Screenshot 2014 04 22 15 10 45

En bekjent av meg delte i natt en artikkel om en ny studie på sammenheng mellom inntak av lettbrus og risiko for hjertesykdom inne i en gruppe på Facebook. Jeg ser at flere har delt denne artikkelen i dag, og føler derfor det er på sin plass med et kritisk blikk.

Studien ble gjort på nesten 60 000 friske kvinner etter overgangsalder, snittalder 62,8 år, med en oppflgingsperiode på litt over 8 år.

Aspartam?

Først og fremst er det interessant at de som deler artikkelen trekker frem Aspartam som synderen. «Endelig er det bevist at Aspartam er helsefarlig!», lizm. Men Aspartam nevnes ikke med et ord i noe av det jeg har lest om studien. Det snakkes bare om lett-drikker, og Aspartam er slettes ikke det eneste kunstige søtningsmiddelet som brukes.

Disse drikkene vil også inkludere produkter søtet med for eksempel Stevia, Acesulfam K og Sukralose. Likevel trekkes Aspartam frem som synderen. Det er ganske påfallende, og jeg ser det i alle debatter omkring Aspartam. Folk kommer og forteller om hvilke helseproblemer de fikk av å drikke lettbrus. Men ikke en eneste av dem peker på Acesulfam K som en mulig kilde til problemene, selv om dette stoffet nesten alltid finnes i kombinasjon med Aspartam.

Hvorfor mistenker ingen Acesulfam K? Jo, fordi nesten ingen har hørt om det. Det faller dem ikke inn. De har derimot hørt masse skummelt om Aspartam, og hvis de da opplever helseproblemer som de mener skyldes lettbrus, så må Aspartam være synderen. Det er ganske ulogisk og korttenkt, og de som trekker frem denne nye studien som bevis for at aspartam er farlig går i nøyaktig samme felle.

Artiklene som er skrevet om studien ser alle ut til å være basert på samme pressemelding, som igjen er knyttet til en presentasjon av studien på en konferanse i mars. Det er i utgangspunktet alltid litt problematisk, fordi man bør sjelden legge mye vekt på forskning som ikke har passert fagfellevurdering for publisering i et medisinsk tidsskrift. Det er ganske vanlig at folk som er redde for alt fra mobilstråling til GMO viser til forskningsresultater som kun er presentert på en konferanse for folk som er redde for alt fra mobilstråling til GMO. Det veier svært lite tungt som dokumentasjon.

Heldigvis ser det ut til at denne studien nå har kommet et steg videre. Den har passert fagfellevurdering, altså en grunnleggende kvalitetskontroll fra kompetente fagpersoner, og ble godkjent for publisering i aprilutgaven av Journal of the American College of Cardiology. Da står studien mye stødigere.

Korrelasjon betyr ikke kausalitet

Det store ankepunktet mot å bruke denne studien som «bevis» for noe som helst er det evige problemet med at en korrelasjon ikke automatisk kan tolkes som en årsakssammenheng. Satt på spissen kan vi eksempelvis finne en sammenheng mellom inntak av økologisk dyrket mat og antallet personer som får en autisme-diagnose i USA. Betyr det at økologisk mat gir autisme? Tvilsomt.

Autism Organics copy

Dette er en spesielt stor utfordring når det gjelder lettprodukter og helse/overvekt, fordi det at man ser større intak av lettprodukter hos de som er mest overvektige, betyr ikke at lettprodukter gjør folk overvektige. En mer sannsynlig forklaring er at overvektige bytter til lettprodukter i et forsøk på å motvirke vektøkning. De drikker altså lettbrus fordi de er overvektige. De er ikke overvektige fordi de drikker lettbrus. Når overvekt samtidig gjør at man øker risiko for flere typer helseproblemer, er det lett å gå i fellen og tro at lettbrus er årsaken til disse helseproblemene.

Forskerne selv påpeker dette dilemmaet:

But Vyas says the association between diet drinks and cardiovascular problems raises more questions than it answers, and should stimulate further research.

“We only found an association, so we can’t say that diet drinks cause these problems,” Vyas says, adding that there may be other factors about people who drink more diet drinks that could explain the connection.

