Denne bloggposten er skrevet i samarbeid med Doremus Schafer.

Skjermbilde 2015 07 30 22 14 16

Forbrukerrådet er ute og advarer det norske folk igjen. Denne gangen er det jordbær vi skal passe oss for.

Og de har rett. Et jordbær er en kjemikaliebombe av dimensjoner. Bare se hva du får i deg når du spiser et jordbær som du kjøper i butikken:

Syrer

  • Formic acid
  • 3-Hydroxyoctanoic acid
  • Acetic acid
  • 16 Nonanoic acid
  • Propanoic acid
  • Non-3-enoic acid
  • 2-Methylpropanoic acid
  • Decanoic acid
  • Butanoic acid
  • Dec-2-enoic acid
  • 2-Methylbutanoic acid
  • Undecanoic acid
  • 3-Methylbutanoic acid
  • Dodecanoic acid
  • 2-Methylbut-2-enoic acid
  • Tridecanoic acid
  • Pentanoic acid
  • Tetradecanoic acid
  • 4-Methylpentanoic acid
  • Tetradec-2-enoic acid
  • 2-Methylpent-2-enoic acid
  • Pentadecanoic acid
  • 2-Methylpent-3-enoic acid
  • Hexadecanoic acid
  • Hexanoic acid
  • Hexadec-9-enoic acid
  • Hex-2-enoic acid
  • Heptadecanoic acid
  • 5-Methylhexanoic acid
  • Octadec-9-enoic acid
  • 3-Hydroxyhexanoic acid
  • Octadeca-9,12-dienoic acid
  • Heptanoic acid
  • Octadeca-9,12,15-trienoic acid
  • Octanoic acid
  • Nonadecanoic acid
  • Oct-2-enoic acid
  • Eicosanoic acid

Alkoholer

  • Methanol
  • Hex-1-en-3-ol
  • Ethanol
  • Heptan-1-ol
  • Propan-1-ol
  • Heptan-2-ol
  • Propan-2-ol
  • Heptan-3-ol
  • 2-Methylpropan-1-ol
  • Octan-1-ol
  • Butan-1-ol
  • Octan-2-ol
  • Butan-2-ol
  • Octan-3-ol
  • 2-Methylbutan-1-ol
  • Oct-3-en-1-ol
  • 3-Methylbutan-1-ol
  • Oct-1-en-3-ol
  • 2-Methyl-butan-2-ol
  • Nonan-1-ol
  • Pentan-1-ol
  • Nonan-2-ol
  • Pentan-2-ol Non-1-en-3-ol
  • Pentan-3-ol
  • Decan-1-ol
  • Pent-1-en-3-ol
  • Decan-2-ol
  • Pent-3-en-2-ol
  • Undecan-2-ol
  • Hexan-1-ol
  • Dodecan-1-ol
  • Hexan-2-ol
  • Dodecan-2-ol
  • Hexan-3-ol
  • Tridecan-2-ol
  • trans-Hex-2-en-1-ol
  • Pentadecan-2-ol

Aldehyder

  • Acetaldehyde
  • cis-Hex-3-enal
  • Propanal
  • Hexa-2,4-dienal
  • Propenal
  • Heptanal
  • Butanal
  • Hept-2-enal
  • But-2-enal
  • Oct-2-enal
  • Pentanal
  • Nonanal
  • Pent-2-enal
  • Decanal
  • Hexanal
  • Deca-2,4-dienal
  • trans-Hex-2-enal

Ketoner

  • Propanone
  • 4-Hydroxy-4-methyl-pentan-2-one
  • Butanone
  • Hexan-2-one
  • Methylbutanone
  • Heptan-2-one
  • Diacetyl (Butan-2,4-dione)
  • Octan-2-one
  • Pentan-2-one
  • Nonan-2-one
  • Pentan-3-one
  • Decan-2-one
  • Pent-3-en-2-one
  • Undecan-2-one

