Innvandring og kriminalitet – noen morgentanker om den ferske SSB-rapporten

Skjermbilde 2017 12 11 kl 10 16 32

Noen kjappe take-aways fra dagens SSB-rapport om innvandring og kriminalitet, relevant for ting jeg har blogget om og skrevet om i boken min «Håndbok i krisemaksimering» (hvor alt dette gjennomgås ganske så grundig):

1) Ser man på perioden 2010-2013 var 8 per 10.000 nordmenn uten innvandrerbakgrunn dømt for seksuallovbrudd. Hvor mange av de med innvandrerbakgrunn? Ni.

Og ser man på norskfødte med innvandrerforeldre, er det ingen forskjell. Det er 8 per 10.000 både i den gruppen og i den øvrige befolkningen etter at man har justert for kjønn og alder.

Jeg synes akkurat den forskjellen er verdt å merke seg. Det fremstår noe mindre dramatisk enn det bildet innvandringskritikerne ønsker å fremme i debatten. Ikke minst viser det hvorfor nettopp det å justere for kjønn og alder er så viktig. Det er nemlig en overrepresentasjon om man ikke tar høyde for dette, men det skyldes at det er flere menn hos innvandrere i den aldersgruppen som voldtar mest. Da vil det naturlig være en overrepresentasjon selv om det ikke sier noe om kriminell tilbøyelighet i gruppen i seg selv.

2) Hos norskfødte med innvandrerbakgrunn fører en justering for sosiodemografiske årsaker, da primært kjønn og alder, til en 40 % reduksjon i andelen gjerningspersoner.

Jeg har ofte påpekt at sosiodemografiske årsaker er viktig å ta hensyn til når man diskuterer kriminalitet. De ferske tallene fra SSB bekrefter atter en gang at dette har mye å si. For innvandrere fra enkelte land gir en justering for sosiodemografiske årsaker så mye som 50 % reduksjon i andel gjerningspersoner.

Samtidig er det verdt å merke seg at dette primært handler om kjønn og alder – og spesielt alder. Unge menn begår mest kriminalitet uavhengig av bakgrunn. Når da også unge er betydelig overrepresentert hos kanskje spesielt ikke-vestlige innvandrere, vil det alene føre til en overrepresentasjon selv om det ikke sier noe om kriminell tilbøyelighet i gruppen som helhet. Det er viktig.

Fra rapporten:

Helt sentralt her er at unge menn vesentlig oftere begår lovbrudd enn andre grupper. Det er følgelig rimelig å forvente at befolkningsgrupper med en stor andel unge menn er overrepresentert i kriminalstatistikken nettopp fordi de består av en større andel unge menn.

Og:

Det er for eksempel en langt større andel unge blant norskfødte med innvandrerforeldre enn i de to andre gruppene, med hele 66,7 prosent under 25 år. Kun 6,8 prosent er 40 år eller eldre i denne gruppen.

Skjermbilde 2017 12 11 kl 10 23 00

Om dette er vanskelig å forholde seg til, kan man tenke seg et scenario hvor de fleste innvandrere var kvinner i alderen 50+. Da ville innvandrere være sterkt underrepresentert i kriminalitetsstatistikken. Men det ville ikke av den grunn bety at de var mindre kriminelle. Man måtte justert for denne skjevheten i alder og kjønn for å finne ut hvor kriminelle de faktisk var som gruppe, dersom kjønns- og aldersfordelingen var lik befolkningen forøvrig.

Når det justeres for sosioøkonomiske faktorer som sysselsetting, bosted o.l., så ser dette ut til å ha mindre å si. Dette er også viktig, fordi det fremste argumentet mot å forholde seg til sosiodemografiske forhold er at man ikke nødvendigvis kjenner årsaksretningen. Er det kriminalitet som fører til dårligere levekår, eller er det dårlige levekår som fører til høyere kriminalitet?