Selv om de forsøkte å korrigere for andre risikofaktorer for hjertesykdom, som overvekt røyking, høyt blodtrykk, høyt kolesterol etc, er det vanskelig å justere for alle variabler. Det kan være flere faktorer til at de med forhøyet risiko for hjertesykdom drikker mer lettbrus enn andre. Dessverre ser de som sprer denne artikkelen som bevis for at lettbrus (les: Aspartam) er farlig, helt ut til å overse de forbehold forskerne selv tar.

Dose-respons

Jeg stusset også på følgende:

After an average follow-up of 8.7 years, the primary outcome — a composite of incident coronary heart disease, congestive heart failure, heart attack, coronary revascularization procedure, ischemic stroke, peripheral arterial disease and cardiovascular death — occurred in 8.5 percent of the women consuming two or more diet drinks a day compared to 6.9 percent in the five-to-seven diet drinks per week group; 6.8 percent in the one-to-four drinks per week group; and 7.2 percent in the zero-to-three per month group.

La meg sette dette opp tydeligere:

  • 0-3 serveringer per måned: 7,2% hjertesykdom
  • 1-4 serveringer per uke: 6,8% hjertesykdom
  • 5-7 serveringer per uke: 6,9% hjertesykdom
  • >2 serveringer per dag: 8,5% hjertesykdom

Jeg stusser litt over mangelen på en dose-respons-sammenheng her. Man vil normalt se at høyere inntak betyr høyere risiko. Men her skurrer dette litt, fordi kvinnene hadde faktisk høyere risiko for hjertesykdom hvis de drakk 0-3 serveringer lettbrus per måned enn om de drakk lettbrus nesten hver dag. Kan hende er ikke forskjellen statistisk signifikant før man kommer opp i minst 2 serveringer lettbrus om dagen, slik at det i praksis ikke er noen endring i risiko opp til og med én servering om dagen, men det virker noe merkelig…

Det er altså en manglende dose-respons-kurve fra å ikke drikke lettbrus overhodet, til å drikke det daglig. Mens når man drikker minst 2 serveringer daglig, øker man plutselig risikoen for hjertesykdom. Det betyr enten at man må over en kritisk dose lettbrus daglig for å ta skade av det, eller at det er noe spesielt med de personene som drikker mye lettbrus hver dag. Jeg mistenker det siste.

Sykehistorie

Husk at studien ikke så på «folk flest», men spesifikt eldre kvinner. Jeg stiller meg da spørsmålet om deres historie med tanke på vekt og livsstil. Var de som drikker mest lettbrus mer overvektige da de var yngre, og derfor har lagt til seg lettbrusvanen? Eller hadde de en mer usunn livsstil som ung, opplevde et helseproblem, og la om livsstilen til blant annet å drikke lettbrus heller enn sukkerholdig brus? Kan fellesnevner for de som drikker mest lettbrus rett og slett være at de tidligere har hatt en livsstil som har gjort dem mer utsatt for hjertesykdom, og at dette først slår ut når de blir gamle nok?

Slike historiske faktorer kan jeg ikke se at studien korrigerer for. Det hadde derfor vært mer interessant å se en slik studie som så på et videre alderssegment enn bare eldre kvinner.

Studien baserte seg for øvrig også kun på selvrapportering av lettbrusinntak, og det er ikke urimelig å anta at de som er overvektige kan overdrive hvor mye lettbrus de drikker for å pynte litt på sannheten i ren selvfornektelse. Selvrapportering om kosthold gir alltid usikre data.

Lettbrus og helseproblemer

Pressemeldingen sier også:

Previous studies have found artificially sweetened drinks to be associated with weight gain in adults and teens, and seem to increase the risk of metabolic syndrome, which makes both diabetes and heart disease more likely.

Det er korrekt, men disse studiene ser ut til å lide av problemet med å ha snudd årsak og virkning på hodet. Når man utfører kontrollerte studier på lettbrus ser man at de som drikker lettbrus inntar færre kalorier enn ellers, og man finner ingen effekt på forbrenning og insulin-respons. Det er altså dårlige holdepunkter for at inntak av lettbrus faktisk øker risiko for vektøkning eller metabolsk syndrom.

Les min tidligere bloggpost «Er lettbrus farlig å drikke?» for en gjennomgang av forskningen på flere helseaspekter ved lettbrus.

