397929 4456010573376 1561933241 n

Atter en gang sprer usannheter om aspartam seg på Facebook. En ny tekst er delt flere tusen ganger, og ettersom så mange ser ut til å svelge det de leser helt rått, må jeg ta på meg jobben med å gå gjennom teksten og sile fakta fra fusk. Det er aldri fred å få.

Her gjengir jeg teksten i sin helhet, med mine kommentarer innimellom.

ASPARTAM – DEN SØTE GIFT! (Alle bør lese dette)

MENNESKET – kronen på Guds skaperverk har blitt en avfallsbøtte for kunstige kjemikalier! Et av menneskets fremste primærbehov — mat — er i dag et lukrativt marked for kjemikalieprodusentene. Det vrimler med kjemiske tilsetningsstoffer i nær sagt alle typer emballerte matvarer. Et av disse tilsetningsstoffene er søtningsmidlet Aspartam, som det er stilt mange spørsmål ved.

Allerede her bør man ane uråd. «Kronen på Guds skaperverk»? Hvis dette skal fremstå som en faktatekst basert på vitenskap bør de fleste lesere skjønne at når man begynner med å hylle Gud er kanskje ikke kildekritikken på sitt sterkeste. Hvorfor Gud blandes inn skal jeg avsløre helt på slutten av denne bloggposten, og tro meg, du vil ikke bli imponert.

De neste setningene om «kunstige kjemikalier» og «kjemiske tilsetningsstoffer» viser vel også litt av holdningen til tekstens forfatter. Jeg skal ikke bruke tid på å atter en gang forklare hvor absurd det er å gjøre et slikt skille mellom «kunstig» og «naturlig» annet enn å minne på at de farligste giftene vi kjenner finnes i naturen. Det setter likevel an tonen og sier en del om tankesettet til tekstforfatteren.

Men så kommer teksten til poenget. Aspartam. Djevelens verk, åpenbart. La oss se hva som skrives.

I helsebladet iForm (4/2004) stiller en leser bl.a. dette spørsmålet: «så jeg drikker Cola light i store mengder. Er det virkelig ikke fetende? Er det usunt for kroppen på andre måter?»

Og ernæringseksperten til iForm svarer: «Cola light er søtet med Aspartam. Det er et veldokumentert søtningsmiddel uten bivirkninger, så du kan trygt drikke cola light»

Men i E-nummerboken (Orion forlag AS, 2001), finner vi disse opplysningene på side 359–360 om tilsetningsstoffet E-951, Aspartam: «Kan stoffet ha helseskadelige virkninger: Ja.

Hva er E-nummerboken fra Orion forlag? Er det en offisiell og vitenskapelig basert kilde til informasjon om E-stoffer? Nei. Boken er skrevet av forfatterne Øyvind Brekke og Hilde Thorstensen Brekke. Ingen av dem er hverken forskere eller fagpersoner på området. De har derimot drevet i to tiår med skremselspropaganda rundt tilsetningsstoffer i mat. På nettsiden deres kan vi lese om hvordan tilsetningsstoffer i mat er årsak til mange krefttilfeller, og påstander som dette:

«Det er også påvist at hyperaktive barn kan reagere meget sterkt ved inntak av næringsmidler som inneholder kunstige søtningsmidler.»

Nei, det er det ikke. Ekteparet Brekke viser til Feingold sin forskning for snart 50 år siden, men flere studier har i senere tid vist at hans hypoteser om effekten av tilsetningsstoffer i mat på hyperaktive barn ikke viser seg å stemme. Academy of Nutrition and Dietrics sitt offisielle syn er at kunstige søtningsstoffer er fullstendig trygt.

De advarer også mot blant annet E-133, fargestoffet Briljantblå, og mener det kan være farlig. Derfor fraråder de deg å spise noe som helst som er kunstig farget blått. Det er rart, fordi dette fargestoffet er tillatt i de aller fleste land etter at det har vist seg å være helt trygt. Det kan muligens gi en allergisk reaksjon i noen barn med astma, men det er ingen grunn til å fraråde alle å spise mat farget blå.

