Denne bloggposten er skrevet i samarbeid med Doremus Schafer.

Skjermbilde 2015 07 30 22 14 16

Forbrukerrådet er ute og advarer det norske folk igjen. Denne gangen er det jordbær vi skal passe oss for.

Og de har rett. Et jordbær er en kjemikaliebombe av dimensjoner. Bare se hva du får i deg når du spiser et jordbær som du kjøper i butikken:

Syrer

  • Formic acid
  • 3-Hydroxyoctanoic acid
  • Acetic acid
  • 16 Nonanoic acid
  • Propanoic acid
  • Non-3-enoic acid
  • 2-Methylpropanoic acid
  • Decanoic acid
  • Butanoic acid
  • Dec-2-enoic acid
  • 2-Methylbutanoic acid
  • Undecanoic acid
  • 3-Methylbutanoic acid
  • Dodecanoic acid
  • 2-Methylbut-2-enoic acid
  • Tridecanoic acid
  • Pentanoic acid
  • Tetradecanoic acid
  • 4-Methylpentanoic acid
  • Tetradec-2-enoic acid
  • 2-Methylpent-2-enoic acid
  • Pentadecanoic acid
  • 2-Methylpent-3-enoic acid
  • Hexadecanoic acid
  • Hexanoic acid
  • Hexadec-9-enoic acid
  • Hex-2-enoic acid
  • Heptadecanoic acid
  • 5-Methylhexanoic acid
  • Octadec-9-enoic acid
  • 3-Hydroxyhexanoic acid
  • Octadeca-9,12-dienoic acid
  • Heptanoic acid
  • Octadeca-9,12,15-trienoic acid
  • Octanoic acid
  • Nonadecanoic acid
  • Oct-2-enoic acid
  • Eicosanoic acid

Alkoholer

  • Methanol
  • Hex-1-en-3-ol
  • Ethanol
  • Heptan-1-ol
  • Propan-1-ol
  • Heptan-2-ol
  • Propan-2-ol
  • Heptan-3-ol
  • 2-Methylpropan-1-ol
  • Octan-1-ol
  • Butan-1-ol
  • Octan-2-ol
  • Butan-2-ol
  • Octan-3-ol
  • 2-Methylbutan-1-ol
  • Oct-3-en-1-ol
  • 3-Methylbutan-1-ol
  • Oct-1-en-3-ol
  • 2-Methyl-butan-2-ol
  • Nonan-1-ol
  • Pentan-1-ol
  • Nonan-2-ol
  • Pentan-2-ol Non-1-en-3-ol
  • Pentan-3-ol
  • Decan-1-ol
  • Pent-1-en-3-ol
  • Decan-2-ol
  • Pent-3-en-2-ol
  • Undecan-2-ol
  • Hexan-1-ol
  • Dodecan-1-ol
  • Hexan-2-ol
  • Dodecan-2-ol
  • Hexan-3-ol
  • Tridecan-2-ol
  • trans-Hex-2-en-1-ol
  • Pentadecan-2-ol

Aldehyder

  • Acetaldehyde
  • cis-Hex-3-enal
  • Propanal
  • Hexa-2,4-dienal
  • Propenal
  • Heptanal
  • Butanal
  • Hept-2-enal
  • But-2-enal
  • Oct-2-enal
  • Pentanal
  • Nonanal
  • Pent-2-enal
  • Decanal
  • Hexanal
  • Deca-2,4-dienal
  • trans-Hex-2-enal

Ketoner

  • Propanone
  • 4-Hydroxy-4-methyl-pentan-2-one
  • Butanone
  • Hexan-2-one
  • Methylbutanone
  • Heptan-2-one
  • Diacetyl (Butan-2,4-dione)
  • Octan-2-one
  • Pentan-2-one
  • Nonan-2-one
  • Pentan-3-one
  • Decan-2-one
  • Pent-3-en-2-one
  • Undecan-2-one

