Skjermbilde 2012 12 23 kl 14 07 18

Denne kronikken har plutselig blitt vekket opp fra de døde igjen og jeg har sett den delt noen ganger på Facebook og Twitter i dag. Kronikken er skrevet av Jan Arild Snoen, journalist i Minerva, men ble opprinnelig publisert i 2006, altså for hele 6 år siden.

Kronikken er likevel viktig den dag i dag, og har et innhold i tråd med det jeg liker: Mediekritikk og kritisk analyse. Snoen tar her for seg påstanden om at 300 000 barn gruer seg til jul, en påstand også jeg har gjengitt i en tidligere bloggpost om alkohol og foreldreansvar, selv om jeg allerede da uttrykte skepsis til tallet.

Jeg skrev:

Norske tall peker i retning av at så mange som 300 000 norske barn lider under foreldrefyll. Tre hundre tusen. Selv om det tallet skulle være feil med en faktor på 10, så snakker vi likevel om flere titalls tusen norske barn som lider under foreldrenes alkoholinntak.

Selv om tallet altså «bare» er 30 000 mener jeg dette er et problem vi i aller høyeste grad bør forsøke å gjøre noe med. Mye tyder likevel på at tallet er vesentlig høyere.

SIRUS gikk nylig ut og avkreftet at de stod bak forskning som sa noe om hvor mange barn som gruer seg til jul:

Skjermbilde 2012 12 23 kl 14 13 11

Her viser de til en studie de gjorde i 2009 som jeg har sitert fra tidligere. Denne studien, gjort 3 år etter at Snoen skrev sin kronikk, la frem følgende konklusjoner:

Mellom 50 000 og 150 000 barn og mellom 50 000 og 100 000 ektefeller/partnere bor sammen med personer med et risikofylt alkoholkonsum i Norge. Mer enn 130 000 har i løpet av livet opplevd ulike negative konsekvenser av foreldres eller partners alkoholproblemer.

Det er derfor ikke gitt at alle disse gruer seg til jul. Som SIRUS påpeker i sin rapport er det mange som ikke rapporterer å ha opplevd noe negativt knyttet til foreldrenes alkoholmisbruk. Samtidig har SIRUS bare spurt om visse typer negative konsekvenser (sjikane/utskjelling, trusler om vold og vold, uønsket seksuell tilnærming, hærverk og seksuelt overgrep), og her kan det finnes store mørketall:

Som det kommer frem av sitatene i innledningen, vil barn og ektefeller/partnere av personer med et risikofylt alkoholkonsum oppleve mye skam, redsel, bekymring, uforutsigbarhet og omsorgsvikt. Disse typene av konsekvenser er trolig mer omfattende enn de konsekvensene vi har belyst i denne studien, og kan også i noen henseender være mer belastende eller problematiske.

Jeg synes SIRUS-rapporten er viktig lesning. Den viser sammenhengen mellom foreldrenes drikkevaner og barnas mentale helse, foreldrerelasjoner, hvor ofte de har vært utsatt for trusler og fysisk vold, for ikke å snakke om hvordan det påvirker barnas egne drikkevaner.

SIRUS skriver følgende i rapportens konklusjon:

Ved å ta utgangspunkt i henholdsvis de 10 % og de 5 % av utvalget som oppga å drikke mest eller være oftest beruset, fant vi at det var 50 000 – 150 000 barn og 50 000 – 100 000 ektefeller/partnere som bodde sammen med høykonsumenter/hyppig berusete. Vi fant at det var 100 000–250 000 andre husstandsmedlemmer som bodde sammen med høykonsumenter/hyppig berusete, men som nevnt er det vanskelig å vite hvilke relasjoner det her er snakk om (kan f.eks. være studenter i bokollektiv), og følgelig er det også større usikkerhet knyttet til konsekvensene av alkoholbruk for denne gruppen. Som nevnt innledningsvis, er det grunn til å anta at netto-utvalget i denne undersøkelsen er underrepresentert med henhold til risikofylt alkoholkonsum. En systematisk utvalgsskjevhet med hensyn til alkoholkonsum samt underrapportering av alkoholbruk (Nordlund, 1992), vil nødvendigvis også ha påvirket vår beregning av antall pårørende, og intervallet som er angitt her er derfor trolig et nøkternt anslag av antall pårørende. Uansett hvilket antall man kommer frem til, vil det imidlertid variere i hvilken grad og på hvilken måte disse barna og ektefellene/partnerne berøres av alkoholbruken til de nære pårørende.

Jan Arild Snoen har et godt poeng i at tallet på 300 000 barn som gruer seg til jul sannsynligvis er for høyt, eller hvertfall ikke er basert på solide data. Akkurat hva dette tallet faktisk er kan vi vanskelig vite helt sikkert, men summen av barn og ektefeller/partnere som vil oppleve en vanskelig jul, samt all familie rundt som også berøres negativt av dette, er uten tvil høyt. Det betyr kanskje ikke at de gruer seg til jul, men julefeiringen rammes negativt av alkohol i større eller mindre grad.