Men sosioøkonomiske årsaker har altså ikke veldig mye å si, ifølge SSB-rapporten. I hvert fall ikke langt på nær så mye som kjønn og spesielt alderssammensetning, som man derimot ikke kan rasjonalisere bort på noe vis.

3) Overrepresentasjonen hos innvandrere er gått markant ned de siste 15 år.

Sammenlignet med tidligere rapporter, ser vi at overrepresentasjonen har sunket med ca 23 %. Det er gledelig.

Skjermbilde 2017 12 11 kl 10 41 51

Kriminaliteten har sunket også i befolkningen for øvrig, men har altså sunket betydelig mer hos innvandrere.

Det betyr også at de gamle tallene for overrepresentasjon som er brukt hyppig i debatten tidligere, nå ikke er relevante lengre. Ergo har mye av debatten vært tuftet på et realitetsbilde som allerede da var utdatert med mange år. Og budskapet har ofte vært «det blir stadig verre», mens det i virkeligheten blir bedre og bedre. Det blir både mindre kriminalitet totalt sett i befolkningen, og kriminaliteten hos innvandrere synker i tillegg mest.

Det siste er veldig interessant, fordi et vesentlig argument mot å bruke «lavere kriminalitet nå enn før» som argument mot innvandringsfrykt har vært at «jammen, kriminaliteten ville vært enda lavere om det ikke var for innvandring». Det er selvsagt riktig. Men de samme debattantene har også hevdet at det er en dramatisk økning i kriminalitet hos innvandrere som har motvirket den nedgangen i kriminalitet vi ellers ville ha sett. Det viser seg å ikke være korrekt. Tvert i mot har kriminaliteten hos innvandrere altså sunket mer enn hos nordmenn for øvrig.

Skjermbilde 2017 12 11 kl 10 49 05

Nedgangen er også størst hos flyktninger og familigjenforente (altså ikke-vestlige), mens det er en oppgang hos arbeidsinnvandrere (primært vestlige/»øst-europeere»). Det kan man også dvele litt ved.

4) Registertall viser ikke nødvendigvis hele sannheten.

Så er det verdt å huske at dette er basert på registertall. Men hvem som ender opp i registrene er kanskje ikke helt representativt for kriminalitetsbildet?

Faktorer som rapporten ikke har kunne vurdere er i hvilken grad folk med innvandrerbakgrunn oftere identifiseres, siktes og dømmes enn folk i den øvrige befolkningen gjør. Det finnes holdepunkter for at det er tilfelle, bl.a. fordi DNA-registeret inneholder vesentlig høyere andel innvandrere (grunnet familiegjenforeningssaker osv), fordi folk som «ser annerledes ut» oftere anmeldes, og andre årsaker.

(Jeg skriver veldig mye om dette i «Håndbok i krisemaksimering», og anbefaler at man leser denne for en mer utdypende drøfting av dette, med tilhørende kilder.)

I SSB-rapporten kan vi lese følgende drøfting av dette:

En mulig tredje forklaring på innvandreres overrepresentasjon i registrert kriminalitet er at de har høyere oppdagelsesrisiko enn personer i den øvrige befolkningen. Denne forklaringen åpner for at innvandrere ikke faktisk begår mer kriminalitet, men at de – tilsiktet eller utilsiktet – blir diskriminert av politiet og andre aktører i strafferettssystemet.

Noen studier antyder at slik diskriminering finner sted. For eksempel viser (Sollund, 2006, 2008) hvordan ellers trivielle møter mellom innvandrergutter og politiet lettere eskalerer grunnet misforståelser.

Det at «ikke-vestlige» innvandrere blir frifunnet eller får saken henlagt noe oftere enn øvrig befolkning (Stene, 2000, s. 33-38) kan også stemme med en slik antagelse – skjønt det kan også skyldes andre forhold som ikke er synlige i statistikken, for eksempel bevisførsel, tilbøyelighet til å tilstå, etc. (jf. Holmberg og Kyvsgaard, 2003).

