En av de vanlige argumentene mot HPV-vaksinen er at det ikke er bevist at den faktisk beskytter mot livmorhalskreft. Det finnes ingen studier som har påvist dette direkte, fordi denne type kreft gjerne bruker minst 10-20 år å utvikle seg, og ingen studier har fulgt vaksinerte jenter lenge nok.

Det høres ut som et godt argument, men det er to problemer med dette:

1) Vi vet hva som forårsaker denne type kreft, og fjerner man årsaken, kan man anta at man også reduserer antall krefttilfeller.

2) Det foreligger nå etterhvert data som i praksis viser at vaksinen faktisk beskytter mot livmorhalskreft.

La meg se på begge disse punktene.

1) Krefttrekanten

Du har sikkert sett denne før:

General about fire1 NO

Denne branntrekanten viser hva som må til for å lage brann. Du må ha høy nok temperatur, et brennbart materiale, og oksygen. Fjerner du en av disse tre komponentene, vil du ikke klare å lage brann.

Det samme kan man si om livmorhalskreft. Jeg har laget en krefttrekant:

Krefttrekant

For å få livmorhalskreft må man ha en livmorhals med de riktige celletypene, lang tid, og HPV. Fjerner du en av disse tre komponentene, får du ikke livmorhalskreft.

Det HPV-vaksinen gjør, er å gi deg rundt 90 % immunitet mot to av variantene av HPV som fører til 70 % av livmorhalstilfellene. Man fjerner altså HPV fra krefttrekanten. Da kan man heller ikke få livmorhalskreft.

(Dette er bittelitt upresist da rundt 1 % av livmorhalstilfeller skyldes andre ting enn HPV, men i 99 % av tilfellene vil min krefttrekant være gjeldende.)

Derfor kunne man hevde allerede da vaksinen ble innført i vaksineprogrammet at ved å gjøre kvinner immune mot HPV, slik at de ikke ender opp med å smittes og potensielt ha en virusinfeksjon i livmorhalsen over mange år, så ville man også forhindre livmorhalskreft.

2) Data fra virkeligheten

Vi har de siste år også fått samlet inn gode data som viser at teorien bak krefttrekanten gjør seg gjeldende i praksis.

* Les også: HPV-vaksinen: Svar til Charlotte Haug og alle usikre foreldre

I5694Før man får kreft i livmorhalsen vil man nemlig kunne se såkalte celleforandringer, som kan være forstadier til kreft. Det er dette legen ser etter når kvinner er inne til «screening», altså undersøkelse av livmorhals (celleprøver).

Celleforandringene kan være av ulik alvorlighet. Lavgradige celleforandringer vil ofte kunne gå over av seg selv, mens mer alvorlige celleforandringer ofte vil kreve et operativt inngrep for å fjerne de syke cellene. Rundt 3000 kvinner i året må gjennomgå slik behandling.

* Les også: Vaksine og screening: Ja takk, begge deler!

Ettersom disse forstadiene til kreft kan vedvare i mange år før kvinnen eventuelt får kreft, kan man ganske tidlig måle om antallet kvinner med forstadier til kreft påvirkes av vaksinen. Og det ser vi nå at det gjør.

En ny studie fra Australia, hvor de har vaksinert kvinner opp til 26 år helt siden 2007, viser at det aldri tidligere har vært så få kvinner under 24 år med forstadier til kreft i livmorhalsen, som det var i 2013.

Denne tendensen har man også sett tidligere. Data fra 2012 viste en kraftig nedgang i antall australske kvinner med alvorlige celleforandringer. Ettersom man ikke så noen tilsvarende reduksjon i aldersgrupper som ikke var vaksinert, kunne man være ganske sikker på at det var vaksinen som forårsaket denne nedgangen.

En annen australsk studie som sammenlignet vaksinerte jenter med uvaksinerte jenter tyder på at risikoen for livmorhalskreft halveres.

Men det er ikke bare i Australia at man har sett denne positive trenden. En helt ny studie fra Canada undersøkte 260 000 jenter og fant en reduksjon på 44 % i antall tilfeller av celleforandringer hos unge jenter i alderen 14-17 år – bare 3 år etter vaksinering!