Estere

  • Methyl formate
  • Ethyl 2-methylbutanoate
  • Ethyl formate
  • Isopropyl 2-methylbutanoate
  • Butyl formate
  • Butyl 2-methylbutanoate
  • 3-Methylbutyl formate
  • 2-Methylpropyl 2-methylbutanoate
  • Hexyl formate
  • 2-Methylbutyl 2-methylbutanoate
  • Methyl acetate
  • 3-Methylbutyl 2-methylbutanoate
  • Ethyl acetate
  • Hexyl 2-methylbutanoate
  • Propyl acetate
  • Octyl 2-methylbutanoate
  • Isopropyl acetate
  • Ethyl 3-methylbutanoate
  • Butyl acetate
  • Butyl 3-methylbutanoate
  • 2-Methylpropyl acetate
  • Methyl 3-hydroxybutanoate
  • 2-Methylbutyl acetate
  • Ethyl 3-oxobutanoate
  • 3-Methylbut-2-enyl acetate
  • Ethyl pentanoate
  • Pentyl acetate
  • Methyl 4-methylpentanoate
  • Isoamyl acetate
  • Methyl hexanoate
  • 1-Methylbutyl acetate
  • Ethyl hexanoate
  • 3-Methylbutyl acetate
  • Butyl hexanoate
  • Pentyl acetate
  • Pentyl hexanoate
  • Hexyl acetate
  • 3-Methylbutyl hexanoate
  • 1-Methylpentyl acetate
  • 1-Methylbutyl hexanoate
  • trans-Hex-2-enyl acetate
  • Hexyl hexanoate
  • cis-Hex-3-enyl acetate
  • Hex-2-enyl hexanoate
  • Hex-1-en-3-yl acetate
  • trans-Hex-3-enyl hexanoate
  • 1-Methylhexyl acetate
  • 1-Methylhexyl hexanoate
  • Hept-1-en-3-yl acetate
  • Octyl hexanoate
  • Octyl acetate
  • Decyl hexanoate
  • Decyl acetate
  • Ethyl trans-hex-2-enoate
  • Methyl propanoate
  • Methyl 3-hydroxyhexanoate
  • Ethyl propanoate
  • Ethyl 3-hydroxyhexanoate
  • cis-Hex-3-enyl propanoate
  • Methyl heptanoate
  • Methyl 1-methyl propanoate
  • Ethyl heptanoate
  • Ethylmethyl propanoate
  • Methyl octanoate
  • Methyl butanoate
  • Ethyl octanoate
  • Ethyl butanoate
  • Isopropyl octanoate
  • Propyl butanoate
  • Butyl octanoate
  • Isopropyl butanoate
  • 3-Methylbutyl octanoate
  • Butyl butanoate
  • Hexyl octanoate
  • 2-Methylpropyl butanoate
  • cis-Hex-3-enyl octanoate
  • Pentyl butanoate
  • Methyl nonanoate
  • 1-Methylbutyl butanoate
  • 2-Methylpropyl nonanoate
  • 3-Methylbutyl butanoate
  • 3-Methylbutyl nonanoate
  • Pent-3-enyl butanoate
  • Methyl decanoate
  • Hexyl butanoate
  • Ethyl decanoate
  • trans-Hex-2-enyl butanoate
  • Isopropyl decanoate
  • cis-Hex-3-enyl butanoate
  • Hexyl decanoate
  • 1-Methylhexyl butanoate
  • Methyl dodecanoate
  • Octyl butanoate
  • Ethyl dodecanoate
  • 1-Methyloctyl butanoate
  • Methyl hexadecanoate
  • Decyl butanoate
  • Methyl octadecanoate
  • Ethyl but-2-enoate
  • Methyl octadec-9-enoate
  • Methyl 2-methylbutanoate
  • Methyl octadeca-9,12,15-trienoate

Laktoner

  • γ-Hexalactone
  • δ-Octalactone
  • δ-Hexalactone
  • γ-Decalactone
  • δ-Heptalactone
  • δ-Decalactone
  • γ-Octalactone
  • γ-Dodecalactone

Acetater

  • Dimethoxymethane
  • 1-Butoxy-1-ethoxyethane
  • Diethoxymethane
  • 1-Ethoxy-1-pentoxyethane
  • 1,1-Dimethoxyethane
  • 1-Ethoxy-1-hexoxyethane
  • 1-Ethoxy-1-methoxyethane
  • 1-Ethoxy-1-hex-3-enoxyethane
  • 1-Butoxy-1-methoxyethane
  • 1,1-Dihexoxyethane 17, 18
  • 1-Methoxy-1-pentoxyethane
  • 1,1-Diethoxypentane
  • 1,1-Diethoxyethane
  • 1,1-Diethoxyoctane
  • 1-Ethoxy-1-propoxyethane

Furaner

  • 2-Furfural
  • 2,5-Dimethyl-4-hydroxy-2H-furan-3-one
  • 2-Furancarboxylic acid
  • 2,5-Dimethyl-4-methoxy-2H-furan-3-one

Aromatiske forbindelser

  • Benzyl alcohol
  • Benzyl acetate
  • 2-Phenylethanol
  • 2-Phenethyl acetate
  • 2-(4-Hydroxyphenyl)ethanol
  • Methyl salicylate
  • trans-Cinnamyl alcohol
  • Ethyl salicylate
  • Benzaldehyde
  • Methyl cinnamate
  • Acetophenone
  • Ethyl cinnamate
  • Benzoic acid
  • 4-Vinylphenol
  • 4-Methylbenzoic acid
  • 2-Methoxy-4-vinylphenol
  • 2-Hydroxybenzoic acid
  • Eugenol
  • Phenylacetic acid
  • 1-Methylnaphthalene
  • 3-Phenylpropanoic acid
  • 2-Methylnaphthalene
  • trans-Cinnamic acid

Svovelforbindelser

  • Methanethiol
  • Methylthiol acetate
  • Ethylthioethane
  • Methylthiol butanoate
  • Ethyldithioethane
  • Dimethyl disulphide

Terpener

  • Limonene
  • Borneol
  • a-Pinene
  • Isofenchyl alcohol
  • b-Pinene
  • Linalool oxides
  • Linalool
  • a-Ionone
  • Nerolidol
  • b-Ionone
  • a-Terpineol

b-D-Glukopyranosider

  • Benzyl b-D-glucopyranoside
  • 2,5-Dimethyl-4-hydroxy-2H-furan-3-one
  • b-D-glucopyranoside
  • 2-(4-Hydroxyphenyl)-ethyl b-D-glucopyranoside
  • 2,5-Dimethyl-4-hydroxy-2H-furan-3-one
  • [email protected]

Men vent, dette må da være mange farlige og giftige kjemikalier? Ikke rart Forbrukerrådet advarer.