Konklusjon

Dette er selvsagt interessante resultater fra en omfattende studie. Men som forskerne selv understreker, kan den ikke brukes til å gi anbefalinger til befolkningen om innntak av lettbrus:

“It’s too soon to tell people to change their behavior based on this study; however, based on these and other findings we have a responsibility to do more research to see what is going on and further define the relationship, if one truly exists,” he adds. “This could have major public health implications.”

Studien er ikke konstruert på en måte som gjør at man virkelig kan si at lettbrus er årsak til økt risiko for hjertesykdom. Og det er hvertfall ingenting ved denne studien som utpeker Aspartam som synderen, selv om en del Aspartam-hatere åpenbart ønsker å tro det.

Alt tyder fortsatt på at Aspartam er fullstendig trygt å innta i de mengder som er tillatt, noe også EFSA konkluderte med i sin nyeste gjennomgang av forskningen.

Jeg styrer likevel unna Aspartam fordi jeg ikke liker smaken av lettbrus. Selv om jeg vet at lettbrus er sunnere enn sukkerholdig brus, velger jeg ekte Coca Cola any day – for smakens skyld.

  • Steffan13

    Bare ved å lese «Men som forskerne selv understreker, kan den ikke brukes til å gi anbefalinger til befolkningen om innntak av lettbrus» og «Alt tyder fortsatt på at Aspartam er fullstendig trygt å innta i de mengder som er tillatt, noe også EFSA konkluderte med i sin nyeste gjennomgang av forskningen»

    Sier meg at ting skurrer. Hvordan aspartam ene og alene får kroppen til å reagere er ikke store greiene iom. stoffet har rask nedbrytning, men en cocktail effekt er enda ikke forsket på, så å konkludere at aspartam i kombinasjon med andre ting er trygt kan man overhode ikke si.

    Dessuten er det mye mer oppsiktsvekkende med stoffet sukralose som ansamles fett/vev, dette er svært lite forsket på og her sies det også at den har ingen helseskadelig effekt, det eneste man kan konkludere er at det ikke finnes nok forskning på det.

  • Pernille Nylehn

    «Relativt stor studie»? Gunnar, en studie over 8 år med nesten 100,000 deltagere kan neppe kalles relativt stor, og i hvert fall ikke «lett». Den beviser ikke at lettbrus gir hjertesykdom, det er helt riktig, men det påstår heller ikke forfatterne. Det er ikke deres feil at media forvrenger resultatet.

    Sammenligningen med tullegrafen over økologisk mat og autisme er tullete. Ja, jeg vet du setter det på spissen, men det er himmelvid forskjell på å koble to tilfeldige fakta, og å finne en korrelasjon i en slik studie, hvor man også har kontrollert for en masse andre faktorer. Jeg får ikke tilgang til hele artikkelen, men det som står i abstracted virker solid nok.

    Og dette er altså en del av WHI https://www.whi.org/about/SitePages/About%20WHI.aspx.

    Det er ikke akkurat en kjøkkenbenkstudie, men en svær og grundig observasjonsstudie som har frambragt svært mange interessante resultater. Den kan sammenlignet med HUNT-studien. Og den er selvfølgelig IKKE laget spesifikt for å undersøke mulig skadelige virkninger lettbrus, den er laget for å undersøke en rekke mulige sammenhenger mellom livsstil og hjertesykdom, kreft og osteporose. Dette med lettbrus er bare en liten del av den store studien.

    Når man finner en korrelasjon i en så stor studie er det grunn til å ta det alvorlig, i den forstand at man bør undersøke saken videre.

  • «Relativt stor studie» var selvsagt en grov understatement. Det skal jeg korrigere. Samtidig går du vel i fella motsatt vei ved å runde opp ca 59000 til 100 000 ;-)

    I dette tilfellet er det heller ikke direkte «media» som forvrenger resultatet. De har stort sett bare gjengitt pressemeldingen. De som forvrenger resultatet er visse bloggere som mener studien viser at aspartam er farlig. Jeg skriver ikke noe sted at media forvrenger studien.

