Kellogg revamps palm oil policy after months of protests

La oss snakke litt mer om palmeolje.

Denne bloggposten kommer som et resultat av mange diskusjoner i sosiale medier, og gjennompløying av utallige artikler og rapporter. Det er komplisert, og Regnskogfondet har mange viktige nyanseringer i sitt tilsvar til min forrige bloggpost om palmeolje.

De har rett i at måten RSPO-sertifiseringen brukes av enkelte aktører kan være en form for «grønnvasking» av produktene, altså at de ikke er fullt så miljøvennlige eller bærekraftige de gir uttrykk for.

En viktig årsak til dette er at mesteparten av den påståtte bærekraftige palmeoljen egentlig er vanlig, ikke-bærekraftig palmeolje som de bare har betalt litt «avlat» for gjennom såkalte Green Palm-sertifikater. Det er ikke godt nok, men kan likevel være et nyttig middel for å finansiere infrastrukturen som må til for å produsere mer bærekraftig palmeolje.

Det er også viktig å understreke at vi er fullstendig enige om målet, nemlig å stoppe rasering av regnskog og utnyttelse av arbeidere i produksjonen av palmeolje.

Men så er vi likevel uenige på ett viktig punkt, og det er veien til dette målet. Regnskogfondet mener at man bør slutte å kjøpe palmeoljeholdige produkter inntil disse kan garanteres å være bærekraftige, altså ha full RSPO-sertifisering (eller tilsvarende) som sikrer at oljen kan garanteres å være produsert bærekraftig. Jeg mener at en slik boikott ikke vil ha noe for seg, og rett og slett kan gjøre vondt verre.

Hvorfor jeg mener det skal jeg forsøke å argumentere for her.

Å bytte ut et onde med et større onde

Vi lever i en kultur hvor folk vil ha enkle løsninger og tydelige budskap. Det å appellere til frykt og følelser er alltid effektiv kommunikasjon. Det kan brukes riktig, og det kan brukes feil.

10632067 717788648315041 198994283 nAmerikanske FoodBabe er et eksempel der det brukes fryktelig feil.

Ved å forvrenge vitenskap skaper hun frykt rundt ingredienser i mat som egentlig er fullstendig trygge. På den måten får hun folket med seg til å presse ulike produsenter til å legge om produksjonen. Det koster penger og fører til tapt salg – for ingenting.

Vaksinemotstandere bruker også frykt for å skade. De bruker anekdoter og skremselshistorier til å så et frø av frykt hos foreldre slik at de blir usikre på om de bør vaksinere barna sine.

Effektiv kommunikasjon, følelsesladet og tydelig, men hvor resultatet er fryktelig uheldig.

Screenshot 2015 03 27 22 43 12Frykten rundt parabener er et annet eksempel. Folk i dag bare vet at parabener er farlig, og styrer derfor unna slike produkter. Resultatet er bruk av produkter med erstatningsstoffer som er vesentlig mindre testet og som vi ikke kjenner sikkerheten til i like stor grad. Men folk har aldri har hørt noe negativt om disse stoffene, og tror derfor de er trygge.

Det kan slå svært uheldig ut, som vi nylig har sett i et erstatningsstoff som nå viser seg å være fryktelig allergifremkallende.

Det samme gjelder bisphenol A (BPA), som alle visste var farlig og hvor produsenter tjente penger på å selge «trygge alternativer». I dag er BPA ansett som trygt for forbrukere, og enkelte «trygge alternativer» er farligere.

Eller antioksidanter. Alle vet at antioksidanter er sunt. Det er ikke noe spørsmål, engang. Dermed kjøper vi produkter som reklamerer med å ha mye antioksidanter, og vi dytter i oss vitamintilskudd for mange hundre millioner i året.

Budskapet er tydelig, klart og direkte relatert til helse. Det liker vi. Men så viser det seg at det å putte i seg masse antioksidanter ikke har noe positiv helseeffekt. Ja, kanskje tvert imot.

Det enkle budskap selger

Problemet med slik kommunikasjon er at de enkle og tydelig påstander selger. Spesielt om de relaterer til følelser eller helse.

Unngå palmeolje, er en slik påstand. Det budskapet funker fordi man kan vise bilder av nedsvidde regnskoger og døde orangutanger. Det appellerer til frykt og følelser.