De legger også ut fullstendig feilaktig skremselspropaganda om aspartam, fruktoserik maissirup (les hva Erik Arnesen skriver om HFCS her), MSG (trygt og trygt), fargestoffer og mer. Tilsetningsstoffer som alle er dokumentert trygge, er lovlige, og hvor bare utdatert og dårlig forskning legges til grunn for den frykt Brekke & Brekke sprer om seg med.

Når jeg ser at de sprer slik feilinformasjon på nettsidene sine, så kan jeg ikke annet enn å stille meg skeptisk til innholdet i boken. Forfatterne baserer seg åpenbart ikke på den beste forskningen tilgjengelig, men sprer myter og utdatert informasjon. Dermed blir det meningsløst å bruke E-nummerboken som dokumentasjon for at også aspartam skal være farlig. Aspartam-teksten på Facebook får det til å høres ut som om E-nummerboken er et slags offisielt oppslagsverk, men i praksis er det altså en bok skrevet av forfattere med en agenda rundt sitt subjektive, og høyst uvitenskapelige, syn på mat og helse.

Allerede her må jeg foreta et lite sidespor, fordi da jeg søkte opp navnet til forfatterne fant jeg en artikkel i Stavanger Aftenblad. Den innledes med følgende absurditet:

Soyaprotein, sitronsyre, fargestoff, natriumglutamat, natriumsulfitt, stabilisator… Listen over uforståelige ingredienser i en vanlig pose tørrmat er lang. Men i mange av produktene er det tilsynelatende ikke et eneste e-stoff. Lureri, mener forfatter Øyvind Brekke.

– Næringsindustrien vet at det er mange kunder som etterhvert reagerer på at det er oppført e-stoffer i et produkt. Derfor bytter de ut de mest skadelige e`ene og erstatter dem med kjemiske navn, slik at det skal virke som om det er færre tilsetninger i maten, sier Øyvind Brekke til Bergens Tidendes nettutgave, bt.no.

Snakk om å snu problemstillingen på hodet. Stoffer får ikke tildelt et E-nummer fordi de er farlige. Helt naturlig stoffer som sitronsyre (E330), johannesbrødkjernmel (E410), guarkjernemel (E412), klorofyll (E140), bivoks (E901) og pektin (E440) har E-numre, og en del E-stoffer dannes naturlig i kroppen vår. Disse E-numrene er bare en måte å gjøre stoffer med ulike navn i ulike land enklere å forholde seg til gjennom en internasjonal fellesbetegnelse, samt at det sparer plass på innholdsdeklarasjonene.

Å bytte ut E-stoffer med sine egentlige navn er da på ingen som helst måte lureri, fordi et E-nummer ikke sier noe om et stoff er trygt eller farlig. Per definisjon er et E-stoff i norsk mat trygt, fordi ellers ville det ikke vært tillatt brukt. Så enkelt er det, og Aftenbladet-artikkelen viser hvor forskrudd tilnærming til dette temaet forfatter Brekke har.

Facebook-teksten fortsetter:

Det finnes også informasjon om at Aspartam kan gi hjerneskader hos spedbarn. Det er ifølge beskrivelser påvist at stoffet skader hjernecellene og kan fremkalle hjernesvulster hos forsøksdyr. Det er dessuten fremmet teorier om at Aspartam kan være en utløsende faktor til epileptiske anfall. Videre er det viktig å legge merke til at de personer som drikker mye light-brus, får i seg ganske store mengder av dette skadelige stoffet.

Feil, feil og atter feil. Det finnes ingen god forskning som viser at aspartam skader hjerneceller i relevante doser. Den ene studien som skal vise at det gir kreft til rotter er ettertrykkelig tilbakevist som dårlig fra alle faggrupper som har vurdert den.

Det finnes heller ingen dokumentasjon på at aspartam utløser epileptiske anfall. Tvert i mot. Et kjapt litteratursøk viser at kontrollerte studier ikke finner at aspartam utløser epilepsi noe mer hyppig enn et placebo, hverken i barn eller dyr.

Jeg skal ikke gjenta meg selv, så jeg vil bare henvise til min forrige bloggpost om aspartam hvor man kan finne flere kildehenvisninger til alt dette.

