Ble India reddet av ivermectin? En faktasjekk.

Last updated on 10. september 2021

Takk for at du deler denne bloggposten!
  • 1
  • 7
  •  
  •  
  •  
  •  
  •  
  •  
    8
    Shares

India opplevde noen kraftige covid-utbrudd som startet rundt mars/april i år, med enorme smitte- og dødstall. Men i noen delstater og byer ble det i desperasjon innført ivermectin som en del av anbefalt behandling, og smittetallene sank. Kan det bety at ivermectin virker? La oss se litt nærmere på det.

Jeg var innom dette i forrige bloggpost, men la meg se litt nærmere på India.

Ivermectin-konspirasjonen

Et eksempel på at påstanden om at ivermectin «reddet» India finner vi i en bloggpost som dette, hvor vi kan lese:

News of India’s defeat of the Delta variant should be common knowledge. It is just about as obvious as the nose on one’s face. It is so clear when one looks at the graphs that no one can deny it.

[…]

There is a blackout on any conversation about how Ivermectin beat COVID-19 in India. When I discussed the dire straits that India found itself in early this year with 414,000 cases per day, and over 4,000 deaths per day, and how that evaporated within five weeks of the addition of Ivermectin, I am often asked, «But why is there no mention of that in the news?»

Yes, exactly. Ask yourself why India’s success against the Delta variant with Ivermectin is such a closely guarded secret by the NIH and CDC. Second, ask yourself why no major media outlets reported this fact, but instead, tried to confuse you with false information by saying the deaths in India are 10 times greater than official reports.

Allerede her ser vi hvordan slike påstander om ivermectin og India selvsagt er godt blandet med konspirasjonsteorier om at informasjon undertrykkes og vi får servert et falskt narrativ fra «mainstream media».

Man cherry-picker altså de data som passer når det gjelder ivermectin, og fornekter data som ikke passer inn i dette bildet. Det er selve definisjonen på konspirasjonstenkning. Alt som støtter opp under hypotesen er SANNHET, og alt som taler mot den er FAKE og en del av Den Store Konspirasjonen!

Men dataene som viser den enorme overdødeligheten i India, en dødelighet som kan ligge ti ganger høyere enn de offisielle dødstallene, er ikke noe som er dratt ut av rompa til en tilfeldig fyr på gata. Det er basert på grundig forskning. Likevel avfeies det gjerne uten noen begrunnelse, fordi det passer ikke med det verdensbildet man ønsker seg.

Misbruk av statistikk

Videre kan vi lese:

The graphs and data from the Johns Hopkins University CSSE database do not lie. On the contrary, they provide a compelling trail of truth that no one can dispute, not even the NIH, CDC, FDA, and WHO.

Just as Galileo proved with his telescope that the earth was NOT the center of the Universe in 1616; today, the data from India shows that Ivermectin is effective, much more so than the vaccines. It not only prevents death, but it also prevents COVID infections, and it also is effective against the Delta Variant.

[…]

Likewise, the massive drop in cases and deaths in India to almost nothing after the addition of Ivermectin proved the drug’s effectiveness. This is a truth that the NIH, CDC, and FDA cannot allow because it would endanger the vaccine policy.

Dette høres imponerende ut. Så hvordan har denne personen konkludert med at ivermectin er så ekstremt effektivt i delstaten Uttar Pradesh i India? Her får vi svaret:

Skjermbilde 2021 09 08 kl 18 07 27

Let us look at the burgundy-colored graph of Uttar Pradesh. First, allow me to thank Juan Chamie, a highly-respected Cambridge-based data analyst, who created this graph from the JHU CSSE data. Uttar Pradesh is a state in India that contains 241 million people.

[…]

This data shows how Ivermectin knocked their COVID-19 cases and deaths – which we know were Delta Variant – down to almost zero within weeks. A population comparable to the US went from about 35,000 cases and 350 deaths per day to nearly ZERO within weeks of adding Ivermectin to their protocol.

På grafen kan vi se at smittetallene i Uttar Pradseh økte dramatisk utover i april 2021, og dødstallene økte tilsvarende med en forsinkelse på et par uker, som forventet.

Den grå skraveringen som starter i slutten av april viser når ivermectin skal ha blitt inkludert i behandlingsprotokollen fra helsemyndighetene i delstaten.