Det er også verdt å merke seg at mens alle studier basert på offisiell statistikk finner en overrepresentasjon av innvandrere, er bildet mer nyansert i selvrapporteringsstudier blant ungdommer, se for eksempel Andersen og Bakken (2015). Det mangler imidlertid sikre systematiske undersøkelser av hvorvidt måten rettsvesenet møter innvandrerbefolkningen på kan være en forklaringsfaktor bak overrepresentasjonen i kriminalstatistikken. Dette spørsmålet må derfor regnes som uavklart i norsk sammenheng.

Slike faktorer kan neppe forklare all overrepresentasjon, men vil fortsatt ha betydning for tallene. Det er et stort problem når man skal vurdere overrepresentasjon. Er den virkelig eller en konsekvens av systemet?

Det bør også nevnes at rapporten nesten i en bisetning påpeker at også norskfødte med nordiske innvandrerforeldre har en signifikant overrepresentasjon i kriminalitetsstatistikken sammenlignet med innvandrere fra de samme nordiske land. Hva forteller det oss om konsekvensene av å føle seg som en fremmed i landet, selv om man bare kommer fra et naboland?

5) Det er viktig å benytte seg av relevante og bekreftede tall når innvandring og kriminalitet skal diskuteres.

Nettavisen kjørte for et års tid siden en serie artikler hvor de så på landbakgrunn for personer i saker ført for tingretten i Oslo. Basert på om navnene i sakene var «utenlandske» eller ikke, laget de noen statistikker på dette. Forsvaret for å kjøre en slik opptelling var: «Ingen grunn til å frykte fakta». Det er viktig med kunnskap uansett hva den forteller oss.

Det er jeg enig i. Men å telle utenlandske etternavn i saker man ikke vet hva omhandler, med personer man ikke vet hvem er eller hvor kommer fra, er ikke fakta. Det er støy og tilfeldigheter.

Det Nettavisen ignorerte er f.eks. at saker ført for domstolen i Oslo ikke bare gjelder folk bosatt i Oslo. Det inkluderer flere hundre tusen som bare er innom Oslo i forbindelse med jobb eller fritid og fest i helgene. Det inkluderer turister og folk med kortvarig opphold på grunn av arbeid. Det inkluderer ulovlige innvandrere. Det inkluderer saker hvor innvandrere naturlig vil være overrepresentert, f.eks. saker knyttet til nettopp innvandringsspørsmål i seg selv. Så å sammenligne med den bofaste innvandrerbefolkningen i Oslo, vil gi veldig uriktige tall hvis målet er å finne overrepresentasjon.

TV 2 gjorde i stor grad same blunder da i fjor de skulle se på seksuallovbrudd i 2015.

SSB-rapporten forholder seg derimot til de som er bosatt i Norge hvert år, samt verifisert landbakgrunn og type lovbrudd. En analyse av dette kan kalles fakta, og det er nyttig og sunt, selv om også disse tallene har en del betydelige forbehold – slik forskerne bak rapporten selv påpeker.

Endelig er det en rekke problemer knyttet til å bruke kriminalstatistikken som mål på den virkelige kriminaliteten (Thorsen et al., 2009), og dette medfører usikkerhet ved konklusjonene. Grunnet mulige feilkilder vet vi ikke hvorvidt, og eventuelt i hvilken grad, tallene overvurderer eller undervurderer forskjellene i den faktiske kriminaliteten mellom befolkningsgruppene.

6) Innvandrere rammes også oftere av kriminalitet.

Forskerne skriver:

Videre har analysene i denne rapporten hatt et utelukkende fokus på innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre som gjerningspersoner for kriminalitet, mens tidligere studier har vist at innvandrere er overrepresenterte også som ofre for kriminalitet (Egge-Hoveid, 2017; Gundersen et.al., 2000).

Dette er viktig, fordi overrepresentasjon i kriminalitetsstatistikken er høyest når det gjelder voldslovbrudd. Betyr det at nordmenn uten innvandrerbakgrunn er mindre trygge på grunn av innvandrere? Ikke nødvendigvis.