«Kjemikalier» er et skummelt ord. Men ingen av disse kjemikaliene i listen ovenfor er påført jordbæret kunstig. Dette er bare en liste over noen av ingrediensene i et naturlig jordbær, helt uavhengig av sprøytemidler. En liste over noen av de kjemikaliene naturen selv produserer for å lage et jordbær med den fantastiske, gode, søte jordbærsmaken vi alle kjenner.

Skummelt, ikke sant?

Jordbæret inneholder stoffer som metanol – som er giftig, acetaldehyd – som er kreftfremkallende, goitrogener – som kan påvirke skjoldbrukskjertelen negativt, og fytater – som hemmer opptaket av næringsstoffer i kroppen. For å nevne noen.

Ettersom mange av disse stoffene faktisk er giftige og kreftfremkallende, må vel jordbær være farlige å spise? Nei. Selvsagt ikke. Tvert imot er jordbær svært sunne, fordi alt handler om doser.

640px Strawberries at St Joseph Market in Barcelona

Doser, doser, doser

NRK publiserte nylig en sak med overskriften: «Ansett som kreftfremkallende i USA – sprøytes på jordbær i Norge». Men som vi har sett inneholder jordbær kreftfremkallende stoffer helt naturlig. Det er bare det at i små nok doser er ikke stoffene kreftfremkallende likevel.

Det finnes ingen stoffer som er giftige eller kreftfremkallende i seg selv. De har bare den egenskapen i gitte doser. Alle stoffer kan være giftige, og alle stoffer kan være ugiftige. Det er ikke en egenskap ved stoffet eller kjemikaliet, men ved kombinasjonen av stoff/kjemikalie og mengde/dose.

Kaffe er et godt eksempel på dette. I brente kaffebønner er det over 1000 ulike kjemiske forbindelser, og 19 av dem har dokumentert kreftfremkallende effekt i dyrestudier:

There are more rodent carcinogens in a single cup of coffee than potentially carcinogenic pesticide residues in the average American diet in a year, and there are still a thousand chemicals left to test in roasted coffee.

Så selv om kaffe inneholder en hel rekke stoffer som teoretisk sett burde kunne gi oss kreft, så ser vi ikke dette i praksis, fordi kroppen vår har mekanismer for å håndtere disse kjemikaliene slik at vi ikke tar skade fra dem.

Ja, en del studier tyder på at kaffe tvert i mot kan beskytte oss mot enkelte krefttyper, mot depresjon, mot hjerte-/karsykdom og mer. Vi er komplekse organismer, og kaffe er en komplisert kjemisk suppe av ulike forbindelser med ulike effekter i kroppen vår.

Det at noen av kjemikaliene i kaffe – eller jordbær – er giftige eller kreftfremkallende, gjør dem ikke nødvendigvis farlige for oss. Det gjør dem derimot farlige for en del bakterier, virus, midd, sopp og insekter som er en trussel mot plantene. Nettopp derfor finnes alle disse kjemikaliene i et jordbær. Ikke bare for smakens skyld, men fordi de er bærets egne, naturlige plantevernmidler.

Og på samme måte som sprøytemidlene vi påfører plantene kunstig, er de ufarlige for mennesker i små nok mengder, selv om de tar knekken på mindre organismer som vi ønsker å bekjempe.

Masterstudent i samfunnsernæring, Daniel Bieniek, oppsummerer dette fint i en kommentar til Forbrukerrådet i 2014:

Ost inneholder tyramine og er linket til høyt blodtrykk. Tangeritin i frukt og eks appelsiner kan være embryotoxic og er sett i sammenheng med fødseldefekter. Seleri inneholder goitrogen kan påvirke tyreoidafunskjonen ved å påvirke jod-oppaket. Det samme med reddik. Gulerøtter inneholder myristicin som kan gi nervotoksiske effekter som blant annet hallusinasjon. Denne brukes også i økologisk insektmiddel da denne er «naturlig». Men epler da? Dette inneholder blant annet phlorizin, metanol, blåsyre og formaldehyd. Phlorizin kan igjen påvirke glukose i urinen og diabetikere kan være forsiktige her.

Tomater har sin strategi på å bli spredt via å bli spist opp men har intet ønske at dette skal skje for tidlig og derfor har umodne tomater et lite innhold av alkaloidet nikotin, potensiell nervegift i en gitt dose/respons. (Hva brukte man nylig innenfor økologisk drift USA (1.1.2014?) Nikotin sulfat.

Forbrukerrapporter viser at vi spiser mellom 80-100 matvarer i snitt per måned. Med andre ord utrolig mye helt naturlig potente saker for substanser som mange av oss spiser på daglig basis og veldig mye *kan* og atter kan. Men det betyr ikke at risikoen til tross for et daglig inntak av alle disse er sett automatisk i en økt risiko, selv om det kan ha evnen. Det betyr bare at du er eksponert for noe vi tåler i de dosene.

Selv noe så i utgangspunktet ufarlig som rent vann, er giftig for kroppen i for store doser.

Slik er det med alle stoffer. Det handler alltid om doser. Når NRK hevder at et sprøytemiddel er kreftfremkallende, så er det særdeles upresist, fordi det sentrale spørsmålet blir: Kreftfremkallende i hvilken dose?

(Les mer om EFSA sin evaluering av plantemiddelrester i mat her.)

Spirodiklofen

Forbrukerrådet advarer nå altså mot at jordbær kan inneholde rester av sprøytemiddelet spirodiklofen som brukes for å beskytte mot midd på ulike planter.