Når man sier at de som drikker mye lightbrus kan få i seg mye av stoffet, så er det også en feilaktig påstand sett i det store bildet. Som jeg skrev i denne bloggposten må man drikke flere titalls liter daglig for å nå grenseverdien for det som er akseptabelt daglig inntak. Og da er man fortsatt 100 ganger under det som antas å kunne gi milde og forbigående bivirkninger. Det er altså praktisk umulig å få i seg nok aspartam via lettbrus til at man vil oppleve bivirkninger. Du dør av vannforgiftning lenge før du merker bivirkninger fra aspartamet.

Teksten fortsetter:

Ethvert stoff som gir den minste mistanke om skadelige virkninger, enten dette er på spedbarn eller andre, bør forbys! Det er ingen mening i at forbrukeren skal, uten egentlig å få vite det, få i seg slike stoffer. Ved forespørsel og ellers vil vi på det sterkeste anbefale at produkter som inneholder denne type tilsetningsstoff, absolutt ikke kjøpes. Produkter som inneholder Aspartam, må ikke gis til barn! Uthevelser i original).» Dette er konklusjonen til E-nummerboken mht. til E-951, Aspartam, som ellers skilter med det velklingende navnet L-asparti-L-fenylalanin metylester, og bærer den kjemiske formelen C14H18O5N2. Dette stoffet finner man i forskjellige light-brus, sukkerfrie leskedrikker, tyggegummi, syltetøy, halspastiller etc. etc. Se på varedeklarasjonen og styr unna disse produktene hvis du er interessert i å bevare din helse!

Aspartam blir ikke noe mer farlig selv om man oppgir dets kjemiske betegnelse. Rent vann kan gjerne kalles dihydrogenmonoksid (DHMO), uten at det gjør rent vann noe man fraråder mennesker å innta.

Igjen vises det altså til E-nummerboken som ikke er en vitenskapelig kilde, men som derimot er en bok som sprer frykt rundt tilsetningsstoffer som er fullstendig trygge og lovlige. Den er ikke basert på oppdatert og god vitenskap, og sprer feilinformasjon med et høyt fokus på økologisk mat, glutenfri mat og andre moderne trender som ikke har støtte i forskningen når det kommer til helseeffekt hos vanlige, friske mennesker.

Det er også rart at tekstforfatter her går i mot forfatteren av E-nummerboken. Brekke mente jo at å bruke stoffenes egentlige navn var villedende. Her argumenteres det derimot med at å bruke E-nummeret er villedende. Det er ikke godt å vite hva tekstforfatter egentlig mener…

Nervegift

Ifølge medisinske eksperter som har forsket på Aspartam er stoffet rett og slett en nervegift (nevrotoksin) som paraderer som søtningsmiddel. Det inneholder 50% av aminosyren fenylalanin. Dette stoffet er i isolert form en nervegift som går rett til hjernen, der det senker anfalls-terskelen og utarmer det kjemiske stoffet serotonin. Når serotonin-nivået synker, framkalles maniske depresjoner, humørsvingninger, angst, selvmordstendenser, paniske anfall, paranoia, hallusinasjoner etc. Dette er ikke grepet ut av løse luften; det er dokumentert og beskrevet i tunge medisinske verker som f.eks. Aspartame Disease: An Ignored Epidemic av dr. H.J. Roberts, en diabetes-spesialist. Ved temperaturer over +30C — godt under kroppstemperaturen på +37C — frigjør Aspartam til blodstrømmen ett molekyl metanol (tresprit) for hvert aspartammolekyl som brytes ned. Denne trespriten oksyderes videre til formaldehyd (formalin), et stoff som brukes til å konservere zoologiske preparater.

Trocho-undersøkelsen i 1998 viste at formaldehyden som dannes fra den frie metanolen i Aspartam akkumuleres i cellene og gjør skade på arvestoffet DNA, og at skaden er størst i leveren. Diabetes-spesialisten Dr. H.J. Roberts, MD, F.A.C.P, F.C.C.P., har forsket på Aspartam. På grunnlag av disse undersøkelsene skrev han boken Aspartame Disease: An Ignored Epidemic (2001), et veldokumentert verk på over 1000 sider.