Mye av denne volden skjer i ungdomsgjenger som utøver vold mot hverandre. Det er ofte innvandrere mot innvandrere. Det er selvsagt fortsatt et problem som må bekjempes, og et symptom på noe underliggende galt, men det trenger ikke bety at den vanlige volden mot tilfeldige ofre i samfunnet er vesentlig høyere på grunn av innvandring.

Konklusjon

Det er mye å si om rapporten, og dette var bare noen få poenger på morgenkvisten. Det mest interessante er kanskje å finne ut hvorfor innvandrere fra enkelte land, og kanskje spesielt norskfødte med innvandrerbakgrunn, er overrepresentert i kriminalitetsstatistikken, selv etter at det er justert for sosiodemografiske årsaker – i den grad statistikkene gir et riktig bilde av virkeligheten.

Det vi i hvert fall ser er at overrepresentasjonen ikke er statisk. Den endrer seg mye over tid, og de grupper som hadde høyest overrepresentasjon for 15-20 år siden, har hatt størst nedgang. Det betyr at politikk og tiltak virker. Det er mulig å gjøre noe med dette. Spørsmålet er hva som virker best. Det kan rapporten ikke si noe om, men det burde gi inspirasjon til å jobbe med problemstillingene.

Forskerne skriver i sin avslutning:

Studier av norskfødte med innvandrerforeldre demonstrerer imidlertid hvordan personer i denne gruppen befinner seg i en unik posisjon «mellom barken og veden» i sin søken etter identitet, kultur og tilhørighet (Friberg, 2016; Hernes, 2010), og for andre utfall (for eksempel frafall og skole- prestasjoner) ser man ofte en tydeligere polarisering i denne gruppen i den forstand at noen gjør det svært bra mens andre faller utenfor (se for eksempel Hernes, 2010; Steinkellner, 2017).

Dersom slike prosesser er gjeldende også for kriminalitet kan dette forklare noen av mønstrene vi observerer. Å identifisere og bedre kunnskapen om ulike typer mekanismer som øker sannsynligheten for lovbrudd bør imidlertid vies ytterligere oppmerksomhet i senere studier. Dette er svært viktig for å kunne implementere effektive kriminalitetsforebyggende tiltak rettet mot både innvandrere og andre befolkningsgrupper.

Det er naturlig å anta at mye her handler om utfordringer med integreringsarbeidet, hvor skylden delvis også må ligge hos enkelteinnvandrergrupper selv. Men det er viktig å merke seg at selv om norskfødte med innvandrerforeldre har størst overrepresentasjon i kriminalitetsstatistikken, så er også norskfødte med innvandrerforeldre de som har høyest andel som tar høyere utdanning. Her er det altså stor splittelse innad i gruppen.

Vi skal også huske at kriminaliteten synker totalt sett. Ifølge SSB sin rapport for 2016 må vi 24 år tilbake for å finne like lav kriminalitet i Norge.

Men det viktigste er kanskje å holde hodet kaldt og lese den nye SSB-rapporten med nøkternhet og forståelse for hva rapporten ikke kan si noe om. Trenden er uansett positiv, men utfordringer gjenstår.

  • Jørn Løkken

    Ønsker meg til jul at journalister i dagspressen også gjør slike gjennomganger, i stedet for å gjengi kun nøkkeltall uten nærmere diskusjon.

  • ftw

    Den helt spontane tanken som for gjennom hodet mitt når jeg leste setningen din: «Å ja, fy faen. Det hadde vært noe.»

  • EddyEagle

    Javel? Det er da mange journalister som også bedriver cherrypicking i sin omgang med tallmateriale. Akkurat som Tjomlid.

  • Simen Gjerde

    Virkelig imponerende hvordan du påstår at Tjomlid bedriver cherrypicking, uten et eneste saklig eksempel med henvisning til kildematerialet i denne saken.
    Tjomlid skriver at dette er hovedtrekkene av rapporten, og at han ikke får tatt med alle aspekter. Finner du hovedtrekk i rapporten som ikke stemmer overens med det Tjomlid formidler?