NRK skriver:

Spirodiklofen kan gi dem som er i kontakt med stoffet redusert forplantingsevne over flere generasjoner og kreft i lever, testikler og livmor, har forsøk på rotter vist.

Ehm, nei. Det å fóre rotter med store doser spirodiklofen over lang tid, er ikke likestilt med å «komme i kontakt med stoffet». I rotteforsøk måtte man opp i doser mange tusen ganger høyere enn akseptabelt daglig inntak hos mennesker for å gi dyrene kreft. NRK får det til å høres ut som at bare man får i seg littegrann spirodiklofen, så risikerer man alvorlige helseskader. Det er selvsagt ikke korrekt, som vi snart skal se.

Men er våre jordbær fulle av spirodiklofen? Nei. Det er ytterst sjeldent. I 2013 fant Mattilsynet spirodiklofen i kun 1 av 81 prøver. Mengden de fant var 0,013 mg/kg, og grenseverdien (MRL, Maximum Residue Limit) er satt til 2 mg/kg, altså lå funnet på 0,65 % av grenseverdien. Rundt 150 ganger lavere enn det som er tillatt.

(MRL er grenseverdien for hvor mye rester av plantevernmidler som er tillatt på maten i en enkelt prøve. Denne grensen brukes for å regulere bruken av plantevernmidler, og har ikke noe direkte med hvilke mengder som er trygge å få i oss. Overstiger restene av plantevernmidler MRL, har det sannsynligvis blitt brukt feil.)

Videre kan vi lese:

Det er grunnen til at stoffet er på en liste over kreftfremkallende stoffer i California i USA, og til at Nederland i 2012 tok til orde for å kutte kraftig i tillatt mengde i jordbær.

Nederland tok riktignok i 2012 til orde for å redusere grenseverdien fra 2 mg/kg til 0,02 mg/kg. Det NRK dessverre ikke påpeker er at selv med denne nye grenseverdien, som ligger 100 ganger under dagens verdi, ville funnet av spirodiklofen i jordbær være å anse som trygt.

EFSA publiserte i 2009 en rapport hvor de gjennomgikk forskningen på spirodiklofen med tanke på mattrygghet, og her kan vi blant annet lese:

The consumer risk assessment showed that the chronic exposure to spirodiclofen residues from fruit and spirodiclofen-enol residues from food of animal origin is well below the ADI of spirodiclofen.

Hva gjelder ADI (akseptabelt daglig inntak) og NOAEL (No-observed-adverse-effect Level), skriver de:

Spirodiclofen is not acutely toxic via oral, dermal and inhalation routes. It is not a skin or eye irritant, but it is a skin sensitiser, therefore R43 “May cause sensitisation by skin contact” was proposed. The overall relevant NOAEL is 1.45 mg/kg bw/day (liver and adrenal effects) for repeated dose administration to spirodiclofen. Spirodiclofen chronic administration results in liver tumours in mice, Leydig cell tumours and uterus adenocarcinomas in rats, with clear NOAELs demonstrated. The classification R40 “Limited evidence of a carcinogenic effect” was proposed. Spirodiclofen has no genotoxic, reproductive and developmental toxicity potential. The subchronic NOAEL for neurotoxicity is 70 mg/kg bw/day, while the chronic neurotoxicity NOAEL is 110 mg/kg bw/day. The established Acceptable Daily Intake (ADI) is 0.015 mg/kg bw/day and the Acceptable Operator Exposure Level (AOEL) is 0.009 mg/kg bw/day (100 safety factor applied).

(Spirodiklofen har ingen akutte helseeffekter, så der finnes ingen grenseverdi. Det er kun ved langvarig eksponering i svært høye doser man har påvist kreft i dyr, og derfor settes kun en ADI-grense.)

La meg oppsummere. Det er tillatt med rester av spirodiklofen på 2 mg per kilo jordbær. Spiser du ett kilo jordbær med sprøytemiddelrester på tillatt grenseverdi, får du altså i deg 2 mg spirodiklofen. ADI for stoffet er 0,015 mg per kilo kroppsmasse per dag. En person på 70 kg kan da tåle 1,05 mg spirodiklofen per dag. Med andre ord kan man spise en halv kilo jordbær hver dag over lang tid og likevel være helt trygg.

Og, som vanlig er, er ADI satt 100 ganger lavere enn det man har observert negative helseeffekter av, så strengt tatt må du spise 50 kg jordbær hver dag for å komme opp i et nivå som anses som muligens kreftfremkallende – hvis man hadde hatt maksimal mengde tillatte rester av spirodiklofen på norske jordbær.

Så høye rester er dog aldri påvist. I det ene funnet var det kun 0,013 mg/kg, rundt 150 ganger lavere enn tillatt MRL. Ergo må man spise 75 kg av disse jordbærene hver dag for å komme opp i en mengde som potensielt sett kan være farlig. Eller, om man også tar høyde for sikkerhetsmarginen, måtte man spist hele 7,5 tonn jordbær daglig før man kommer opp i mengder spirodiklofen som fortsatt er på NOAEL, altså uten noen observerte helseeffekter.

Jeg vil si risikoen her er noe overdrevet, selv med massiv eksponering fra andre kilder.

Cocktail-effekten

Aha, men vi slipper ikke unna så lett, i følge Forbrukerrådet. Når man ikke egentlig kan argumentere for at mengden sprøytemiddel man får i seg er i nærheten av en mengde som potensielt sett kan være helsefarlig, så roper man på «cocktail-effekten».