Her brukes en kjent taktikk. Man viser til at et stoff kan ha skadelige virkninger i kroppen, men sier ingenting om dose. Det som skrives kan altså i teorien være korrekt, uten at det likevel er relevant. Det er nemlig ikke korrekt å skille mellom giftige og ikke-giftige stoffer, som om giftighet var en fundamental egenskap ved stoffer. Renessanselegen Paracelcus sa at det er dosen som gjør giften. Vann er dødelig om man drikker det i for store mengder. Alt kan være en gift i riktig dose.

Aspartam kan helt sikkert være farlig i høye nok doser, men det kan det meste av det du spiser hver eneste dag. Aspartam er derfor ikke noe annerledes enn andre tilsetningsstoffer i den sammenheng. Det som er interessant er om det er trygt i de anbefalte maksimumsdoser, såkalt akseptabelt daglig inntak (ADI), og det viser en systematisk gjennomgang av forskningen av det er. Denne grenseverdien ligger også rundt 100 ganger lavere enn det som teoretisk sett kan gi bivirkninger, og dette ligger igjen flere tialls ganger høyere enn det som er praktisk mulig å få i seg gjennom lettprodukter uten å dø av andre bivirkninger først.

Det er derfor frustrerende å se en slik tekst på Facebook som så bevisst villeder leseren. Å vise til forskning basert på doser som er fullstendig irrelevante for det leseren selv trenger å bekymre seg over, er i praksis å lyve til leseren. Fordi de fleste lesere vet ikke dette. De ser bare at «forskning har vist at aspartam gir kreft», og så får de aldri vite at dette gjelder doser langt over det noen av oss klarer å få i oss selv om vi drikker lettbrus kontinuerlig døgnet rundt.

Men tilbake til tekstens konkrete påstander. Aspartam brytes i kroppen nesten umiddelbart ned til asparaginsyre, fenylalanin og bittelitt metanol. Sistnevnte brytes videre ned til blant annet formaldehyd. I Facebook-teksten hevdes det at fenylalanin er svært skadelig. Det er rart ettersom man får i seg mye mer av dette stoffet ved å spise et eple, en biff eller drikke et glass melk. Mener tekstens forfatter at vi også skal slutte å spise helt vanlig og fullstendig naturlig mat? Fordi det inneholder fenylalanin? Neppe, men det er konsekvensen om man skal følge anbefalingene man her får. Med unntak av de som lider av fenylketonuri (PKU), og som derfor må spise en svært begrenset diett, så er fenylalanin helt ufarlig for mennesker. Det er en essensiell aminosyre som vi ikke kan leve uten, og inntak av aspartam øker ikke mengden av dette i kroppen til noe nivå som er i nærheten av å gi de helseeffekter som teksten påstår.

Det er også morsomt at teksten forsøker å få formaldehyd til å virke skummelt når fakta er at man får i seg mer formaldehyd ved å spise frukt eller drikke fruktjuice, øl og vin. Formaldehyd er et nedbrytingsprodukt av metanol, og både formaldehyd og fenylalanin brytes ned i kroppen i løpet av minutter og forsvinner ut av systemet igjen i sin helhet. Man må innta mange titalls liter lettbrus på en time for å i det hele tatt komme opp i målbare mengder metanol i blodet. Og da klarer man fortsatt ikke måle en økning av formaldehyd. Det sier seg selv at skremselspropagandaen i Facebook-teksten derfor er fullstendig absurd og kun virker skremmende hvis man ikke aner noe om hva disse stoffene faktisk er og at de også inntas hele tiden ved å spise fullstendig naturlig mat.

Hva så med denne dr H. J. Roberts? Et kjapt nettsøk viser at det neppe er en særlig trovedig kilde. Han skryter på seg å ha blitt nominert til den prestisjefylte Pulitzer-prize tre ganger, når sannheten er at noen bare har sendt inn et skjema hvor de anbefaler at hans bøker blir vurdert. Det er ikke helt det samme. Han skryter også på seg å ha blitt slått til ridder, noe som også viser seg å være en løgn. Man skal kanskje være litt skeptisk med å hente vitenskapelig informasjon fra en fyr som så åpenbart lyver om sine prestasjoner og titler.