  • Gregers21

    Hvorfor skriver Tjomlid «utlendinger» ? Problemet har aldri vært «utlendinger». Er stor forskjell på utlendinger, som også kommer frem av rapporten. Mennesker fra f.eks Kina, India og Philippinene er svært underrepresentert i statistikken. Begår langt mindre kriminalitet enn nordmenn. Mens de som kommer fra land basert på sharia er overrepresentert fortsatt.. Hvorfor er ikke statistikken fra rapporten som viser nettopp hvilke land som er problemet tatt med i denne bloggen ?

  • EddyEagle

    Gidder sjelden å lese hele utredningene til Tjomlid lengre, for når det kommer til spørsmål rundt innvandring, har han bestemt seg for konklusjonen før han går inn i materien. Tjomlids cherry-picking er åpenbar.

    Hvorfor tror du Tjomlid gjennomgående velger å betegne «utlendinger» under ett? Alle vet at det er stor forskjell på opprinnelsesland til disse «utlendingene», noe som også fremkommer tydelig i kildematerialet.

    Det er f.eks store forskjeller mellom en som kommer fra Thailand eller Vietnam, og en som kommer fra Afghanistan, Irak eller Somalia. Dette velger Tjomlid i kjent stil å overse glatt, mens han messer om sosiodemografiske justeringer som må tale til «utlendingenes» fordel.

    Tjomlid forstår jo statistikk hvis han bare vil, men han har mang en gang tidligere vist at han ikke har spesielle motforestillinger mot å misbruke og feiltolke statistikk for å pynte på konklusjonen, i tillegg til å finne på egne tall for å underbygge sine påstander.

    Hans tidligere argumenter om «kvalifiserte estimater basert på kunnskap om mørketall» er jo en høydare i så måte. Likeså hans argumenter om at «flertallet av kriminelle er etnisk norske», uten å ta hensyn til ulike gruppers andel i samfunnet.

    Tjomlid liker å kalle seg en faktasjekker, men hvis fakta ikke taler til hans fordel, tar han ikke fem øre for å plukke ut de bitene som sammenfaller med den ønskede konklusjonen.

  • Simen Gjerde

    1) Ditt første avsnitt er rimelig paradoksalt. Det høres nesten ut som du selv bedriver «cherry-picking» når du avstår fra å faktisk lese teksten fordi du allerede «vet» hvor «biased» og misvisende Tjomlid er. Men la gå.

    2) Det finnes mange naturlige grunner til å betegne «utlendiger» under ett. F.eks. er hvem som søkes inn som overføringsflyktning («kvoteflyktning») bestemt av FN, og UDI behandler søknadene. Med mindre Norge skulle diskriminere disse flytkningene på etnisitet eller hvilket land de kom fra (noe som er ulovlig ut fra internasjonalt regelverk) – hvorfor skulle opprinnelsesland/etnisitet ha noe å si f.eks. når Stortinget skal bestemme antall kvoteflytkninger? Norge kan uansett ikke råde over dette mtp. overføringsflyktningene.

    Dessuten, Tjomlid trekker fram her de generelle tallene for å belyse den helt generelle påstanden om at utlendinger/innvadrere er mer kriminelle enn etnisk norske.
    Et siste poeng er at man alltid vil kunne finne subgrupper som peker seg dårlig ut, bare man leter i tallmaterialet. Dette er akkurat det samme som at enkelte nordmenn fra noen byer vil peke seg svært dårlig ut på kriminalitetsstatistikken. Om dette skyldes tilfeldig statistisk støy, eller en faktisk trend, må man ha godt grunnlag for å konkludere om.

    3) Du påstår at Tjomlid misbruker statistikk, eller til og med «finner på egne tall». Har du noe eksempel å underbygge dette med? Jeg har hvertfall til gode å se at han bare finner på tall. At han tolker statistikk i retninger du er uenig i, kan jeg forstå, men dette er da ikke «misbruk» av statistikk. Da får du argumentere tilbake på hvilken måte han «misbruker» statistikken på.