Den er grei å ha, fordi da kan man bare parere med at «vi kjenner jo ikke effektene av å blande sammen mange ulike stoffer i kroppen». Og det er forsåvidt riktig. Men nettopp derfor er det også satt så høye sikkerhetsmarginer.

Vitenskapskomiteen for mattrygghet, VKM, kom i 2013 med en uttalelse angående slike kombinasjonseffekter av kjemiske stoffer i mat og drikke, og de sa at det «generelt sett var lite sannsynlig at cocktaileffekten bidrar til økt helserisiko i Norge» – fordi sikkerhetsmarginene er så høye, og funn av plantevernmiddelrester er så lave.

Cocktail-effekten kan være relevant, men å bare dra det kortet for å vinne enhver debatt om potensielle helseskader fra sprøytemidler, blir useriøst. Det er som når strålehysterikere alltid hevder at «vi vet ikke noe om langtidseffekten» fra mobilstråling, selv om 20 år med data viser at det er helt ufarlig. Eller vaksinemotstandere mener at vaksiner aldri er testet godt nok, fordi det finnes alltid en eller annen kombinasjon av biologi, genetikk, kjemikalier og auraer som ikke er testet ut over minst 50 år.

Med mindre man faktisk har et godt grunnlag for å hevde at cocktail-effekten utgjør et relevant problem for saken man diskuterer, bør den holdes unna diskusjonen. Og som VKM konkluderer, er ikke cocktail-effekten noen fare med tanke på norsk frukt og grønt.

«Mest uheldige helseegenskaper»

NRK bygger videre opp under et skrekkscenario, og skriver:

Skjermbilde 2015 08 05 00 51 53

Jeg legger det ved som screenshot, fordi denne påstanden er uthevet som mellomtittel i teksten. NRK føler altså at dette er viktig å få frem. Og det høres jo unektelig ille ut. Her får man inntrykk av at spirodiklofen er «det preparatet som har mest uheldige helseegenskaper» – av alle sprøytemidler som brukes?

Nei. Det er ikke det rapporten sier. I vedtaksbrevet fra Mattilsynet skriver de:

Vi vil samtidig gjøre oppmerksom på at ved behandling av søknaden ble substitusjon for bruk i jordbær og i prydplanter vurdert. Av de relevante preparatene er Envidor 240 SC det preparatet som har mest uheldige helseegenskaper, men på grunn av resistensfare ble det vedtatt å ikke substituere Envidor 240 SC. Dette vil tas opp til ny vurdering når nye alternativer foreligger.

Nøkkelordet her er subtitusjon. Mattilsynet beskriver dette slik:

Substitusjon vil si at plantevernmiddelet egentlig oppfyller alle kriterier for å bli godkjent, men likevel ikke blir godkjent fordi det er et preparat for samme bruksområde tilgjengelig på markedet som anses å ha mindre risiko.

Det er altså ikke slik at spirodiklofen er det farligste sprøytemiddelet som brukes, men den spesifikke formuleringen kalt Envidor 240 SC har, «med hensyn til egenskapene til virksomt stoff, formuleringsstoffer og preparat», mest uheldige helseegenskaper av den gruppen plantevernmidler med samme funksjon som Envidor 240 SC har.

Envidor er plassert i avgiftsklasse 4, noe som betyr at det er et preparat med «middels helserisiko og høy miljørisiko, eller høy helserisiko og middels miljørisiko». Her er det, slik jeg forstår det, miljørisikoen Mattilsynet mener er høy, ettersom stoffet er «meget giftig, med langtidsvirkning, for liv i vann», og er «giftig for bier og andre insekter», ergo er helserisikoen ansett som middels.

Det er noe annet enn det bildet NRK maler for oss.

Skjermbilde 2015 08 05 17 00 28

Jammen, California da?

Journalisten vektlegger også flere ganger at stoffet er listet som kreftfremkallende i staten California, USA. Joda, det er riktig det. Men det er også ansett som potensielt kreftfremkallende i Norge og EU, så hvorfor hun trekker frem California, er uvisst.

etiketten til Envidor har Mattilsynet pålagt produsenten å skrive: «Mistenkes for å kunne forårsake kreft.»

Forskjellen er at California (EPA, Environmental Protection Agency) mener stoffet er «sannsynligvis kan forårsake kreft», mens EU/Norge bare mistenker at det kan det.

I en tidligere versjon av NRK sin artikkel kunne vi også lese at spirodiklofen var svartelistet i California. Rett og slett forbudt, altså. Dette var ikke korrekt. Det er kun et krav om at plantevernmidler med spirodiklofen må merkes med at det sannsynligvis er kreftfremkallende. Ingen forskjell der fra Norge altså, annet enn at formuleringen er noe sterkere i California.

Men hvor stor er sannsynligheten for å få kreft fra spirodiklofen? Beregningene gjort i USA tyder på at kreftrisikoen for mennesker er ett tilfelle per million personer som eksponeres for spirodiklofen via mat og drikke. Da har de brukt alle tenkelige «worst-case»-scenarioer med maks tillatt påføring av plantevernmiddelet på frukt/grønt, kortest mulig tid før innhøsting, og maksimal sannsynlig eksponering fra drikkevann og andre kilder samtidig, med langvarig eksponering. EPA anser det som lite sannsynlig at de har undervurdert risikoen.