Estere

  • Methyl formate
  • Ethyl 2-methylbutanoate
  • Ethyl formate
  • Isopropyl 2-methylbutanoate
  • Butyl formate
  • Butyl 2-methylbutanoate
  • 3-Methylbutyl formate
  • 2-Methylpropyl 2-methylbutanoate
  • Hexyl formate
  • 2-Methylbutyl 2-methylbutanoate
  • Methyl acetate
  • 3-Methylbutyl 2-methylbutanoate
  • Ethyl acetate
  • Hexyl 2-methylbutanoate
  • Propyl acetate
  • Octyl 2-methylbutanoate
  • Isopropyl acetate
  • Ethyl 3-methylbutanoate
  • Butyl acetate
  • Butyl 3-methylbutanoate
  • 2-Methylpropyl acetate
  • Methyl 3-hydroxybutanoate
  • 2-Methylbutyl acetate
  • Ethyl 3-oxobutanoate
  • 3-Methylbut-2-enyl acetate
  • Ethyl pentanoate
  • Pentyl acetate
  • Methyl 4-methylpentanoate
  • Isoamyl acetate
  • Methyl hexanoate
  • 1-Methylbutyl acetate
  • Ethyl hexanoate
  • 3-Methylbutyl acetate
  • Butyl hexanoate
  • Pentyl acetate
  • Pentyl hexanoate
  • Hexyl acetate
  • 3-Methylbutyl hexanoate
  • 1-Methylpentyl acetate
  • 1-Methylbutyl hexanoate
  • trans-Hex-2-enyl acetate
  • Hexyl hexanoate
  • cis-Hex-3-enyl acetate
  • Hex-2-enyl hexanoate
  • Hex-1-en-3-yl acetate
  • trans-Hex-3-enyl hexanoate
  • 1-Methylhexyl acetate
  • 1-Methylhexyl hexanoate
  • Hept-1-en-3-yl acetate
  • Octyl hexanoate
  • Octyl acetate
  • Decyl hexanoate
  • Decyl acetate
  • Ethyl trans-hex-2-enoate
  • Methyl propanoate
  • Methyl 3-hydroxyhexanoate
  • Ethyl propanoate
  • Ethyl 3-hydroxyhexanoate
  • cis-Hex-3-enyl propanoate
  • Methyl heptanoate
  • Methyl 1-methyl propanoate
  • Ethyl heptanoate
  • Ethylmethyl propanoate
  • Methyl octanoate
  • Methyl butanoate
  • Ethyl octanoate
  • Ethyl butanoate
  • Isopropyl octanoate
  • Propyl butanoate
  • Butyl octanoate
  • Isopropyl butanoate
  • 3-Methylbutyl octanoate
  • Butyl butanoate
  • Hexyl octanoate
  • 2-Methylpropyl butanoate
  • cis-Hex-3-enyl octanoate
  • Pentyl butanoate
  • Methyl nonanoate
  • 1-Methylbutyl butanoate
  • 2-Methylpropyl nonanoate
  • 3-Methylbutyl butanoate
  • 3-Methylbutyl nonanoate
  • Pent-3-enyl butanoate
  • Methyl decanoate
  • Hexyl butanoate
  • Ethyl decanoate
  • trans-Hex-2-enyl butanoate
  • Isopropyl decanoate
  • cis-Hex-3-enyl butanoate
  • Hexyl decanoate
  • 1-Methylhexyl butanoate
  • Methyl dodecanoate
  • Octyl butanoate
  • Ethyl dodecanoate
  • 1-Methyloctyl butanoate
  • Methyl hexadecanoate
  • Decyl butanoate
  • Methyl octadecanoate
  • Ethyl but-2-enoate
  • Methyl octadec-9-enoate
  • Methyl 2-methylbutanoate
  • Methyl octadeca-9,12,15-trienoate

Laktoner

  • γ-Hexalactone
  • δ-Octalactone
  • δ-Hexalactone
  • γ-Decalactone
  • δ-Heptalactone
  • δ-Decalactone
  • γ-Octalactone
  • γ-Dodecalactone

Acetater

  • Dimethoxymethane
  • 1-Butoxy-1-ethoxyethane
  • Diethoxymethane
  • 1-Ethoxy-1-pentoxyethane
  • 1,1-Dimethoxyethane
  • 1-Ethoxy-1-hexoxyethane
  • 1-Ethoxy-1-methoxyethane
  • 1-Ethoxy-1-hex-3-enoxyethane
  • 1-Butoxy-1-methoxyethane
  • 1,1-Dihexoxyethane 17, 18
  • 1-Methoxy-1-pentoxyethane
  • 1,1-Diethoxypentane
  • 1,1-Diethoxyethane
  • 1,1-Diethoxyoctane
  • 1-Ethoxy-1-propoxyethane