Roberts er ingen nøytral forsker, men en som har brukt en stor del av sitt lange liv til å fortelle alle hvor livsfarlig aspartam er. Stikk i strid med hva stort sett alle andre forskere og vitenskapelige ekspertgrupper har konkludert med.

Vi går videre:

Global epidemi

Dr. Roberts har erklært bivirkningene av Aspartam som en «global epidemi». Undersøkelsene har påvist at søtningsmidlet kan fremkalle diabetes (sukkersyke), forverrer og simulerer lidelser i øyets netthinne, ødelegger synsnerven (på grunn av den frie metanolen), og stoffet kan så framkalle diabetiske krampeanfall og får blodsukkernivået til å komme ut av kontroll. Det svekker immunforsvaret og forårsaker fosterskader pga. morens inntak av Aspartam. Videre er det dokumentert ved dyreforsøk at Aspartam framkaller svulster i hjernen, livmor, eggstokker, testikler, bukspyttkjertel og skjoldbruskkjertel.

Videre er det påvist at Aspartam framkaller uregelmessig hjerterytme, skader ledningsevnen i hjerte/karsystemet og kan forårsake plutselig død. Aspartam framkaller videre migrener, hukkommelsestap, kramper, blindhet, koma, og det framkaller også symptomer som minner om fibromyalgi, lupus, Alzheimer etc. Det er dokumentert over 92 til dels alvorlige bivirkninger av Aspartam.

Dette blir å gjenta seg selv, men atter en gang er dette vås. EFSA har nylig gjennomgått all forskning på aspartam, både industrifinansiert og uavhengig forskning. De har kjørt en lang, åpen prosess hvor de har åpnet for innspill fra alle forskere, har drøftet forskningen i en åpen høring, og vil i disse dager komme med en endelig konklusjon. Ingenting tyder på at de har funnet noen grunn til å gå bort fra dagens gjeldende anbefalinger.

I studier som de mener skal ha gitt kreft hos dyr er det brukt mengder aspartam så høye at det er umulig for mennesker å innta. Det er altså ikke relevant på noe som helst vis. Høye nok doser av svært mye av det vi spiser hver dag kan gi kreft, men det vil gjelde enhver form for misbruk.

Problemet med Dr Roberts er at han ikke ser ut til å ha publisert noe forskning. Et søk i PubMed viser ikke en eneste originalstudie eller gjennomgang av forskning utført av Roberts. Det eneste han har hatt på trykk i vitenskapelige tidsskrifter er leserbrev og kommentarer. Det har til og med jeg hatt, uten at det gjør meg til noen faglig autoritet på feltet.

Heller enn å publisere god forskning har han altså gitt ut bøker. Det er alltid et faresignal. Hvis man velger å gi ut bøker heller enn å utsette egen forskning for den kritiske prosess som fagfellevurdering («peer-review») før publisering innebærer, så har man kanskje ikke egentlig så mye å komme med. Å skrive en bok er den enkle utveien. Ekte forskere som har gode nok data publiserer forskningen sin. Med andre ord kan ikke Roberts brukes som dokumentasjon for aspartam-fare, fordi han ikke har noe mer data å vise til enn bakeren på hjørnet.

Facebook-teksten fortsetter:

Det er flere idrettsutøvere som vært stordrikkere av light-brus, som har falt døde om (Dr. Betty Martini: Anxiety, Depression and Suicide Among Children, Ms. 12. februar 2004).

Nei, dette er feil. Det er aldri avdekket noen slik sammenheng. Derimot har tre forskere, Martini, Roberts og Blaylock, alle kjente aspartam-motstandere, hevdet at det må være aspartam som er skylden. Helt uten noen som helst annen dokumentasjon enn at de velger å tro det er slik. Det er altså ingen studier som viser en slik sammenheng. Påstanden er tatt ut av løse luften og er fri fantasi fra en håndfull aktivister som forsøker å få aspartam til å høres farlig ut.

