Bare Bra Barnemat forviller om sulfitter i rosiner - og vil lure deg med magisk vann...

I en Instagram-post går organisasjonen “Bare Bra Barnemat” ut og skremmer foreldre til å frykte å gi rosiner til sine barn i påskeegget. Årsaken er at tørket frukt ofte inneholder sulfitter som konserveringsmiddel, og det kan kanskje være skadelig å få i seg for mye av det. Men har de rett i at foreldre derfor ikke bør putte rosiner i påskeegget?

I innlegget skriver “Bare Bra Barnemat” (BBB) følgende:

Med de forlokkende salgsplakatene som ikke forteller oss foreldre at disse inneholder svoveldioksid.

Mattilsynet anbefaler at tørket frukt som rosiner og aprikoser som inneholder sulfitt (svoveldioksid) ikke blir gitt til små barn.

EFSA har konkludert med at høyt inntak av sulfitter kan ha uheldige helseeffekter på sentralnervesystemet. Barn som er små og i kraftig vekst er mer sårbare for uheldig påvirkning.

Det er riktig at Mattilsynet i fjor gikk ut og frarådet å gi tørket frukt, som rosiner og aprikoser som inneholder sulfitt til små barn. Men det er viktig å forstå bakgrunnen for dette, og hvor eksepsjonelt forsiktige organer som Mattilsynet er i sine anbefalinger. Mer om det snart.

La oss først se hva BBB skriver videre i sin Instagram-post:

Den danske Fødevarestyrelsen (tilsvarer det norske Mattilsynet) skriver på sine sider av et barn på 30 kg vil kunne overstige det akseptable daglige inntaket av sulfitter ved inntak av 2 tørkede aprikoser! (Sulfitter tilsettes i tørket frukt som noen rosiner, tørket aprikos, ananas og mango)

Akseptabelt Daglig Inntak

Det er riktig at danske Fødevarestyrelsen skriver dette. Men det kan virke som om BBB ikke helt forstår hva ADI - akseptabelt daglig inntak - faktisk betyr. La oss se på definisjonen (min utheving):

ADI er definert som det inntaket av stoffet et menneske kan innta daglig gjennom hele livet uten at personen påføres noen vesentlig helsemessig skade.

Dette handler altså ikke om akutt forgiftning eller fare ved eksponering i ny og ne. Det er grensen for hva som er et trygt inntak hver dag hele livet.

Så et barn på 30 kg vil måtte spise minst to tørkede aprikoser hver dag i hele sin barndom (og flere aprikoser etterhvert som de vokser opp) for å overskride denne grensen.

Nå får man riktignok også i seg sulfitter fra andre matvarer, men estimatene gjort av EFSA viser at ved et gjennomsnittlig kosthold overskrider nesten ingen denne grensen. Det er bare storforbrukerne som kan være i risikosonen - uten at BBB nevner dette.

Enorme sikkerhetsmarginer

Men i tillegg til å forstå hva ADI betyr, må man også forstå hvordan denne grensenverdien fastsettes. FHI forklarer igjen (min utheving):

ADI fastsettes med utgangspunkt i den høyeste dosen som ikke gir skade i forsøksdyrene, og ved ekstrapolering til mennesker brukes det en sikkerhetsmargin som skal ta hensyn til variabilitet i følsomhet hos mennesker og forskjeller i følsomhet mellom dyr og mennesker. Uten nærmere kunnskap om hvordan stoffet oppfører seg i mennesker i forhold til i dyr, brukes det faktorer på 10 for ekstrapolering fra dyr til mennesker og 10 for variabilitet mellom mennesker. Det gir en sikkerhetsmargin på 100 i forhold til den høyeste dosen som ikke gir skade i dyr, og sørger for en god beskyttelse av forbruker. ADI settes da til 1/100 av dosen som ikke gir skade i forsøksdyrene.

I dyreforsøkene som danner grunnlaget for EFSAs fastsettelse av ADI for sulfitter fant man kun nevrotoksiske effekter i doser fra rundt 25 til minst 300 ganger mer sulfitt per kg kroppsmasse enn den gamle grenseverdien fra 2016 som lå på 0,7 mg/kg kroppsmasse for mennesker.

I praksis betyr det altså at for å faktisk oppleve negative helseeffekter må et gjennomsnittlig lite barn spise minst 200 tørkede aprikoser hver eneste dag!

Det betyr ikke at man skal kimse av grenseverdiene for akseptabelt daglig inntak av ulike tilsetningsstoffer. Sikkerhetsmarginene er der av en grunn. Ofte mangler man gode data, og man tar høyde for ulikheter mellom dyr og mennesker, mellom ulike mennesker, samt usikkerheter i dataene. Så ADI er satt ut fra en særdeles konservativt føre-var prinsipp, noe som kan være fornuftig.