    Sammenligningen mellom økologisk mat og autisme er, som jeg også skriver, satt på spissen for å illustrere et poeng om korrelasjon og kausalitet. Det er fullstendig gyldig, selv om det ikke er direkte overførbart til denne studien. Men det hevder jeg da heller ikke at det er. Jeg forsøker å drive litt folkeopplysning ved å lære om denne type tankefeil, og da er «tullegrafen» fin for å illustrere poenget til lesere som ikke erkjent med denne tankefeilen fra før.

    Etter grafen forklarer jeg hvorfor dette er et spesielt problem for studier på lettprodukter/overvekt/helse, og fører det så over til denne studien spesifikt. Det synes jeg er en grei måte å både få frem et poeng, og samtidig vise hvordan den kan relateres til studien jeg drøfter.

    Det at de har korrigert for mange faktorer påpeker jeg, men jeg har ikke tall på studier jeg har sett som mener å finne denne type sammenhenger mellom helse og et eller annet næringsmiddel eller tilsetningsstoff, og hvor det er korrigert for mye, men som likevel ikke egentlig kan fortelle oss så veldig mye annet enn at man kan danne noen hypoteser for videre forskning.

    Jeg hevder heller altdi at det er en kjøkkenbenkstudie, men sier tvert i mot at resultatet er interessant, men ikke noe vektig argument for at aspartam eller lettbrus er farlig, noe forskerne selv understreker. Jeg peker også på manglende dose-respons og problemet med selvrapportering, som jeg er nysgjerrig på om forskerne selv drøfter i fullteksten av studien.

    Man kan også komme med innvendingen om at hvis man sjekker mange nok faktorer i slike store epidemilogiske studier, så vil man nok finne korrelasjoner et eller annet sted. Det at lettbrus vare en «en liten del av den store studien» styrker strengt tatt ikke resultatet. Tvert i mot bør man da alltid være på vakt mot «data mining». Jeg sier ikke at det er tilfelle her, men hvis studien ikke er designet for å finne skadevirkninger ved lettbrus, men så finner man det ved å grave i dataene nok, så er det er rødt flagg for meg.

  • Pernille Nylehn

    For det første beklager jeg tallfeilen: Abstractet sto med veldig liten skrift, så jeg leste 90,000 i stedet for 59,000.

    For det andre er jeg mildt overrasket over at du skriver en hel bloggpost om en studie du bare har lest abstractet til. Jeg går ut fra at det er det du har, siden du åpenbart ikke har lest fulltekstversjonen. Man kan få tilgang til fulltekst for en neve dollar. Du er en seriøs blogger. Da bør du lese det du kritiserer.

    Når det gjelder hva slags studie dette er, og hvorfor den ser på kvinner etter overgangsalderen, anbefaler jeg å lese litt om WHI, som jeg lenket til. Bakgrunnen for prosjektet er at mye medisinsk forskning, ikke minst på hjertesykdom, er gjort på menn, og så har man bare regnet med at det samme gjaldt kvinner. Det viste seg ikke å stemme helt, noe som har ført til at hjertesykdom hos kvinner ofte har blitt oversett. WHI-prosjektet har bidratt til at vi har fått mye ny og viktig kunnskap om hjertesykdom, både generelt og for kvinner spesielt.

    Dette er for øvrig ikke en epidemiologisk studie. Det er en prospektiv observasjonsstudie. Veldig stor forskjell!

    Det at den ikke er laget spesifikt for å undersøke virkningene av lettbrus er ingen grunn til å disse den. De har sett på en masse livsstilsfaktorer, bl.a. hva folk spiser og drikker, og siden brus og lettbrus er en vanlig del av moderne menneskers kosthold, er det naturlig at det er med. De har ikke gravd i dataene for å finne spuriøse sammenhenger, de har gjort det man gjør i slike studier, nemlig å krysskorrelere masse faktorer som kanskje/kanskje ikke har betydning for et visst utkomme.

    At inntaket er selvrapportert … ja, har du forslag til et annet oppsett? Skal vi låse inn 60,000 kvinner i en bunker i åtte år og ha full kontroll med hva de spiser og drikker? Selvfølgelig ikke. Når det gjelder langsiktige studier av kosthold og helse er selvrapportering over tid den eneste muligheten. Absolutt suboptimalt, men atskillig bedre enn rene epidemiologiske studier, og faktisk også bedre enn randomiserte studier som går over kort tid. En så stor og langvarig randomisert studie på en enkelt kostfaktorer finnes neppe.

