielt i jula, barnas egen høytid.

Kan vi ikke gi dem den gaven?

  • Dette er en sammenheng som det er ganske gammel forskning bak. Første gang jeg hørte det var på et kurs rundt 1980, med Fanny Duckert. Hun framsto på ingen måte som noen anti-alkohol-dame.

    Altså lenge før det var noen linker å vise til.

    Hvis det nå er slik at det siden da er gjort en del/mange forsøk på å forklare det denne forskningen viser på annen måte, og de ikke har lykkes, er det en sterk indikasjon for at sammenhengen er sann.

  • Petimetrisk, moralistisk, og slamringa av opne dører gjev gjenlyd i korridorane. Likevel: tankevekkjande å få presentert eit samandrag av god forskning om emnet, og ubehageleg for ein ølentusiast som rett som det er får for seg at nye sortar lyt smakast. Finst det noko forskning på ungar av folk som bryggar sjølv? At pappa heng i timevis over gryter og kar for å produsere alkoholen sin sjølv er vel neppe positivt det heller…

  • Kristoffer H.

    TAKK for at det gjøres så klart, og ikke minst veldokumentert.

    Jeg tror (tror, som i ‘personlig, høyst udokumentert holdning’) at mange av dine kritikere følte seg truffet. Alkohol er så grundig innarbeidet i vår kultur at det har blitt «ufarliggjort». Jeg tror mange ønsker å rasjonalisere seg vekk fra det ubehagelige faktum at de kan ha påvirket sine barn i feil retning når det gjelder alkoholvaner..

    Mvh

  • Jepp. Av og til må ein berre kunne seie at fakta er fakta, men eg brydde meg rett og slett ikkje nok. Ein ærleg sak… :)

  • Randiq

    Viktig og flott bloggpost, har ofte tenkt og ønsket at du skulle skrevet om dette temaet.. da du har en del lesere og klarer å få oppmerksomhet. Trengs en skikkelig debatt, men når over 90% av befolkningen drikker da det er en litt vanskelig.. for en pirker ved egoismen, (U) vanene og «kosen» til folk.

    Skulle ønske du også kunne sette søkelyset på rusbehandlingen i landet vårt (se til Island, Finland og Sverige), utrolig mye å lære der om sykdommen avhengighet (alle avhengigheter) Når f.eks. alkoholikere får klapp på skuldra for at de har klart og drikke kontrollert et par ukes tid er det noe galt.. enhver rusavhengis drøm er å ruse seg kontrollert, men hos noen er avhengigheten et faktum (når det koster deg mere enn penger) og det er bedre og kutte en avhengighet enn å kontrollere den. Da er det selvfølgelig en jobb og gjøre for å få til det.. du må jo rett og slett forandre «personlighet», det er vanskelig, men mulig. Kunnskapen i varig endring ligger hos f.eks. les. FB gruppen : Avhengighet Rusavhengighet Medavhengighet, Rusfrihet som metode. Det er også mye god lesning i doktorgradavhandlingen til John-Kåre Vederhus vedr. viktigheten av selvhjelpsgrupper. 12 trinnsmodellen som brukes av AA/NA verden over.. funker og er gratis. Ingen pengestøtte, religion eller politikk (.. mulig trussel for fagfolk.. som kan dette?) selvhjelpsgrupper hjelper de som synes livet er urettferdig for at de ikke kan drikke/ ruse seg som «alle» andre. Lite vekst i selvmedlidenhet, men det får en hjelp til å se i en gruppe med likesinnede som har gått foran. Psykiater Kjell Hultman,ekspert om avhengighet har skrevet en del om dette.

    Dette var litt på siden, men all mulig applaus til deg som «kan» drikke og allikevel er opptatt av hvordan dette påvirker barna vår og alt det medfører av elendighet/ kostnader ellers i samfunnet. Jeg hadde sikkert drukket jeg også hvis jeg ikke hadde vært «allergisk», men er allikevel glad for den kunnskapen/ Innsikten jeg har tilegnet meg om skadevirkninger/ dårlige mønster, som iallefall kommer mine barn og de rundt meg til gode.