Men NRK bruker kanskje dette California-argumentet for å forsterke bildet om at «Norge henger etter», en påstand som fremmes flere ganger i artikkelen. Det blir enda mer tydelig når journalisten skriver at «Spirodiklofen selges hverken i Sverige eller Danmark», før det først litt lenger nede uttales fra produsenten at dette ikke er på grunn av bekymring rundt helseeffekter, men andre landsspesifikke krav.

Og for å slutte sirkelen kan vi jo se på hvilke andre kjemikalier som står på den samme listen over kreftfremkallende stoffer i California. Et av de første stoffene man finner er acetaldehyd – et av stoffene som finnes helt naturlig i jordbær.

Men det er jo så liten dose at det går greit, ikke sant? Vel, bruker man dose-argumentasjonen for acetaldehyd, må den i rettferdighetens navn også gjelde for spirodiklofen.

(På listen finner vi for øvrig også eksempelvis alle alkoholholdige drikker, koffeinsyre (som finnes i alle planter), p-piller, og støv fra treverk.)

Skjermbilde 2015 08 05 02 24 29

Konklusjon

Det er ingen grunn til å anta at spirodiklofen på jordbær utgjør noen helserisiko. Å kalle stoffet «kreftfremkallende» er misvisende, ettersom det gjelder en hel rekke stoffer vi spiser og drikker hver eneste dag. Så lenge dosene er små nok, er de ikke kreftfremkallende likevel, eller risikoen er innenfor det vi aksepterer.

For å sette det i perspektiv er risikoen for kreft ved å drikke alkohol i moderate mengder svært mye høyere enn ved å spise jordbær med maksimalt tillatte verdier av spirodiklofen. Det finnes ingen trygg, nedre grense for alkoholinntak med tanke på forhøyet kreftrisiko, så om man virkelig bekymrer seg for kreftfare bør man droppe vin og øl og heller nyte jordbærene.

Mattilsynet både i Norge og Sverige har tidligere gått ut og påpekt at sprøytemidlene ikke er farlige. Grenseverdiene er satt så lavt at det er helt trygt å spise frukten selv uten å skylle den først. Tillatte grenseverdier for rester av plantevernmidler er nemlig satt nettopp med utgangspunkt i at folk ikke skyller maten de spiser først.

Europeiske data publisert i 2015 viste at 97,4 % av all europeisk mat hadde rester av sprøytemidler under grenseverdiene. Hele 54,6 % av maten hadde ingen rester overhodet, og det meste annen mat hadde rester langt under det som er tillatt.

Og husk, selv disse grensene er satt 100 ganger lavere enn det man teoretisk sett frykter kan være helseskadelig, og da normalt ved langvarig eksponering. Kun 1,5 % av maten hadde nivåer over tillatte grenseverdier, og det var primært fra mat importert fra land utenfor EU.

Så, på tross av NRK og Forbrukerrådet sine skrekk-overskrifter og advarsler, er det nok tryggere å basere seg på god vitenskap og de forskningsdata som tross alt foreligger. Og gjør man det, er saken klar: Spirodiklofen på jordbær er ingen grunn til å styre unna jordbærene.

Det er bedre for helsen å spise nok grønnsaker, frukt og bær enn å unngå det. Nyt derfor jordbærene dine med god samvittighet!

I år også.

  • Jørn Løkken

    Er det mulig å klage NRK inn for PFU for slike ting?
    Eller kan de kringkaste tull uten noen konsekvens?

  • Tore Aursand

    Du kan godt klage de inn hvor du måtte ønske, men da kan du med god samvittighet ta med alle andre medier i Norge, også. :)

  • Torkel Bach

    »sola dosis facit venenum» The dose makes the poison , Paracelsus (1493-1541)

  • audun_hamre

    Takk, Gunnar og «Doremus». Grundig og presis folkeopplysning. så gjenstår det bare å se om journalistene klarer å ta til seg dette: Doser, doser, doser!

  • Anders Pedersen

    Er det mulig for Tjomlid å lage en artikkel om Monsantos produkter også? Eksperter og forskere skal ha det til at dette selskapet ikke lager de tryggeste produktene.

    Du er en mye lest blogger Tjomlid og du når ut til mange med dine bloggposter. Hva med en like nøye artikkel om den såkalte TISA-avtalen, TTIP og TPP- avtalene. Norske medier og politikere ønsker ikke å ta tak i disse avtalene, som kan få meget negative konsekvenser for det norske folk.

    Lykke til!

  • Brunosten

    Noe av det mest kreftfremkallende er å høre på rådene fra Tjomlid.

  • Lars Olsen

    Hvorfor Monsanto spesifikt? Hvorfor ikke Bayer, Sygenta eller Dow? Uansett, siden en hel drøss av verdens ledende vitenskapelige institusjoner har gjennomgått forskning på genmodifiserte produkter og erklært selve gmo-teknologien som trygg kan vi nok anta at Monsantos produkter er trygge.

    Listen:
    • U.S. National Academies
    • U.S. Institute of Medicine
    • American Medical Association
    • British Royal Society
    • Royal Society of Medicine
    • European Food Safety Authority
    • EU Economic Commission
    • World Health Organization
    • American Association for the Advancement of Science
    • American Dietetic Association
    • International Seed Foundation

    Hvem disse «eksperter og forskere» som mener at det er utrygge ting de lager er kan man jammen spørre om. Seneff og Seralini?