    4) Du nevner at Tjomlid messer om at «sosiodemografiske justeringer må tale til utlendingenes fordel». Det høres altså ut som om du er uenig i dette. Da lurer jeg på: Er du uenig i en konkret justering som Tjomlid nevner og diskuterer, eller er du uenig i det generelle prinsippet om at slike justeringer muligens kan være relevante å diksutere?
    Jeg vil anta at du kan tenke deg situasjoner der det hvertfall er relevant, så i så fall, pek gjerne på et konkret eksempel?

  • Gregers21

    Blant de asiatiske landene er innvandrere fra Filippinene, India, Kina og Thailand betydelig underrepresentert, mens innvandrere fra blant annet Tyrkia, Afghanistan, Irak og Iran er betydelig overrepresentert. Noen som er overrasket ?

  • Gregers21

    Tjomlid sitt lille påfunn denne gangen er å kalle alle for «utlendinger». Sannheten: «Blant de asiatiske landene er innvandrere fra Filippinene, India, Kina og Thailand betydelig underrepresentert, mens innvandrere fra blant annet Tyrkia, Afghanistan, Irak og Iran er betydelig overrepresentert.» Tidligere har Tjomlid bløffet med å sidestille islamistisk terror ved drap på mange mennesker med at Katalanerne ønsker seg en selvstendig stat og i den sammenheng har knust noen vindu i demonstrasjonstog. «terror». Juks og fanteri når fakta ikke helt viser det han skulle ønske det viser..

  • EddyEagle

    OK da, jeg leste faktisk alt før jeg kommenterte, selv om du har rett i at jeg er forutinntatt når jeg leser noe fra Tjomlid – han har dårlig historikk å vise til når det gjelder faktasjekking straks temaet blir innvandring.

    Å behandle utlendinger under ett, er totalt misvisende. Hvis du ser tabellen jeg la inn lenke til nå i etterkant, ser du at enkelte regioner er svært sterkt overrepresentert. Å sause tallene for afghanere, irakere, somaliere og bosniere inn med øvrige «utlendinger», toner sterkt ned hvor overrepresentert kriminelle fra disse landene er.

    Tjomlid har mang en gang tidligere gått i fella og blitt tatt med buksene nede ifht feil fakta og tall han har funnet på selv – mørketallene han bl.a viste til, er et godt eksempel på det.
    Jeg har ikke tid til å lete frem noen konkrete eksempler for deg her nå, men om du googler Tjomlid+Rolness, vil du finne mange velskrevne tilsvar fra Kjetil Rolness, der han regelrett slakter Tjomlids lemfeldige omgang med statistikk og fakta.

    Sosiodemografiske justeringer er greit å ta, i alle fall når det gjelder alder og kjønn (tallene i ovennevnte lenke er justert for det), men da må du sannelig også samtidig justere for om du har røtter i Somalia eller India – førstnevnte gruppe er tross alt nesten 4 ganger høyere representert.

    Justeringer for «utenforskap» blir imidlertid el stakkarsliggjøring. Lav arbeidsdeltakelse er ikke bare «samfunnets skyld» – hvorfor klarer f.eks nesten alle indere og Filippinere å få jobb, mens svært få afghanere og somaliere gjør det?

  • Viktig å nevne dette først, sitat fra teksten øverst :
    Unge menn begår mest kriminalitet uavhengig av bakgrunn.
    Sitat slutt.
    Ellers er jeg mest opptatt av løsninger.
    Hva kan gjøres for å hindre at statistikken blir slik den er nå.
    Og da mener jeg ekte løsninger og ikke falsk statistikk og ikke bløff.
    Jeg tenker da på hva som virkelig kan gjøres for å redusere kriminaliteten og lovbruddene.
    Siden jeg er på løsnings-siden, bør jeg levere noen løsninger.
    Noen på sparket løsninger ytret jeg på Twitter.
    Der er det lite plass.
    Nå håper jeg å finne grunnlag for mer løsninger ved å lese all tekst her fra alle.