    Benektelsen, egoismen er stor vedr. vår egen rus, selv om vi er vanlig, ikke har problemer.. eller har utviklet avhengighet. Så har du jo også stordrikkere, hvor jeg sikkert ikke har drukket mere enn hva de har sølt på slipset sitt.. som ikke utvikler avhengighet ( alkoholisme) av en eller annen grunn :)

    Skulle ønske det ble trendy og ikke drikke så mye i alle mulige anledninger

    God fredelig jul

  • Bra innlegg, helt riktig timing. Foreldre bør følge føre var-prinsippet og avstå/redusere når barn/unge til stede. Hvis civix og forskinga her har rett (og det tror jeg). Gevinsten for sine barns liv stor, og kostnaden ved å avstå liten. Synes du kostnaden ved å avstå er for stor bør du gå en runde med deg selv, er du litt avhengig, evt «avhengig»?

  • Veldig gode og velbegrunnede konklusjoner. Det som gjør dette så unektelig er ikke bare den gode dokumentasjonen, men også at det henger på greip logisk sett. Vil man gi barnet beskjeden «ikke drikk!», så drikker man ikke. Så enkelt, og så vanskelig er det.

  • nerosekure

    Dette var godt dokumentert og balansert levert. Likevel er det ikke gitt at vi skal la oss styre av forskning som dette. Statistikk er relevant for gjennomsnittsmennesket, og det er antagelig ikke deg. Hvis du for eksempel lar barnet ditt se at du drikker vin, øker du tydeligvis den statistiske sannsynligheten for at barnet senere vil kjøre i fylla. Men hvis det allerede er svært usannsynlig at dette skal skje – hvis barnet har gode holdninger til alkoholbruk og til bilkjøring – har det nok ikke så mye å si.

  • Takk fra meg og. Synes det er kjempeflott at du går så grundig og saklig til verks. Mange som drikker alkohol (jeg drikker selv) tar det ofte veldig personlig når skader av alkohol blir påpekt, og klarer ikke å lese kritikken saklig. Det kan minne en del om hvordan religiøse ofte reagerer når religionen deres blir kritisert, det blir personlig, og en del av dem selv. Noe de selv gjør, og står for, blir kritisert. Dermed reagerer de følelsesmessig istedenfor logisk.
    Derfor er det beste svar slik saklig og godt dokumentert kritikk som dette. Godt jobba!

  • Marit

    En veldig fin, relektert og veldokumentert bloggpost! Veldig hyggelig at masteroppgaven min blir brukt som referanse, og du må gjerne legge ved link til oppgaven min dersom du ønsker det. Norge har etter min mening en svært uheldig alkoholkultur, som spesielt rammer ungdommen. Til tross for at ungdommene har mange ulike påvirkningskilder i livene sine, er fremdeles foreldrene viktige, og jeg syns det er flott du setter fokus på at de har et ansvar både i å oppdra reflekterte, bevisste unge mennesker, i tillegg til å være gode rollemodeller selv.

    Jeg håper virkelig noen leser dette og forstår de kanskje heller bør følge rådene som solid dokumentert forskning gir, enn deres egen «sunne fornuft».

  • Det er nok sant, men problemet er at man sjelden vet det i forkant, og foreldre er sjelden særlig gode til å vurdere sin egen oppdragerevne. Man bør altså være ydmyke ovenfor sin egen rolle, og satse på å være på den sikre siden når det koster så lite.

  • Beklager, det skulle selvsagt vært lenket til oppgaven din. Det er nå gjort!

  • Christer Solskogen

    Litt spent på hvor stor rolle /alkoholen/ har i dette tilfelle. Feks, hvis foreldrene drikker alkoholfritt øl og/eller vin.

  • Takk for enda en god sak om dette, Gunnar. Ruspolitikk vil alltid gi mye reaksjoner, positive og negative, veloverveide og mindre så. Viktig at du står på her, og ikke gir opp fakta pga. uenighet.