  • bowerswilkins

    Hvilken betydning har sprøytemidler for miljøet, for insekter?
    Tenker spesielt på biene.
    Vi må ikke bli så selvsentrerte, arrogante og egoistiske at fordi vi kan slå fast at sprøytemidler er trygge for oss mennesker, så skal vi slå oss til ro.
    Biene er bare en av mange insekter som gjør en jobb som vi mennesker er avhengige av.
    Hva med å undersøke effektene sprøytemidler har på insekter og miljøet generelt?

  • Vidar Loland

    Med dette er vi ikke lengre skeptiske til sprøytemidler…….

  • Kenneth Lien

    Jeg liker hvordan du følger opp dine personangrep med en total mangel på argumentasjon.

  • Størker Moe

    Burde du ikke brukt norske navn på de kjemiske forbindelsene i en bloggpost på norsk?

    Formic acid = maursyre
    3-Hydroxyoctanoic acid = 3-hydroksyoktansyre
    Acetic acid = eddiksyre
    […]
    Methanol = metanol
    Hex-1-en-3-ol = hex-1-en-3-ol
    Ethanol = etanol
    […]
    Acetaldehyde = acetaldehyd
    […]
    Propanone = propanon
    […]
    Methyl formate = metylformat
    Ethyl 2-methylbutanoate = etyl 2-metylbutanoat
    […]
    Dimethoxymethane = dimetoksymetan
    […]
    2-Furancarboxylic acid = 2-furankarboksylsyre
    […]
    Benzyl acetate = benzylacetat
    2-Phenylethanol = 2-fenyletanol
    […]
    Methanethiol = metanthiol
    […]
    Limonene = limonen
    Benzyl b-D-glucopyranoside = benzyl b-D-glukopyranosid

  • enckel

    Jeg spiser et par kurver jordbær i året, så jepp, jeg fortsetter med det. Jeg er da ikke lettskremt heller.
    :)

  • Ideellt sett ja, men jeg er ingen kjemiker og jobben med å finne ut de norske navnene på alle kjemikaliene var i overkant mye arbeid når det ikke egentlig er viktig for poenget. Men om du vil oversette hele listen, kan du gjerne maile den til meg på [email protected]

  • Anders Pedersen

    Riktig. Har du en kommentar om TISA, TIPP og TPP I samme slengen?

  • PeterJohnsen

    Takk begge to for svært nyttig artikkel.

    Finnes det likevel en kort liste over stoffer der dosen bør være null komma null null?

  • KarlJenssen

    Det bør heller fokuseres på maten. Folk, spesielt de unge, spiser pommes frites uhemmet, samt annen frityrmat og junk food og sukkerbomber. Tror nok dette har mye større innflytelse på den negative helsestatistikken enn noen teoretiske farer med sprøytemidler.

  • Nei, ikke sant :) Fint å kunne bli opplyst litt innimellom!

  • Liv Langberg

    Dette gjøres, i stort monn og hele tiden. Forå få godkjent et sprøytemiddel, må produsenten dokumentere effekt på både pattedyr (inkl mennesker), nytteinsekter og «tilfeldige forbipasserende» insekter og mikroorganimer, samt på økosystemer og vannlevende organismer (ettersom midlene før eller siden havner i vann).

    Deretter vurderes alle disse momentene opp mot nytteverdi, og middelet godkjennes eller ikke. Ved godkjenning tildeles middelet en fareklasse, og det utarbeidet et faktablad som sier hvor og hvordan middelet er tillatt brukt, og hvor og hvordan det ikek tillates brukt.

    Deretter revurderes hvert enkelt middel for hvert enkelt moment innenfor hvert enkelt bruksområde årlig, og bruken justeres i henhold til nye forskningsresultater.

  • Liv Langberg

    Hvis du tenker på «tilsatte» midler som sprøytemidler, så er ikke så giftige stoffer tillatt brukt. Det finnes giftstoffer både i naturen (aflatoxiner, f eks i korn) og som biprodukt av f eks papirproduksjon (dioksin) som er så giftige at milliondeler kan gi alvorlige skader. Myndighetene monitorerer slike stoffer og utslipp nøye, og setter inn mottiltak dersom de detekteres.

  • PeterJohnsen

    Jeg tenkte på noen som kunne bidra med noe nytt ut over det utmerkede som allerede er skrevet over.

  • bowerswilkins

    Vel, biedøden må komme av noe, og til noen finner ut hva, så kan man ikke utelukke sprøytemidler mener jeg.

  • Flisespikker

    Hva da med «jordbærmus»?

  • Randi Flesland

    Ingressen i bloggen er nok feil; vi advarer ikke mot å spise jordbær. I artikkelen på
    nrk.no uttaler jeg meg om mulig skadelige stoffer generelt, og ikke om
    spirodiklofen. Jordbærfesten er ikke avlyst. Vi anbefaler å skylle bær og grønnsaker. Økologisk er en mulighet for de som ikke føler seg trygge med skylling.

  • Arne Grønlund

    Vi må også tenke på at en total stans i bruk av plantevernmidler ville fått enorme konsekvenser i form av ødelagte eller sterkt reduserte avlinger.

  • Er du da sitert feil når vi kan lese i NRK-artikkelen:

    – Vi oppfordrer folk til å skylle godt, samt se etter Ø-merket som setter krav til blant annet at det ikke er benyttet kunstgjødsel eller syntetiske sprøytemidler i produksjonen, sier Flesland.

    Det gir ikke inntrykk av at økologisk er bare fordi som ikke er fornøyd med å skylle. Du sier at de i tillegg til å skylle bør se etter økologisk mat.