Felles for alle disse aktivistene er at de er svært uvitenskapelige. De er mot fluortilsetning i drikkevann, selv om dette er dokumentert være fullstendig trygt. De er mot vaksiner, mot MSG (også et trygt tilsetningsstoff i mat), de promoterer konspirasjonsteorier, og Martini tror hun kurerte seg selv for brystkreft ved å innta noen urter. Dette er altså ikke nøytrale forskere, men svært alternative mennesker som pusher pseudovitenskap og rene faktafeil. At de også er tilknyttet Joseph Mercola, som blant annet promoterer ekle påstander om at amerikanske myndigheter stod bak ulike skytemassakrer og 9/11, ikke tror HIV er årsak til AIDS, mener kreft skyldes psykologiske traumer, parasitter eller sopp i kroppen etc, gjør ikke informasjonen deres mer troverdig. Selv om de har en doktortittel så er de altså langt ute å kjøre i sitt bilde av virkeligheten.

Men det at disse menneskene er tvilsomme karakterer betyr ikke at de tar feil. Det store problemet er at ingen av dem har noe solid forskning å vise til. Når de presses på dette viser de bare til hverandres upubliserte artikler i en evig rundgang. De har altså ikke noe som helst vitenskapelig dokumentasjon som underbygger det de hevder, og i den grad de klarer å vise til forskning så er det bare et selektivt utvalg som ofte ikke en gang viser det de påstår. Det eneste de kan slå i bordet med er selvopplevde hendelser, en slektning som ble syk og som de personlig mener må skyldes at de drakk lettbrus, eller andre «case-reports» som ikke er analysert systematisk og hvor slutninger bare trekkes uten vitenskapelig grunnlag.

Videre:

«Hjerneallergi»

Dr. Miguel Baret Daniel forteller om en undersøkelse han foretok på 360 skolebarn. Svært mange av disse hadde hva han karakteriserte som «hjerneallergi» — unormal rastløshet, konsentrasjonsvansker, irritabilitet og depresjoner. Dr. Daniel oppdaget at alle de barn som hadde disse symptomene, også drakk større mengder av en leskedrikk som var søtet med Aspartam. Han kontaktet foreldrene til disse barna og henstilte til dem å stoppe barnas forbruk av denne leskedrikken. Til sin forbauselse oppdaget han at alle symptomer forsvant i løpet av 4–5 dager hos alle disse barna! (Dr. Betty Martini: Anxiety, Depression and Suicide Among Children, Ms. 12. februar 2004).

Det er påvist at en rekke personer som har fått diagnosen MS, i virkeligheten er ofre for Aspartamforgiftning. Stoffet kan nemlig framkalle MS-lignende symptomer og epileptiske anfall. Dr. Betty Martini forteller om en amerikansk kvinne som var til undersøkelse ved Mayo-klinikken i USA, der det ble påvist den største MS-skade klinikken hadde støtt på. Pasienten gjorde deretter sine egne undersøkelser, bl.a. ved å besøke linken www.dorway.com. Hun sluttet med Aspartamholdige matprodukter, og etter kort tid spaserte hun ut av rullestolen. Senere undersøkelser viste at «MS»-skadene var borte.

Som jeg skrev tidligere så har det blitt gjort gode studier på sammenhengen mellom kunstige søtningsmidler og hyperaktivitet, og man finner ingen slik sammenheng som påstås her. Å vise til enkelthistorier som ikke er verifisert eller del av noe kontrollert studie, er også meningsløst. Selv om det skulle være tilfelle at aspartam hadde en spesiell helseeffekt i en person, så kan det skyldes en spesiell intoleranse, genetisk avvik, eller kombinasjon med annen mat eller medisin. Men mest sannsynlig er det ingen slik sammenheng. Martini og co kobler enhver sykdom og skade med aspartam, selv om dataene ikke viser til inntak av aspartam. De bare sier at det må være sånn. I kontrollerte studier har man ikke funnet noen sammeheng mellom aspartam og ulike helseplager.