Chuao 003Men kanskje viktigere, det handler også om helse. Din og min helse. Slave- og barnearbeid i produksjon av kakao til de samme sjokolader som har palmeolje er nok en minst like stor uting som rasering av regnskog, men få roper opp om det fordi det handler til syvende og sist ikke om vår egen helse.

Kombinasjonen av globalt ansvar og personlige interesser, gjør palmeoljesaken til en sikker vinner. Da er det vanskelig å nå ut med det noe mer tørre og saklige budskap, det som også nyanserer, drøfter og problematiserer.

Misforstå meg ikke. Jeg mener ikke å sutre over at det enkle gjerne trumfer det grundige. Men det er viktig å forstå konseptet om at å identifisere og eliminere en påstått fare ikke alltid gjør oss tryggere i det lange løp. Alternativet kan i blant være verre.

Ensidig fra Regnskogfondet

Regnskogfondet ga meg som nevnt et tilsvar med mye bra faktainformasjon i. Espen Antonsen har også skrevet en respons til meg, hvor han primært fokuserer på de sosiale kår for urbefolkning og arbeidere i Malaysia, og mener at bruk av palmeolje ikke kan forsvares under noen omstendigheter. Det er viktig og lærerikt, og jeg anbefaler deg å lese det.

Men kommunikasjonen deres har en stor mangel: De fokuserer kun på én side av saken. De hamrer inn hvordan palmeolje er uheldig, og viser til at gjeldende ordninger for å bedre dette ikke er godt nok. Derfor bør vi unngå palmeolje.

De identifiserer et problem og vil ha det eliminert. Men de drøfter ikke konsekvensene av alternativet på noen skikkelig måte.

Jeg har spurt Regnskogfondet om hva alternativet er. Hva vil skje om vi unngår palmeolje. Vil da rasering av regnskog reduseres? Vil miljøet vinne?

Til nå har jeg ikke fått noen gode svar på dette. Det nærmeste vi kommer er at de gjentatte ganger viser til rapporten fra Union of Concerned Scientists (UCSUSA), Solutions for Deforestation-Free Vegetable Oils (2012). Men anbefales det her å unngå palmeolje? Tja. Deres anbefaling til forbrukere er:

Consumers can buy deforestation-free products whenever possible, demanding that more companies make public declarations to go deforestation-free, and then hold them to their word.

Flott. Den første delen kan tolkes litt diffust: Enten unngå Freia påskeegg fordi palmeoljen som brukes per i dag hovedsakelig ikke er avskogingsfri, eller velge Freia påskeegg nettopp fordi Mondelez har forpliktet seg til at den skal bli avskogingsfri innen få år.

Andre del av anbefalingen handler om å stille krav til selskaper som Mondelez, og der er jeg fullstendig enig. Det kommer jeg også tilbake til.

Alternativer til palmeolje

Palmeolje er svært arealeffektivt. Det betyr at om vi slutter å bruke 1 mål skog til å dyrke palmeolje, risikerer vi at 4-12 mål skog raseres et annet sted for å dyrke annen vegetabilsk olje, enten det er kokosolje, solsikkeolje eller rapsolje. Da har man ikke nødvendigvis vunnet noe.

Verdensbanken har estimert at for å møte behovet for vegetabilske oljer i 2020 vil vi trenge 6,3 millioner hektar med oljepalmeplantasjer. Velger man i stedet soyabønner, vil man trenge hele 42 millioner hektar.

Så for hvert mål regnskog man redder i Malaysia ved å boikotte palmeolje, må man eventuelt rasere 7 mål regnskog i Brasil for å produsere soyaolje.

Regnskogfondets svar på dette er at de ikke ønsker det skal raseres regnskog hverken i Malaysia eller Brasil. Nei, igjen, det er vi nok enige om, men jeg savner en viss pragmatisme iblandet all idealismen. Behovet for vegetabilske oljer blir ikke bare borte, og markedet endres ikke på en dag.

Fea Boucher Figure3

Heldigvis har man i Brasil klart å redusere rasering av regnskog til soyaproduksjon til nesten null. Hvordan har de klart det? Ved å boikotte soyaolje? Ved å redusere produksjonen? Nei. Ved å lovregulere og effektivisere produksjonen slik at man får mer ut av eksisterende arealer.