    Jeg må innrømme at mitt eget manglende alkoholforbruk rundt barna ikke ville endret seg, uansett, da det er basert i en følelse av kraftig ubehag. Ideen om å drikke med ungene til stede gir meg ganske en ekkel følelse.

  • LarsMo

    Du kan jo satse på at du er så levende opptatt av ølbryggingen at øl og alkohol ender opp med et nerdepreg for barna dine, og at de holder seg unna. ;-)

  • 21

    Flott bloggpost! Vokste selv opp med en alkoholisert far som døde i tenårene mine, og en mor som aldri drakk foran meg. Jeg begynte å drikke da jeg ble 18 (tre år siden), men drikker selv svært sjelden og blir aldri full.

  • Et veldig interessant og nyansert innlegg. Takk for at du skriver om dette. Dette er et innlegg jeg kommer til å henvise til.
    Det får meg forøvrig til å revurdere det ene glasset.

  • Det er ikke annet å gjøre enn å gå foran som et godt eksempel. Etter flere år i utlendighet kom jeg hjem med et helt annet drikkemønster enn det jeg var vant til som tenåring og tidlig i tjueårene før jeg flyttet til utlandet. Vel hjemme fant jeg ut at jeg måtte bruke ganske mye energi på å motstå det norske drikkepresset, følte jeg ikke for å drikke på en sosial sammenkomst så ble det rett og slett sett ned på og mistenkeliggjort.

    Det er også ganske interessant å se på begrepet «å drikke». Hvis du sier «nei takk, jeg drikker ikke», vil man kunne få veldig mange rare blikk fra nordmenn. Men også mange fra andre nasjonaliteter, av helt andre årsaker, da disse gjerne lurer på hvordan du kan overleve uten å drikke noe som helst. Det sier sitt at «å drikke» er synonymt med «å drikke alkoholholdige drikker».

    Så til Gunnar, takk for et godt og grundig innlegg, det har fått meg til å gå mitt eget drikkemønster grundig i sømmene, da jeg selv stadig tar meg i å bruke flere av rasjonaliseringene du har diskutert i bloggposten. Jeg lurer også på om det kun er foreldrene som har denne påvirkningen på barna forresten. Selv har jeg foreldre som er glade i et glass vin til maten, det være seg hverdag eller fest, og det har vel snarere blitt oftere de senere årene for deres del. Samtidig som jeg selv omtrent har sluttet å drikke alkohol etter at jeg fikk barn. Dermed er de gangene mine barn ser at mennesker drikker alkohol stort sett med deres egne besteforeldre. Og å få dem til å slutte med sine vaner tror jeg er en kamp jeg ikke har lyst til å ta. Mest fordi jeg tror det er en fullstendig tapt kamp, men også litt fordi den ville provosert frem litt ubehagelige reaksjoner som jeg ikke har lyst på… dessverre…

    Og da er vi litt tilbake til begynnelsen av kommentaren min, nemlig holdninger. Drikkemønsteret i Norge er så inngrodd at bare det å stille spørsmål ved folks alkoholvaner får dem til å gå fullstendig i forsvarsposisjon. Selv det å utfordre ved bare å gjøre noe annet (og ikke stille spørsmål engang altså) kan være mer enn nok til at folk blir mistenksomme.
    Jeg synes forresten det er påfallende at det hittil ikke har kommet kritiske røster til denne bloggposten. Enten er det for godt skrevet og dokumentert, eller så er det stille før stormen ;)

  • anonymemeg

    Som sønn av en alkoholiker som alltid fikk julen til å handle om seg selv om rus, og som eks-misbruker av blant annet heroin i nesten 15 år, hyller jeg at du tar opp dette temaet nå før jul.

    Jeg ønsker på ingen måte at barn skal ha det slik jeg hadde det da jeg var barn – selv om jeg var heldig nok til å ha en mor som nesten aldri drakk, klarte min far å fylle kvoten for henne.