Furaner

  • 2-Furfural
  • 2,5-Dimethyl-4-hydroxy-2H-furan-3-one
  • 2-Furancarboxylic acid
  • 2,5-Dimethyl-4-methoxy-2H-furan-3-one

Aromatiske forbindelser

  • Benzyl alcohol
  • Benzyl acetate
  • 2-Phenylethanol
  • 2-Phenethyl acetate
  • 2-(4-Hydroxyphenyl)ethanol
  • Methyl salicylate
  • trans-Cinnamyl alcohol
  • Ethyl salicylate
  • Benzaldehyde
  • Methyl cinnamate
  • Acetophenone
  • Ethyl cinnamate
  • Benzoic acid
  • 4-Vinylphenol
  • 4-Methylbenzoic acid
  • 2-Methoxy-4-vinylphenol
  • 2-Hydroxybenzoic acid
  • Eugenol
  • Phenylacetic acid
  • 1-Methylnaphthalene
  • 3-Phenylpropanoic acid
  • 2-Methylnaphthalene
  • trans-Cinnamic acid

Svovelforbindelser

  • Methanethiol
  • Methylthiol acetate
  • Ethylthioethane
  • Methylthiol butanoate
  • Ethyldithioethane
  • Dimethyl disulphide

Terpener

  • Limonene
  • Borneol
  • a-Pinene
  • Isofenchyl alcohol
  • b-Pinene
  • Linalool oxides
  • Linalool
  • a-Ionone
  • Nerolidol
  • b-Ionone
  • a-Terpineol

b-D-Glukopyranosider

  • Benzyl b-D-glucopyranoside
  • 2,5-Dimethyl-4-hydroxy-2H-furan-3-one
  • b-D-glucopyranoside
  • 2-(4-Hydroxyphenyl)-ethyl b-D-glucopyranoside
  • 2,5-Dimethyl-4-hydroxy-2H-furan-3-one
  • [email protected]

Men vent, dette må da være mange farlige og giftige kjemikalier? Ikke rart Forbrukerrådet advarer.

«Kjemikalier» er et skummelt ord. Men ingen av disse kjemikaliene i listen ovenfor er påført jordbæret kunstig. Dette er bare en liste over noen av ingrediensene i et naturlig jordbær, helt uavhengig av sprøytemidler. En liste over noen av de kjemikaliene naturen selv produserer for å lage et jordbær med den fantastiske, gode, søte jordbærsmaken vi alle kjenner.

Skummelt, ikke sant?

Jordbæret inneholder stoffer som metanol – som er giftig, acetaldehyd – som er kreftfremkallende, goitrogener – som kan påvirke skjoldbrukskjertelen negativt, og fytater – som hemmer opptaket av næringsstoffer i kroppen. For å nevne noen.

Ettersom mange av disse stoffene faktisk er giftige og kreftfremkallende, må vel jordbær være farlige å spise? Nei. Selvsagt ikke. Tvert imot er jordbær svært sunne, fordi alt handler om doser.

640px Strawberries at St Joseph Market in Barcelona

Doser, doser, doser

NRK publiserte nylig en sak med overskriften: «Ansett som kreftfremkallende i USA – sprøytes på jordbær i Norge». Men som vi har sett inneholder jordbær kreftfremkallende stoffer helt naturlig. Det er bare det at i små nok doser er ikke stoffene kreftfremkallende likevel.

Det finnes ingen stoffer som er giftige eller kreftfremkallende i seg selv. De har bare den egenskapen i gitte doser. Alle stoffer kan være giftige, og alle stoffer kan være ugiftige. Det er ikke en egenskap ved stoffet eller kjemikaliet, men ved kombinasjonen av stoff/kjemikalie og mengde/dose.

Kaffe er et godt eksempel på dette. I brente kaffebønner er det over 1000 ulike kjemiske forbindelser, og 19 av dem har dokumentert kreftfremkallende effekt i dyrestudier:

There are more rodent carcinogens in a single cup of coffee than potentially carcinogenic pesticide residues in the average American diet in a year, and there are still a thousand chemicals left to test in roasted coffee.

Så selv om kaffe inneholder en hel rekke stoffer som teoretisk sett burde kunne gi oss kreft, så ser vi ikke dette i praksis, fordi kroppen vår har mekanismer for å håndtere disse kjemikaliene slik at vi ikke tar skade fra dem.