Og hva skjer? Jo, smitte- og dødstall synker like dramatisk igjen 2-3 uker etterpå. Ergo må ivermectin har reddet Uttar Pradesh fra en covid-katastrofe!

Eller kanskje ikke. Du ser, dette er en klassisk måte å misbruke statistikk på. Det er en grunn til at man ikke tester medisiner på denne måten. Det er så mange andre variabler som påvirker bildet som man må korrigere for at slik «kald statistikk» (som jeg kaller det i min bok Håndbok i Krisemaksimering) forteller oss lite.

En kritisk granskning…

Først må vi sjekke om statistikken stemmer i det hele tatt. Datagrunnlaget for grafen skal være hentet fra covid19india.org, og tar vi en kikk på Uttar Pradesh der, ser statistikken ut til å være korrekt.

Så langt, så vel.

I følge grafen ble ivermectin innført i behandlingsprotokollen mot slutten av april. Det passer veldig fint tidsmessig med at smittetallene begynte å synke i delstaten. Men vent nå litt, det skurrer litt, fordi ivermectin ble tatt i bruk i Uttar Pradesh allerede i august 2020:

The state Health Department introduced Ivermectin as prophylaxis for close contacts of Covid patients, health workers as well as for the treatment of the patients themselves through a government order on August 6, 2020, after a committee headed by the Director General, Medical and Health Services, gave it the go ahead.

Så hvis denne delstaten har brukt ivermectin siden august i fjor, hvorfor fikk de da en så dramatisk smittebølge i april hvis ivermectin enkelt eliminerer all smitte og sykdom? Og hvorfor hevder denne grafen, og alle ivermectin-tilhengere, at det er et tidsmessig sammenfall mellom innføring av ivermectin og nedgang i smitte- og dødstall når det rett og slett ikke stemmer? Hmm…

Allerede her ser vi at påstanden skurrer, altså. Ivermectin var i bruk hele tiden, og likevel klarte de ikke å motvirke en stor bølge av smitte og dødsfall i Uttar Pradesh. Likevel falt riktignok denne smittebølgen utover i mai, juni og juli. Så hva annet kan ha virket inn på smittetallene?

Det er her disse irriterende konfunderende faktorene, eller forstyrrende variabler, kommer inn. For skal man tolke statistikk må man ha overblikk over hele bildet, alle variablene som påvirker talene. Man kan ikke bare velge ut den eller de variablene som passer inn i hypotesen man ønsker å få bekreftet.

Smittevern og portforbud

Indiske myndigheter fikk mye kritikk fra egen befolkning fordi de ikke gjorde nok for å stoppe smitte. I hele 2020 og starten av 2021 var det lite eller ingen bruk av lockdowns og strenge smittevernstiltak. Men da denne massive dødsbølgen kom i mars/april, begynte det å skje ting.

Flere delstater og store byer innførte da strenge lockdown-tiltak. I Uttar Pradesh ble det startet «aggressiv smittesporing og -overvåking» for å bekjempe smitte, såvel som mye mer aggressiv testing for å kontrollere spredningen. I tillegg, altså, til lockdown og portforbud:

In a bid to contain the spread of coronavirus, a weekend lockdown will be observed in Uttar Pradesh till 7 AM, April 26 (Monday). Earlier this week, the Yogi Adityanath-led government had announced that there would be a weekend lockdown in place in UP till further orders. The weekend lockdown in the state came as an addition to an already existing night curfew.

[…]

The Allahabad HC had directed the Uttar Pradesh government to impose strict restrictions including the closing of malls, shopping complexes and restaurants till April 26 in the five cities but stopped short of calling it a “complete lockdown”.

I tillegg ble det innført strenge begrensninger på antall deltakere i bryllup og begravelser, offentlig transport kunne bare fylles til halv kapasitet, alle markeder ble stengt, alle butikker ble stengt, alle kontorer ble stengt, det var påbud om bruk av munnbind, og man fikk altså ikke bevege seg utendørs på nattestid.

Og når ble dette innført? I slutten av april.

Disse tiltakene ble også forlenget gjentatte ganger, helt ut til slutten av mai:

Uttar Pradesh government has decided to extend the statewide curfew till May 31 to break the chain of Covid-19 transmission. A decision was taken in this regard at a meeting of the state cabinet chaired by UP CM Yogi Adityanath in Kanpur on Saturday.