    Jeg kan nesten garantert linke min egen avhengighet til min oppvekst og holdningen som var rundt å være beruset hjemme.

  • Pingback: Et glass til maten i jula? : Foreldremanualen()

  • Mandagsmor

    Det er ikke bare sine foreldre ungdom påvirkes av. Venner og det nære ungdomsmiljøets drikkekultur spiller også en stor rolle, og sjansen er stor for at det er vanskelig for ungdom å si «nei» til alkohol hvis det er vanlig i vennegjengen å drikke. Det skal en sterk vilje til for å være totalt avholds hele ungdomstida.

  • Det er sant! «Alkohol? Nei, det er sånne tulleting som pappa driv med. Han snakkar mykje om det, og det er dønnn kjedeleg…)

  • Marius Storeide Kjelsvik

    Jeg tok meg friheten å dele posten din via Foreldremanualen (http://www.foreldremanualen.no/2012/12/et-glass-til-maten-i-jula/).

  • topscorer

    Har disse studiene tatt hensyn til en mulig genetisk forklaring? Dvs at grunnen til at barn tar over sine foreldres drikkevaner ikke er fordi de ser hva de gjør men fordi de har arvet den genetiske egenskapen som styrere drikkemønsteret (hvis en slik genetisk egenskap finnes). En måte å undersøke det på vil være å sjekke adoptivbarns drikkemønstre kontra barn med foreldre fra samme genpool. Hvis det finnes en genetisk komponent så vil man jo se at adoptivbarn i mye mindre grad etterligner sine foreldres drikkevaner.

  • Det er en interessant hypotese, men forutsetter som du sier at man først fastslår om slike egenskaper i det hele tatt kan sies å være genetisk determinert. Alkoholisme har vel, så vidt jeg vet, en genetisk styrt komponent, men bare det å drikke alkohol vet jeg ikke om kan styres slik.

    Vi var innom dette argumentet også i forrige runde av debatten, og det man uansett skal huske på er at hvis dette er genetiske determinert, så betyr bare det at man i enda større grad bør passe på å ikke drikke foran barna for å ikke forsterke effekten gjennom modellering i tillegg til den genetiske komponenten. Ergo vil ikke en genetisk forklaring tilsi at man ikke trenger å bry seg, heller tvert i mot.

  • topscorer

    Helt enig i det siste, men det jeg egentlig lurer på er om de studiene som det her henviser til har tatt høyde for at det kan finnes en genetisk komponent og laget studien på en slik måte at man kan se utslag utover en (eventuelt) genetisk komponent. Hvis de ikke har gjort det så vet man ikke om det er foreldrenes oppførsel eller foreldrenes gener som fører til at barna kopierer foreldrene (eller om det er en kombinasjon). Så vidt jeg vet så har alkoholisme en genetisk styrt komponent og hvis det betyr at hvor mye man drikker (og i hvilke situasjoner) er styrt av genene så kan disse studiene mistolkes hvis det ikke er tatt høyde for. Forøvrig er mitt standpunkt at voksne bør holde seg unna alkohol når det er barn til stede fordi man forandrer «personlighet» ved inntak av alkohol og det kan være vanskelig for barn å forstå.

  • QVerum

    Nå er det jo slik at med alt vi gjør her i livet så er det tilknyttet risiko. Og det er åpenbart risikoer linket til alkohol, men det er også risikoer linket til f.eks bilkjøring og sykling. Man må derfor vurdere risiko mot det man får igjen (risk vs reward). Så vidt jeg kan se ovenfor så er det ikke nevnt noe sted hvor stor risikoen er i forhold til moderat drikking med barn tilstede. Dvs. jeg savner tall på hva sannsynligheten er for at et barn skal ende opp med død eller alvorlige problemer som er direkte forårsaket av å være i nærheten av foreldre som drikker moderat. Jeg vil tro tallet er svært lavt.