    Korrelasjoner: Jeg er selvfølgelig helt enig i at korrelasjoner ofte misbrukes til å trekke slutninger om allverdens. Samtidig må man ikke kaste babyen ut med badevannet. Det finnes mange eksempler på at korrelasjoner har gitt svært viktig kunnskap, også når de er funnet tilfeldig. Det beste eksemplet jeg vet om er det om krybbedød og mageleie. Det var en av forskerne i Medisinsk fødselsregister som koblet masse data om krybbedød, og tilfeldigvis oppdaget at svært mange av barna hadde sovet på magen. Ingen hadde tenkt på det før, faktisk var foreldre blitt rådet nettopp til å legge barna på magen. Da hun fant sammenhengen, og foreldre fikk råd om å legge dem på ryggen, sank krybbedødfrekvensen som en stein.

    Jeg synes fremdeles det var dumt å bruke tullegrafen som eskempel på korrelasjon. Argumentet ditt er gyldig, men etterlater inntrykk av at korrelasjonen man fant i WHI-studien kan være like lite verdt som korrelasjonen mellom økologisk mat og autisme. Det hadde ikke vært vanskelig å finne et mer seriøst eksempel på korrelasjoner man bør ta med en klype salt.

  • Jeg noterer meg dine innvendinger, Pernille, men jeg tror du leser bloggposten i litt feil lys. Kanskje jeg ikke har vært tydelig nok på hensikten min med denne bloggposten. Poenget er ikke å skrive en bloggpost som kritiserer studien for kritikkens egen del. Poenget er å vise de som mener at denne studien viser at lettbrus nå beviselig er farlig, eller enda verre at asprtam beviselig er farlig, tar sørgelig feil.

    Det er hensikten min. I det lys mener jeg alle virkemidler og poenger jeg har trukket frem er gyldige.

    Jeg har bare lest abstractet, pressemeldingen og en del omtaler av studien, men hele poenget mitt er at det er dette også andre som omtaler studien har lest. Derfor forsøker jeg å vise steg for steg hvordan man må analysere denne informasjonen kritisk. Hensikten er altså ikke å gjøre en full gjennomgang av studiens validitet. Jeg driver tross alt ikke peer-review for et medisinsk tidsskrift, men derimot bare et forsøk på å gi noen pekepinner om mulig fallegruver når man baserer sin tolkning på pressemelding/abstract og den informasjonen som fremkommer der.

    Dermed blir det noe merkverdig når du altså kritiserer meg for å påpeke at selvrapportering gir usikre data. Ja, selvsagt er det vanskelig å gjøre det bedre, men det betyr ikke at dataene blir noe sikrere av den grunn. (Det er dog mulig å gjennomføre kortvarige kontrollerte studier, som blant annet er gjort med lettbrus som Erik Arnesen skriver om, men det er selvsagt mye mer krevende.)

    Hva gjelder korrelasjoner så sier jeg ikke at resultatene er verdiløse. Jeg skriver tvert i mot at det er interessante resultater. Dermed blir det igjen noe merkverdig at du fremstiller det som om jeg kaster babyen ut med badevannet. Hensikten er igjen å vise at dette er en potensiell fallgruve å gå i når man tolker denne type resultater, og som en del andre omtaler av studien ikke har tenkt over. Jeg viser også til konkrete eksempler på dette (lettbrus/overvekt) som er høyst relevant for også denne studien.

    Dine innvendringer er interessante og gyldige i mange sammehenger, men akkurat for denne bloggposten føler jeg du overser innledningen hvor jeg fortklarer hvorfor jeg tar for meg studien, og du overser alle presiseringer og forbehold, samt glemmer hvilket publikum jeg retter meg mot. Da blir kritikken i stor grad skivebom, selv om jeg synes den er lærerik på generelt grunnlag.