Det er altså mulig.

Hvor mye av regnskogen i Øst-Asia er det palmeoljeproduksjon har rammet? De siste 20 år kan et sted mellom 11 og 16 prosent av tapt regnskog i Indonesia knyttes til palmeolje. Rundt halvparten av produksjonsarealet for oljepalmer har gått på bekostning av naturlig skog.

Jeg er som sagt enig i at regnskog er viktig. Ekstremt viktig. Den må vi bevare så langt vi kan. Den er unik med tanke på blant annet biologisk mangfold og medisinplanter. Men heller ikke her er bildet helt sort/hvitt.

Screenshot 2015 03 28 12 35 25Som jeg nevnte i min første bloggpost, er tropisk skog relativt sett dårlig på å binde karbon. Må man rasere annen europeisk skog for å eksempelvis dyrke rapsolje, så kan det ha ekstremt mye mer alvorlige miljøkonsekvenser med tanke på CO2-nivåer i atmosfæren.

Et eksempel er den boreale barskogen. Mikael Ohlson, professor ved NMBU og Håvard Kauserud, professor ved Universitet i Oslo skriver i Aftenposten:

For å illustrere størrelsen på skogenes karbonlagre kan vi nevne at det er om lag 750 gigatonn karbon i atmosfæren, og at den globale forbrenningen av fossilt brensel gir et utslipp av ca. 9 gigatonn karbon pr. år. I tropiske skoger er omtrent like mye karbon lagret i jorden som i biomassen over bakken. Mengden karbon som er lagret i skogsjorden øker markant jo lenger mot nord en kommer, og et særtrekk ved våre boreale skoger på nordlige breddegrader er at det her er lagret mye mer karbon i jorden enn i biomassen over bakken.

Til tross for at tropisk skog har et større areal enn boreal skog, er karbonlagret langt større i den boreale skogen enn i den tropiske, ca. 560 mot 430 gigatonn. Forklaringen til dette ligger bokstavelig i jorden. Svære mengder karbon er nemlig lagret i boreal skogsjord, og opp mot 85 prosent av karbonlagret i boreal skog ligger i jorden.

Champ de colza Côte d Or Bourgogne avril 2014

Regnskogfondet mener at det er bedre å bytte til f.eks. rapsolje. Men skal vi dyrke nok av det i Europa for å dekke fremtidig behov, vil vi måtte rydde svært mye skog. Skog som binder karbon bedre enn regnskogen gjør.

Som jeg tidligere har skrevet, så kan man produsere verdens behov for palmeolje uten å hogge ned flere trær i regnskogen. Det amerikanske landbruksdepartementet (USDA) skriver i en rapport:

This implies that Indonesia has enough degraded or already logged (cleared) forest land to sustain its current oil palm expansion for the next 20 years. These existing tracts of cleared forest lands are largely concentrated in the core areas specifically targeted for future oil palm plantation development. At current annual rates of increase, therefore, Indonesia could theoretically double current national oil palm acreage by 2030 and increase palm oil production to 60-65 million tons without undue additional damage to remaining forest reserves.

Dyrking av rapsolje vil også medføre mye mer bruk av sprøytemidler. Det totale miljøregnskapet kan altså ende opp på negativ side om vi erstatter arealeffektiv palmeolje med areal- og sprøytemiddelkrevende rapsolje.

Bør vi boikotte palmeolje?

Men likevel, kan vi ikke bare slutte å bruke palmeolje?

Regnskogfondet vil ha det til at det er så enkelt. Det er det ikke:

Unfortunately, the reality of avoiding palm oil is a lot more difficult. Given that it is found in about half of all products on grocery store shelves, it is not as simple as avoiding one brand or even type of product. Vegetable oils are present even in vegan diets. Although there are alternatives to palm oil, other vegetable oils like soy or canola all come with their own set of problems and trade-offs.

Og her er igjen Regnskogfondet bemerkelsesverdig tause. De er flinke til å peke på problemer ved palmeolje, men vil altså ikke snakke om negative sider ved alternativene. Dermed bidrar de på ingen måte til at forbrukere kan foreta et informert valg.