Det denne Dr Daniel mener å ha opplevd er ikke en kontrollert studie. Det er hans opplevelse. Det er ikke publisert i noe vitenskapelig tidsskrift. Hvordan kan han konkludere med at det var aspartam som frembrakte denne humørendringen i barna? Hvorfor ikke et annet stoff i leskedrikken? Som vi vet vil også den såkalte Hawthorne-effekten og placeboeffekt tre inn når man plustelig gir en gruppe mennesker økt oppmerksomhet.

Den eneste måten å finne ut om et stoff har bivirkninger er gjennom rigide studier. Disse finnes det hundretalls av. Aspartam er kanskje det best studerte tilsetningsstoffet vi har, og det har vært forsket på i flere tiår. Når disse data gjennomgås systematisk finner man ingen sammenheng med hverken kreft, epilepsianfall, hodepine, allergier eller noe som helst annet. Det er heller ikke så rart når aspartam brytes ned til stoffer vi får i oss naturlig fra annen mat hver eneste dag i enda større doser.

OK, la oss fortsette:

Aspartam og vekttap

Dr. Betty Martini (Anxiety, Depression and Suicide Among Children, Ms. 12. februar 2004), setter den globale aspartam-epidemi i sammenheng med den påfallende økning av overvektige personer i Vesten, spesielt blant barn. I følge Agente France Presse (AFP, 28. mai 2004) er engelske barn i ferd «med å kveles i sitt eget fett». Antall overvektige personer i England har økt med 400% på 25 år, og antall overvektige barn er tredoblet på 20 år. Det står ikke bedre til i USA. 34% av den amerikanske befolkning er overvektig, av disse utgjør 15% barn og unge mellom 6–19 år. Dette er en tredobling på 20 år.

Dr. Eric Topol uttaler følgende om disse forholdene: «Ordet ‘epidemi’ er ikke tilstrekkelig dekkende. Det er faktisk en av de verste helsemessige kriser vi har opplevd på generasjoner» (dr. Eric Topol, sjefskardiolog ved Cleveland-klinikken, www.weight-loss-i.com/weight-loss-data/obesity-overweight-usa.htm).

Påfallende nok er denne enorme forandringen i England og USA skjedd på 20–25 år, som er det samme tidsrommet Aspartam har vært i bruk i bl.a. leskedrikker. Det er selvsagt også andre faktorer som spiller inn, men bruken av Aspartam skal ikke utelukkes som en sterkt medvirkende faktor. Stoffet forgifter leveren, og en forgiftet lever blokkerer vekttap og bidrar faktisk til vektøkning. Dette er hva medisinske eksperter som har forsket på Aspartam hevder.

Selvsagt ingen kildehenvisninger å spore, så det er umulig å vite hva tekstforfatter her referer til. Og nei, medisinske eksperter hevder ikke at aspartam «forgifter leveren» eller fører til vektøkning. Dette har jeg skrevet om blant annet i denne bloggposten om lettbrus og helse. Gode studier viser ingen slik sammenheng mellom lettbrus og økt vekt. Tvert i mot viser en omfattende gjennomgang av forskningen at lettbrus fører til en reduksjon i kaloriinntaket. At lettbrus fører til overvekt er altså en myte.

Det Facebook-teksten forsøker å gjøre er å bytte korrelasjon med kausalitet. De finner altså en sammenheng mellom to fenomener, økt inntak av aspartam i befolkningen og økt gjennomsnittsvekt, og så sier de at det ene fører til det andre. Ironisk nok kan det like gjerne være motsatt. En tredje faktor, for eksempel lavere aktivitetsnivå, gjør folk mer overvektige, og dermed bytter flere til lettbrus i et forsøk på å motvirke vektøkningen. Ergo kan like gjerne overvekt føre til høyere aspartamintak, som det motsatte.

Igjen forvrenger altså teksten sannheten og dikter opp påstander som er stikk i strid med hva den beste forskningen viser. Og den gjør det med grep som kun er til for å forville leseren. Her forsøker man altså ikke en gang å snakke sant, men jobber aktivt for få leseren til å tro det motsatte av det vi faktisk vet om aspartam.

