Skjermbilde 2013 02 26 kl 12 53 12

Nettavisen Adressa.no hadde nylig et oppslag om den «nye» trenden med å henge et teppe over åpningen på barnevognen når man er ute og går tur med babyen, eller når babyen ligger og sover i barnevognen. Ekspertene er bekymret da de frykter det kan føre til en opphopning av CO2 og at det kan bli for varmt for babyen. De stiller seg også undrende til hvorfor småbarnsforeldre gjør dette, og spekulerer i at det kan skyldes et ønske om å beskytte barnet mot vind, eller at det bare er en motesak.

Jeg har selv en datter som nå er 6 år gammel, og da hun var baby pleide vi ofte dekke til åpningen i barnevognen på den måten. Hvorfor? På grunn av solen, selvsagt. Når man går og triller babyen vil den ofte bli liggende med direkte sol rett i ansiktet, og det er hverken behagelig eller særlig sunt for et barn med sart hud.

Sollys var altså den enkle grunn til at vi hang et teppe ned over åpningen. Jeg har sett denne saken blitt diskutert også tidligere, og merkelig nok er det ingen som påpeker dette med å skygge for lys som årsak. Det var årsaken til at vi gjorde det, og det er den årsak jeg har hørt for at alle andre gjør det. Likevel nevnes det sjelden eller aldri i diskusjonene om denne «trenden». Merkelig.

Vi pleide for øvrig ikke dekke åpningen helt. Det var mer vanlig å bare henge et hullete teppe litt ned fra toppen av åpningen slik at det virket som en solskjerm. Effektivt og helt ufarlig.

Men det jeg egentlig ville se på var følgende påstand fra artikkelen:

Jordmorforbundets Marit Heiberg forstår foreldrenes behov for å beskytte barna og støtter Misværs råd [som anbefaler myggnetting foran åpningen].

– Katter har lagt seg opp i barnevognene og kvalt barn. Det er dessverre ikke bare en vandrehistorie. Myggnettet bør derfor brettes godt rundt vognen slik at katter ikke kommer over ansiktet, sier hun.

Dette har jeg også hørt mange ganger, og da min datter lå og sov i barnevognen passet vi også på å ha et insektnett foran åpningen for å hindre at katter i nabolaget hoppet oppi vogna og kvalte babyen. Og dette er ikke bare en vandrehistorie, sier denne jordmoren.

En leser av bloggen tipset meg om dette og lurte på om hun hadde rett i det. Har katter kvalt barn på denne måten? Jeg begynte derfor å undersøke, og så vidt jeg kan se har dette kanskje aldri noensinne skjedd.

Andre har undersøkt dette før meg, og veterinærer og ulike dyreeksperter sier at dette neppe er noe å bekymre seg for:

“That almost sounds like some old wives’ tale or something. Something from the old country,” said Sarah Carson, a veterinarian at Sacajawea Healthcare for Pets in Federal Way.

Carson said she guesses the myth is a result of ancient beliefs that cats are symbols of evil. Some cultures in the 13th and 14th centuries believed that cats would steal a baby’s soul.

Those who believe cats smother babies often suggest that they do it because they are attracted to the milk on the baby’s breath. There are also suggestions that they do it because of jealousy.

“I would say that that’s not a fear a new parent should have,” Carson said.

Det finnes en gammel myte om at katter «sugde luften ut av babyer», noe som definitivt er en myte. Nettstedet snopes.com har debunket denne vandrehistorien grundig. Men kan det likevel hende at katter finner det attraktivt å ligge på ansiktet til sovende babyer og dermed kvele dem?

Jeg har funnet noen ytterst få tilfeller omtalt i media. Den eldste er fra 1791:

The Annual Register, January, 1791: A child of eighteen months old was found dead near Plymouth, and it appeared, on the coroner’s inquest, that the child died in consequence of a cat sucking its breath, thereby occasioning strangulation.

Men dette er altså igjen den gamle myten om at katten suger luften ut av babyen. Det står ikke noe om at katten lå på ansiktet av babyen, og dette er nok mest sannsynlig krybbedød fra en tid hvor dette fenomenet fortsatt ikke hadde noe navn eller var kjent. Da var det hendig å skylde på den onde katten.