Regnskogfondet hevder for øvrig at de ikke egentlig oppfordrer til boikott. Det blir vel et definisjonsspørsmål. Deres første anbefaling til forbrukere er tross alt å unngå produkter med palmeolje, og så lister de opp hvilke produkter dette er. Jeg sliter med å se at det ikke er identisk med boikott.

De skriver også i sitt tilsvar til meg:

Enn så lenge gjør Sophie Elise og andre bevisste forbrukere rett i å holde seg unna palmeolje.

Så den bevisste forbruker skal altså unngå palmeolje. Eller boikotte palmeoljeholdige produkter, med andre ord. Kanskje uenigheten ligger i at jeg snakker om boikott av spesifikke produkter, ikke boikott av spesifikke selskaper – selv om det fort kan bli den indirekte konsekvensen når et selskap trekkes frem og svartmales. Vi overser gjerne at også Nidar sine påskeegg inneholder palmeolje…

Men som vi har sett er ikke alle enige i at boikott er veien å gå. Det er rett og slett en litt for enkel tenkemåte:

I began to wonder if it was worth it. What good could one person boycotting palm oil do anyway? Not much, says Rhett Butler, founder and president of rainforest conservation website Mongabay. “Boycotts were a widely discussed approach between 2006-2008,” he explains. “Pushing for stronger standards is more conventional now. A bunch of companies have signed on promise to stop deforestation and to just use land that’s already been destroyed.”

Dette er i tråd med hva jeg selv skrev i forrige bloggpost. Forbrukermakt har nok vært viktig for å bevisstgjøre en del selskaper, men når de først har forpliktet seg til å rydde opp, er ikke boikott lenger noen vei å gå.

Christopher Wille of the Rainforest Alliance says that it’s not actually palm oil that’s the problem—it’s the way it’s grown. “Oil palm is a bounteous and valuable crop, he says. “It’s highly productive compared to other oils, creates jobs and revenues and can be used in an amazing variety of products.”

[…]

So what is the heart of the battle here? Stopping deforestation, says Wille, along with consumers fighting for both “higher sustainable standards” and a greater transparency on how palm oil is used in what they’re eating. “The hope is that companies will continue making changes to meet market demand. Some lobby for alternative oils, but all farming has a similar impact.”

Swapping palm for something like coconut oil would have the same impact, then? “Right. Palm is by far the most productive per hectare used, so better to fix it than try to replace it—or avoid it.”

WWF har samme innstilling i følge en fersk artikkel i The Guardian:

The environmental groups that once spearheaded campaigns against the industry are now encouraging people not to boycott palm oil. “We knew a boycott wasn’t the right solution,” says Adam Harrison, senior policy officer for food and agriculture at WWF. “The trick is to cut the link between palm oil and the unacceptable impacts rather that cut it out.”

[…]

Those advocating alternatives should think carefully. Per hectare, palm’s yields are more than four times that of rapeseed, but require a tenth of the fertiliser and pesticides needed for soya. “That’s why we helped set up the Roundtable for Sustainable Palm Oil (RSPO) in 2004,” says Harrison, who is also RSPO’s vice-president. “It has standards on all those unacceptable impacts and addresses them as a package rather than individually.”

WWF har også tidligere påpekt problemet med boikott:

Even the orangutans’ champion, the World Wildlife Fund, agrees that palm oil is here to stay. The group’s palm oil expert, Adam Harrison, says: “Negative campaigns boycotting palm oil aren’t helpful. There’s no point in delivering a strong critical message unless you can offer a way out.”

Klima- og miljøminister Tine Sundtoft påpeker det samme, etter å ha vært i Indonesia og snakket med myndighetene og produsenter der:

– Jeg mener forbud er feil medisin. Forbud eller boikott kan gjøre det vanskeligere å bevare regnskogen. Hvis Norge forbyr palmeolje, vil den bli solgt til andre land. Da er det mye bedre å stille krav om at palmeoljeproduksjonen skal være bærekraftig, sier Sundtoft til VG.

Journalist og forfatter Martin Stevenson jobber med en bok om palmeoljedebatten, og han sier også følgende:

Companies including Unilever, P&G, Nestle and L’Oreal have all made commitments to source sustainable palm oil for their products. Critics argue that companies don’t spend money on green initiatives unless they know they’re going to see a return on investment. If that’s true, it’s unlikely the threat of a boycott is going to offer companies any incentive to examine their supply chains.