Ja, en del studier tyder på at kaffe tvert i mot kan beskytte oss mot enkelte krefttyper, mot depresjon, mot hjerte-/karsykdom og mer. Vi er komplekse organismer, og kaffe er en komplisert kjemisk suppe av ulike forbindelser med ulike effekter i kroppen vår.

Det at noen av kjemikaliene i kaffe – eller jordbær – er giftige eller kreftfremkallende, gjør dem ikke nødvendigvis farlige for oss. Det gjør dem derimot farlige for en del bakterier, virus, midd, sopp og insekter som er en trussel mot plantene. Nettopp derfor finnes alle disse kjemikaliene i et jordbær. Ikke bare for smakens skyld, men fordi de er bærets egne, naturlige plantevernmidler.

Og på samme måte som sprøytemidlene vi påfører plantene kunstig, er de ufarlige for mennesker i små nok mengder, selv om de tar knekken på mindre organismer som vi ønsker å bekjempe.

Masterstudent i samfunnsernæring, Daniel Bieniek, oppsummerer dette fint i en kommentar til Forbrukerrådet i 2014:

Ost inneholder tyramine og er linket til høyt blodtrykk. Tangeritin i frukt og eks appelsiner kan være embryotoxic og er sett i sammenheng med fødseldefekter. Seleri inneholder goitrogen kan påvirke tyreoidafunskjonen ved å påvirke jod-oppaket. Det samme med reddik. Gulerøtter inneholder myristicin som kan gi nervotoksiske effekter som blant annet hallusinasjon. Denne brukes også i økologisk insektmiddel da denne er «naturlig». Men epler da? Dette inneholder blant annet phlorizin, metanol, blåsyre og formaldehyd. Phlorizin kan igjen påvirke glukose i urinen og diabetikere kan være forsiktige her.

Tomater har sin strategi på å bli spredt via å bli spist opp men har intet ønske at dette skal skje for tidlig og derfor har umodne tomater et lite innhold av alkaloidet nikotin, potensiell nervegift i en gitt dose/respons. (Hva brukte man nylig innenfor økologisk drift USA (1.1.2014?) Nikotin sulfat.

Forbrukerrapporter viser at vi spiser mellom 80-100 matvarer i snitt per måned. Med andre ord utrolig mye helt naturlig potente saker for substanser som mange av oss spiser på daglig basis og veldig mye *kan* og atter kan. Men det betyr ikke at risikoen til tross for et daglig inntak av alle disse er sett automatisk i en økt risiko, selv om det kan ha evnen. Det betyr bare at du er eksponert for noe vi tåler i de dosene.

Selv noe så i utgangspunktet ufarlig som rent vann, er giftig for kroppen i for store doser.

Slik er det med alle stoffer. Det handler alltid om doser. Når NRK hevder at et sprøytemiddel er kreftfremkallende, så er det særdeles upresist, fordi det sentrale spørsmålet blir: Kreftfremkallende i hvilken dose?

(Les mer om EFSA sin evaluering av plantemiddelrester i mat her.)

Spirodiklofen

Forbrukerrådet advarer nå altså mot at jordbær kan inneholde rester av sprøytemiddelet spirodiklofen som brukes for å beskytte mot midd på ulike planter.

NRK skriver:

Spirodiklofen kan gi dem som er i kontakt med stoffet redusert forplantingsevne over flere generasjoner og kreft i lever, testikler og livmor, har forsøk på rotter vist.

Ehm, nei. Det å fóre rotter med store doser spirodiklofen over lang tid, er ikke likestilt med å «komme i kontakt med stoffet». I rotteforsøk måtte man opp i doser mange tusen ganger høyere enn akseptabelt daglig inntak hos mennesker for å gi dyrene kreft. NRK får det til å høres ut som at bare man får i seg littegrann spirodiklofen, så risikerer man alvorlige helseskader. Det er selvsagt ikke korrekt, som vi snart skal se.

Men er våre jordbær fulle av spirodiklofen? Nei. Det er ytterst sjeldent. I 2013 fant Mattilsynet spirodiklofen i kun 1 av 81 prøver. Mengden de fant var 0,013 mg/kg, og grenseverdien (MRL, Maximum Residue Limit) er satt til 2 mg/kg, altså lå funnet på 0,65 % av grenseverdien. Rundt 150 ganger lavere enn det som er tillatt.