Et annet gammelt eksempel jeg fant er fra 19. mai 1925 i en avis på New Zealand:

Skjermbilde 2013 02 26 kl 13 10 22

Kan vi stole på en så gammel sak? Vanskelig å si.

Og fra New York Times i 1909:

Skjermbilde 2013 02 26 kl 13 30 38

Også en ubekreftet sak hvor det like gjerne kan være krybbedød eller at barnet har blitt kvalt av en pute eller av moren selv.

Et nyere er fra England i 2000:

Skjermbilde 2013 02 26 kl 13 15 17

I Sverige skal dette ha skjedd en gang i 2009:

Napping cat may have killed sleeping infant

The child had fallen asleep in a pram which had been left outside covered with a blanket.

When family members went to check on the baby a couple of hours later, they found a cat lying on the infant’s face.

The child, which was not breathing, was then brought to Sundsvall hospital, where it was pronounced dead.

“I’ve never heard of anything like it; accidents like this are extremely rare,” Birgitta Stenhammar, a nurse at Stockholm South General Hospital, told the Aftonbladet newspaper.

Men både saken fra England og saken fra Sverige er ubekreftede. I den svenske saken sier de videre:

Initial theories pointed to the cat as having caused the infant’s death, officials remain uncertain, believing the fatality may instead be a result of sudden infant death syndrome (SIDS), according to the Sundsvalls Tidning newspaper.

Det kan altså være tilfeller av krybbedød hvor man bare har funnet katten nær babyen etter at babyen allerede var død, og så får katten skylden for å ha kvalt barnet. Man vil jo så gjerne ha en forklaring heller enn å bare akseptere det ganske mystiske krybbedød-fenomenet.

I den engelske saken fra 2000 viser det seg også at det faktisk skyldtes krybbedød, ikke katten:

A CAT thought to have suffocated a baby was not to blame for the child’s death, it has emerged.

Tests have revealed that six-week-old Kieron Johnson was a victim of cot death syndrome.

[…]

Police at first believed that Kieron had been smothered by the cat, which was seeking warmth.

A post-mortem examination at a Bristol hospital failed to pinpoint a clear cause of death. But further tests were carried out.

And pathologists discovered that sudden infant death syndrome was to blame.

Her er et annet eksempel fra England i 2011:

Family cat may have suffocated baby girl

[…]

A FIVE-month-old baby girl may have been suffocated by her family’s dozing cat, an inquest has heard.

Alisha Hunt was found lifeless in her cot by mum Samantha Clarke.

Neighbour Kimberly Hall tried giving the kiss of life and found cat hairs on the tot’s face.

[…]

Pathologist Prof Gordan Vujanic said he could not determine how the girl died but said it was possible the pet had been to blame.

But Alisha also had a mild chest infection at the time of last December’s tragedy in Caerphilly, South Wales, the Cardiff hearing was told.

[…]

Coroner Mary Hassell said she could not rule out the “theoretical possibility” the infant had been smothered by the family pet.

But she also pointed out other factors may have killed her, including the chest ailment.

Enda en sak hvor man mistenker katten, men hvor det ikke finnes noe direkte bevis for dette. Og leser man en annen artikkel om samme hendelse blir man straks litt skeptisk til at katten var skyldig i babyens død. Noen utdrag:

Alisha was found face down on a pillow in a basket inside her cot by her mother Samantha Clarke on December 8 last year.

[…]

Recording an open verdict, corner Mary Hassell said Alisha could have died from a number of different causes.

She said while it was only a “theoretical possibility” Alisha could have been smothered by one of the family’s pet cats, it could not be ruled out.

She added among the other causes which could have led to Alisha’s death were a mild chest infection, suffocating from the pillow after rolling on to her front while sleeping and not having the strength to push herself pack up and the uncleanliness of the flat.

The inquest also heard from several police officers who arrived at the property and described it as “covered in dog faeces and urine”.

Så jeg finner altså ingen bekreftede tilfeller av at en katt har drept en sovende baby. Alle tilfeller som er rapportert i media synes å egentlig ha andre forklaringer, som regel krybbedød.

Den svenske saken ble også rapportert i norske medier, og her skyldte man på katten selv om svenske eksperter altså mente det like gjerne kunne være krybbedød. Det er vel forståelig at «katt dreper baby» selger bedre enn «baby døde av krybbedød», men mer interessant er det å se hva VG skriver om saken:

– Jeg har aldri hørt om noe lignende, det er svært uvanlig med denne typen ulykker, sier Birgitta Stenhammar, jordmor på Södersjukhuset i Stockholm, til Aftonbladet.