RSPO adresserer også spørsmålet om hvorfor vi ikke bare kan erstatte palmeolje, og påpeker følgende punkter:

  • Replacing palm oil with other types of vegetable oil (such as sunflower, soybean or rapeseed oil) would mean that much larger amounts of land would need to be used, since palm trees produce 4-10 times more oil than other crops per unit of cultivated land. This would result in serious environmental damage, with the risk that more forests would need to be converted into agricultural land.
  • In producing countries, millions of farmers and their families work in the palm oil sector. Palm oil plays an important role in the reduction of poverty in these areas. In Indonesia and Malaysia, a total of 4.5 million people earn their living from palm oil production. Stopping the production of palm oil altogether would create significant problems for these people who support their families by working in this industry.
  • Replacing palm oil with other types of oil is not always feasible due to palm oil’s unique properties as food ingredient. Using other oils would not give the products the same texture and taste that palm oil offers.

Palmeolje er rett og slett den mest effektive måte å produsere vegetabilsk olje på, og hverken Regnskogfondet eller andre debattanter har ennå klart å legge frem noe realistisk scenario for hva alternativet ville være.

Svaret jeg får er alltid at vi må fokusere på å stanse rasering av regnskog nå, og så får vi ta andre problemer ved alternativene når det en dag blir aktuelt. Det synes jeg høres ut som oppskriften på å utsette og akkumulere problemene, heller enn å forsøke å løse dem nå.

Vil det hjelpe å kutte ut palmeolje nå?

Regnskogfondet skriver:

Indonesia planlegger å doble landets palmeoljeproduksjon innen 2020 for å imøtekomme økende etterspørsel internasjonalt. En slik ekspansjon vil høyst sannsynlig føre til mer regnskogsrasering. Regnskogfondet mener derfor det er positivt at selskaper som Rema 1000 har kuttet ut palmeolje i egne produkter, og at de profilerer seg på dette. Realiteten er at det er den eneste måten å være helt sikker på at man ikke bidrar til avskoging gjennom bruk av palmeolje.

2969531737 49bd54e657 oOg der er vi ved kjernen, fordi her presenterer de nettopp den enkle, men kontraproduktive løsning, som dessverre så mange forbrukere har tatt for god fisk. Realiteten er nemlig ikke at man unngår avskoging ved å ikke bruke palmeolje. Man er ikke nødvendigvis en del av løsningen ved å unngå palmeolje.

Hva så med de sosiale konsekvenser av palmeoljeproduksjon? Det er fryktelig lett for oss her i Norge å ville boikotte et viktig handelsprodukt fra fattige land, men det er ikke nødvendigvis en god ting for innbyggerne.

Visehandelsminister i Indonesia, Dr Bayu Krisnamurthi, uttrykte følgende på en konferanse i fjor:

Some producer countries were worried that pressure from the western world to implement 100% sustainable palm oil supply chains as soon as 2015 was misguided and threatening, he added.

“It’s not something that will happen overnight and at the same time, you can’t just stand still and stop trading palm oil while we wait to be trade certified [as sustainable],” said Krisnamurthi.

“We need to trade to make it a viable business while building [more sustainability] and that’s the biggest challenge we face today.”

Grunnlegger og leder av Land Empowerment Animals and People i Malaysia, Cynthia Ong, påpekte samtidig følgende:

“In Indonesia and Malaysia, palm oil is inextricable and we have to get used to that. There’s no way we can say no to palm oil. It’s our bread and butter; it puts food on the table and a roof over our heads.”

Nettopp. Idealistene har gode intensjoner, men markedet trenger tid på å endre seg. Hvis man boikotter palmeolje nå fordi alt ikke er optimalt, ødelegger man for muligheten for industrien å snu seg gjennom å få på plass de riktige mekanismer for å sikre en bærekraftig produksjon og handel fremover.

De fleste store innkjøpere opererer med en tidsfrist på 2018-2020 for å nå målet om en fullstendig bærekraftig bruk av palmeolje. Er det da riktig å sette på bremsene nå slik at de heller kutter ut bruken og lar andre, vesentlig mindre miljøbevisste innkjøpere, ta over?