Den mest tydelige effekten så de hos seksuelt aktive jenter, og konklusjonen er at man definitivt ikke bør utsette vaksinering av sin datter i den naive tro at de ikke er seksuelt aktive allerede i ganske ung alder.

* Les også: HPV-vaksine hjelper voksne kvinner

Studiens hovedforfatter, Leah Smith ved The Queen’s University for Health Services and Policy Research i Ontario, Canada, uttalte:

«Cervical dysplasia and genital warts can happen as soon as a girl becomes sexually active, more or less. Some parents have been delaying vaccination for their daughters until they’re older, because they don’t think they are sexually active. These results show this age group is sexually active and they are at risk. The vaccine really needs to be given before the girls are at risk.»

(Denne studien ble for øvrig finansiert av canadiske helsemyndigheter, ikke av legemiddelindustrien, og myndighetene hadde ingen innflytelse på studiens design, gjennomføring eller konklusjoner.)

Ny og enda bedre vaksine på horisonten

Dagens vaksine, Gardasil, beskytter mot fire varianter av HPV, hvorav to forårsaker kreft. En ny vaksine, Gardasil 9, som snart kommer på markedet vil beskytte mot hele ni HPV-varianter, hvorav 7 forårsaker kreft.

Mens dagens vaksine altså beskytter mot de to HPV-variantene som forårsaker 70 % av krefttilfellene, vil den nye beskytte mot HPV-varianter som forårsaker 90 % av krefttilfellene.

Dette betyr at man med ny vaksine kan øke beskyttelsen mot behandlingstrengende celleforandringer fra 50 til 80 prosent, og mot livmorhalskreft fra 70 til 90 prosent.

Vi vet at vaksinen gir beskyttelse i minst 10 år, og mye tyder på at beskyttelsen vil vare livet ut. Og, som jeg har skrevet om til det kjedsommelige tidligere, så er vaksinen svært trygg.

* Les også: Spetalen sprer ubegrunnet frykt rundt HPV-vaksinen

Konklusjon

Påstanden om at det er umulig å si om HPV-vaksinen virker før det er gått 20 år, er altså feil. Vi kan med stor grad av sikkerhet si at den vil virke ut fra teori alene: Vi vet at de fleste tilfeller av livmorhalskreft forårsakes av enkelte varianter av HPV, og ved å immunisere jenter mot disse virusene, kan vi forvente at også krefttilfellene vil reduseres betydelig.

I tillegg har vi nå også data fra virkeligheten som viser at forstadier til kreft er bortimot halvert hos jenter som er vaksinerte.

I Norge vil 0.2 % av kvinner dø av livmorhalskreft før de er 75 år. Det betyr at nesten 100 kvinner vil dø hvert år av livmorhalskreft. I tillegg til de som dør av kreft vil et par hundre kvinner få kreft, men overleve. Det er likevel naturlig nok en vond prosess med tung behandling og senvirkninger. Rundt 3000 kvinner vil måtte opereres for å fjerne forstadier til kreft, og bortimot 30 000 kvinner vil få beskjed om at de har celleforandringer. De aller fleste av disse er ufarlige, men jeg har selv flere venninner som har fått denne beskjeden, og det er en psykologisk belastning i seg selv.

Hvis HPV-vaksinen halverer antall krefttilfeller, sparer vi rundt 50 liv årlig. I tillegg vil rundt 1500 kvinner slippe å måtte operere (konisere), og rundt 15 000 kvinner vil slippe den skumle beskjeden om at det er oppdaget celleforandringer hos dem.

Med den nye vaksinen vil antall koniseringer falle ned til bare 750 hvert år, og enda flere tusener av kvinner vil slippe å få den skumle beskjeden om celleforandringer. I tillegg vil selvsagt enda færre dø av kreft. Det vil også kunne medføre at celleprøvene som kvinner over 25 år i dag bør ta hvert tredje år kan falle helt bort, da den ikke lenger vil være kostnadseffektiv gitt den enorme risikoreduksjonen fra vaksinen.

La oss håpe at flest mulig foreldre innser verdien av dette for deres egen datter slik at jenter, og etterhvert gutter, kan få den vaksinen de fortjener.