(MRL er grenseverdien for hvor mye rester av plantevernmidler som er tillatt på maten i en enkelt prøve. Denne grensen brukes for å regulere bruken av plantevernmidler, og har ikke noe direkte med hvilke mengder som er trygge å få i oss. Overstiger restene av plantevernmidler MRL, har det sannsynligvis blitt brukt feil.)

Videre kan vi lese:

Det er grunnen til at stoffet er på en liste over kreftfremkallende stoffer i California i USA, og til at Nederland i 2012 tok til orde for å kutte kraftig i tillatt mengde i jordbær.

Nederland tok riktignok i 2012 til orde for å redusere grenseverdien fra 2 mg/kg til 0,02 mg/kg. Det NRK dessverre ikke påpeker er at selv med denne nye grenseverdien, som ligger 100 ganger under dagens verdi, ville funnet av spirodiklofen i jordbær være å anse som trygt.

EFSA publiserte i 2009 en rapport hvor de gjennomgikk forskningen på spirodiklofen med tanke på mattrygghet, og her kan vi blant annet lese:

The consumer risk assessment showed that the chronic exposure to spirodiclofen residues from fruit and spirodiclofen-enol residues from food of animal origin is well below the ADI of spirodiclofen.

Hva gjelder ADI (akseptabelt daglig inntak) og NOAEL (No-observed-adverse-effect Level), skriver de:

Spirodiclofen is not acutely toxic via oral, dermal and inhalation routes. It is not a skin or eye irritant, but it is a skin sensitiser, therefore R43 “May cause sensitisation by skin contact” was proposed. The overall relevant NOAEL is 1.45 mg/kg bw/day (liver and adrenal effects) for repeated dose administration to spirodiclofen. Spirodiclofen chronic administration results in liver tumours in mice, Leydig cell tumours and uterus adenocarcinomas in rats, with clear NOAELs demonstrated. The classification R40 “Limited evidence of a carcinogenic effect” was proposed. Spirodiclofen has no genotoxic, reproductive and developmental toxicity potential. The subchronic NOAEL for neurotoxicity is 70 mg/kg bw/day, while the chronic neurotoxicity NOAEL is 110 mg/kg bw/day. The established Acceptable Daily Intake (ADI) is 0.015 mg/kg bw/day and the Acceptable Operator Exposure Level (AOEL) is 0.009 mg/kg bw/day (100 safety factor applied).

(Spirodiklofen har ingen akutte helseeffekter, så der finnes ingen grenseverdi. Det er kun ved langvarig eksponering i svært høye doser man har påvist kreft i dyr, og derfor settes kun en ADI-grense.)

La meg oppsummere. Det er tillatt med rester av spirodiklofen på 2 mg per kilo jordbær. Spiser du ett kilo jordbær med sprøytemiddelrester på tillatt grenseverdi, får du altså i deg 2 mg spirodiklofen. ADI for stoffet er 0,015 mg per kilo kroppsmasse per dag. En person på 70 kg kan da tåle 1,05 mg spirodiklofen per dag. Med andre ord kan man spise en halv kilo jordbær hver dag over lang tid og likevel være helt trygg.

Og, som vanlig er, er ADI satt 100 ganger lavere enn det man har observert negative helseeffekter av, så strengt tatt må du spise 50 kg jordbær hver dag for å komme opp i et nivå som anses som muligens kreftfremkallende – hvis man hadde hatt maksimal mengde tillatte rester av spirodiklofen på norske jordbær.

Så høye rester er dog aldri påvist. I det ene funnet var det kun 0,013 mg/kg, rundt 150 ganger lavere enn tillatt MRL. Ergo må man spise 75 kg av disse jordbærene hver dag for å komme opp i en mengde som potensielt sett kan være farlig. Eller, om man også tar høyde for sikkerhetsmarginen, måtte man spist hele 7,5 tonn jordbær daglig før man kommer opp i mengder spirodiklofen som fortsatt er på NOAEL, altså uten noen observerte helseeffekter.

Jeg vil si risikoen her er noe overdrevet, selv med massiv eksponering fra andre kilder.

Cocktail-effekten

Aha, men vi slipper ikke unna så lett, i følge Forbrukerrådet. Når man ikke egentlig kan argumentere for at mengden sprøytemiddel man får i seg er i nærheten av en mengde som potensielt sett kan være helsefarlig, så roper man på «cocktail-effekten».