As per a government order, the statewide curfew will remain in effect till 7 am on May 31. Vaccinations, industrial activity, essential services and movement related to medical emergencies will be exempted from the restrictions.

Her snakker vi altså om en delstat som har hatt portforbud og en total nedstengning av all kommersiell virksomhet i rundt fem uker sammenhengende! Og – i motsetning til bruk av ivermectin – så er det disse tiltakene som sammenfalt tidsmessig med en etterfølgende nedgang i smittetilfeller og dødsfall.

Dehli

Samme blogger viser til samme type graf og argumentasjon i en annen bloggpost om storbyområdet Dehli i India.

Økning og nedgang i smittetall og dødsfall følger nesten nøyaktig samme mønster som i Uttar Pradesh, og også her hevdes det at ivermectin ble innført fra omtrent midten av april.

6116dcbd066b9 image

Men som med Uttar Pradesh ble det også her innført streng lockdown fra midten av april. Og dette ble forlenget ut til slutten av mai.

Med andre ord: Å bare ignorere at disse områdene innførte ekstremt strenge smittevernstiltak i akkurat samme periode som smittetilfellene begynte å synke, tyder på en ekstremt forutinntatt måte å tolke statistikk på.

Overforbruk av medisiner

Det er likevel flere problemer. Ivermectin er nemlig bare en av medikamentene som ble anbefalt. I disse byene ble det også anbefalt å bruke hydroksyklorokin parallelt med ivermectin. Så hvorfor får ikke hydroksyklorokin æren for å ha tatt knekken på smittebølgen? Vel, sannsynligvis fordi de aller fleste nå har akseptert at gode kliniske studier har slått fast at det rett og slett ikke virker.

Det er ikke så sexy å være fan av hydroksyklorokin nå lengre.

I tillegg til disse to medikamentene ble det også brukt annen behandling:

Currently, patients with asymptomatic or mild covid are routinely prescribed a combination of 7-8 drugs including ivermectin, doxycycline, azithromycin, and favipiravir.

Så hvordan vet disse ivermectin-fetishistene at det ikke var en av de andre medikamentene som egentlig gjorde susen? Sikkert fordi de aldri har hørt om dem fra sine høyrevridde informasjonskanaler. (Og ja, ivermectin-hyllesten har sitt utspring fra vaksinemotstandere og ytre-høyre.)

Dette er tragisk, fordi bruken av hydroksyklorokin og ivermectin er et tegn på desperasjon. De fleste leger i india har følt seg presset til å forskrive ivermectin til folk fordi de har vært livredde for covid-19, ikke fordi legen selv nødvendigvis mener det har noen effekt. Her har propaganda i sosiale medier spilt en stor rolle – en rolle også norske ivermectin-fans ukritisk bidrar til.

Og denne desperasjonen og mangel på å forholde seg til god evidens har også ført til mye annen unødvendig diagnostisering og behandling i India. Det fører igjen til at covid-behandling i India faktisk ikke er rimeligere og simpel enn her i vesten, som man skulle tro, men mye dyrere og unødvendig kompleks:

India is termed the world’s pharma capital; inexpensive quality drugs are readily available. And yet this has worked to the disadvantage of covid patients across all spectrums of severity. Patients with mild covid are receiving a cocktail of multiple ineffective drugs and unneeded investigations leading to a financially bloated treatment, while those with moderate-severe covid are currently struggling to procure indicated drugs and oxygen even on the black market.

The real-world treatment of mild covid in India is about considerably more expensive (not adjusting for per capita income) than the West, where guidelines recommend symptomatic treatment, and none or minimal investigations for managing mild covid. With little regulatory control on prescription practices or disbursement in India, over prescription without a definite indication or scientific evidence has been common even in the pre-covid era under the pretext of not adding much to the patient’s cost. Indeed, “what’s the harm?” and the need to appear to “do something” are important drivers of polypharmacy in India. Ordinary citizens have internalized the number of drugs prescribed and even their price as an indicator of a doctor’s expertise.

