Screenshot 2014 10 10 14 12 09

Norge innfører nå en vaksine mot rotavirus. Den ellevte vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet. Ikke alle liker det.

Småbarnsmoren Vigdis Gammelsæther synes for eksempel at det er gunstig at barna hennes blir syke. Hun er kanskje ikke en vaksinemotstander, men synes åpenbart å være en sykdomsforkjemper:

I går ble den 11 måneder gamle gutten skrevet ut fra sykehus, etter å ha vært innlagt i to dager som følge av dehydrering. Den ble forårsaket av rotavirus.

Mamma Vigdis Gammelsæther har vært bekymret for sønnen og de plagene rotaviruset har medført. Likevel er hun ikke overbevist om nødvendigheten av en vaksine.

– Vaksinen må gis de første seks månedene, så Stein var for gammel. Nå som han har vært gjennom dette, tenker jeg at han hadde sluppet unna den påkjenningen disse dagene har vært, om han hadde fått vaksinen. Samtidig tror jeg det er forebyggende for kroppen å få lov til å være syk som barn. Dette styrker nok immunforsvaret i det lande [sic] løp, sier Gammelsæter.

Dette er en utbredt påstand hos en del som er kritiske til å la barna få noen eller alle vaksiner de får tilbud om. «Vi har godt av å være litt syke», sier de. «Immunforsvaret styrkes av det.»

Misforstått virkning?

Når jeg hører denne påstanden mistenker jeg at disse foreldrene kanskje ikke helt vet hvordan vaksiner virker. Jeg mistenker rett og slett at noen tror en vaksine er «kjemikalier» sprøytet inn i kroppen for å ligge der og beskytte mot spesielle viruser og bakterier. At vaksinen virker i steden for, eller i tillegg til, kroppens naturlige immunforsvar. Derfor får ikke immunforsvaret trent seg slik det skal i en ung kropp.

Slik er det selvsagt ikke. Ingrediensene i vaksinen forsvinner ut av kroppen i løpet av få dager. Det er ikke vaksinens ingredienser i seg selv som beskytter oss. Det er immunforsvaret vårt. Det eneste vaksinen gjør er å trene immunforsvaret til å gjenkjenne en spesiell sykdomsfremkallende organisme, slik at hvis vi en dag smittes, så står immunforsvaret klar til å bekjempe det.

Det er fortsatt en fullstendig naturlig prosess, den virker bare litt bedre enn den ville gjort uten vaksine-treningen.

Vaksiner hemmer ikke immunforsvaret

En vaksine styrker altså immunforsvaret. Det er måten vaksinen virker på. Det er den eneste fornuftige og reelle måten å styrke et immunforsvar på. Og med å «styrke» mener jeg at det blir mer målrettet. Det læres opp til å vite hva slags inntrengere som er farlige og som det må angripe før det er for sent.

Det er vanskelig å vite hva Vigdis mener med at immunforsvaret styrkes av at vi blir syke. Det gir ingen mening i teorien, og vi vet også fra flere studier at det ikke er tilfelle i praksis. Vaksinerte barn har et bedre immunsystem enn uvaksinerte i den forstand at det på ingen som helst måte tar skade av vaksiner, men derimot er i stand til å gjenkjenne og bekjempe flere sykdomsfremmende organismer enn det immunforsvaret til et uvaksinert barn er.

Hvis immunforsvaret virkelig ble svekket av vaksiner, ville vi sett at vaksinerte barn er mer syke senere i livet. Det er de ikke. De har ikke mer astma. Ikke mer allergier. Ikke flere infeksjonssykdommer. Det eneste vaksinen gjør er å redusere risikoen for at de får de sykdommer de er vaksinerte mot. De er altså totalt sett friskere enn uvaksinerte barn. Så enkelt er det.

«Vaksiner fører til noe unaturlig»

I NRK Folkeopplysningen sin episode om vaksiner fikk vi se småbarnsmor Sølje Bergman fortelle om sin vaksineskepsis. Til VG forteller hun i dag:

– Vaksiner skaper frykt. Vi går for langt bort fra natur og biologi. For meg skremmer vaksinene meg mer enn naturen. Jeg har tillitt til kroppen, sier Bergman.