    Hva tenker du om at du siteres på dette:

    – Det er ubehagelig å vite at det selges mat som på grunn av sprøyting kan være farlig uten at man blir opplyst om det, sier direktør i Forbrukerrådet, Randi Flesland.

    …for deretter å se NRK fokusere på spirodiklofen i neste avsnitt? Det gir i det minste tydelig inntrykk av at du har uttalt deg spesifikt om spirodiklofen.

    Og hvorfor bygger dere opp under «kjemofobi» når maten til syvende og sist er helt trygg, i følge Mattilsynet? Hvordan mener du at forbrukere skal opplyses om at «maten kan være farlig», når godkjenningsordningene for plantevernmidlene nettopp er til for å sikre at maten vi spiser ikke er farlig? Er ikke dette å skape unødvendig frykt?

  • Geir Ole Sætremyr

    Det står uttrykkelig skrive:

    Warning: This product contains Spirodiclofen, a chemical
    known to the State of California to cause cancer.

  • Geir Ole Sætremyr
  • Geir Ole Sætremyr

    Frå EFSA i 2012: «»The Netherlands proposed to decrease the existing MRL for strawberries from 2 mg/kg to 0.02 mg/kg «»

    Og vidare: «»The intended use on strawberries is not adequately supported by residue data. Though the EMS made the case that the use of the active substance before flowering and after harvest represents a no residue situation, EFSA does not accept this case. The case does not address the potential for residues from mulch / soil that will be incurred from application before flowering, being transferred to developing fruit via contact. Also before considering lowering the existing strawberry MRL to the limit of quantification, Member States need to confirm that no other authorised GAPs in the EU or in third countries, requires the existing MRL of 2 mg/kg to be maintained.
    «»

  • Eh, ja? Dette står da i bloggposten.

  • Ja, dette står dai bloggposten og det er lenket til etiketten.

  • Hva er poenget ditt?

  • Geir Ole Sætremyr

    Poenget er at det er aktivt lenge etter påføringstidspunktet, dvs. at midlet kun er tillatt brukt i jordbær før blomstring, dvs. før første blomst i kulturen. følge vurderingene er det aktivt i «The mulch» i 42 dager (i klimatisk sone med Nederland). Hva md eksponering for plukkere?

  • Geir Ole Sætremyr

    Poenget er at etiketten fra Bayer er tydeligere en du forsøker vri det til i bloggposten.

  • Arne Grønlund

    Man anbefaler å skylle bær og grønnsaker av hygieniske forhold, ikke på grunn av sprøytemidler.

  • Nei, jeg skriver jo akkurat det som står ang. kreft. Og det er regulerende myndigheter som bestemmer hva som må stå på etiketten.

  • Steffan13

    Greit at du avliver myte etter myte om helsa til mennesker. På denne måten klarer du å gjøre rede for uforklart varianse promiller av gangen for forekomst av sykdommer i mennesker (i dette tilfellet kreft). Hva med å ta for deg kreft generelt sett, om hvilke mekanismer/stoffer som har innvirkning på kreftproduksjon i menneskeceller og hvor mye uforklart varianse som foreligger og som trenger å bli forklart?

  • Geir Ole Sætremyr

    Det går ikkje å skylle vekk systemiske pesticidar

  • Arne Grønlund

    Nei nettopp. Det var det som var budskapet i kommentaren min.

  • Geir Ole Sætremyr

    Eg ville bare ha di stadfesting slik at kommentaren ikkje var til å misforstå

  • Arne Grønlund

    Da har du kanskje også forstått hovedpoenget i kommentaren min, nemlig at eventuelle restmengder av sprøytemidler er så ekstremt små at man trygt kan spise maten.

  • Geir Ole Sætremyr

    Om eg er treg eller noko anna, det må du vurdere.
    Eg bit ikkje på retorikken, ei heller opplistinga av komposisjonen jordbær, eller gulrot som i tidlegare debattar har vore nemnt.
    Og som Bayer sa til meg når argumentkista er tom, ein kan drikke seg i hel på vatn også.
    Og sidan MRL er ein viktig i debatten, korleis blir den grunngjeve.

  • Håkon Sønstebø

    Forbrukerrådet advarer mot å lese større mengder Aune Sand dersom man ikke regelmessig skyller hjernen i kaldt vann.

  • Kashyyk

    Det er vel strengt tatt på doktorgradsnivå å skulle gjøre noe slikt.

  • bowerswilkins

    På kort sikt ja uten tvil, dersom man stanset med alle plantevernmidler.
    Men det er ikke det jeg ønsker, det hadde vært bedre om vi ble mer kritiske til sprøytemidler, og prøvde å få alle til å redusere bruken, samt forske mye mer på hvordan man kan produsere økologisk mer effektivt. Bruk av en type maur i stedet for insektmiddel er et tiltak.

  • Emil Muller

    Flesland har hatt medietrening. Når hun blir tatt i å ha fremsatt svada, påfulgt av semantiske krumsprang, tier hun.

    Det som er forstemmende er at hun er i en posisjon der hun har et ansvar overfor publikum. Dette ansvaret feiger hun bort fra.

  • Hipphurra

    Vet du hva som er problemet til majoriteten av religionstilhengere?
    Blind tro.

    Vet du hva som er problemet til majoriteten av vitenskapstilhengere? Blind tillit.

    Mellom de to går en hårfin linje av sannhet, som få evner å balansere på.