Noen foreldre med rusproblemer tar seg kanskje sammen i julen, nettopp av hensyn til barna. Andre er kanskje på sitt verste i julen. Men problemet er kanskje ikke de som normalt drikker mest året rundt. Vi vet at alkoholsalget er på sitt høyeste i desember, og det er nok nærliggende å anta at andelen mennesker som har et ellers greit forhold til alkohol resten av året kan risikere å drikke mer og dermed gi barna negative opplevelser nettopp i julen.

I rapporten påpekes dette:

Og selv om forekomsten av fyll og beruselse øker med økende alkoholinntak, forekommer størstedelen av alle fylleepisoder i befolkningen blant det store flertallet som ikke har et svært høyt konsum eller alkoholproblem (Skog, 1999).

Dette samme fenomenet finner vi igjen når det gjelder rus og vold. Selv om de som drikker mest kanskje har størst risiko for å utøve vold, så er disse totalt sett i mindretall. Det er den vanlige, berusede nordmann som utgjør den aller største andelen av voldstilfeller knyttet til alkohol, ikke de få med alkoholproblemer.

Jeg synes også denne setningen fra rapporten er verdt å ta med seg i debatten videre:

Til slutt vet vi at det er en systematisk underrapportering av alkoholkonsum i spørreundersøkelser, og at det faktiske konsumet i gjennomsnitt er omkring 2,5 ganger høyere enn det rapporterte konsumet (Nordlund, 1992).

La det synke inn litt…

Snoen konkluderer slik i sin kronikk:

For meg er det opplagt at omfanget av et problem er viktig. Problemer som angår en marginal gruppe, må møtes med andre tiltak enn dersom problemet angår hvert fjerde eller femte barn. God politikk bygges ikke på en feilaktig, men alarmerende oppfatning av virkeligheten, men på god forskning og nøktern tolkning av denne. Dessuten er det skadelig i seg selv dersom folk via mediene lures til å tro at det står mye verre til i landet enn det faktisk gjør. Det er nok elendighet i verden om vi ikke skal blåse opp problemene.

Det er litt over en million barn i Norge. Hvis vi legger oss midt i estimatet til SIRUS og sier at kanskje 100 000 barn lever i hjem hvor en eller begge foreldre har et risikofylt alkoholkonsum, så omfatter dette fortsatt 10% av alle norske barn. Alle disse opplever kanskje ikke julen som vanskelig på tross av foreldenes alkoholvaner, men samtidig påpeker SIRUS-rapporten at det er de uten et risikofylt alkoholkonsum som utgjør størstedelen av problemet.

Vi har tidligere sett at så mange som 60% av foreldre sier de drikker med barna til stede, og hele 15% drikker så mye at de mest sannsynlig er synlig beruset. Hvis vi da tar innover oss at denne rapporteringen kan være 2,5 ganger lavere enn virkeligheten, så er det nok et ganske stort antall foreldre som er beruset sammen med sine barn. Og ettersom tall også viser at flere er bekymret for andre foreldres drikking enn sin egen, så tyder det på at mange undervurderer sin egen grad av beruselse sammen med barn.

Snoen har rett i at det er viktig å ikke blåse opp problemer. Gode data bør ligge til grunn for de tiltak som gjøres, og å ukritisk gjengi et tall som ikke er basert på gode nok analyser er uheldig. Samtidig er jeg usikker på om tallet er så fryktelig oppblåst. SIRUS-rapporten forsøker å gjøre noen estimater gjennom å angripe saken fra flere ulike vinklinger og med ulike datasett, både nasjonale og internasjonale. De presiserer at mer forskning er nødvendig, og at estimatene deres er usikre. Samtidig presiserer de hele veien at det nok er stor mørketall, at folk underrapporterer sitt alkoholkonsum, at det som i størst grad er utsatt for ubehageligheter knyttet til foreldres/families alkoholmisbruk i mindre grad velger å svare i slike undersøkelser, og at det tross alt ikke er de med høyest alkoholkonsum som utgjør størstedelen av problemet ettersom de er i et mindretall.

Så vi vet ikke. Men om en av ti norske barn har en utrivelig jul fordi foreldrene drikke for mye alkohol, så er det et problem. Et problem vi må ta på alvor. Et problem som tilsier at det glasset med vin eller det glasset med øl du insisterer på å drikke til julematen kanskje bør droppes. For å være på den sikre siden. Det kan hende du er en del av problemet uten at du vet om det selv, enten fordi du selv blir beruset før du vet det, eller fordi du bidrar til å legitimere andre familiemedlemmers alkoholkonsum i julen, et konsum som kanskje er mye mer uheldig enn ditt eget. En alkoholfri jul når barna er til stede burde være overkommelig for de fleste.