Hun har arbeidet som jordmor siden 1975.

– Barn som er tre måneder gamle pleier å kunne verge seg. De kan vifte med armene og røre på seg dersom de får noe i ansiktet, sier hun.

Hun har altså jobbet som jordmor i over 30 år og har aldri hørt om et slikt tilfelle før. Hun påpeker også at når et barn er blitt 3 måneder gammelt vil det ha mulighet til å vifte bort katten om den legger seg på ansiktet.

Det er også mitt inntrykk. Bare de aller minste barna vil mangle koordinasjon og styrke til å vri hodet eller vifte bort katten, og det må sove ganske tungt for å ikke reagere på at katten legger seg på ansiktet.

Så mens dette selvsagt er en teoretisk mulighet, så synes det ikke å finnes noen bekreftede tilfeller av at katter faktisk har tatt livet av barn ved å legge seg på ansiktet deres. Hvertfall ikke som jeg kan finne. Har det skjedd, så har det hvertfall ikke skjedd ofte, og må være en av de siste ting foreldre trenger å bekymre seg for.

En mye større potensiell risiko synes å være foreldre som sover sammen med babyen i egen seng. Det er en reell risiko, og det finnes dessverre mange bekreftede tilfeller av at babyer har omkommet på denne måten. (Det pågår fortsatt en debatt om hvorvidt babyer tar skade av å sove med foreldre og om det kan forårsake krybbedød, men det synes å handle mer om CO2-opphopning og andre teoretiske risikofaktorer enn at man ruller over barnet i søvnet og kveler det.)

Et annet poeng er at vi også må tenke på mellomstadiene, som jeg skrev i bloggposten hvor jeg tok for meg myten om at vi alle svelger åtte edderkopper i året mens vi sover. Hvis vi aldri finner dem, altså en edderkopp i munnen, en edderkopp på vei inn i munnen, en edderkopp i halsen etc, så er det liten grunn til å tro at ytterpunktet, altså at man har svelget en edderkopp uten å merke det, skjer ofte.

Det samme gjelder i denne saken. Hvis katter kveler babyer ved å sove på ansiktet, så burde vi også ha hørt om mange historier om at foreldre finner katter sovende på ansiktet til babyer, men hvor det altså går bra. De får jaget bort katten før babyen tar skade. Eller historier hvor katter sover på ansiktet til babyer og barnet overlever, men med hjerneskade fra surstoffmangel. Det finner jeg heller ingen troverdige anekdoter om. Har noen av mine lesere sett katter legge seg på ansiktet til barn og få lov til å ligge der uten at barnet skriker eller vifter den bort? Gi i så fall gjerne «lyd» fra dere i kommentarfeltet.

Jeg tror altså ikke at foreldre trenger å bekymre seg for at barnet kan bli kvalt av at katten legger seg til å sove på ansiktet. Det finnes selvsagt andre relle farer ved å ha katter, for eksempel at gravide kan smittes av parasitten toksoplasma, noe som kan være svært farlig for fosteret. Men at babyen skal kveles av katten synes å bare vært en teoretisk risiko uten dokumenterte tilfeller i praksis.

På den annen side kan det jo være tilfellet at saker hvor babyer dør av krybbedød egentlig ble kvalt av katten. Men igjen mangler vi altså mellomstadiene og de dokumenterte tilfellene som gjør dette troverdig…

Likevel vil jeg nok tro man skal være forsiktig med å la en baby være alene med katter og hunder. Man vet aldri hva dyrene kan finne på, og de kan både klore og bite, så det tryggeste er nok å passe på at babyen ikke er alene med kjæledyrene de første levemånedene. Men når det er sagt er nok dette en av de virkelige små risikoene for en baby. Det finnes uendelig mange ting i en babys hverdag som er mye farligere, men som vi merkelig nok sjelden tar like mye hensyn til fordi vi mennesker er svært dårlige til å vurdere risiko og prioritere riktig.

Så hvis du har en nyfødt baby i hus trenger du neppe kvitte deg med katten, slik svært mange gjør, men ta likevel hensyn og la ikke kjæledyret og babyen være ubevoktet alene sammen.