Men det betyr samtidig at man ikke skal tro at en overskridelse av ADI i høytider eller en gang i blant utgjør noen faktisk risiko. Det gjør det ikke. Slik mikro-administrasjon av barnets kosthold vil ha null effekt på barnets helse (med unntak av om det foreligger faktiske allergier eller intoleranser).

I artikkelen fra EFSA belyses også svært mange usikkerhetsmomenter, som at halveringstiden av sulfitter i kroppen ser ut til å være svært kort (slik at det er liten risiko for at dette akkumuleres), usikkerhet om det er sulfittene i seg selv som kan være skadelige, eller andre elementer, kombinasjoner eller mangler i kroppen som skaper den ene spesifikke nevrotoksiske effekten man fant på øyeceller, og mye mer.

Det er altså stor grad av usikkerhet rundt effekten av sulfitter, men man har likevel valgt å a utgangspunkt i at det er en reell risiko knyttet spesifikt til sulfitter, og at dette kan overføres til mennesker (selv om det ikke foreligger noe data fra studier på mennesker) - for sikkerhets skyld.

Den nye grenseverdien fra 2022, basert på at man fortsatt ikke var blitt særlig klokere ut fra mangelfulle nyere data, ble dermed redusert til 0,35 mg/kg kroppsmasse. En enda større sikkerhetsmargin, altså. For sikkerhets skyld.

Selvmotsigende fra BBB

BBB skriver videre:

Slutt å selg oss matvarer som inneholder stoffer som kan være skadelige for barna våre. Bare slutt!

Legg press på produsentene så de fjerner sulfitter fra produktene sine, spesielt i produkter rettet mot små barn.

Enn så lenge, bruk stemmer din, kjøp noe annet til påskeegget. Del det videre.

På sine nettsider anbefaler de å heller velge økologiske rosiner fordi disse ikke er tilsatt sulfitt som konserveringsmiddel.

Men man tilsetter konserveringsmidler for å unngå blant annet forråtnelse og muggvekst. Så ved å fjerne sulfitter vil man øke risikoen for dannelse av muggsoppgifter (mykotoksiner), som både Mattilsynet og den danske Fødevarestyrelsen også advarer mot i en artikkel som handler nettopp om å gi rosiner til barn:

Børn må gerne spise rosiner, men i begrænsede mængder. Rosiner kan have et højt indhold af svampegiften ochratoksin A. Hold derfor lidt igen, og variér mellem forskellige former for tørret frugt.

Dermed havner man gjerne i det dilemmaet jeg stadig vekk skriver om og som jeg kaller “det falske nullpunkt”: Det å kvitte seg med en kjent potensiell risiko betyr ikke at man er risikofri. Som regel betyr bare det at man åpner opp for andre mer ukjente risikofaktorer1.

Når Bare Bra Barnemat altså fraråder foreldre å putte rosiner i påskeegget, så fremstår det som en ganske absurd advarsel. Det er absurd fordi de fleste barn overskrider ikke ADI for sulfitter i utgangspunktet, og noen ekstra rosiner i et påskeegg en dag i året vil ikke bety noe fra eller til.

I tillegg handler ikke ADI om noen akutt fare, men derimot en grense for akseptabelt inntak hver dag hele livet. Det handler altså om svært langvarig og kontinuerlig eksponering for et stoff.

Da Vitenskapskomiteen for Mat og Miljø (VKM) skrev om dette i 2022 brukte de overskriften:

EFSA om sulfitter: bekymret for storforbrukere, mangler data

Dette handler altså om storforbrukere, og data er mangelfulle.

BBB forsøker å gi inntrykk av at tørkede rosiner i påskeegg definitivt er skadelig for barn, og at sulfitter bør fjernes fra maten - eller at man bør velge økologisk. Uten at noen av de ansatte skribentene i BBB, stort sett med en faglig bakgrunn innen ernæring, nyanserer dette ved å påpeke at uten sulfitter økes risikoen for mykotoksiner - som også er en grunn til å fraråde rosiner til barn!

Generelt anbefaler BBB økologiske rosiner helt uavhengig av sulfitter, fordi de er redde for sprøytemidler i maten. Dette basert på stikkprøver hvor man fant noe rester av sprøytemidler i rosiner, men ingen overskridelser av grenseverdiene. Og igjen må man minne på at disse grenseverdiene er satt med sikkerhetsmarginer som gjør at eventuelt potensielle skadelige effekter kun er sett i doser som er minst 100 ganger større konsumert daglig i et helt liv.