Med andre ord: Den enkle tilgangen på medikamenter gjør at pasienter med mild covid-19, som i den vestlige verden ikke får noen medisinsk behandling annet enn å få beskjed om å isolere seg og ta et par paracet hvis de har feber, proppes fulle av medisiner. Dermed blir indere også et enkelt bytte for de som vil pushe andre ineffektive medisiner som ivermectin og hydroksyklorokin.

Many doctors indeed believed that India’s low initial mortality rate was due to the effect of one or more drugs in this cocktail. And while the second wave has swept this theory away, the polypharmacy continues unscathed. This has spilled over to diagnostics as well, with a battery of unneeded tests being advised even for mild covid, for example,complete hemogram, CRP (C-reactive protein), ferritin, D-dimer, LDH and IL-6 and a chest CT scan (all often repeated several times in those with a prolonged course). There is a belief among many doctors that abnormal tests in otherwise stable patients should be treated with systemic corticosteroids, Remdesivir, and anticoagulants, in the hope that this would improve outcomes. This, however, causes unneeded admissions only to allay the anxiety of abnormal reports in an otherwise clinically stable patient, thus further accentuating the hospital bed crisis.

Indiske leger har altså pushet alle disse meningsløse medisinene og testene helt siden 2020, og trodd at det var årsaken til at det gikk så bra med India i mange måneder. Men da de omsider fikk en stor smittebølge i mars/april, så vi at det ikke var tilfellet.

Likevel fortsetter de å lure folk til å kjøpe alle disse medisinene som ikke virker. Og når alle skal ha dem, går de tomme, og folk begynner å kjøpe det på det sorte marked, til priser mange ganger høyere enn det medisinene egentlig koster.

Dette er trist og farlig:

The complexity of clinical decision making notwithstanding, prescribing low-value therapy that does not provide clinical benefit is never desirable, even less so in the context of a pandemic when resources are scarce. For a population that meets treatment costs out of pocket, this is disastrous. It adds to public expenditure—draining precious public money without offering meaningful benefits.

[…]

These problems did not arise during the COVID-19 pandemic, but are the product of 70 years of a lack of accountability and elitism around the practice of non-evidence-informed medicine. There is an urgent need for democratising evidence-informed medicine in India. Clinical guidelines should be based on evidence, responsive to local resources, and include a broad range of stakeholders, including patients and their caregivers.

Høna og egget

Så kommer et annet massivt problem med denne tolkningen av statistikkene. Selv om India på nasjonalt nivå først nevnte ivermectin i sine offisielle anbefalinger 28. april 2021, så er det lite sannsynlig at «alle» fikk tak i ivermectin med en gang. Men allerede noen få dager senere begynte smittetallene å synke, lenge før ivermectin kan ha fått noen vesentlig utbredelse i landet:

In order to support their claim, there are several lines of inquiry that need to be investigated. For instance, while there is a suggestion to use ivermectin for mild COVID-19 cases, we don’t know whether this has indeed translated into a greater use of ivermectin for mild COVID-19 throughout the country. Given the short span of time between the release of the guideline and the beginning of the decline in daily cases, specifically ten days, as well as the significant size of India’s territory and population, it seems highly unlikely that this guideline would have led to a nationwide uptake of ivermectin by a significant enough number of patients to already impact the evolution of the daily number of new cases.

Myndighetene anbefalte også bare ivermectin som behandling, ikke som forebyggende medisin, ergo skulle ikke ivermectin hatt noen effekt på smittetallene, kun dødstallene. Men smittetallene falt altså før ivermectin fikk noen særlig utbredelse, naturlig nok ettersom store byer og delstater stengte helt ned noen uker før smittetallene sank:

Furthermore, ivermectin is included in the guidelines as a treatment, meaning that it would be used on people who already developed COVID-19, and are therefore considered as COVID-19 cases. Even if ivermectin worked as a treatment, its effects would be to reduce the number of severe COVID-19 cases and deaths. But it wouldn’t cause the number of new COVID-19 cases to fall, since a treatment wouldn’t prevent new cases from occurring. Therefore, the reduction in the number of COVID-19 cases cannot be attributed to the purported effectiveness of ivermectin.

I tillegg viser data at R-tallet begynte å synke allerede 16. april, et par uker før nasjonale råd begynte å anbefale ivermectin. Smittespredningen falt altså lenge før ivermectin ble anbefalt!