  • Jeg er på løsnings-siden.
    Da trenger jeg slike analyser og vurderinger og ytringer som G Tjomlid kommer med her.
    Jeg skal ikke forsøke å bortforklare at innvandrere og flyktninger og folk med tilhørighet i innvandrer-miljøer begår lovbrudd. Det er heller ikke uventet at unge gutter og unge menn er og blir overrepresentert på statistikker som viser lovbrudd.
    Mitt ønske er at så mange som mulig tenker på hva som er mulige tiltak for å reduserte antall lovbrudd i den gruppen som kan kalles innvandrere og folk med tilhørighet i innvandrer-miljøer og i gruppen flyktninger og barn av de samme og etterkommere av innvandrere eller flyktninger.

  • Mørketall og næringsmidler og koking og steiking hjemme?
    Jeg tror ikke at norsk statistikk har med alle tall om hva en ganske etnisk norsk befolkning lager til eget bruk av levnetsmidler og mat og drikke og om alt er helt nøyaktig etter alle lover og regler.
    Det er faktisk ikke alt som kan fakta-sjekkes.
    Uendelig debatt om selve statistikkene gir ikke helt automatisk løsninger som er til nytte for samfunnet. Debattene om statistikkene er bra som et grunnlag for ett trinn opp.
    Ett trinn opp er ikke så uendelig langt som noen føler og tror.
    Ta ett trinn opp og kom med løsninger.

  • Pingback: Om innvandring, kriminalitet og livmorhalskreft - Saksynt()

  • EddyEagle

    Hva har koking, steking og næringsmidler med debatten å gjøre?!?

    Uendelig debatt gir ingen løsning, det har du rett i. Men så lenge mange av våre politikere og nyhetsredaktører stikker hue i sanda og later som innvandring kun er «lyckliga gatan», så blir det jo ikke gjort noe som helst

  • EddyEagle

    For å kunne sette inn tiltak der det trengs, er det viktig at politikere og beslutningstakere får et korrekt bilde av situasjonen.

    Da blir det litt dølt å komme med sitat om at «unge menn begår mest kriminalitet uavhengig av bakgrunn».

    Viktig å også ha i bakhodet at unge menn fra Bosnia, Afghanistan, Irak, Somalia likevel står for ca 3 ganger så mye kriminalitet som unge menn med bakgrunn fra India, Filippinene og Kina

  • Jeg har 10 punkt med løsninger og forslag på min hjemmeside nå i dag.
    Mine forslag er ikke rettet spesielt mot grupper fra bestemte deler av verden.
    Du finner mine vurderinger og forslag på min blogg, nettstedet eller hjemmesiden min.
    Noe er på Twitter, men det var mer på sparket akkurat da statistikken kom i pressen.
    Jeg er ikke klar med debattopplegg på min hjemmeside nå.
    Min hjemmeside er ennå en slags notater og lignende og ikke artikler og ikke avhandlinger.

  • Noen av mine ytringer er slik at de passer best for folk med kunnskaper om lokale fenomener og kultur i distriktene utenfor Oslo.

  • Du burde skrive da jeg leste setningen hvis du mener at det skjedde noe tilbake i tid og i fortiden og hvis du ikke blander sammen fortid og nåtid når du tenker og vurderer.
    Ellers nevner norsk presse noe av det samme som G Tjomlid nevner her angående Danmark. Sitat og søkeord og fra Nettavisen : Årsaken er at kriminalitet er vanligere blant de under 40 år, og de med ikke-vestlig bakgrunn er yngre enn de med dansk opprinnelse.
    Sitat slutt.
    Fra Nettavisen for cirka 2 uker siden.
    Nettavisen pekte også på at miljø og miljø der folk oppholder seg og bor har betydning. Det er meget sannsynlig. Jeg tror at gettomiljø kan bety mye og slum.
    Det er en av grunnene til at jeg ønsker jordreform.