Neppe. Og det er denne helhetlige tenkingen jeg savner i debatten. Det globale perspektivet. Det å forstå at Norge ikke er alene, men en brikke i et stort spill hvor våre «gode valg» kan gi dårlige resultater.

Men Regnskogfondet tror ikke på disse selskapene. De mener at vi ikke kan stole på at de faktisk jobber mot de mål de har satt seg.

Jeg er mindre pessimistisk. Unilever, verdens største enkeltkjøper av palmeolje, satte i 2013 samme mål som Mondelez om 100% sporbar olje innen utgangen av 2014. De nådde ikke helt målet, men i desember 2014 var 98% av palmeoljen deres sporbar. De mener å nå målet om 100% nå i mars 2015.

En liten forsinkelse, men definitivt en innfrielse av de offentlige forpliktelser de har gitt. Det er ikke nødvendigvis slik at det drar ut år etter år uten at noe skjer, slik Regnskogfondet frykter.

Jeg er heller ikke alene om å være optimist. På nettstedet FoodNavigator kan vi lese følgende om RSPO:

Those who attend its meetings are clearly driven to change the supply chain. Some think it can be done faster than others, and there is disagreement over priorities, but essentially their goal is the same: ensuring a truly sustainable palm oil supply decoupled from deforestation and social injustice.

Some NGOs also back the RSPO – and as executive director of the Orangutan Land Trust Michelle Desilets astutely pointed out in Berlin last week, her decision to support the organisation means her reputation stands or falls with it too. It’s a risk, but it’s also testament to the work the RSPO is doing that many NGOs are willing to take that risk.

Dette er viktig. Nesten 40 ikke-statlige organisasjoner (NGOer), som f.eks. WWF International, er med i RSPO-samarbeidet. Det at disse har valgt å støtte RSPO er et viktig signal om at det er veien å gå. Alle er enige i at tilstanden i dag ikke er god nok, men disse NGOene vil jobbe innenfra for å påvirke og endre til det bedre.

Når Regnskogfondet og Antonsen mener at palmeolje må unngås for enhver pris, selv fra selskaper i RSPO-samarbeidet, så er de altså på kant med disse NGOene som mener at på tross av alle utfordringer med tanke på miljø og sosiale forhold, så er RSPO-sertifiseringer fremtiden.

Regnskogfondet viser som nevnt til Union of Concerned Scientists som alibi for at det beste er å unngå palmeolje. Calen May-Tobin er en av de engasjerte og bevisste forskerne i UCSUSA. Han er sjefsanalytiker ved The Tropical Forest and Climate Initiative og forsker på palme-relatert avskoging og hvordan man skal redusere karbonfotavtrykket fra palmeoljeindustrien. Han sier dette:

I get asked a lot whether you should stop buying products with palm oil altogether. The answer is “no,” for three major reasons.

Deretter lister han opp tre punkter:

  1. Vegetabilske oljer kan lett byttes med hverandre i mange typer bruk.
  2. Fordi oljer så lett kan byttes, vil ikke en reduksjon i etterspørsel fra et selskap eller land føre til noen global nedgang i bruk av palmeolje. Hvis et land kjøper mindre palmeolje til fordel for rapsolje, vil andre land få mindre tilgang på dette og dermed velge den rimeligste alternativet – som er palmeolje.
  3. Palmeolje er ekstremt arealeffektivt og oljepalmene har lang levetid. Alternativene er altså verre.

Vi står overfor følgende paradoks: Selskaper som Mondelez jobber for å gjøre mer av palmeoljen bærkraftig, men samtidig jobber vi forbrukere for å redusere ønsket om palmeolje. Da står vi igjen med dette dilemmaet:

Uptake by consumers of certified palm oil is more sluggish than Webber [generalsekretær i RSPO] would like, too. «Sustainable palm oil is still not a commodity; it’s a niche. We only have 15% of the [total palm oil] market», he admits.

To make matters worse, nearly half (48.3%) of the 8.59m tonnes of certified palm oil produced over the last 12 months has failed to find a buyer. Instead, it was sold as conventional palm oil without a price premium. That hardly inspires producers to certify.