Her kommer hun med det klassiske argumentet om at «naturlig er bedre», og ettersom vaksiner er noe moderne som vi tilfører kroppen utenfra, må det være unaturlig. Underforstått mener hun at det å bli syk er det naturlige, fordi slik har det alltid vært, og det er dette mennesker har vært vant til i alle tider.

Problemet er bare at hun ser det i et ekstremt kort perspektiv. Det er ingenting naturlig med dagens barnesykdommer. De er tvert i mot noe som er ganske nytt i menneskehetens historie. De fleste av våre moderne, smittsomme folkesykdommer dukket nemlig først opp da vi begynte å holde husdyr.

Jeg skrev litt om dette for noen år siden, og siterte da en artikkel som satte dette litt i perspektiv:

Many epidemic diseases that affect contemporary or historical populations originated in domesticated animals. Smallpox and measles appear to be descended from diseases of cattle. Influenza probably came from a disease of pigs or chickens. William McNeill (1976) argues that most, if not all, distinctive infectious diseases of civilized society came from animal herds. He reports that humans share fifty diseases with cattle, forty-six with sheep and goats, forty-two with pigs, and twenty-six with poultry (some of these diseases afflict several domesticated species). Diamond (1997) argues that the main reason lethal crowd diseases were relatively absent in the Americas before European contact was the paucity of domesticated animals.

Videre skrev jeg:

De fleste av våre husdyr som geiter, griser, sauer og kyr har vi bare levd sammen med fra rundt 6000 til 10.000 år siden. Homo sapiens er omkring 200.000 år gammel, og vi har menneskelignende forfedre millioner av år bakover i tid. Det vil si at disse mest vanlige smittsomme sykdommene er veldig nye sett i lys av menneskets historie. De har bare eksistert i de siste 3-5% av Homo sapiens sin eksistens.

På toppen av det hele er det deler av verden hvor disse sykdommene bare har eksistert i noen hundre år, for eksempel kom flere av disse sykdommene til Amerika etter at europeere invaderte kontinentet. Hos disse menneskene må våre smittsomme sykdommer kunne sies å være svært unaturlige og biologisk sett en dramatisk inngripen i menneskekroppene der.

Spørsmålet blir da: Når mennesker som har levd over 95%, ja kanskje langt over 99%, av sin historie uten disse sykdommene plutselig får dem innført i sine liv, er det da virkelig å tukle med naturen hvis man forsøker å behandle eller forebygge sykdommene? Er det ikke tvert i mot mer korrekt å si at man forsøker å føre mennesker tilbake til sin mest naturlige tilstand, nemlig et liv uten disse svært moderne sykdommene?

Det Sølje mener er naturlig, er altså historisk sett høyst unaturlig. I menneskehetens historie har vi knapt hatt disse sykdommene. Rotavirus er en av virusene som man antar først dukket opp etter at mennesker begynte å holde hudsyr, altså tidligst for bare 11.000 år siden. Når hun både streber etter å spise «naturlig mat» basert på prinsipper fra en tid som var «mer naturlig», og samtidig mener at det er naturlig å ha moderne sykdommer, blir det en total selvmotsigelse.

For mange vaksiner?

Sølje sier videre:

– Jeg synes det er oppsiktsvekkende og skremmende at det er hele elleve vaksiner norske barn blir anbefalt. Samfunnet vårt har ikke tid eller råd til syke barn, sier hun.

36282062Jeg er enig i at rotavirus-vaksinen ikke er en kritisk vaksine for barn å få. Skal man droppe en vaksine, er det kanskje denne man bør velge. Ikke fordi den er farlig, risikoen for komplikasjoner er svært mye høyere ved å la barnet bli sykt enn fra vaksinen selv, men fordi det ikke handler om liv og død og svært sjelden er vedvarende komplikasjoner av sykdommen.