  • Pernille Nylehn

    Jeg skjønner hva poenget med artikkelen er, Gunnar. Men du bruker tross alt en del plass på å diskutere studien, og åpner med å si at den er «uten tyngde». Du hadde ikke satt deg inn i hva slags studie det faktisk var, hva slags metoder som var brukt eller hva som var hensikten med den. Du diskuterer den ut fra hva du tror, eller ikke står i den.
    Eksempel:
    «Jeg stiller meg da spørsmålet om deres historie med tanke på vekt og livsstil. Var de som drikker mest lettbrus mer overvektige da de var yngre, og derfor har lagt til seg lettbrusvanen?»
    og «Slike historiske faktorer kan jeg ikke se at studien korrigerer for.»

    Nei, det kan du ikke se, men det er fordi du ikke har lest det som står i artikkelen om metode og datagrunnlag, og heller ikke har lest forfatternes diskusjon og forbehold, som antagelig er omfattende.

    Det er bare fint at du går i rette med dem som trekker tvilsomme konklusjoner om studien. Det er imidlertid mer enn underlig at du kritiserer en studie du faktisk ikke har lest.
    Det hadde holdt lenge å si at studien ikke handler om aspartam, ikke konkluderer med at lettbrus er farlig, og så sagt noe generelt om hvordan man vurderer forskningsresultater.

    NB jeg har ikke sagt at du har kastet noen baby ut med badevannet, det var en del av en generell betraktning om korrelasjon.

  • Du har rett i det, Pernille. Den delen av kritikken din kjøper jeg. Det var upresist av meg å hevde at forskerne ikke drøfter X når jeg faktisk ikke har sjekket det. Hensikten var mer å trekke frem hvilke type kritiske spørsmål man bør stille seg når man leser en slik studie, men det var dumt av meg å hevde at forskerne ikke har sjekket slike forhold bare fordi det ikke var nevnt i abstract/interrvju/pressemelding.

    At jeg ikke haadde satt meg inn i hva slags studie det var, er feil. Det visste jeg, men slurvet med betegnelsen i kommentaren min lenger opp. My bad, men akkurat det er irrelevant for selve bloggposten.

    «Uten tyngde» i tittelen er nok det som synes å ha påvirker din kritikk her i kommentarfeltet, fordi det satte an tonen for en bloggpost i feil dur. Tittelen var forsøk på et litt flåsete ordspill, men jeg ser at det gir feil inntrykk av min holdning til studien. Jeg mente ikke å hevde at studien i seg selv var lett, men at den var lett i den konteksst den nå blir misbrukt, altså som «bevis» for at lettbrus/aspartam er farlig. Det var igjen en dårlig formulering som forstyrret forståelsen av tekstens sentrale poeng. Beklager det.

  • Kjetil Grønås

    Det er vel ingen som utan atterhald seier at det eine eller det andre stoffet er «fullstendig trygt». Det forskarar seier, er at ut frå den informasjonen me har, er det ingenting som tyder på at stoffet er farleg. Og det er det Tjomlid seier òg. Andre seier derimot, eksplisitt eller implisitt, at eit stoff er skummelt, farleg e.l., utan at det finnest noko som helst grunn til å tru det. Det som skurrar, er slike ville insinuasjonar som du kjem med om cocktaileffekten til aspartam, men som du rett og slett ikkje kan argumentera logisk for.

    Viss det hadde eksistert ein cocktaileffekt-samanheng der aspartam var eit statistisk signifikant bidrag, så ville vel dette ha kome fram i statistikken når ein forskar på aspartam? Eller meiner du at cocktaileffekten tek ein pause i kroppar som deltek i forskingsprosjekt?

  • Steffan13

    Poenget mitt er at siden ingen har forsket på noen cocktail effekt mellom aspartam og andre stoffer kan ingen si 100% sikkert at aspartam i seg selv er trygt å innta, nettopp pga. i realiteten så vil alle innta aspartam med andre stoffer. Forskning på hvordan ett av flere titalls stoffer fungerer i kroppen er en så overfladisk strategi når det kommer til å forske på fordøyelse. Det er først ved interaksjoner man faktisk kan konstatere med sikkerhet hvorvidt en kombinasjon av stoffer har en effekt på kroppen eller ei.

    Det er derfor vi har denne stand-off’en mellom folk som tar siden til EFSA og skeptikerne, pga. folk vil bare ha sirkus. Sannheten er jo at alt er ikke så enkelt som å måle vekt og blodtrykk i en større gruppe over lengre tid, man må også teste metabolomet over lengre tid for å faktisk si noe om selve effekten.