Den er grei å ha, fordi da kan man bare parere med at «vi kjenner jo ikke effektene av å blande sammen mange ulike stoffer i kroppen». Og det er forsåvidt riktig. Men nettopp derfor er det også satt så høye sikkerhetsmarginer.

Vitenskapskomiteen for mattrygghet, VKM, kom i 2013 med en uttalelse angående slike kombinasjonseffekter av kjemiske stoffer i mat og drikke, og de sa at det «generelt sett var lite sannsynlig at cocktaileffekten bidrar til økt helserisiko i Norge» – fordi sikkerhetsmarginene er så høye, og funn av plantevernmiddelrester er så lave.

Cocktail-effekten kan være relevant, men å bare dra det kortet for å vinne enhver debatt om potensielle helseskader fra sprøytemidler, blir useriøst. Det er som når strålehysterikere alltid hevder at «vi vet ikke noe om langtidseffekten» fra mobilstråling, selv om 20 år med data viser at det er helt ufarlig. Eller vaksinemotstandere mener at vaksiner aldri er testet godt nok, fordi det finnes alltid en eller annen kombinasjon av biologi, genetikk, kjemikalier og auraer som ikke er testet ut over minst 50 år.

Med mindre man faktisk har et godt grunnlag for å hevde at cocktail-effekten utgjør et relevant problem for saken man diskuterer, bør den holdes unna diskusjonen. Og som VKM konkluderer, er ikke cocktail-effekten noen fare med tanke på norsk frukt og grønt.

«Mest uheldige helseegenskaper»

NRK bygger videre opp under et skrekkscenario, og skriver:

Skjermbilde 2015 08 05 00 51 53

Jeg legger det ved som screenshot, fordi denne påstanden er uthevet som mellomtittel i teksten. NRK føler altså at dette er viktig å få frem. Og det høres jo unektelig ille ut. Her får man inntrykk av at spirodiklofen er «det preparatet som har mest uheldige helseegenskaper» – av alle sprøytemidler som brukes?

Nei. Det er ikke det rapporten sier. I vedtaksbrevet fra Mattilsynet skriver de:

Vi vil samtidig gjøre oppmerksom på at ved behandling av søknaden ble substitusjon for bruk i jordbær og i prydplanter vurdert. Av de relevante preparatene er Envidor 240 SC det preparatet som har mest uheldige helseegenskaper, men på grunn av resistensfare ble det vedtatt å ikke substituere Envidor 240 SC. Dette vil tas opp til ny vurdering når nye alternativer foreligger.

Nøkkelordet her er subtitusjon. Mattilsynet beskriver dette slik:

Substitusjon vil si at plantevernmiddelet egentlig oppfyller alle kriterier for å bli godkjent, men likevel ikke blir godkjent fordi det er et preparat for samme bruksområde tilgjengelig på markedet som anses å ha mindre risiko.

Det er altså ikke slik at spirodiklofen er det farligste sprøytemiddelet som brukes, men den spesifikke formuleringen kalt Envidor 240 SC har, «med hensyn til egenskapene til virksomt stoff, formuleringsstoffer og preparat», mest uheldige helseegenskaper av den gruppen plantevernmidler med samme funksjon som Envidor 240 SC har.

Envidor er plassert i avgiftsklasse 4, noe som betyr at det er et preparat med «middels helserisiko og høy miljørisiko, eller høy helserisiko og middels miljørisiko». Her er det, slik jeg forstår det, miljørisikoen Mattilsynet mener er høy, ettersom stoffet er «meget giftig, med langtidsvirkning, for liv i vann», og er «giftig for bier og andre insekter», ergo er helserisikoen ansett som middels.

Det er noe annet enn det bildet NRK maler for oss.

Skjermbilde 2015 08 05 17 00 28

Jammen, California da?

Journalisten vektlegger også flere ganger at stoffet er listet som kreftfremkallende i staten California, USA. Joda, det er riktig det. Men det er også ansett som potensielt kreftfremkallende i Norge og EU, så hvorfor hun trekker frem California, er uvisst.

etiketten til Envidor har Mattilsynet pålagt produsenten å skrive: «Mistenkes for å kunne forårsake kreft.»

Forskjellen er at California (EPA, Environmental Protection Agency) mener stoffet er «sannsynligvis kan forårsake kreft», mens EU/Norge bare mistenker at det kan det.