Man kan kanskje argumentere med at det å innføre denne vaksinen i dag, med den usikkerhet en del av befolkningen allerede har til vaksiner, vil gjøre mer skade enn nytte. Når VG velger å kjøre en stor sak på nettopp foreldres frykt for vaksiner, skaper det bare enda mer frykt og usikkerhet, og det kan gå ut over de viktige vaksinene i vaksineprogrammet.

Men det er her i Norge. Rotavirus-vaksinene er derimot ekstremt viktige i den tredje verden. På verdensbasis dør en halv million barn av viruset hvert år. Det betyr at vaksinen kan redde flere hundre barns liv hver eneste dag. Vi unngår at en hel skole med barn dør hver dag ved å tilby rotavirus-vaksine i fattige land. Tenk litt på det.

Flere vaksiner, men mindre vaksinestoff

Selv om antallet vaksiner øker, så er det også slik at vi egentlig får i oss stadig «mindre vaksine».

En studie som så på det amerikanske barnevaksinasjonsprogrammet fant at mens et barn på slutten av nittitallet fikk i seg mange tusen antigener, var dette redusert til bare 315 i 2012. Dette er fordi teknologien bak vaksiner blir stadig bedre. De blir mer målrettede og man går fra å bruke hele eller deler av bakterier/virus i en vaksine, til bare å bruke noen spesifikke proteiner. Kombinasjonsvaksiner gjør også at man får i seg stadig mindre av tilsetningsstoffene i vaksiner – selv om disse allerede opptrer i ufarlige, mikroskopiske mengder fra før.

Det blir altså feil å bare se på antall vaksiner alene, uten å ta hensyn til at disse vaksinene stadig blir bedre og «belaster» kroppen mindre.

Myten om det sterile barn

Skrubbsår2Men kanskje viktigste av alt er det å huske på at barna ikke lever i et sterilt miljø til vanlig.

Man kan i blant få inntrykk av at foreldre tror barn kun får i seg sykdomsfremkallende mikroorganismer og stoffer når de enten smittes av en kjent barnesykdom, eller når de får en vaksine. Sett i det lys virker det som om 11 vaksiner utgjør en ganske omfattende økning i antall ganger et barns immunsystem blir utfordret.

Slik er det selvsagt ikke. Vi bombarderes med bakterier og virus hele dagen lang. Hver gang vi puster, tar oss i nesa, gnir oss i øyet, slikker oss på fingrene, eller får et skrubbsår på knærne utsettes vi for enorme antall fremmedlegemer som immunsystemet må bekjempe.

For ikke å snakke om hver gang en mor eller far kysser sitt barn:

988884 521107557959258 597271505 n

Kyss barnet ditt en gang, og du har bombardert det med mange ganger flere antigener enn de får i seg gjennom et helt liv med vaksinering.

Når barn utsettes for tusenvis av potensielt sykdomsfremkallende mikroorganismer hver eneste dag, blir det absurd å hevde at immunforsvaret til barn påvirkes negativt, eller «overbelastes», av en håndfull ekstra antigener fra vaksiner i løpet av sine første leveår.

Dette argumentet er også litt merkverdig fordi det slår i hjel det tidligere brukte argumentet om at barn har godt av å utsettes for sykdomsfremkallende mikroorganismer. Vaksinemotstandere arrangerer til og med smitteringer slik at barna kan bli smittet. Det er jo så sunt, må vite. Så på den ene siden mener vaksinemotstandere at barns immunsystem trenger å utfordres for å bli sterkt, mens på den andre siden mener de at immunsystemet overbelastes av en brøkdels promille flere antigener fra vaksiner… uforståelig resonnement.

Konklusjon

Hvis man virkelig vil leve et liv som er «naturlig», og forkaste moderne medisin og vaksiner, må man tenke seg et liv hvor det normale er at noen av barna dine dør før de er fem år gamle. Dette er helt utenkelig for oss i dag. Det er svært sjelden at småbarn dør, og takk og pris for det. Men det er nettopp fordi vi har kjempet mot det «naturlige». Vi har brukt vitenskap og teknologi til å bryte ut av det naturlige. Vi lever i dag i den totalt unaturlige tilstanden det er å bli mer enn fem år gammel.

Kall meg gjerne gal, men jeg synes faktisk at det er en god ting.