Det er ikke en reell risiko! BBB og andre kommersielle skremselsfabrikker må slutte å skape frykt for det som kanskje er verdens tryggeste mat.

Follow the money

Bare Bra Barnemat drøfter heller ikke noen av svakhetene og usikkerhetene ramset opp i EFSA-rapporten, og trekker kun frem eksponeringsrisikoen hos storforbrukerne, ikke den gjennomsnittlige forbruker.

Med andre ord velger BBB bevisst å vinkle saken på en måte som ikke opplyser eller informerer foreldre på noen som helst nyttig måte, men kun fungerer som unyansert og misvisende skremselspropaganda.

Og hvorfor? Fordi BBB selvsagt selger sine egne alternative produkter, kurs og bøker.

Bare Bra Barnemat har selvsagt sin egen “påskepakke” som dyttes i ansiktet ditt straks du besøker deres nettsider, noe deres innlegg i sosiale medier selvsagt vil at du skal.

Og hva slags svada pusher de? Fascinerende nok inneholder eksempelvis deres havrekjeks grandervann. Hva i all verden er grandervann, spør du kanskje? Vel, det er vel kanskje det mest tåpelige, antivitenskapelige svadaet som er mulig å oppdrive.

Jeg skrev om grandervann allerede i 2006 hvor jeg forklarte at dette baserer seg på en magisk ide av østerrikeren Johan Grander som mente at ved å la vann renne gjennom et spesielt “magisk” rør så ble det “revitalisert”. Dette skal gjøre alt fra å gi vannet helbredende egenskaper til å få kaffe til å smake bedre.

Ingenting av dette er basert på noe som helst av evidens eller vitenskap, selvsagt. Det er bare mystisk møl diktet opp av en gammel - og nå død - sjarlatan for å tjene penger.

Null kritisk sans å spore der i gården, altså. Det er ikke tillitsvekkende fra noen som prøver å selge inn kurs til barnehager og skoler.

Ikke minst er det pinlig og skammelig å pushe magisk vann på foreldre og barn for å tjene penger.

Selvsagt inneholder havrekjeksen også himalayasalt, fordi hvis man først skal selge bullshit kan man like gjerne pakke så mye svada i kjeksen som bare mulig.

Grandervann og himalayasalt er ikke farlig. Men å velge havrekjeks med slike ingredienser viser ganske tydelig at rådene fra BBB handler mer om et forsøk på å ri “wellness”-bølgen hos Goop-mødre, en industri som er mange ganger større enn hele den globale legemiddelindustrien i omsetning, enn å gi gode, vitenskapelige kostholdsråd.

Det kanskje morsomste av alt er at påskepakken som de anbefaler som et bedre alternativ enn foreldres selvlagede påskeegg som kan inneholder noen rosiner, inneholder lavendelsjokolade. Og BBB skriver selv følgende advarsel på sine nettsider:

Sjokolade med lavendel bør ikke inntas av gravide eller ammende, og inntaket til barn bør begrenses.

Det blir nesten ikke mer paradoksalt enn det! Styr altså unna rosiner fordi inntaket hos barn bør begrenses, men kjøp heller vår påskepakke med lavendel - som barn forresten ikke bør få i seg for mye av… lol.

Jeg stemmer i med lege Kaveh Rashidi som i fjor fikk motbør fra blant annet BBB da han uttalte:

«Et overdrevent fokus på kosthold kan være skadelig og bidrar til å skape et unødvendig komplisert forhold til mat»

Dette er et mantra jeg også har gjentatt mange ganger i denne bloggen og andre steder. Mat er ikke så komplisert! Følg de vanlige kostholdsrådene fra myndighetene, og de generelle råd om ernæring til barn fra helsemyndighetene, og senk skuldrene.

Mens sjarlataner som Berit Nordstrand og tvilsomme influenser-eksperter som Marit Kolby forsøker å tjene penger, få berømmelse og skaffe likes ved å selge deg ernæringsråd uten mye rot i vitenskapelig evidens, så skaper de et samfunn av folk med et alt for komplisert forhold til mat, noe som er et vanvittig helseproblem i seg selv.

Konklusjon

Bare Bra Barnemat kan vanskelig tas på alvor når de opptrer hyklerisk og pusher meningsløse kostholdsråd basert på magisk tenkning, pseudovitenskap og bruk av frykt som SoMe-valuta.

Putt rosiner i påskeegget til barna dine med god samvittighet, så lenge du ikke forer dem med hundre tørkede aprikoser om dagen.

Thank you for reading Saksynt. This post is public so feel free to share it.