Det nærmer seg slutten:

Carcinogen

Dr. Adrian Gross, som er giftstoffekspert i det amerikanske helsedirektoratet, sto fram i Den amerikanske kongress i 1985 og erklærte at Aspartam er et kreftfrembringende middel (carcinogen) i klasse A, og at bruken av slike stoffer er forbudt ved amerikansk lov. Likevel brukes det mer enn noen gang.

Forby bruken av denne uhyggelige nervegiften!

Det er absolutt hårreisende at helsemyndighetene tillater bruken av et produkt som produserer fri metanol — tresprit — i kroppen. Men så er det jo big business, der den enes brød er den annens død.

OK, men la oss da også forby øl, vin, epler, appelsinjuice, pærer, melk, kjøtt og det meste annen mat som fører til at vi får metanol eller fenylalanin i oss.

Dette er egentlig hysterisk morsomt! Det tekstforfatteren skriver er i praksis at vi må forby nesten alt disse samme helsefreakene mener er sunt. Forby melk fordi det inneholder fenylalanin! Økologiske epler må forbys av myndighetene fordi det fører til metanol i kroppen! Faktisk i snitt rundt 1,5 til 2 ganger mer metanol enn tilsvarende mengde lettbrus. Hele 8 ganger mer i tomatjuice. En banan gir rundt dobbelt så mye formaldehyd som et glass lettbrus. Ja, metanol er en nervegift i høy nok dose, men de doser vi får i oss gjennom aspartaminntak er så langt under dette at det ikke en gang er målbart i blodet vårt.

Hva Dr Gross mente i 1985 er snart 30 år utdatert, og det har vært gjort uttallige studier på aspartam siden den gang. En gjennomgang av over 100 studier på aspartam og kreft fant ingen sammenheng. Aspartammostandere hevder ofte at en liste laget av en Dr Walton inneholder 92 studier som viser at aspartam er farlig. Men det er igjen villedende, fordi denne listen inneholder flere artikler som ikke er studier, flere som undersøker aspartat, ikke aspartam, flere studier som ikke finner noen negativ effekt av aspartam, samme studier oppgitt to ganger osv. Bare rundt 5 av artiklene kan sies å være relle studier på aspartam. Slike villedende taktikker er vanlig fra de som ikke vil forholde seg til ærlighet og god vitenskap, men heller jobber hardt for sin agenda.

Så kommer konklusjonen:

Kjære leser: har du omsorg for din egen helse? Hvis svaret er ja, bør du som ledd i denne omsorgen ta en kikk på varedeklarasjonene på de matprodukter du kjøper i dagligvareforretningene og holde deg langt unna produkter som inneholder nervegiften Aspartam, som paraderer under betegnelsen søtningsmiddel.

OK, men hvis jeg ser samme person nyte et glass vin eller spise en banan, så er det ikke annet å gjøre enn å riste oppgitt på hodet.

Og helt til slutt kommer det kanskje tristeste av alt:

Denne artikkelen er hentet fra innsyn 4-2004. Del gjerne!

Det går kanskje de fleste som har delt denne teksten hus forbi at den opprinnelig er publisert på det ultrasprø nettstedet innsyn.com, en verdig konkurrent til konspirasjonsnettsiden Nyhetsspeilet. På innsyn.com tar de også for seg Bibelens endeprofetier som fakta, konspirasjonsteorier om blant annet New World Order, de promoterer kreasjonisme og hevder evolusjonsteorien er en løgn, de mener at forskningsanlegget HAARP forårsaker alt fra klimaendringer til naturkatastrofer, at Atlantis eksisterte, at klimaproblemene varsler Jesu snarlige gjenkomst, at kornsirkler er laget av aliens fra det ytre rom, at elektromagnetisk stråling brukes av myndighetene til å kontrollere våre tanker… og slik kan man fortsette.

Hvis man virkelig mener at en tekst om aspartam skrevet helt uten noen som helst vitenskapelige kildehenvisninger på et nettsted som mener at CIA styrer tankene dine med stråling, vel, da tror jeg ikke denne bloggposten kommer til å endre din mening om aspartam heller.