    Man må også ta med alkoholens positive sider her. Rusen i seg selv er en ting, det andre er smaken. Det er stor nytelse i å drikke en god vin til maten eller en kald pils på en varm dag. Det tredje er det sosiale. Det er liten tvil om at alkohol kan fungere som et godt smøremiddel i den sammenheng.

    Her er noe om det sosiale fra nyhetene i dag:
    http://www.dagbladet.no/2013/01/08/nyheter/innenriks/alkohol/helse/25134499/

    Men som med alt her i livet så må også alkohol nytes med måte.

  • Lena Irene Kornbråten

    Jeg vokste opp i et hjem uten fyll. Jeg vokste opp i ei bygd med to fylliker, og jeg var regelrett redd dem. De var skumle og ubehagelige – ja, de var to ganske tragiske mennesker. Jeg koblet tidlig alkohol til noe negativt, og ønsket aldri i ungdomstida å smake alkohol. Derfor gjorde jeg heller ikke det. Jeg vet det ble gjort en spørreundersøkelse på ungdomsskolen på trinnet mitt, men av en eller annen grunn ble klassen min utelatt. Resultatet ble at bare to elever aldri hadde smakt alkohol! Min reaksjon var: «Hva?! Hvordan kan så mange elever være så dumme?»
    Fremdeles ser jeg på alkoholkonsum som dumhet. Jeg bruker alle mine sanser i det jeg gjør. Jeg var svært sjenert som yngre, men har lært meg å være sterkere og modigere uten alkohol. Jeg drakk alkohol første gang da jeg var 27 år, bare for å smake. Jeg drakk to slurker eplecider. Det smakte ikke bedre enn saft, og jeg bestemte meg for at det holdt. Jeg har i ettertid smakt både rødvin og hvitvin, men jeg klarer ikke å forstå hvorfor man skal drikke, så jeg har ikke giddet å ta mer enn en munnfull for å smake. Det er trist hvordan den munnfullen i noen tilfeller har fått andre til å senke skuldrene, trist at så mange ennå syns det er litt ekkelt å ha avholdsfolk rundt seg.
    I det store og det hele tenker jeg at dette handler om noe mer. Om vår væremåte. Vi holder tilbake i det daglige, våger ikke alt vi har lyst til, og så smeller vi gjerne til i helga, etter først å ha drukket. Jeg skulle ønske vi ble bedre på å slippe ut ting mer i det daglige. Ikke det at alle skal fyke rundt og gjøre mye rart hele tida, det ville blitt et veldig kaotisk samfunn, men jeg tror vi kan vinne mye ved å våge små ting.
    Det er mulig jeg er naiv, men jeg tror det er mulig for nesten alle å lære å leve et godt og morsomt liv uten alkohol. Selv er jeg fremdeles sjenert innerst inne, men jeg er utadvendt så ofte jeg kan. Og jeg kan ganske ofte. Jeg har gått veien ut av den største sjenansen ved å bruke mot. Jeg tør å være litt smågal. Fullstendig, frivillig edru. Jeg har ikke tenkt å endre på dette. Når jeg ser meg rundt i hverdagen, ser jeg stress og stramhet. Jeg stopper opp, tråkker på tørt løv, synger litt og smiler. Helgene er ikke stort annerledes for meg enn hverdagene. Bortsett fra at jeg kan sove litt lenger om morgenen. Jeg våkner uten hodepine og trenger ikke å prøve å huske hvor jeg var dagen før.
    Jeg vil også nevne at jeg har vært igjennom noen svært tunge år på grunn av familiære årsaker. Jeg satt i smerten, og den var intens, jeg ble nesten dratt helt under, men jeg satt i det, jeg pratet med folk, jeg pratet og pratet, og i dag føler jeg at livet er lettere. Alt dette uten alkohol. Jeg ønsker så sterkt at folk skal forstå at alkohol er noe tullball, noe overflødig. Forstå at det er mulig å holde seg unna det. Jeg tror vi er flere som drømmer om møtesteder uten alkohol. La oss fortsette å drømme og forbli edru. Husk: «Alene kan jeg ingenting gjøre. Det tenker millioner.»