Richard George i Greenpeace er en aktivist som jobber mot rasering av regnskog. Han er bekymret over palmeoljeindustrien, men mener også at boikott er feil vei å gå:

“We’re certainly not calling for a palm oil boycott,” said Richard. “Perversely, if we all stopped using palm oil, the rainforest would be under an even greater threat – it takes far more land to produce the same amount of coconut or soy oil. Besides, the responsibility for forest-friendly products doesn’t lie with the public. Companies must take responsibility for the palm oil they use and ensure they only buy from responsible suppliers that aren’t wiping out the forest to make a quick buck.”

Både Greenpeace, WWF, Mongabay og Rainforest-Alliance jobber for å styrke RSPO, og ingen av dem ønsker boikott av palmeolje:

In a recent online debate on October 17 [2013], Greenpeace, WWF and the RSPO discussed the important topic of deforestation. All panellists – including Greenpeace – agreed that palm oil can be sustainable and that the RSPO standard is the basis to start from.

Så langt jeg kan forstå er de fleste tunge aktører enige om én ting: Fortsett å kjøpe palmeoljeholdige produkter fra aktører innenfor RSPO-samarbeidet, men still krav til at palmeoljen skal være bærekraftig.

Norge forbruker rundt 0,01% av det globale palmeoljevolumet. En titusendedel. Det betyr at om vi kutter ut all palmeolje, så vil det ha lite å si for behovet for å produsere palmeolje i Øst-Asia. Derimot vil det ha mye å si for selskaper i det norske markedet som må velge hvor mye ressurser de skal bruke på å jobbe for bærekraftig palmeolje. Forsvinner palmeolje fra markedet, vil insentivet for å gjøre produksjonen mer etisk og miljøvennlig også forsvinne. Vi overlater effektivt problemet til andre, mindre miljøbevisste nasjoner og selskaper.

Det er et helt sentralt problem, fordi om vi ikke får med oss store aktører som Kina, kan bærekraftig palmeolje forbli et nisjemarked. Derfor er det så viktig å støtte opp om, ikke bare kritisere og bagatellisere, RSPO, slik jeg opplever at Regnskogfondet gjør. Å toe sine hender, løser ingen problemer.

Kravet til Mondelez og Freia må være tydelig fra oss forbrukere: De må innfri sitt mål om 100% sporbar palmeolje i 2015. De må innfri sitt mål om 100% bærekraftig palmeolje innen 2020 – og aller helst mye før. Green Palm-sertifikater er ikke godt nok i det lange løp. De må kjøpe sporbar olje som dokumenterbart er avskogingsfri og etisk produsert. Hvis ikke er vi mange som følger med og vil reagere.

WWF påpeker at det tross alt går fremover:

Sales of sustainable palm oil has risen more than 500% over the last five years – from 0.4 million tonnes in 2009 to 2.478 tonnes in 2014. While market uptake is still slow […], 47% of certified palm oil was purchased as such in 2014. 18% of world’s palm oil production has been RSPO certified as of October 2014.

Oil palm plantation in Cigudeg 03

Konklusjon

Kanskje tar jeg fullstendig feil. Kanskje er jeg arrogant som våger å utfordre dogmet om at palmeolje må unngås. Men jeg mener definitivt at denne debatten er viktig, fordi jeg ønsker ikke at palmeolje blir enda en paraben- eller BPA-fadese.

I 2013 skrev jeg en kronikk på NRK Ytring om kildesortering av avfall. Der påpekte jeg at maskinell avfallshåndtering er dobbelt så effektiv som den manuelle søppelhåndteringen. Likevel tviholder de fleste norske kommuner på at vi skal sortere alt for hånd.

I den anledning skrev jeg:

Ja, vi er faktisk villige til å ofre miljøet for å beholde følelsen av at vi redder miljøet.

Jeg sitter litt med samme følelse i palmeoljesaken. Det er blitt viktigere å skape et inntrykk av å være miljøbevisst, enn å faktisk gjøre det som gavner miljøet best.

Å boikotte palmeolje virker som en tydelig og enkel løsning. Og folk liker tydelige og enkle løsninger. Men resultatet kan være null innvirkning på det globale konsumet av palmeolje, og at vi bare overlater ansvaret til aktører som langt på nær er så opptatt av en bærekraftig produksjon som det vi er. Da gjør vi kloden en bjørnetjeneste.

Men så lenge vi føler oss som ansvarlige borgere akkurat nå, er kanskje ikke det så farlig?


Litt tall og statistikk om palmeolje.