I en tidligere versjon av NRK sin artikkel kunne vi også lese at spirodiklofen var svartelistet i California. Rett og slett forbudt, altså. Dette var ikke korrekt. Det er kun et krav om at plantevernmidler med spirodiklofen må merkes med at det sannsynligvis er kreftfremkallende. Ingen forskjell der fra Norge altså, annet enn at formuleringen er noe sterkere i California.

Men hvor stor er sannsynligheten for å få kreft fra spirodiklofen? Beregningene gjort i USA tyder på at kreftrisikoen for mennesker er ett tilfelle per million personer som eksponeres for spirodiklofen via mat og drikke. Da har de brukt alle tenkelige «worst-case»-scenarioer med maks tillatt påføring av plantevernmiddelet på frukt/grønt, kortest mulig tid før innhøsting, og maksimal sannsynlig eksponering fra drikkevann og andre kilder samtidig, med langvarig eksponering. EPA anser det som lite sannsynlig at de har undervurdert risikoen.

Men NRK bruker kanskje dette California-argumentet for å forsterke bildet om at «Norge henger etter», en påstand som fremmes flere ganger i artikkelen. Det blir enda mer tydelig når journalisten skriver at «Spirodiklofen selges hverken i Sverige eller Danmark», før det først litt lenger nede uttales fra produsenten at dette ikke er på grunn av bekymring rundt helseeffekter, men andre landsspesifikke krav.

Og for å slutte sirkelen kan vi jo se på hvilke andre kjemikalier som står på den samme listen over kreftfremkallende stoffer i California. Et av de første stoffene man finner er acetaldehyd – et av stoffene som finnes helt naturlig i jordbær.

Men det er jo så liten dose at det går greit, ikke sant? Vel, bruker man dose-argumentasjonen for acetaldehyd, må den i rettferdighetens navn også gjelde for spirodiklofen.

(På listen finner vi for øvrig også eksempelvis alle alkoholholdige drikker, koffeinsyre (som finnes i alle planter), p-piller, og støv fra treverk.)

Skjermbilde 2015 08 05 02 24 29

Konklusjon

Det er ingen grunn til å anta at spirodiklofen på jordbær utgjør noen helserisiko. Å kalle stoffet «kreftfremkallende» er misvisende, ettersom det gjelder en hel rekke stoffer vi spiser og drikker hver eneste dag. Så lenge dosene er små nok, er de ikke kreftfremkallende likevel, eller risikoen er innenfor det vi aksepterer.

For å sette det i perspektiv er risikoen for kreft ved å drikke alkohol i moderate mengder svært mye høyere enn ved å spise jordbær med maksimalt tillatte verdier av spirodiklofen. Det finnes ingen trygg, nedre grense for alkoholinntak med tanke på forhøyet kreftrisiko, så om man virkelig bekymrer seg for kreftfare bør man droppe vin og øl og heller nyte jordbærene.

Mattilsynet både i Norge og Sverige har tidligere gått ut og påpekt at sprøytemidlene ikke er farlige. Grenseverdiene er satt så lavt at det er helt trygt å spise frukten selv uten å skylle den først. Tillatte grenseverdier for rester av plantevernmidler er nemlig satt nettopp med utgangspunkt i at folk ikke skyller maten de spiser først.

Europeiske data publisert i 2015 viste at 97,4 % av all europeisk mat hadde rester av sprøytemidler under grenseverdiene. Hele 54,6 % av maten hadde ingen rester overhodet, og det meste annen mat hadde rester langt under det som er tillatt.

Og husk, selv disse grensene er satt 100 ganger lavere enn det man teoretisk sett frykter kan være helseskadelig, og da normalt ved langvarig eksponering. Kun 1,5 % av maten hadde nivåer over tillatte grenseverdier, og det var primært fra mat importert fra land utenfor EU.

Så, på tross av NRK og Forbrukerrådet sine skrekk-overskrifter og advarsler, er det nok tryggere å basere seg på god vitenskap og de forskningsdata som tross alt foreligger. Og gjør man det, er saken klar: Spirodiklofen på jordbær er ingen grunn til å styre unna jordbærene.

Det er bedre for helsen å spise nok grønnsaker, frukt og bær enn å unngå det. Nyt derfor jordbærene dine med god samvittighet!

I år også.