  • Håkon Sønstebø

    Hovedgrunnen til at ingen har forsket på noen spesiell cocktail-effekt er vel fordi det fra alle praktiske vinkler er klin umulig. Bare å skulle måle på hvordan to stoffer påvirker hverandre, så vil man måtte gjennomføre tusener på tusener av prosjekter for hvert eneste kjemikalie som man får i seg fra mat og luft. Øker man så til hvordan tre eller fire stoffer kan påvirke hverandre, så blir det fort millioner av prøver som må taes for hvert eneste stoff; og vil til slutt ende opp med å koste mer enn det norske nasjonalbudsjettet.

    I tillegg, så er «cocktail-effekten» noe som har mye mindre betydning for kroppen vår enn det du prøver å framstille det som. Stort sett så brytes det som kan brytes ned i kroppen til enklere ting; og det som ikke kan brytes ned pleier å ha en effekt uavhengig av andre ting. Det er nesten bare anti-aspartamere som bruker dette ordet; og den eneste grunnen til at de bruker det er fordi aspartam er så gjennomforsket på alle praktisk mulige måter (mye mere enn de fleste andre stoffer, inkludert de mange kjemiske komponentene vi får i oss fra naturens side).

    Og nettopp hva gjelder aspartam, så vet vi at det brytes ned til andre stoffer -som vi allerede får i oss på andre måter-, inkludert å spise epler og annen frukt. Så dersom man skulle finne noen som helst «cocktail-effekt» fra aspartam, så ville man dermed umiddelbart også måtte advare mot å spise epler, m.m. fordi ett eple vil da være farligere enn en halvliter lettbrus med aspartam.

  • Steffan13

    Forskning koster mye, spesielt når man «må» gjøre studier som strekker seg over flere tiår. Det finnes flere forskere som deler opp arbeidet sitt og lager unødvendig mange publikasjoner på ett emne pga. de tjener penger på antall publikasjoner som de må publisere. Men om studiene resulterer i en banebrytende konklusjon er svært uvanlig, vanligvis utforskes hypoteser på nye metoder, metodevalidering, optimaliseringer av tidligere forskning, slik at flere kan bygge videre på din forskning. At ting som å finne grunnen til hvorfor folk som drikker lettbrus jevnlig blir fetere burde ikke være så vanskelig at det krever uendelig med forskningspenger.

    Jeg er engasjert i dette temaet og mener å ha funnet en indikasjon på at fedme kan være «confounded» (som det heter i statistikken) med jevnlig inntak av aspartam.
    Som vi vet sies aspartam å være 200 eller 2000 ganger søtere enn sukrose, men det det egentlig betyr er at aspartam som søtningsstoff binder 200 ganger bedre til smaksreseptoren TIR2 + TIR3 (http://www.genome.jp/kegg-bin/show_pathway?hsa04742). Dette gjør at smaksreseptorene blir mettet og vil raskt nå en konstant signaloverføring av noe svært søtt til hjernen. En studie som jeg fant tester betydningen av overspising ved å knocke ut gener som koder for de spesifikke smaksreseptorene TIR2 + TIR3 og TRPM5:
    http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0031938412002107

    Så det er ikke nødvendig at aspartam direkte forårsaker fedme, men at den skaper omstendigheter som fører til at kroppen metaboliserer opptak av karbohydrater på en annen måte når smaksreseptorene er overstimulerte.

  • Ole Lundgren

    Vel, kanskje du da bør tenke på å redigere kraftig dette blogginnlegget? Tenker at om forskerne hadde fått snusen i ditt blogginnlegg om studien de har gjennomført ville de ristet oppgitt på hue.

    Du kan i alle fall begynne med å redigere overskriften. Og virkelig – Korrelasjon vs. kausalitet? Tror du virkelig de ikke har tenkt på dette?

    Ja, og nå ser jeg at du ikke engang har lest artikkelen…

  • Som sagt. Bloggposten er ikke en kritikk av studien i seg selv, men en kritikk av den tolkning folk legger til grunn basert på pressemeldingen og noen articler på anti-aspartam-nettsider. Jeg har derfor tatt for meg de røde flagg man bør se etter, og problemer med tolkningen som er gjort. Det tror jeg er svært nyttig lærdom for mange som har lest og som deler artikler om denne studien.