Peru og andre land

Det kan også være verdt å se til andre land som har brukt ivermectin i stort monn. I min forrige bloggpost viste jeg til data fra Brasil, et land som selv har produsert millioner av ivermectin-tabletter til sin befolkning fordi presidenten ikke har noe tro på vaksiner, og som likevel har hatt ekstreme smittetall og høy dødelighet.

Et annet land er Peru. I dette landet ble ivermectin anbefalt som behandling fra helsemyndighetene allerede 8. mai 2020, altså tidlig i pandemien. Flere andre land i Latin-Amerika fulgte etter, men likevel har man sett dramatiske smitte- og dødstall også i disse landene, som vist i grafen:

Peru confirmed cases with date

Det kan også være verdt å nevne at indiske myndigheter allerede tidlig i juni droppet anbefalingene om bruk av blant annet ivermectin i behandling av covid-19:

The Union Health Ministry and Family Welfare’s directorate general of health services (DGHS) has issued revised guidelines to stop the use of Ivermectin and Doxycycline in Covid-19 treatment. The new guidelines have dropped all medicines, except antipyretic and antitussive, for asymptomatic and mild cases.

Flere kilder

Andre har også faktasjekket påstanden om at ivermectin førte til reduksjon av smitte og dødelighet i India våren 2021, men har konkludert med at det ikke finnes noe evidens for dette:

Konklusjon

Oppsummert så finnes det altså ingen tegn på at ivermectin spilte noen rolle i smittenedgangen i India. R-tallet sank allerede før noen nasjonale anbefaling om bruk av ivermectin dukket opp, og anbefalingen handlet uansett bare om behandling, ikke som forebyggende medisin. Ergo er det ingen logikk i at dette skulle hatt noe å si på smittetall.

I tillegg innførte delstater og storbyer strenge smittevernstiltak med lockdown og portforbud kort tid før R-tallet begynte å synke, og dermed få uker før også smittetilfellene sank. Det er den mest sannsynlige forklaringen på nedgangen.

Skjermbilde 2021 09 10 kl 14 02 41

Det kan også nevnes at omtrent i samme periode startet India å massevaksinere sin befolkning, men på det tidspunktet smittetallene sank var det bare knapt 10% av befolkningen som var vaksinert, så det er uvisst om det hadde noen særlig betydning så tidlig.

Påstanden om at ivermectin reddet India er altså et studium i selektiv kildebruk og misbruk av statistikk. Man ignorerer variabler som har en dokumenterbart større effekt, fordi de ikke passer hypotesen. Man cherry-picker data fra regioner og land som passer inn i hypotesen, og unnlater å snakke om alle geografiske områder hvor man ikke har sett de samme sammenhengene mellom ivermectin og smittetall. Og man glemmer at ivermectin bare har vært en av mange legemidler disse folkene har brukt samtidig, slik at det er umulig å isolere effekten av bare en av dem.

Det er ikke bare frustrerende, men også direkte farlig. Denne overdrevne troen på ineffektiv medisin fører til falsk trygghet (som beskrevet i forrige bloggpost hvor man så at ivermectin-brukere i større grad ble smittet), farlig misbruk av legemidler i en cocktail som ingen kjenner konsekvensene av i dag, og en økende mistillit til det som virkelig redder liv: Vaksiner.

Fant du noe feil i bloggposten? Gi meg gjerne beskjed via kontaktskjemaet eller kommentarfeltet nedenfor, så vil jeg korrigere feilen. Husk at du må spesifisere hva som er feil/upresist og hvorfor, helst med god dokumentasjon hvis relevant.


Vil du booke meg til foredrag om kritisk tenkning, vitenskapsformidling, sosiale medier eller annet? Ta en kikk på hva jeg kan tilby, mine tidligere oppdrag, og bookinginformasjon her!


Likte du dette? I så fall kan du støtte mitt arbeid ved å bli betalende medlem på Forum for Kritiske Tenkere for å få tilgang til mer ekslusivt innhold og hjelpe meg til å produsere mer av det jeg brenner for!


Takk for at du deler denne bloggposten!
  • 1
  • 7
  •  
  •  
  •  
  •  
  •  
  •  
    8
    Shares
  •  
    8
    Shares
  • 1
  • 7
  •  
  •  
  •  
  •  
  •