  • Infowarrior

    Ja det var det med mørketall og anmeldelsestilbøyelighet da, bare for å villede litt til.

  • torwallnyqist

    Her ønsker vi å gi poengsum til en av de som virkelig innehar
    innsikt og endel peiling på div. nemlig : EddyEagle. Ha en god dag.

  • Mulige løsninger for å hindre at mange innvandrere eller flyktninger blir kriminelle er:
    1 Utdannelse og opplæring som er mer målrettet med tanke på lover og regler og etikk og samfunnsansvar.
    2 Strengere straffer og bedre kriminalomsorg og bedre rehabilitering og opplæring i samfunnsansvar for de som soner i fengsel og de som ikke soner i fengsel .
    3 Stopp all snikreklame for narko. All snikreklamen for narko og all spredning av narko-ideologi og narko-propaganda og narko-myter undergraver respekten for lovene og skader og undergraver alt samfunnsansvar.
    4 Få alle i jobb eller på tiltak eller passende individtilpasset opplegg.
    5 La politiet og kommunale etater og sosialvesenet og statlige og kommunale og fylkeskommunmale etater og myndigheter få makt til å oppløse gjenger og gripe inn mot kriminelle ungdomsgjenger tidlig.
    6 Krev mer forskning og bedre statistikker og bedre grunnlag å bygge videre på når løsninger skal finnes.
    7 Få alle skoler og skoleområder fri og tomme for all narko.
    8 Still krav til regjeringen. Krev en handlingsplan fra regjeringen. Krev planer og analyser fra staten og fra kommuner og fra fylker.
    9 Krev debatter på Stortinget. Krev løsninger fra alle partier.
    10 Norsk presse media TV må be mange om løsninger. Krev det. Krev at mediabedrifter og presse også viser samfunnsansvar og tar på seg oppdrag for samfunnet og ikke bare for underholdningsindustrien og reklameindustrien.

  • Skepsist

    Tjomlid har vist tidligere at han ikke behersker basal statistikk, samt at han er villig til å fremstille data på en måte som ville blitt kalt svært tvilsomt i forskningsverdenen.

    Dette hadde du visst om du hadde fulgt med tidligere, og skjønt det han har skrevet. Tjomlid har rett og slett ingen troverdighet på innvandringsspørsmål lenger. Veldig synd, da han har kommet med mye fornuftig på andre områder.

  • Skepsist

    Tjomlid ble tatt med buksene nede i det som må beskrives som svært missvisende fremstilling av statistikk om terror.

    Da jeg påpekte at konklusjonen hans ville vært snudd på hodet om man kun forholdt seg til aksjoner som tok liv (som er en langt mer rimelig tolkning av terror for mannen i gata) mente han det ikke var imponerende.

    Å sause sammen separatistgrupper som er lokale i bestemte områder og oftest ikke har som mål å ta sivile liv, dyrevernsaktivister som driver vandalisme og herverk, og islamistisk terror, er altså gangbar mynt for Tjomlid når det hjelper ham.

    Dette viser hans vilje til å bruke statistikk på en måte som gir et svært feilaktig bilde av realitetene.

    På troverdighetsskalaen innenfor disse temaene havner han på -10.

  • LasseRon

    Det hjelper ikke å bortforklare med at det er pga at de er unge og at de er menn.

    Det er jo tross alt et flertall av de som kommer hit som flyktninger som er det!
    Hvor lurt er dette?
    Hvor rettferdig er det?

  • LasseRon

    Berlins innbyggere kan puste lettet ut.
    Mye av grunnen til kriminalitetsøkningen skyldes at migrantene som står for denne kriminaliteten er menn mellom 20 og 39 år.

    https://resett.no/2018/01/04/tyske-myndigheter-okningen-i-den-voldelige-kriminaliteten-har-sammenheng-med-den-store-innvandringen/