  • Ole Lundgren

    Enig i første setning, men da må du altså forandre blogginnlegget. Du har kanskje merket til at de aller fleste vitenskapelige artikler er ganske ydmyke i sitt syn? Vel, det tror jeg du kan lære av. Skråsikkerhet er en uting.

  • Og virkelig – Korrelasjon vs. kausalitet? Tror du virkelig de ikke har tenkt på dette?

    Jo selvsagt. Jeg siterer jo til og med det at forskerne selv trekker frem dette. Det er jo hele poenget mitt med å nevne det. Ikke å kritisere studien, fordi forskerne selv er smertefullt klar over dette problemet og sier det i klartekst. Men de som bruker studien som argument mot aspartam har IKKE fått med seg hverken problemet med korrelasjon vs kausalitet, og heller ikke at forskerne selv understreker dette.

  • Hvor er jeg skråsikker?

  • Ole Lundgren

    Her:

    «Lettbrus-studie uten tyngde»

    «Hvorfor mistenker ingen Acesulfam K? Jo, fordi nesten ingen har hørt om det. Det faller dem ikke inn. De har derimot hørt masse skummelt om Aspartam, og hvis de da opplever helseproblemer som de mener skyldes lettbrus, så må Aspartam være synderen.» (Dette er noe jeg kan kalle en skråsikker uttalelse, basert på synsing, faktsisk!)

    «Satt på spissen kan vi eksempelvis finne en sammenheng mellom inntak av økologisk dyrket mat og antallet personer som får en autisme-diagnose i USA. Betyr det at økologisk mat gir autisme? Tvilsomt.» (Her forsøker du på en skråsikker måte å ugyldiggjøre en korrelasjon med et håpløst eksempel – man kan finne korrelasjoner overalt, så derfor er korrelasjoner aldri lik kausalitet.)

    «Når man utfører kontrollerte studier på lettbrus ser man at de som drikker lettbrus inntar færre kalorier enn ellers, og man finner ingen effekt på forbrenning og insulin-respons. Det er altså dårlige holdepunkter for at inntak av lettbrus faktisk øker risiko for vektøkning eller metabolsk syndrom.» (Her linkes det til en annen blogg – ikke akkurat tillitsvekkende…At man ikke finner effekt på forbrenning og insulin-respons, ja hva betyr det? Utelukker dette muligheten for at lettbrus fører til vektøkning?).

  • Hehe, så du fant ikke egentlig noe skråsikkerhet rundt studien altså.

    1) Jeg finner ingen skråsikkerhet i dette eksemplet. Det handler om min tolkning av folks respons. Når jeg skriver «så må Aspartam være synderen», så sikter jeg til deres egen skråsihherhet, som jeg altså problematiserer. Jeg sier ikke selv noe skråsikkert i det du siterer. Da misforstår du åpenbart hele poenget.

    2) Bommert. Jeg skriver eksplisitt at jeg setter det på spissen, og jeg bruker eksemplet for å fremme et poeng. I teksten videre påpeker jeg at dette ikke er direkte relevant for studien, men er et generelt problem med kostholdsstudier. Å hevde at det er skråsikkerhet, er mildt sagt merkverdig. Det mest «skråsikre» jeg skriver der er «tvilsomt», som nettopp er det motsatt av skråsikkerhet.

    3) Du mener at «dårlige holdepunkter» er å vre skråsikker? Jøsses. Jeg lenker til en blogg skrevet av en ernæringsfysiolog som altså drøfter den forskning som finnes på området. Det er mer effektiv å lenke til en blogg som både inneholder alle relevante kilder og drøfter dem, enn å linke direkte til alle hans kilder selv og måtte drøfte dem i en allerede lang tekst.

    Så jeg lurer fortsatt på hvor du mener jeg uttaler meg om denne studien med en skråsikkerhet som er i strid med hva forskerne selv gjør?

  • Ole Lundgren

    Jo det gjorde jeg, som jeg jo viser over. Hvor ignorant, arrogant og skråsikker kan en bli? Det er vel ikke rart at debattklimaet her minner om skrekkeksemplene Nettavisen, VG og Dagbladet…:(